Internkontrol og systemtilsyn

Internkontrol og systemtilsyn  Internkontroll og systemtilsyn den 8. og 9. landeplage? Av P-tter Ø,gar, kst. helsedirektør l11tcmkontroU og sy.stemtihyn ,u en klildt-ti.l b.vzr o,g fns.'l:rasjon i betydelige de-lllr a.v helsetje1M:._ ten, slik det bla. kom. . mer ti uttr,1kk i. artilder i 'UtpGStto (.ij 2) og i primzrltgt.r.ics dbku jon$sp:dtcr pl m(cmelt. Deue er fomoldct till ffl>SS for a:t Heis tilsynet og fy.egene har drevet en ganske omf:aHt111de intt'rn og eks.cm oppfa:r:ing og inf:ormar. i on pl dette um ri\dct, bl.a. :innc.nfur bain.d]ings:pi:ogramm,;t, « 1 asjo.n.aL stratt-gi fM kva.l.i.euun-ikling i hclsetj enestcw,, og ved at det er o;pprettct stilling for kv.hetr.rldgiv,cr ved alle .fylkes• .h:gekonooren.e. E:r det kommunika joncn m.cllom tilsyn myndiglu:tc:ne og den ut-øvf:'ndc ltdsclj coes.e om ,e1" mr dJr. ]igr Er de-t metodene og dc:t prin S · pp, de bygger pai :i.om ik.kie •holder mAI? Er dc:t tilsynsmyndighett:ncs opplysn · 11g om og pnktiKring av meiodlene .m iikkc: c god nok? Elkr kan d t va::re a.t h.elsetjefie!lttn ikke har ta:tt p:roMemstilli11geo til.stttkkelig p ' vod Jeg tror de.ler :av.svaret c:r i fin.11c i al.le s;pønm.ål.cm., og vU drøfre noen forhoJd .i det følgende. In:tem kontroll -også et faglig styrin.gsv rktøy d:o.c:tjcnc ten er prcssc:r, Kr.n1 og for-.,,cntninger er .rer.-c enn re-ssursene soi:n stilles, til .rådighet. Helsepersonell tiller .gjennomgående strscngc krav til eg sd,\, b. d med hen-syn til fi ,glig standard og arbeidsinn.ts. dscpcrsonell som er .i direkte konukt med p icntene, har bare be-renset kon.troll ovc.-in egen arbeid:!8itrnujon. Dette utgj0r i um en. im3 ion som både skii per momand mot nye oppgaver $Om rc•p,e.rm:.cr en bctyddi:g fare fu:r uthrcm:ii111g og arbeidsmil jøp:roblcme r. I en slik iruasjon er god lodd c avgjørcnd.c., men ii)rgdig undcrvurdcn man e ;i;tc r i d gens bel ctjc:nc te. En av ledel:scm viktig te oppgaver e.-i fo.reta prioriteringer og gi tydelige styring-ssigna]cr lik at d viktigste ar1beid · ppga. vc:r pnon c:rc: og arbt:id belasmingeo l;ihr .riimelig. Avhengig av virksomhe[en::;; :;tørrebe vil di5sc lede11 ppg, -vene v ·re av \'arierende komplck i tet og vil krev. ulikgrad av .rcssu.rsim1s.ats og 5't)' rings.sy tem, Men en god lømi ng for.u.t2Uer at de ansvarlige har eri klar form ning (lm hv m c:r -.,,irksomh en m I uin , hvilke: oppgaver sunuikal pri.ori1 ·rf'--S, hvorda.11 oppgavene: 5kal hiJ.sc hvord:111 man $kal sikre seg .n dette fak[isk skjer og hva tmrn bør gjøre oms ikke er til felle. Men et slikl styringuystern for de am,•arligc av vi rksomhe.æn er L prin ip. .k.kurat dets mme som Cl inærnk n.trolhy tc:m. I prioriteringen av oppgaver forn i:tt t d t som r .lagt gjen nom lov og forskrift gb for. n.. nei .-e opp.ga:ve.r. Derwm man etter en optim I •O:r . ni crin.g av virk- om he1C11 mr:ner det ikke: finnes rcssurn:r til. l løsc alle lov.Jl fagtcoppga er,bli.-11110(.iuil foreta.en priorin;.-i11gogs mellom di!l.e. rsom en kommer · denne :situas,jo:nen bør disse prioriteringene foretas pl lederni.vl og foml II n vi av den politi ke ledelse_ Dec må ikke undersll:1. '1Jt ut-.,i.kling slike s.y terner lkrevtr r urser. Her .rn dlcrs m re . u rsbrnken St, i rimelig for.hold til nym;:\•crdien. Utfordri11gen er å utforme form:Ms. ienligc int mkom.roll$ystcmer og St)'ri11g.s),stc1nc.