Problembasert KOPF?

Problembasert KOPF? PR.OB.LEMBA ERT OPF Norsk selskap for allmennmedisin -NSAIVI The Norwegian Col!age of General Practi1I011ers. Anders Bærheim, styremedlem i NSAM [ en tid der l.egcns :rolle cl iskut !.re:s kan en lure på. hva en rsolle er for noe. E.I" det .noe du har pl, en, maske du bruker, eller er del: noe du. g r i i1I n i en uniform du a1 utlevert? Er d!et noe d11.1 velger, som en k..:m1evalsmas.ke, citer er det noe d11.1 dynes inn i,som en militæru n..iform eller en f.a ngcdr:a.kr? ye a,;, den kollegiale deb uen om fa d.gcor-d1ringe1l på · f:t elle·r i illndte fora. ynes jeg tyder på at vi har en uro knyttet til den siste m1.1Jighetcn. Men t:l'Ø varsomt her, ordet skaper virkelighetell, oe.n. ganger er det l:reir!e1 Roller li 3ipei; i samspill. I llmennpraksis kan. en tenke sc:g at s;-amspillet foregår m-d lom rre aklører:: oss sdv, bådi:: som fagligeksperrn privupersoi11, P3SiePtcf'l, og de mcdisillskc, ll9!t:amedisinske og admi11istrnci ve 5-':lmfonn truktuisene som omgir oss og som definerer ramme.forholdene· i jobber 11ndcr. Vi. er iJ1J1e i en tid preget av .ttorc fora.ndrin.ger for and ringer som re:defincn:r fager drt c1 rollene vire. R.:\de vi, IJ3MCll.[1Cl'l og :samfunnet rnndlt oss er i cn.d1illg, og ,enten vi vil eller ikke preger dette den. rollen vi har og den inlren vi ii.ltf01er faget vll't p.t En al tivt nyskapende holdning fra vir ide mi til om vi slbl føl.e oss .som herre.I' i ege. bus., og om. vi skal kunne .ette vån mc.l. rke pl endringene i oss og rnn For.i-e!lotell her-re i eget hus -vi kommer ikke uru:m den dcibat.tcn bdler. H,,a im1.eb.ærer det, og hva legger vi mc.t vekt pir strre privat Uv økonomi dier fiig? Kan vi seire pJ a.llc ·tre arenaene samtidig, eller m "i prioriccrer Denne d battc;[I fore.r, den c.r viktig men skal ikke t-orft1]. ber. .illustrerer bedre en.n hvordan h..oldnwgene v.lrc til K FF-begrepet (Kionti.nucdig, Omfattende, Per onlig:. · orp iktende) hat end rct seg. Samtidig e det kanskje et v problemene d.re at vi fremdcl.c$, rra,ss i en lang"arjg debatt, har e:t ua vgjo-.rr Fl furhold den p3gående cndrin.pros.ess.en forhold til ' F.og .i ke m ·ru;ttil hvilke deles av bcgre,pe · \•.i v· I lx:holde eller c.ndre. M.dan bar for et p r . r siden til. torg. ,penntngsfeltct mellom KOPF og beg11epet ]APP, inrerm iuerende, a.vgren:r.et" profesjonelt og pliktdelegc.re11de.! t .meg r i dette: l3ind.;i pet j g ømke, J beveg med noen I se ranker. Sdv om en a.., redaktørene i Utpos,.tenetterlyser a.utorariu ms pill fra · SAM1 tror jeg an• i selv .fl. er mer tj Lit med en deoon enn fasi,t. Mitt tema nr:dr:.nfor er d t proble.mba.se.rte ·relasjontil KOPF. Vi har for lengst ha ert oss på en pmhlemba:1t:rt journfll .om i lealet i .1111.mr:.mun xfoin, og det fonmd.n:r meg t K. PF-hcgrepct, s debattert som det hall' vært, ilkke bar værl tydeliggjort i en problembasen .mmenheng. K ,p hvjl.er på fire pilarc.r. Det Pel50.nli_ge vil 'ri] trolig frem• deles s p:\ som en av grunnsteinene i fager v.rr. Allmenn.mooi:s.in mfo.reSc først. o fremst i det pe:r.nltgc møtet mel. lom allmennpraktikeren og pasienten. Som pcrsonl:ige ut'Ø.vcrc av faget arbeider .i i gre.nsdinjen mellom -det faglige og det pri" te. I v rt møte med pasienten hm vi den profe.sj m:lle ckspcrtcm, roll.c, samtidig som me!lllesket bak cbperl:maskcn Ji.ke fullt er til.st. ede. I det personlige møtet l:ager vi en profl:$jondl ovcrbyg;ni11w,. :;I ik. oppslir ". r indi..viduclle appli a:.jon av faget. Denne overbygningen v;ui rer betydeligfra lege cil lege. Hva \'ed en slik variabilitetsom er av det gode, hva som bør kreves som nt inste fe.li. es hasi:s og hvo_r toi: var.æt vi øn:sker oss, e:r o -:1 en a.v de nød. i bili.vendi.ge d.kKm pel vis ebattelle vi bør ta før andre tar de.11, hu 1epresentan er for ngland 35 ClOO allmen.npra.k tikcre vr::nd t Jmmekn. ned fur stiindardi cr]ng av allmem1p1 kti.kcrcrn rolle:. V-er v-el heller ikke lig uenige m det Omfattendt. . ll.mennmecllisin er og må v •re omfutten.de i utgangspun:ktet. v· arbeide.I" ikk:e oore med h !le pasienten, men ogs.