NSAM’s handlingsprogram for diabetes i allmennpraksis 2000

NSAM’s handlingsprogram for diabetes i allmennpraksis 2000 SAMS R lDLlNG PROGRAM FOR D.IABET · NSAM's handlingsprogram for diabetes i allmennpraksis 2000 Av Tor Cfaudi SAWs han.dlingsprogra.m: for diabetes i all.mennpraksis ble første gang utgitt i 1989. Andr. u gav,· e forelå .i 1995 og den tredjre r,evisjonen sen.dts ut høsten 2000. Støtte fra Kvalitetssikrings.fond I og org,-s Dia bet sforbund gjør oss i is1and. til å disu·,b.e.rc progaimmet gratis dl bl.a. alll!e aiH:mennpraktikere. I ,en tid hvor Yi n rmest d:rnkner i, 11befali11gcr gu_ideiines g !klinisk retningslirlicr kan man stille srrnr. m I ura det Cf" behov for dene programmet. Vi r:r llptimistiskc nok til å tro al:. SAM'. h.1ndling:sprogram for diabeteshar \1 ærtogfort..u vi] v rcct nyttig redskap fi r.norskcallrn.nnprakr-ik.rc, si::I,.. om vi er sme-rtel,ig li.lar iver at implementeringen a" progr:H'fnlli::t p, langt nær er god nok. n t følgene er ec forsøk . . gjøre rede fot de Yiktigs.c endringene 'i en n e versjonen. o,· agnostikk: D iagnoniske krite1ier for diabetes. mellitu.:; er endret. Den diagno.sd,ske fa.tevcrdie111 r s nk · fra p-glukose . 7,8rmnc,l/1 il p•glukosc ..!: 7,0 mmol/l [ USA {1) hu m:111 ,•algt å benyne fasreverdie.n o de anbef: ler ikke brnk av glukoseroleransctester (0 rn, men W .. 0 (2) har anbe.falt at man beho!.dcr OGTT som et diag11.osdsk redskap som t.id.ligere. Det har ært rore di$kusjoncr om nytten og hen- ikten med di se ea,d f"lllgcm::. Ho c: lbcgrnnnclsen er at en f.utevcrdi p3 7 mmol/l ten1mer bedre overen mc; l en 2.timers verdi. ctter en OGTI p;\ 11,1 rnmol/1. ng al malll der.ved kan slippe . ut !.W: gluk sctokram.ctcster (noe de ikke greier il gjcnnomfø:r i praksis i USA). Problemet er imid.lertid at ma.n deh•is hrin.er to fo,,r kjdligc populasjoner dia.betikere d.c:rsom man enten b :nytter die nye ameiika.nske diagno.sc.k ritcr.icnc eller de gamle {ra WH (3). Det $i;r ut tiI at de eldre o tere Jiag.i1osti sef"e'.t ved en h.y 2-timc .ve.di, 1ne1u de unge har en tcnd 11s tilå ha høye fo:.t.everd i r. Hvor. •· idt de nye kri.tcrien ører ål. flere eller f; :r.re diabetikere syne .t \•ære a ·hengig av hvilken popul3 jon m. n tmders.ø.lcer. Referao:segrnpJXl5 h ldning er at vi aksepterer c et\ nye fa.tendc gr n.n pi p-glu kos.e 2 7 ,0 mrnol/1, ng vi nbcfaler TT brukt som 1idligere. Det betyr i pl".ilksis a:t vi mener man ska.I forei:.a en OGTT ogs cd I v · re fastende plasma glukoscvcr Herenn 7minol/lld nom det er khni.k.tanke m' om ell røk{ ri iko for diabcte. Derimot mener \•i u det ikke hu noen hensikt utføre O TT I os p.i.sicmcr ddn: enn 7 75 Jr med fastende p-gluko 7 mmolA. UTPOS E IR.6 • 2000 , SAMS I-IA PROGRAM FOR D[ TES Hvor\•idt de ny anbefaling-em: vil fø:i:e til et .kc antall di;,i.bctikere er vi ikke med .ikkcrhct. Halvpancn av de dia.be1ikere som 'behandles i norsk allmennprnk i r eld re enn 7Ø r (.