Utposten 4 - 2016

Utposten nr 4 2016 - nå på nett!


Overdiagnostikk i hverdagen

Overdiagnostikk har de siste årene i økende grad blitt ansett som en potensiell trussel for pasienten det gjelder. NFA har tatt utfordringene forbundet med overdiagnostikk på alvor og bokstavelig talt satt det på dagsorden
.

Les mer i denne utgaven her

Utposten nr 3 - 2016

Utposten nr 3 2016 - nå tilgjengelig på nett!

Bladet kan du lese her.

Ønsker du å lese hele fagbladet Utposten når dette utgis kan du bestille abonnement på epost til rmrtove@online.no. Prisen er kr 550,- pr år.



 

Utposten nr 2 - 2016

Utposten nr 2 2016 - nå tilgjengelig på nett!

Bladet kan du lese her.


Ønsker du å lese hele fagbladet Utposten når dette utgis?
Bestill abonnement ved å sende en epost til rmrtove@online.no.
Prisen pr år er kr 550,-.

 

 

 

 

 

 

 


Utposten nr 1 - 2016

Utposten nr 1 2016 er nå tilgjengelig på nett

Flykningbølgen som skyllet inn over landet sist høst har satt kommunene på en stor prøve når det gjelder helseberedskap. Det tas ofte for gitt at samfunnsmedisineren skal være i stand til å vurdere hjelpebehovet i en slik situasjon.

Våre flykninghelseteam ble en viktig kommunikasjonskanal mellom mottakene og kommunehelsetjenesten, fastlegene, legevakten og kommuneadministrasjonen. Asylsøkere i midlertidige mottak har også rett til nødvendig og akutt helsehjelp. Ordinære fastlegetjenester og medisinske utredninger må vente til man kommer i ordinært transittmottak.

Det er en pedagogisk utfordring å informere om helsetjenesten og samtidig dempe forventningene om helsehjelpens innhold.

Flyktningesituasjonen har gitt norske kommuneleger og fastleger en bratt læringskurve i sitt møte med problemstillinger knyttet til smittevern, infeksjonsmedisin, allmennmedisin og allmennpsykiatri. Samtidig har den gitt oss verdifulle erfaringer med bruk av tolketjenester og nyttig lærdom om kultur så vel som medisin. Vi har fått befatning med et globalt sykdomsspekter og innblikk i migrasjonsmedisin.

Flere artikler i dette nummeret av Utposten gir innblirkk i arbeidet med asylsøkere og flykninger, vurdert fra hjelpeapparatet både lokalt og sentralt.

Klikk på bildet eller velg "Blader" i menyen over for å lese utgaven.




Utposten nr 7 og 8 - 2015

Utposten nr 7 og 8 2015 ligger nå tilgjenglig på nett.

I nummer 7 kan vi blant annet lese om overvektsproblematikken hos barn og hvordan denne kan håndteres i allmennpraksis. Vi får også et innblikk i årets Nidaroskongress.

Tradisjonen tro har vi i Utposten laget et julenummer med et ”utenomfaglig” gjennomgangstema. Denne gangen byr kolleger rundt om i landet  raust på sine inntrykk, tanker, følelser og minner knyttet til litteratur og musikk. 
Vi får innblikk og invitasjoner til å lese, se og lytte. De forteller om litteratur-, film- og musikkopplevelser som har betydd eller fortsatt betyr noe spesielt for dem, og som har satt tanker og følelser i sving – som de ønsker å dele med oss.  Les, se og lytt!

Klikk her for å lese Utposten publisert på nett, eller klikk "Blader" oppe i menyen.

 



 



Utposten nr 6 - 2015

Utposten nr 6, 2015 - er nå tilgjengelig på nett.

Smittende engasjement er viktig når mange flykninger kommer til vårt land. 

Vi så det i Tromsø under «et dagsverk for flyktninger». Et enkelt initiativ bredte om seg og mobiliserte mange. Giverglede er én ting, men å få muligheten til bruke seg selv og egne ressurser gir en dypere mening. I så henseende bør du lese beretningen her i bladet om norske allmennlegers innsats i jordskjelvrammede Nepal våren 2015. Anne Grethe Olsen og Trond Daae-Johansen formidler gripende inntrykk fra tre dramatiske uker som beredskapsleger for Røde Kors i Chautara, nord-øst for Katmandu.

Fra sin base på feltsykehuset og sammen med et team av leger og hjelpepersonell, gjorde de det de maktet for å yte medisinsk hjelp til de mange jordskjelvofrene. Historiene er sterke og skjebnene ofte tragiske, men forfatternes budskap er enkelt og entydig: Det nytter! 