\ med UT O TE .e5 • 200 0 PeROBLEMBeASEeRT KOJJFei' pasi.e1uen:s relasjo.ner tilsegscl v, familie, venner og samfunn, Dt::t fugligc omfuu r ikke bare hele det medisinske foge-t, .men ogs.å e.lementer fra blam annes · etik , filosofi, antropo.fogi, s s:io1ogi og jus-. Den · cJ g11eit. Vi er omfattende, vi Øll5 er det, og vi. kan argume.ntl!re god for dot.. I alle fall [ vi skal kunne bruke det som et .red.skap nlr det t:ren s. . Men det Omfattendeem.! ikke bliet. irn.perativ for pasient.en. Dilt bør ligge til kundens opplagte .ertigheter at hun i møte med le, · n. kan definere hvilken grad 3v kei.hets perspektiv ,en komm ltasjon .r inneholde. Som en nabo sa det dete: «Det kan da ikke v re nød"•en.dig sprike med sjelen lwer garig jeg *l.ke. spiralen,.e. Det Omfa:ttene' bør væp: p:roblcm.basert. Det b,ør re er av arheid:neds.kapene v re, kanskje et av de Iler be re, so:rn vi bruhr rier det egner 5 :g. . jcr. nes:kruer kre,•er stjcm.krujcrn. Mange av .s forbilider !tadig mer ubehag med det For. plik1Cll.de. i forplikter oss. i arbeids.u(Øvelsen visea vis pasi.enten, og forpliktelsene presses . •. ucenfra, fra. R TV, kommunen, fo,sikering.cl.t;kap og l!J\•givere. Om dc::t c::r det Forpli ttndc som l:lr oss til føl.e vår rolle som var vi i.kledd co .tvunget unieform hurd!e i kansk j . ra d!c n av. J 1m do it.. Mange h. r gj. n akkur:n de , men en ru-.et priv ti.cri.ng uronncJ det offentlige helsevesenet og dermed ogsl. faget. DetForpl.ikn'!nde kunrie problemoric:ntc::rcs v·s avis pasien.ten. Vi. forplikter o&S ·1 noe her og ni, Men fastlege-ord. n.ingcn er en rettigitetsordning for pa!Sieruen, og forpliktel.se.ne re m"ide.. Ubd1. gct ved de,t orpJi.ktende har et ty ldjg mengde.aspekt. Løs.iring r innen fa.tlegerarnmcne har allerede pekt seg ut, Mengdeaspekter minskeS,om i I/mr Acree! dele forpliktdsciie med (list:cfdksskap p kontoret), ng om vei har fane om foerplikter o:.,s (mindre lister). 1 vir m:arkedsli.berak stmodcme virkdighct fa]lcr det K,o:ntirt'tlerlige pli stengrunn j n.u f>:lgt alle sa.n1menlle.nger. Samtidig i.r det paradoksalet nok fønt i de :si$te bene våre oonke myndighete hu vendt 5eg meot en fastlcgcord Il ing. resten av livet? . Iler der det kanskje hell.er rettigheter det dreier segom Fastlegeordnin en gir folk en rensbasert til.gang dl egen lege. Date ,.. · I kunne re r3 kolli jonskun .mc-.d retten til autonomi \red selv J k uei:me bestemme over sin hel e og sin bruk a.v hel,evesc.i'iet. ben og mcdarlx:idcn: prc:.iserer dette i sitt ferske for lag til. en. ny definisjon. av allmi::.nnpriiksi.: . The general p1acri.tioner en age· \Vith a.utonomous indi.viduals , ..e.. .6 -auto-.nomet handlende indivi.d kan te11:kes li .,,dgc:: mange andre muligheter for lle.lsetjene,tc c:1111 det å 6 rholde sc,g til samme pr.im rkge livet ut. . astlegcordrii.ngen pl sin side innebæ.rer f: re for at jdeen .Du kal ikke ha endre legcr,enn meg" skal. fJ bedrete cksr llkår. K.ae.n.skje er det viktigst for 1nange i ha amme Lc:gegjcnnom vi . perioder et vim :sykidomsforløp, mett .a 11drc ordl ha en problembas.t lrpminuitet til sin allmennp.rakrik.er, En kontinuitet som kan omfane lO miillu.tter ,;·ed en . rskade, .2 mjne,cler ved nyrest,ein, eller liveteur ved lungecanccr. Pro.bkmoo5 :rt kontinuitet ka.n være en strategi, i foll respekt for pa:sicnt og lege. Por mange e dette allerede en re, litct. • ontinuiteten i lege-paiS ient fo1holdet kan fo$m. n.uheet, innsikt og o. ersiell:t, men ogs:i · nvasiviettct. Kont1 nuitc:t er c av v:1rc Iler fornem te og meet potente arbeidesredskaper potentogs3 når den gir seg ril i e[ uhensiktsmessig .po.r. Hør vi tenke problemb.1'.'.Crt kontinuietet som en obligator · .ek:ma.tr:gi, i full respekt for pasient og lege? Litt:c!rll. tur 1. rld:u1 P. ocn g;m.r er det Aln:=it. U1p0sli=n 2000; :29: 6-9. 2. cl.ainde. , Mennc!!.i:k.6yn mdlom. KOPP og pa.ientautonomi. Tid..kr or .eforen 1997; l 7: 3393-'I. 3. Stll!no G, SAM: I: l:m, jabn. UtpoffC.n.ZOOO, 29: 3. 4. Bcccham L. GPs want :seif i-ci;ulation w ,;onriauc. BMJ 2000; · 20: 1692. 5. i.. Vcggpbka:t, Bcrge11 1997. 6. 01 n F, Diekins.on J, HjortdaW P. Genentl Practicc -time Men er det nå ::;ik kc:.n: at foik flest ønsker seg en fa c lege for UTPOSTEN NR.S • 2000