·>."Vi.tror :r · m n med de nye kritcrien.e ,•il finne noen flere }'ngre personer med di..'.I .. hvor det etter ,•åre syn er ik tig, nil le diag11osen men a.ntallet 11rdiagnosti.se11reeld re personer metJ di. -bctes il g! floe oed. Ikrsorn en pcn;,11 > 70 år l'lM et fa:stcndc p-gl 1kose 7 mmmo!Vl lia.r det cu:cr v. rt syn. liten hensikt l. stilk en eve,ttudl diabct.Jiag11osc" Metabolsk syndr-om/risilmintcrve:nsjon · 1dlrit1gcl' i glukoM!metaboli.n1en i form v ned.. u gl1.1k . .seroler.in$-I: dier di:abetei; fører .mmen med hypcrtcnsjon dysli.pidcmi. ::ibdomin, I overvekt og milrui1lbmninuri/ al!mrninuri til en betydelig økt ri.iko for hjerte-og karsyk.. dom. I epidemic)fog:i.ke studier er det en klal.' s, m.menhcn.l:l mdlom blodglukmcni ,, og øke dødtigh.et ;'I, v hjerte-og kar. ( sykdommer men ingen ha re"il li greid å i:s.c at h.imlling av hyperglykemi.e:n p.'lvir-kcr den økte morbidircc og momi.Jite aY makrovaskulær sykdom i veserulig g"rad. Flere stu.dier ha:r .imidlertid i:n en klnr beh nd lingsgcvi.nst på mikro- •aslkul . kornpl-ik,..ion r. D rcrogs g d dokum.erm.ujon fm ;1t p;i i.enter med diabetes har bedre nyne i.,• t1nt11'1yper.tcnsiv behandling ('5), enn ikke-- li:ibctikc:rc og det :,.amme }' ne.og. \';1:-rc ti lfdk fur l:ipiclsenkende beha".ndli tl (6), fl ikke p\lbliscrt cpidemiologsk ansl.,se fr UKP, S tyd r på t dm beste effekten f: r rmm v då bch ndlc Wde hyp r.censjon, i.lydipitltrn" og hyp rglykemi. ndre epide.mJol. isk:e dat, fra samme "Undersøkelse iser at {I ·ter en m• mcnhc.ng mellorn foll i Hb le og lllv.kling a,• mikro-og makro\'.1skuk rt.: komplikasjone.r (7}. [nttrvensjon o erfor ri.ik .1fakton:r ved liv stilssykdommer .is.er mange problemer. · estcn uansett risiko og lx:lurnd.lin.gs-effckt er det et fåtall av pa iencene .c>m h, r nytte .v bdmndlingen. Jo l:n1en: mt:crvensioosgr ·nsc:r, jo ffere pasi.enter m.t belmndlcs for .3 forhindre et tilfelle av .ykdom og even.t:11ell d0(1, Pl d:en ndre siden jo nøyen: r-i.iko j:o større .Jrn;ol utt bch ndlingseffekt. ansettelse .v intcrve-osjons.gm1:sc1 og behandlingM11[l vil derfor M betj•delige konsc• k.vens..r bide for den nkelte pa!lietH ug for s:ai:nfo1mer. For pasientene ..,jl k,ooscb•cnsene være at de flestt m.