Fra Nepal tar vi spranget tilbake til vår fredelige del av verden. I de nordiske land har vi over tid hatt stabilitet, ressurser og vilje til å bygge opp en relativt velfungerende primærhelsetjeneste. I dette nummeret av Utposten presenterer vi en serie artikler om status og fremtid for nordisk allmennmedisin. En gjengs problemstilling er hvordan myndighetskrav, effektivitetspress og økte forventinger om helsehjelp utfordrer allmennmedisinens verdier og arbeidsformer. Dette spenningsfeltet vil ikke bli mindre i fremtiden, derfor er det i et nordisk perspektiv viktig å ha et felles rammeverk for allmennmedisinsk fag- og rolleforståelse.


 


Utposten nr 5 - 20015

Utposten nr 5 - 2015 er nå tilgjengelig på nett

Ny høst, ny start

Etter forrige stortingsvalg lanserte nåværende helseminister slagordet "pasienten i sentrum". Tromsø kommune og Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) startet samtidig planleggingen av et pasientsentrert helsetjenesteteam, bestående av helsefaglig personell fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Teamet skal sørge for raskere utredning av eldre pasienter med sammensatte lidelser og for god oppfølging etter sykehusinnleggelse.  Teamet har vært under utprøving siden januar i år, og etter oppstarten har man sett at antall reinnleggelser og antall utskrivningsklare liggedøgn i sykehus går jevnt og trutt nedover. Måtte det vare og være en modell som flere kan dra nytte av.

Høstnummeret av Utposten har et variert og spennende innhold, og jeg vil spesielt nevne Pål Gulbrandsens artikkel om pasienter med kroniske smerter. Egentlig skriver han om og til oss som behandlere og gjør oss oppmerksomme på den blinde flekk i behandlingen av pasienter med kroniske smerter. Han oppfordrer oss også til å tørre å nærme oss det sorte hullet sammen med pasienten og derved nærme oss pasienten. Artikkelen forklarer symbolikken på en utmerket måte. 

Måtte dere lese den, følge forfatterens råd og få en bedre tilnærming til pasienter med kroniske smerter.

 Les i bladet ved å klikke på bildet ved siden av, eller klikk under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen


UTPOSTEN 4 - 2015

Utposten nr 4 - 2015 er nå tilgjengelig på nett

I dette nummeret har redaksjonen inkludert en rekke artikler med fokus på desentralisering og rekruttering av nye leger til distrikt. Vi vil også få et innblikk i den nye Folkehelsemeldingen der Helseminister Høie & Co ønsker at befolkningen skal ta mer ansvar for egen helse. Psykisk helse, barn og oppvekst, eldre og ensomhet er viktige satsningsområder i meldingen.

Guri Rørtveit er en av initiativtakerne til et forskningsnettverk i allmennmedisin. Hun belyser viktigheten av å få et nettverk på plass og deler med oss de erfaringene som er gjort i land der et slikt forskningsnettverk allerede er etablert.

Vi blir bedre kjent med Ánne Máddji Heatta Bjelland og Runar Hals Bjelland, et lege-par som står for 50 % av legedekningen i Norges største kommune - Kautokeino også!

 

 

 

 

Les i bladet ved å klikke på bildet ved siden av, eller klikk under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen.


UTPOSTEN 3 - 2015

Utposten nr 3 - 2015 er nå tilgjengelig på nett

Ny vår for allmennmedisinsk forskning?

Forskning i primærhelsetjenesten har hatt vind i seilene det siste tiåret. Opprettelsen av Allmennmedisinsk forskningsfond, de fire allmennmedisinske forskningsenhetene, flere allmennmedisinske kompetansesentre og Nasjonal forskerskole i allmennmedisin har bidratt til å øke omfanget og kvaliteten på forskningen. Men det er ennå langt igjen før mulighetene for viktig kunnskapsproduksjon i primærhelsetjenesten benyttes på en god måte. 

I fjor begynte vi med å presentere allmennmedisinske doktorgrader i Utposten, for å synliggjøre hva god allmennmedisinsk forskning handler om, og for å bringe resultatene og konklusjonene tilbake til praktikerne. Doktorgradene omhandler medikamentoverforbrukshodepine, symptomer i overgangsalder, luftveisinfeksjoner, og i dette nummeret Aase Aamlands doktorgrad om medisinsk uforklarte plager og symptomer – tilstander som hyppigst sees, og sannsynligvis best behandles, i allmennpraksis.