-tilp.1:s. t de ulike ir k omhe.en stør reise o -egenart, og som virk.somhetene .d v ser nytten v og. i forhold ti I kvalitet sikring ogstyririgav virk mhcten, Her er det fort.s tt .mye upløyd mark. lnt,;m ·ontroll er et gc::nc:r ·lt prinsipp. jmnom sy:uem.;.tiske till k skal en i kre at virkso.mheten. planlegg,c , utfo.res og ,,cdJlikcholde i sams ar mecl h v fus • tt i lov eller forskrift (myn.dighet$,k.-av}. Lovkravene ligger dier 1.1a -hengig a iruernkontrollplilurn. Internkontroll e.-' re r:t verlkr0y som skal bidra till ikrc: ,1t IQvkr vene etterleve:t. . ntcrnkontroll er pli.age ove,rfor ulikt lon•erk, bLa, lo verk 5om regulerera..-beids-miljøctoghel.lo givnit1gcn. et her- ker t)•deligi,·is ortsatt betydelig forvin-i og omkring dette . Det hersk,er o så IKn'bart forvirring om kr-.a,,•cn.c til do ·u.men•1;..,.jon. ilsym.mynd.igheu.ne m. m sin del 3-.,, skylda for dene. Mlllct med i11rernkc)ntToll og, ndr sl:)•rings-og kva..litets5,ystcmer c:r ga kYali et tp· tjene-uene m ylt:$-" cr.men. er -ikke målet 5-clv om en edrueli doku.mcn.tm,jon til.passet ,., irksomhetens art og ._ t0rrcl:; er ,et nødvendig i rh.middd. Viktigere e. likc:,.•c:1 d!e pro:tesser og cle11 kultui-som etablerei p.\ :i.-bc:id.sstedet med h.en$}'n til systematisk kv:di.te u vikling. Da er ,,.i framme ved den tredje og kan:skie· me:;t alvorlige misfor t dscn knyttet ·dl internk.011tro'll, 11 mlig at int m• k mroll ikke har noe med faglighet å gjø.re:. Det ,.,i ·tigst myndight:tskrnvet fora I helse-tjeneste er kravettil fagligfor• svarli.ghet .hk d t bl.a, framg; av §25 .i I g loven og b n a\'ledc:s av §6-3 i k.omrnunehelsctjcnc tel.oven. Den viktig.st oppg:w n til et ime rnkon trolls ·stem er å sikre , t \' irk.somh.c1e11 dri,•c Eglig for ·arlig. Faglig for v r'lighct er ikke en statisk "tørr I ·. K ntro'll, k\or1litot:cn på egne tje- UTPOSTE R .'1 • 2000 TERNKO TROLL O.C$tcr og sikring av fagligoppdatl!ringvi I følgelig være heh ntrale del,er av inter11konlt10 lsyncmot. H\•is den fors-tåelsen av imernkormnll som her er beskrever !cgge-S til grunn, er det v.rnskclig å a øye p.\ prin.ppicl le motsetrii_r,g.sforhold mellom samfunn og til ym,mynd ighc.tcr-p den ene iden og møvendc hclsetjene re . deri andre siden.l. SystemtiWsyn Da Helsedirckto.ratet ble omorgariise.rt g omdøpt l'il ta.ten hel5etilsyn i '.1994 \'ilr en .av hov clbegrnnnchenc tel: t .kull.c kapes, et sterkt f: glig uavhengig dlsynsorga:n som utforte cm.artede tilsyn i .hele lande[. Sy tem rihyn hl valgt '.ltlrn hovodlmetode, or .1 føre til-syn. rnc: l virksomheter.] til..leggko.mmer indMdcilsynet med hclscpc:n;ondl og det over. ordnede fa lige ·til ynct mod hdsctj,cneste11. 1ye rbejcl er nedlagt for l utvikle :;ysterntilsynet til en gocl metode. Et omfottcnde internt opplæringsarbeid er gjen.rmm føn fo1 i 5ikre ens.artet og god mførclst. Det betyr ikke at vi er kommet i mål, og fy ke51cgenc r minst like va.na !kelige . f! til . gl i takt som a[ldre d!elc.r av heheljenes.tcri. lik som systemtils-ynene mføies i dag,, er det grunn for å hevde at de faktisk tepresent.crcr en rimelig veldefinert merode. Det er-i Kg c:l v et fr mskritt. om na:vnct tilsier er .ys1emtil.ncn opptatt av virksom.heten sy!>tcmer fo1 å sikre k valitec. Helsetilsynet mener dc!lJlc systemfokuseringen er riktil,g. -.:øm det vd:ckkcs.svikt i sy temene, vil ilnswarct for r::tt-p hl'ile ledel e,n. De fleste tilbakcmeldrngc.ne Helsetil ynct. h.a.r Ott, . r ut p..t at systemtilsynene oppi.eves som ryddige og I re1ikc men i \'Cl og::-a:t det filln.s an,d.