Æ :!.pise tabletter de ikke har 11oen1,rlcde av og i vcr:.tc fall llr bivil'"k.nin,gc:r :iv, n1cns riacn v".il lm ng Mele h1mplika joner og en. fo:r tidlig død som c11 føl c av behandlingen. ' mfunnet. problem er at der pl den ene siden sk. I beralc bchai.ndlings.kost11ntfcne, pl den .m,Jrc iden bernk behandlin.gen a.v de kom pli asjoner man ønsker · orhn.dre. Vån problem og '"m Ivar å p.n,We faul.ggc incervcnsjomgrcn ser gbd1:mJ.li ngsm,U som c., hen yn til dcnne\•irkelight:t ·n. .ter-også viktig:\ pn:siscre at beh:rndlingsm I og iruen·c11 !ongrcn t:r ikke c r idcntis.k.. U POST .R,6 • 2000 Lipider De,t fimte$ irige.n gode rand:om iserte .rudier t.m &L1'tinlr.h afldling hos type 2- liabt: ikcre. Subgruppc:,uHdyscr fra 4 • (5) og CARE (8) cyder imidlertid på at personer m.ed d"iabe• [es h.ir den samme relative behancllings.effckt"soin ikkc-,1fo.bctikcn:. En kon$ensuskonferan$i:: a"rrangert :w 'LK i 1999, anbefalte ;it alle type 2•diab,:-tike,e bør k'h.andlecs med lipid$t:nkende m dikamemcr. Dette er vi uenige i (se tabell l). Vår opp.fatning er ,n det blant p.n.icnter med type 2.di:.1be1c ogd er en hct)•delig vari:isjon i risi.ko for li 'Ul\'ikle hj rtc-og br.sykdom .beff 1. Medikamentell behandling avdYJffpoproteinemi bør vr.mJerefi hos føfgende JUJS.fente•t med rn,e 2-dl.betl!!S PaS:leoter mN kj .nt anøJJ1fosklll!r,ntisk syltdom .om: • er 7S år • og har mer en11 5 åndor:vernet 111!'1/et d • og som har en ratio totalkolesterol JHDL. oresterol > 4. Pasienter .uen kjent an rioliklerotlsk s.yikdom wmc • er" 7'5 år • og har med enn S års furventet levetid • har ratio totalkoles:rerollHDl.•kofestero"l > 5 og har mil"l$.1 e.n ai,r fø gende risikofaktorer. • BT > 1451'90, eller som b@handles med antih,yperumsive medika.mentt:r . MH:roa Ibv Min 1.1ri Idiabeti:sk ne,frol}8tl • Dagligrøykere 50m ikke klarer å slutte ., Familiær hj@rte-og katsyk(IQm i uog ald r. De:t er 1;"111 fornts Uting at man '1'1ar forsøke li S&dhintcr-vcn. .jon med. øla ysisk akd \ti tet og kosromlcggi og 0r rncdika· rne,uell beh ndling tar-te.. Bi::handlingsm, let bør i begge g"ruppene være en ratio t ro I, kolcstcrol/HDLakolest'Cl"lll 4. Hypri·t.nsjon )c:t fin ne.s etter hven god dokutnetuasi,an fo.r , t personer me :l. lfpe 2-diabetes hai: nytte av hypertcn.jonsbeh,andling. Resuh11ter fr UKPDS (9) viste ogsA at god hypertcnsjon -behandling med er gj .nn1;1m.ittUg blodtrykk på ]44/82 mmHgover en ni.Jnpcriode (mot l5"'8i'rnmHg i den dår.ligere bchancl lede gruppa}g.a cnstø:rrc: redL1bjon i de mikr i. vaskulære kornplilui.sj,ariene enn de greide p.\,.•i'.'IC ved god blodglukusesenkendc behandling (rcduk.jon på 0,9%. pocng i Hb A1.) år det gjelder valga,,. mooik ment .r dr.:t uttil atdcnesp:iller en mindre rolle. UK.PDS'-•iste ingen fo:r. skjell p ACE-hernmer og betablokker 11 .r det gjaldt behamjlin.ffckt og cmkpunkcer. Det viktig te syn,c;. li v re :1 n bc:h.ind li ngsmllct. r _ KPDS m.ue n ærrnerc 30% a,· pasientene benytte tre d ler Aere me-d ikamcmc:r or å. n.1 detie. S HANDLINGSPR RAM FOR DrABETE Ett unntak når def gjelde·r me:dikameruvalg. sl'ncs å væl't: type 1 iabctikcrc::: med rnihoalbumi11mi/albu1nimui. rnne gruppa s nes pwfitcr'e pl bruk av ACE-hem.mcrc:::. .