Dette kan du lese mer om i Utposten nr. 3 - 2015

Les i bladet ved å klikke på bildet ved siden av, eller klikk under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen



UTPOSTEN 2 2015

Utposten nr 2 - 2015 er nå tilgjengelig på nett

Alltid beredt

Når stormvarslene kommer er mange av oss i beredskap, og helsevesenet leverer. Det får vi stadig bekreftet. Vi er gode på beredskap, vi forebygger skader og vi redder liv. Veldig mange strekker seg langt for å bidra når stormvarsler truer og når ulykker faktisk skjer. Noen jobber bare med det – og er i beredskap hele tiden. Vi andre er det av og til, men jeg tror svært mange har det innebygd i oss ikke bare at vi må, men at vi også vil bidra når noe truer folks liv og helse.

Det er ikke alltid det finnes planer for hva vi skal gjøre når ekstremvær varsles eller ulykken rammer.

Den innebygde beredskapen i hver enkelt helsearbeider og evnen til å holde hodet klart når krisen plutselig kommer, har sannsynligvis både begrenset skadeomfanget og reddet liv i kriser som har rammet norske kommuner. Selvsagt i samarbeid med de andre nødetatene: brann og politi, samt kommunal kriseledelse og frivillige organisasjoner. Men når krisen varsles og eskalerer, bør planverket være på plass.

Kommunelegen i Austevoll kommune, Sverre Rørtveit, synliggjør i denne utgaven av Utposten hvor viktig den kommunale helseberedskapen er når stormen kommer. I Austevoll var man forberedt på at bruene kunne bli stengt, at fergesambandet til fastlandet kunne bli rammet, at mobil- og radionettet kunne ryke og at strømmen kunne gå når stormen Nina slo til. Alt skjedde, men ved å plassere ut legeressurser på de største øyene sikret man legeberedskapen. Det ble også brukt mye tid og ressurser på å informere befolkningen om hvordan de kunne få kontakt med lege ved akutt sykdom. Historien bekrefter at oppmerksomheten rundt konsekvenser av strømbrudd, manglende radiokontakt og brudd på mobilnettet bør være tilstede før de skjer. Da er det så mye enklere å forebygge alvorlige hendelser som følge av ekstremvær eller andre naturkatastrofer.

I Austevoll hadde kommunelegen en sentral rolle, ikke bare for å sikre den helsemessige beredskapen, men også som viktig bidragsyter i det tverrfaglige samarbeidet i kommunen. Hans forslag til hvem som måtte sikres strøm – sykehjemmet – ble selvsagt hensyntatt . ROS-analyser og beredskapsplaner for mulige hendelser ved ekstremvær fantes ikke i kommunen, men man var tidlig ute med å peke ut mulige scenarioer og derved forberedt når de faktisk oppsto.

Ved mindre ulykker og kriser som har et begrenset omfang, er det kanskje ikke behov for beredskapsplaner. Det kan også fungere uten planer når erfarent personell, med lang fartstid i kommunen, er tilgjengelig. Men gode beredskapsplaner med konkrete tiltak for større hendelser i kommunen, er en sikkerhet for befolkningen og trygghet for den enkelte helsearbeider. Det er også arbeidsbesparende både for ledere og innsatspersonell, når man har oppdaterte planverk.

De kommunale samfunnsmedisinerne har en viktig rolle i beredskapsplanleggingen og i å bidra til at kommunene gjennomfører ROS-analyser, som gir et godt grunnlag for planarbeidet. Det kan begrense skadeomfanget ved ekstremvær og andre kriser og derved også redde liv.

Dette kan du lese mer om i Utposten nr. 2 - 2015

Les i bladet ved å klikke på bildet ved siden av, eller klikk under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen




UTPOSTEN 1 2015

Utposten nr 1 - 2015 er nå tilgjengelig på nett

Fremtiden utfordrer oss

Helse- og omsorgsdepartementet bebuder stortingsdokumenter, opptrappingsplaner og rapporter på løpende bånd i 2015: en ny folkehelsemelding (den siste kom så sent som våren 2013, men var signert av forrige regjering), en melding om legemiddelpolitikken (den forrige er ti år gammel, det er på høy tid å få inn ferskvare) og sist, men ikke minst en stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten – den første i sitt slag.

Primærhelsetjenestemeldingen skal sette premisser for arbeidet med å planlegge og organisere kommunehelsetjenesten, dimensjonere fastlegeordningen og videreutvikle samhandlingsreformens intensjon om rett behandling på rett sted til rett tid. Nøkkelordene er kompetanseutvikling i kommunene, sentralisering av kunnskapsstrukturer og fortsatt overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten, for eksempel behandling av astma/kols, infusjonsbehandling og generelle medisinske prosedyrer. At meldingen kommer samtidig med forslaget til ny kommunereform, er ingen tilfeldighet. 
Behovet for å rekruttere kompetent helse- og servicepersonell som vil bli i kommunene og bygge opp bærekraftige fagmiljøer skal gi legitimitet til kommunereformen.