-c edaringer. Dette tror vi ikke skylde-S metoden, men m:lten den er bmkt p.t. , il yn er i5in narur en form for valueringog kommunik, j n som ikke er egalitær. D ttc c:r i seg selv en l!!tfurdring i forhold til fl til en konstruktiv aunmfa:1c og dialog. En ytterligere utfordr.ing er det at rcsu.ltatcnc i 5y.temtilsy.nenes logikk er av ik og merknader. Tils.ynsrapponene har kommet ut:s m t, 1rntegciourn.'ller d r oorse hullene va:r -yn.ligc. Dette er i strid med alle p dagogiske e lueringsprin.sipper og er endret lik a:t til yn rapponc.n i tillegg til l plpekc avvik Qg mcrkn dei-n. og. 5kal trekke fram p,osi.ti.ve fo:rhold og prø.•e å gi ,et dekkende hcllletsinntrykk av den ti.ls,eue virksomheten .lik di se fremkommerund r cil.&ynet. Ved v lg av tema for ystcmtil:i:yn har Hd ctil ynct lagt til grunn fire ho edkrilerier: n iona! politisk intc.C.S$C og p1i.orircr, potensial for forbedring, aktualitet. i aHe fylker og egne[ regeh•erk. En hol'cclmfotdlring er l giøre innholder i tilsync e relevant,c. De mi\ gi 0$S svar pi det vi ønsker å vite noe om og ikke ende opp om ,rirncllc utkvin ringer av for.melt regel •erk. En vurdering av Klve regelverket skal ogs inn . som en dd a.· s,y:.temtilsynene. Er lovverket godt nok eller er del: behov for endi-i_nger? Vi kan ikke nøye oss med l vi noe om hd ctj, ne5tcm · ys,, temcr eller mangel pl y:stcmcr. Vi må ogsi vite noe om .resultatene. Her kan vi fortsau bli mye bed1c, og sysremcil. ynenc m .upplercs me,d en '.ttcrkere sauing p.Æ, det vi kal.ler overordnet faglig r-ilsyn med helsetjenesten. 0 erordner faglig tilsyn består i å overvåke hc:15 tjene tens ytelser og i f0lge med i hel etilstanden i bc:folbingen, og uc fra d!eue vurdere behovsdekning og tilbud:smforming l forhold ril befolkningens bc:110\' og nasjonale mål og prioriteringer. Tils.rnsmylldighetene bør ba kontinuedtg oppd11tcr over.,ik[ og kunmkap om het eti ls.tandcn i befolk11i.ngen, hel c.pcrsonellsituasjonen, ka.pa, itct og kvalitet i helscrjcnescen. Eksempler pl hva $Qm bør være gjen tand for tid.'lvgrcn. .e v1.1r- lcringerer tadige sa ingsornr dc:r,omr:lderdercn mistenker svikt og om .der en ;1iv andre årsakelr ø,ndcerl vire mer om. [ St meld nr 26 ([999'-2000)Om verdiai-:for-den 1tOr.:1kc hdsctcl.ne5ta gllr det klart frem, ill 1rmn ønsker et tilsyn som !kan tjene til A evaluere hcls,etjenesten i forhold til de cnclringer deputcmcntct øns..kcr :I oppnå ikke min:!ot i for.hold · hd5cpoliti:ske satsingsområder og prioriteringer. Dett -inneibærcr er tilsyn :5-0m ikke oore skal ta tillingtil om lo\'Cll krav er-innfridd, men som o. m! ca tilling til om helsepolitiske m.logpriorircringcreroppn dd. t tiJs.yn som tar still ing til prioriteringer og hvordan fogl ig · tandarder.blir fasrnm og evaluert vil i .langt s.rørregrad tydeliggjøre de resn1rl. og prioriterings.mess:ige k:misekvcn:1er-:n• :ille myn.dighetskrav liel.tjcm::s't n_ p ålcggc:5. Ov roiclnct fagliJ,J cil. yn mc: l hdsctjcne ten vil sllcdes være ,et vikåg elcmc.nt i den øpcri e evaluering av heiset· enesten. Det vil i praksis ofte kunne v re ,en e,•alucriag av den "''"te helsepolitikk og tiller store krav til rolledelingen mellom fag og politikk. 'fil .utt: 1-folscdl ynet og fyll1.1:.sl1:gc:1i,c er-som den utøvende hds.ctjene te i en s.t:adig utviklings-og læringspi-o:i;css. Vik.ti.ge forutsetninger fi r læring og orbedringcr er lydhørhet og di:reki:e, kon trukcive tilbalcemeldinge1. Vi. invii:crer til dette, og er glade for at det er-e.blcrt en konrakt rnc:Hom Aplf, Oll og SAM om kan }Cne som en arena for ;li iva.reta disse formlL Refo.r.um:r l. Re-ymciri J. ImeTI1konrrollpcnnel'I -l3g den p. k.111r-sl U.po.ten 2000;,29: 2-i. 2. Lundby, Ingrid Hauge. N.n cthkc rdlek$jQrn:-r etter a ryl• kcilqc:11. rifs)'n besøk på sykehjem. Utpm.n 2000; 29: 24-I. UTPOST R.l4 • 2000