år det gjelder n-amag ni:srer finne det foreløpig ikke dokumentasjon p:1 h, rc.k en epunkt,c1 ho:5 diabetikere. · hand fo,g.m.Uet DØHl'ter vårt s.•n ære l40/l 5, hos yngre pa.icntcr rne J mlikroolbaminuri/. lbl1mir11"ui bør .hmd.lirigsm!lct ligge noe lavere. Gen reit bør intcrvcnsjons.gren$ene Iig:g-e noe høye re enn behandli t1gsmållc111e. G remen for n, r rna n velger • ..rre ert bl dtrykk s 11 keride .hand.ling vil ogs være avhengig av andre ri.ikofuktorer fc1r hjerte-og kars)'kdom. Brodglfl. Be.handling av hypergl}'kcmli h.ir til n.. vir.t k11ffend resul.tater p" rna k rov.:isk.uhu liykdomn. Det er dcrimo(hev.t over enhver tvil . det er en sanunenheng mdlom blodgluko..ni , et og de mikro...ad:ul •re komplikasjon-ne, og at forc.kom,m:ø ;w di.e kan rodu.seres ved behandling. Ogd nlr det gjelder dlen blodghikoscse11'kc11d!r: bch:mdlingi;n )'ne del ,,,,iktig:.cc:-,. vt1:·rc: få blodglukoscnivået ned valg a medikament .syne. å spille en rnind. rolle. T handlingspro.grammet anbefaler vi metformin ril de p.1sicnten hvor insuliflte$istcrisen syne dominere (det vil i hovedsak si de overvektige), mens man bør bcg:ym1e med el !lulfonylurea.preparat til de andre. Det viktigm: er ii'l!t m:rn s::i. r:r p nå beh n.dlingsm:lli:to er villig til å trnppc opp bch 1tdlingen fur . n dette. Behandlin mllel il ho!'. pi iente.r 75 .r ære Hb A le 7,5% Ct!f)IIJ.1/icylsyre En rekke 1;ekund •i-prc.-entivc studier JO har vist at ml dmi:r acetyl aliq1.lyrc virke-r forebyggende mot nye bmli.(,nra kulære hendel.r og:s hos dia.[ikere. ubg:rup: can • Jyser fra dia.betik me som var mod i OT-stu icn kan ryde . at de og!;. har cm prirnærpmfyl. ktisk effeh av acc,ylsa..liqilryre" \lj 5y11es ikke de er grunn tfl å anbefale acctylsa.ly,;:ybyre til alle pasienter med type 2-diabc:tc:s, men anbef'a.ln t man vurdettr Jet hos personer med dia.hete$ som har en eller flett ri ikofoktorcr: (toba.kk.r0yking l'i}'pcrtcmjon, dyslipidcmi, famili ropphopningav .jcrn:-•og karsykdo1n i ung alder og mikr lbuminuri/albuminuri} j dllcgg til ill diabc1es.. Evidence ba.sed medicinc (EBM) og kllin'"sk:e r-tningdinjer Vi har fors.kt 1 begrn,rne v. re -.eRtrale aribefa,lingcr euei.a.nlige retningslinjer for EBM. lxtk er et \':1nsk lig og omfo ten.de a:rbcid og cri'kelte av drc mdcringcr kan sel .5 gt diskuteres. Vi tror imidlertid at dette er en •..ik[ig m4tr: a.rbeide på. Vi [ror ikke ru m.a n kun skal følge anlxf. li.ngcr som kan begrunne:. , b. I,:grun ri av ran.dorni.nc kontrol.lc:rc:c: st1..1dier. M)'c av v:ln klin.i ke arbeide vil aldri kunne om fottE'.s av de11. type kun n· k.1ip. Derimot tror