Departementet har også varslet en opptrappingsplan for rusbehandling og en opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering. Reformen om fritt behandlingsvalg skal implementeres. Rapportene om endringer i legers spesialitetsstruktur og organisering av somatiske akuttmottak skal ferdigstilles. Og til høsten kommer det som «alle» venter på: Nasjonal helse- og sykehusplan, som sammen med endringene i spesialitetsstrukturen vil legge føringer for organiseringen av sykehusene og spesialisthelsetjenesten.

Dette kan du lese om i Utposten nr. 1 -2015

Les i bladet ved å klikke på bildet ved siden av, eller klikk under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen



UTPOSTEN 8 2014

Utposten nr 8 - 2014 er nå tilgjengelig på nett

Livet er mer… enn,
kanskje vi kan si; arbeid?

For mange av våre forgjengere som allmennleger, var jobben nesten hele livet. Identiteten var direkte knyttet til profesjonsutøvelsen. For noen var legeyrket nærmest et kall – på godt og vondt. For dagens fastleger er jobben fortsatt en stor og identitetsskapende del av livet, men vi ser også en ny trend: I større grad enn før prioriterer leger familieliv og fritid. De fleste av oss «trenger noe» i tillegg til jobb og forpliktelser; en fritidsaktivitet eller hobby der vi får brukt andre sider av oss selv og ikke minst blir eksponert for andre mennesker og andre miljøer. Vi trenger kort sagt noen sykdoms-, behandlings-og kanskje legefrie soner der våre behov for avkobling og adspredelse settes først. Mye av vår hverdag består i å gi hjelp og støtte til andre, men de fleste av oss trenger å lade egne batterier også – for å bevare vettet, helsa og humøret.

Slike aktiviteter gir i utgangspunktet egen glede, de gir verdifulle avbrekk fra hverdagens prestasjonskrav, men likevel både mål og mening. At enkelte av oss kan drive slike aktiviteter til et prestasjonsnivå som også kan glede andre – som for eksempel å spille et instrument, fotografere eller å glede andre med å male eller tegne – er et fint og beundringsverdig pluss, men det behøver ikke å være noen målestokk for den som er tilfreds med å glede seg selv.

Dette kan du lese om i Utposten nr. 8

Les i bladet ved å klikke på bildet ved siden av, eller klikk under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen



UTPOSTEN 7 2014

Utposten nr 7 - 2014 er nå tilgjengelig på nett

MÅL FOR DIABETESBEHANDLINGEN – er det så nøye da?

I denne utgaven av Utposten omtaler overlege Tor Claudi Helse Nords reviderte handlingsplan for diabetes Fra handling til samhandling 2014–2019, som legger hovedvekt på samarbeidet mellom diabetesteamene på sykehusene og fastlegene / kommunehelsetjenesten.

Hovedelementene i denne satsingen er opplæring i førstelinjetjenesten og kvalitetssikring av diabetesomsorgen i hele Nord-Norge. Det er foreslått at man forsøker å legge til rette for at fastlegene i større grad benytter seg av Noklus-diabetesskjema, da bruk av skjemaet i seg selv erfaringsmessig medfører en bedre kvalitet på kontrollene. Det gir også allmennlegen selv en mulighet til å vurdere kvaliteten på den tjenesten han eller hun tilbyr. I tillegg kan det gi aggregerte data om kvaliteten i diabetesomsorgen i hele landsdelen.

Assisterende fylkeslege i Sør-Trøndelag Inger Williams gir i sin artikkel om diabetes og førerkort en god oversikt over hvilke krav som stilles for å ha førerkort i gruppene 1, 2 og 3. Kravene for å inneha førerkort er strenge, men det er åpnet opp for muligheten til å søke om dispensasjon, spesielt i gruppe 1(lettere kjøretøy).