vi der kM v ·re nyttig å lwirc hvilken fuglig o,g iænskapdig bcgnrn111cl som ligger bak c forskje]lige anbcfolin ene som gis bl"3. i klinir.kc handli rigsfimgram Hvem har ansvaircll: fuJT utarb idclse og implememerin.g av kliniske handlingsprogram ? Ar.ide mi:d . lage klinish handlingsprogram er svært omfattende og tid 1k reve:11de. I vln tilfelle h.a r d!e,t i hoveds:ak kj,edd . bdw.rni11gav dcltag(;m. fritid. c anbefalinger om. blir gitt, vil d room de blir ul,gt, medføre s,tore konse.kvens.crr forden erikehc: p,1 ient:, fo.r hel.ve,.sener øg for .1111• fu1111e[.. Vi er derfor fo:rba u et over det m:mglcn.dc cngaS'j • cnen ·desentrale helS(!m. ndigh.eter v·i$Cr O\•erfordenne type arbeide. Derso1n ha.ndli11g$progrsmrnot for di:..bctcs kan f.orhinclre en li:gg...amp1.1tasjon vil tr)'kking og utsendelse ,,ære:: kostnadsnøycra.lt (ca. 450.00' ,-kr). il iross for· deue Y,H det ikke muli. f , noen form for off.uclig sti,mc: ,·c:rb:n dl ur rbeidd. n eller til utsc:nddscn. ' -· M' 1efcrnmc• gruppe for hy pertensjon h, r møtt de :;amme problemene. c belr.emyndigl1c:ten. og Ribuygdeverkel ikke ,,unlen;r ut· rbeidelse og im plemi:11tering v kliniskic handlingspro.gram som en ,.,ik.tig og ve cnthg dela, det fore:byggcnde arbeidet er i be te fall u for 1.elig. ih p r :it d n t r d jc utga.veln v "AMs h.andlingsprgra rn fur diabetes i allmennprakti vil bli hen1•ttf.:t. v nol':!ikt ;illl.mem\pra k rikere ogf 0re tilen bedringa v bal it n p norsk di:dx:tc mi;o, . Prngramm ·t 'Vil i løpet. a hø,scen hli .endt ut til alle allrnennprakcikerc, pe liaiercog in.dn::rnedi ·inere.An.dre knn kjøpe ri i lcgdorcningc:11 lier' orge Di De• te fo1bund. D tvil,ogs.\ bli lagt uu p, internetc. Rt{.cranscr. 1. Th:-e c pen commitl:N" on the cliagnose.s :irul cla:ssific:UiQn of dia,Jx.es: mellirn , Repon f tite c:.:pe t wmmi ttt\c' on the di;i:gnoscs and d:mificatio11 of diabclc:-; mdli11,1J,, Dfokre. Care 199:7;UJ;J183-'17 2. Alheni KG, Zimmec PZ. Definiti n, diagnOl!e · :u,d d:minca.tion f di.nbci:. mdlirns :md ic. rnmpHc. tions. Pan L diagno.. sand dassificatio.11 of d itiktc:s mclhtu provi.ic:m:il rcpon o.f :1 WHO .ulration. Diabedc 1 d 19'9S;ISS .53, 3. DECODE study groupori bchalf f1h 'Atm • l'I Dialxtcs p,dcmi!ogy Gruup. Will n w di.ngnostic critcri: for diabetes mdlitu!i ch:inge phmotype of pacietw wiili diabetes? ei. • l c,f .Europe,m pidr;111tological d1U.'1. BMJ I .·!l;Jl7:371-5. 4. Chnudi , CQnper J, SMgl)Y K, au kc-11 MF, fdbyt: H. Diahecei. m$0rg i n,;i,rd, allmc=np,rak.is. En tih.nd5!';1 ppon fni . ltim og dd.r :. R gal:md. Tid k Nor LægeK1re11 1997:117:36 -.t, UTP STEN IL6 • 2000 5. Ham.rui L, Zanchetti A, · rrmlm, SG, D.ihlorB, Ebnfel..it D, J111liu:s. S ct at. Eff1:Cl!i ofintemivc: bl.-prt ure lowi:ring .1nd low-Josc aspirin in p.itient. wid'I hypc=m;:llj[Qn: pnn('ip,il rnult.oflhe H)'pc=.tc:miMO. imill Trcatmcnt (H011 ran• domiKd trial. La c« l998;35I: I7""'5-62, 6. yurala k, Pedersen TR. Kjekshus J. F:icrgC'f:iun 0, 01 011 A , Thorgcimo:n G. Choles. rol lowcr"ing, itb · nv, ni11 impro,· progno1sfa, ofdi3hetic p:uicnt wid1 c-oronuy h.art dis.c:=. .ubgrnup ::i nalrsis ofthe Sc.wdirw_,.,j:m Si1nva tati11 IH'l'ival Studry (4 ) Di.il -· f'. r : l.997;20:614-20. 7. Stmmn IM. dkr l, "dl H W, Maul,c,w DR, M:mky SE, CuH CA et :iL As.iation of gly,cemia \vich m.:ir"n'.l'tå5Cll.lu and microvM.c11Lucomp,lL • tiu.M og t)•pt: 2 d.iab!.-l. {UKP S35). B r 2000; 321: .-05-11. $. The rm: mvutig:no , Cudiov, ular evi::nu nd thcir rcductio11 wi1h p.ra,•.;nin in di:ib,ctic and gluc.ililtolcrant myoe,m.lt· I 111farclio11 ·sur h• JrS wiih 3 cr:ige dm sterol tc.d. : $,1hg roo p,m:il is in th,;; ch"..>li: teol &nd re urr ;n,c c.·cnts (CARE) rrtc:i.l. c;r .\llation 19") of) ·251 ,9. 9. UK. Pros.cti\•c D:iabcte. Study Group. Tig:ht blood EHC!51li'. corm 1.rnd ri. of IU\ucul:u . d micrcv.·:ucular oornpli-' cations fo type 2 diabetes. BMJ l99!1d17:703· l., 10, A.ncipl:atdet Trialisu' Coll:1bo.ratiun. Collabor:1.i.·e over,iiew ofr, !'ldorni.ed crial o:f · ntipl.atckt her I: P,.v,er tion of dc:1th, m)'OCa rdia! inf.)r(,tion .nd Mrnkc hy [lCOlong«I , n,ii. plmtdi:ot cli.empy i11 v.arious c:1tegoti.c:1, of palien{ . 'BMJ 1994· 08· 1-106. Kasuistikker Kvinne, 73 årgammel,god allmcnmilmm.d, BT ]45/90,vekt 0, kg, høyde l68 ctn (BMJ 28 kg/111.) tilfeldig kapillær glu.kose mJlt på kontoret 5 mmol/1. ("amme prøv -·ist • 6.7 mrnol/1 for to lr siden). Hvilke diagn{J(Stisk.:: O\'Ct eieher .•il du gi.re! Du analys-cter ei: fastende p-glu.kose . nærme le laborat • rlum sv.uer er 7,4 mmol/1. iden pa.sien, en ikke har nm:n ympt rnc.r . diabct sc11der du en ny pla..m.i p:røve som denne gangen viser 7,I. mrnol/i ,, Du 'rine diagn en diabe. tes. • langt er d ueJ liv tgreit, men hva skai man gjøre idere? Mine foulag, som selv , gt kart diskuretti, er om følg r: c . Øl:'!irn, I man bør srilk eg ch, fiaot g kanskje p icn• te!l dr:1ctter er: Hv-or stor vekt k I m,1n legge pl J fl henne til. legge om ko [holdet gli [led i vekt,øk, den f)'!ii kea kt'vitcten ogdefi• ne.re henne oom "D]ABET]KER" r Hva kan man forveote å oppn med tanke p å forhindre fo1mtidig ykdum, ug i hvilken. grndl fomn:er man hennes sosiale li.