De nasjonale retningslinjene for diabetes gir oss anbefalinger for hva vi skal kontrollere og  
hvilke behandlingsmål vi bør sette for pasientene våre. Noklus-diabetesskjema kan være til hjelp for å nå disse målene, og det er fra nasjonalt hold ønskelig at vi bruker det både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Les i bladet ved å klikke på bildet ved siden av, eller klikk under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen


UTPOSTEN 6 2014

Utposten nr 6 - 2014 er nå tilgjengelig på nett

ALIS i, eller utenfor, eventyrland

Tidligere Helseminister Bjarne Håkon Hanssen sa allerede i 2009 at det manglet 2 200 allmennleger i kommunene , president Hege Gjessing i Legeforeningen fulgte opp sommeren 2014 og sa at det vil være behov for rundt 2 500 nye allmennleger de neste 5 årene , med andre ord en økning på 500 allmennleger i året – eller 1,4 per dag. Kari Sollien (leder i Allmennlegeforeningen) påpekte i 2013 at det ikke var tilrettelagt for denne økningen av allmennleger i budsjettet til fastlegeordningen i 2014 til tross for at kravene til fastlegene stadig øker .

ALIS (Allmennlege i spesialisering) er et forholdsvis nytt og ukjent begrep i Norge. De fleste har hørt om sykehusenes ”LIS-leger” og har en viss anelse om hva en LIS-lege representerer. Den store A’en foran gjør LIS-begrepet litt mer eksotisk og ukjent.
 
Den plutselige overgangen fra å være fastlønnet lege i en strømlinjeformet tjeneste på en sykehusavdeling til en mer fristilt rolle som næringsdrivende allmennlege kan være mildt sagt utfordrende. Hva allmennlegene gjør når de tiltrer sine arbeidsoppgaver, kanskje rett etter turnus eller etter noen års erfaring i forskjellige fagområder, har tradisjonelt vært opp til hver enkelt lege å finne ut av – med få skuldre å lene seg på og med svært varierende grad av veileidning og veiledningskvalitet (eller mangel på sådan vil noen si).

Det er ikke bare å stille på kontoret og ha pasienter tilgjengelige for å holde driften i gang. Som allmennlege i en fastlegepraksis får man også arbeidsgiveransvar for medarbeidere, med de plikter og forpliktelser dette medfører. Man skal ikke kimse av papirarbeidet og de administrative oppgavene som i dag er blitt betydelige tidstyver. At den ferske allmennlegen skal sjonglere med alt av obligatoriske kurs og endatil få tid til å etablere seg med ektefelle og barn er også et lite kunststykke sier Badboni El-Safadi.

Les i bladet ved å klikke på bildet ved siden av, eller klikk under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen

UTPOSTEN 5 2014

Utposten nr 5 - 2014 er nå tilgjengelig på nett

Samhandlingsreformen legger opp til at folk skal få bedre helsehjelp nær der de bor, og at tjenestene skal henge bedre sammen.

Et av virkemidlene er at det skal etableres kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud, KAD-senger, som et ledd i den akuttmedisinske kjede. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser i spesialisthelsetjenesten (1).

Overgangene mellom et lokalsykehus, KAD og forsterket sykehjem er slett ikke tydelige og heller glidende. KAD skal være et tilbud i stedet for sykehusinnleggelse, og minst like godt eller bedre, for den pasientgruppen det gjelder. Erfaring i hvordan KAD etableres viser at disse sengene ikke nødvendigvis vil være et ruralt nærtilbud om ei helseseng, selv om et sentralt mål i samhandlingsreformen er å gi tjenester nærmere der pasienten bor (2). 

I Sør-Trøndelag er det eksempelvis 5 forskjellige KAD-tilbud som dekker alt fra 3 til 12 kommuner. 

Slik det organiseres i dag kan KAD-tilbudet like gjerne ligge i en storby og vel så langt hjemmefra som sykehuset. Noen KAD-tilbud omfatter kun en ekstra seng med ekstra tilsyn på sykehjemmet, mens andre har til dels avansert utstyr for både overvåkning  med skop, utredning med røntgen, CT og blodprøver.

Hvordan kan KAD-tilbudet bli så godt at det er å foretrekke fremfor sykehusinnleggelse? 
For å sette det absolutte subjektive mål på dette: KAD-tilbudet bør være så bra at jeg selv vil foretrekke det for mine nærmeste. KAD må ikke organiseres slik at det fører til økt oppsplitting av tjenestene, feilinnleggelser og at pasienter og pårørende får opplevelsen av å være kasteballer i et inkonsekvent helsesystem. Et helhetlig pasientforløp må være et av kvalitetsmålene. Det er avgjørende å avklare innhold og kvalitet i døgntilbud for øyeblikkelig hjelp-funksjoner, både for å unngå overlapping i og usikkerhet om hvilket tilbud som gis hvor. God kvalitet kjennetegnes ved at tjenestene er samordnet og preget av kontinuitet, at de er trygge og sikre.  

Les i bladet ved å klikke på bildet ved siden av, eller klikk under menyen "Blader" for å komme til innholdsfortegnelsen

Utposten is a Norwegian medical journal for general practice and public health.