• 1Jed i11nføre kosm:suiks:jm1er og indusere dårlig sam irrighct.? Hvor sror er r,e, lism n ·i å oppnå en vcktr duksjon? [ denne sit\1, sj flen betp din kjenn.skap til pasienæn mye og ingen irandomi5icrte :;tudier bn gt clegalle $varene du er ute cuer. tv· vet c.r at en nyoppdaget di:iber1: c,t er 70-r r:,; .ldr:r becyr lil for mom1l1tc,ten, men en d.,rlig regulert dia.betes k,;,ui bety ,nye for livskva_litctcri (lrctthct, nedstemthet, tor. t, osv.),og for ri ik en or ut ikling. v m•krov:askU:lær :syk..dom sædig,øyekomplikasjone"r. UTPOST N NR.6 • 2000 1Jr jeg t. r stilting til omfu111gct av evemudle videre inter• 'CIIS}Oner,ville jeg ha re-Sulratct fra ecri tmder.kclseh. øy.• lege ug :1. Hb A . Dc:r.um hun ikke har tegn til t.yek in. .. phkasjom:rogcn Hb A : 7.5% vilee jeg ikke foresl:ltt store 1, in.tervensjoncr. En. kostgjennom.ga"ngfeir .vc:ntudt. luke ut 'kbre «o\'crtra.inp. r.:r ka115kje indi.scrt. Mange diab-ctikcrc: dJikkcr r.torc mengder .melk som de ofte kan klare seg goot uten. Der.m hun har tegn til r tirmpati ellc:r en høy Hb "bør man vurdere en mer 011ufaucnde inter ensjon. Dett m. 1.1ariscu gjøres i samr d mc: l P J"iemen. De som ina1i vdg.r den førne strategi.en vill jeg kontr !k.rt Hh Ak 2-gange-1 årlig feg ille ikke I eh. n.dler henne. blodcrykk, jeger o ,s,.1 u ik.ker på om jeg ville 11.1nders0kt lipidst::itll$. men det ,,i] være litt vhe_ngi a · ti , .rdan man vurd rer h nne framlidige levcut::,ikter. 2. n Mann 48 år •mind, komrcr dl deg med klar be kjed fra kona omå a cnsjck.k. Grnnnenes atan n r v;,::nn dø e p!t1t.,eli,EI av hjeneirifarb for få uker id n. Hao. r;:r tung, du behøver ikke. m le liv-hoftem.l for å se at d ter el II abdominale fedmen .m dominer r. Stillesit.tende Wde i arbeid Qg fridd, .røyker en p. kk,e (oh:ikk i uka, føler $eg fri.k .. Mor fikl: dia.betes 75". r if,llttme.l, far døde av t'IQC mi:d hjertet 60 lr ammd. BT 1.50/95. i ormale hj,crte og iungefysik:ilin. ekt 92 kg, høyde 17!l cm {BM] 29 kg/m2). Du rekvirerer en del h1nd. 1 prn,•er som ,.-i.er: fa5tendc kapi11:a:r gh1ko e 6.0 mmol/l (mitt p: kontor t), koleest.rol 5 5 mm.l/i, HDL-koles.terol 0,9 tnmol/1, trigly .ricler 3,1 mm.oltl l-Jvilke O\•erveic: ser gjør hi degr E.r det }'tterligcr undersøkelser som er :aktu li ? C Dillnllllll....._li!, U. ..dllf9,;Ml!ll!II ,IJC,t, ' 9007 Umiddelbart aner man en 0kt risiko or hj rtc-og kar.ykd.oin .. F milic namn. 1ipidprolil.aibdomin;1l o er ekt, :rø,ykirtg, man liende mosjon.svaner, trenger man egentlig rner informa1;jon. for J kunne $i llOC om dette? En beregning p, ert ri i.kokallb.1lator (Sm:utHc,rn) viser etn beregnet ei An. ri iko pll 20 %. Da er famlli.can 1nnesen i 1k ke r,egnet med. et er mulig at det er min hang ti I mest muligi II formasjr,n wm gjør u laget, men jegvillcut ørt,e11gluko5ctolera.m,ct t. rine i erfo.stcr,dcp-glukose:69rnmol/l og2 timers verdi på l0,2 mmoVl, forenlig med en ncdsattglukosewleransc. (H:111 risiko for ut ilde diabete-.s i løpet ,,v d .neste ti rer ;, 3-0 %),Gjentatte blod.u-ykk m lirig r bekrcft,cr og å at BT ligger i omr.\clc 150/95". Pasienten har et metabolsk syndrom (rabell ]). Tiilbell 1. WHO':s definisjon av ml!!'tabo.f,sl( s-yndrorn Nedsatt ,g1ukoseto E!r ns,,e,, diabetes eller 0kt lnsu'llnresistens i tillegg til to eller lnilbt.t°"8al :4ælBrned.tJ;Olll!fWø. fl@. av f,ølgende tiIst.inder: 11),perteni5jOl'l (b1od1irykk ;, 14000,) O,,,s:lipldeml,; 1il' gl. dert> 1t,7 mmol/1,, HDL-iko esterol 0,9 mmol/1 hos mwm, 1;0 mmolfl hos kv,inne,r, overvel t m d sentral adlpositai5; midjelhofmrartio > 0,9 hos menn og> 10,85 for kvtnner ,Ogfelf r BM11 ;:. lO k.. Mikroalbu ml11uri /,albuminuri Hva kal man gjøre ni? H r er det all.ll.s Il ligvis mye , fttnte der om man ka.11 h:1m med på en end ring av leVC$eUCI. i 'o'Ct at en endring· i liv til m,ecl vc.ktrafohjo11 og mer mosjo.n il ·redusere hans ri ilko for mvik.le· dj3!:,ct . crsom h n var ikkc.røyker ville ti Ars risik n for Ult\lildc kmort r hjertesykdom være rcdusen til ,ca IJ%. f1ca t viktigste: j,d nnc itua.joncn er derfor! spille p; ·amm lag om p.;:isien.n.Ven.ncns død gir hnsk j,e Cf! økt m otiv.1sjon, men det er va.ns.kel ig il . l 1,1 m:: å røy kc, gå ned i vek • legge om kost II og bcgy .nnc trene p.1, en g:.rng. Bruk tjd p :1 dis.kutere itua jonen mmen. Hva kan hanttenke. e-·? Hvatrorhanerlene:sr? Vik.tigst? Bruk 'lid b de 1il motivere ham og p å vente på resulr.atcne. li enige om m:ll, h. ele kortsiktig og langsikt.ig,c. Jeg i le Vt'.'nLCt lenge ml;() å starte medib.rnc:nt:dl behandling, unngl i:ablct1:cr er of1'C ,en moti.veicnde f; kmr for m.angc. Det vikligsi:t: i slike situasjoner er kansk jc t de dcfiniå I ikke h.i.r noe preg av øycb ikkclig h jdp. Man ka II ta seg god ticl og al septerc ITl{Jtb:ikkcr u.ndcrve-is l lc.ngc ma.n h r ,en følelse av man er Jx\ vei mol m.c:t. Ha.ns ri iko for bjcr1e-og kanykdom tter ar mi.m har kommet til v,cisende-med li·v .tilsendringer, vil v • .re .•·gjørende for om rn, n skal t rtc med me-dika.mcni'CII bch. ndling. Pass or. li ,del på at ma.n ikke defioe-rer en v,ellykket liv;\;stilsomlcgging, sdv ,om man ikke:: nlr alle mJlene, $Om et ncdcrhg f, r-P"-Si ntcn. Dersom man ender opp tned å \'1,mkrc med ikamentcll bdrnndlhng er der pt. i.n,:;:;n dolcumcrit:Mjon fur [ dct: har noen hen.sikt behandle hat1 ncd.ne giukos.c.ot.le-ranse medik mcntdt. Hvvi-viclt man. kal n rre med å lx:rurndlc hans h pera .nsjon eller dy$lipidemi vi være avhengig av lipid c-rdti 11 og blodtr}'kk,. En undcrsø clsc av eventuell forekomst av mi kro. lbmni 1iu ri vi kan k. je (1g -:I v •re ·til hjelp i d!cnne imasjomm. l'ffl:;g&t,.1(100): t,æi,t, n.rr --.i;• "- .•ptsll,1'1!"1 . l'j ""nllh"J'p-1IME lli•8're I-ed .p,!12.8t!Tll 9ell! rnfr.,..u, 1rr,llj -sm,t ku s"ri;:111 1,.i lill ·11 P'lhl•Plt"tl!fl-2 "'. 00 :l'!hl SOii 33ol6fD l I S6 3!15