Etiske dilemmaer ved medisinsk nødhjelp

Etiske dilernrnaer ved medisinsk nødhjelp E • MORTROSTRUP De fle.tc v oss \ril vd i11ti.,1iti,•t ant.i t rn disi1uk nødhjr;lp aUtid vil være av det gode .. år menncs.ker lider vil tilgangen til ra$k ng dfektiv med.isin.k hjelp redd" liv og i-edu:«:re liddsc. ':ituasjorn:n i. dag er imidlertid ikke s.:l enkel, HjdJ>ilorganisasjoner· kan sdv i nødhjel p$.S rn 1nenhenger bli en ak.r og$;\ med uhe!d ige virk ningcr. L:ger Uten Grenser (Mc:decins s.ms •ronticrcs,, M F} blir relativt ,ofte konfrontert n1ed ulike problemer av eti!.k art, MSF ml der.for hele ric;kn ha et hiti.sk bli'kk pi h,·Qrdan tilnoocv rei.se i ll.onlliktom:r dc.r virker inn på de 1nenneskenc vi 5,,kal hjdpc og pl den polid ke sima.sjonen. Med 0kende grad a.v komp,! i$erte krisebikler der en c ·k kc l•lik.e pa rtcr k.m opp.tre s.::1mtidi.g, kan det bli vanskelig l 1111.ngl at lokale makt.have. manipulerer den lrnmanirære hjdpen. En slik 1nani.pulering rokker ved se11t:n1k lhuma.nitæn: prinsipper som nøytralitet og upartiskhet. Samtidig skjer c.n økende koor.dineriing av lmmanitær mi.lit.ær og politisk int,l'.!tvcns:jcJfl. Dc,ratil'C didm:r for ,1:ivhe11gg humaniro:n t e kan ha 11e, iarbeid, l?&m-up i SJJT-Swiari rmdcr s:Jtlr,_ntastrofori i 1998, ,".f,mp !fil o,rta .u rilg1mgtrt til.o effokliu mtdi.mk, ;zøJhjelp Difati vil =u· 11v tkt gr;,di', m. 1i1ttasjf)l1tn i ting tt imidl.-tid it. så mk_d, mcru:r Rostrop. i;r,1,i: M'i!' M'd ..J;, lf.oordi.ns 1111 l(vmpl1.1 rl '1,_ng.iluasj&nt!T Jrt1r1 .kri nm?mm:tæ.rc njdJ'= hli man;pu.fu;_ Rwø,;du 19!15. FOi."' M For/rQfd.i:-i leirem: !l! lr tffl•.Mke-Jige-, og m Pnf111t1!11de-k_olrnu:pidemi Jrep11! rus,mw au fly/(_mi'1p. f' , RJob . Utro Gll'n,. 1rnkk s,:g Ill 11,11 /f yktni,1gl1!im,t u11dl'r folJ/;,_em01«1 i Ril!fimia fordi M F t'.t..-kfm 1>Yrre med p4 at lumraf'!iftUI lijeipaJFbciJ ;,1dirtkr. fare,-til mer lifig. Foto: lllSF Rwanda: M·lits i flyktningeleir Etrc.r folkcmordet i .Rwanda i 1994 gjenva.nt tutsii::nc komrollen g stor,e flykt11inge.trø.rnm.e·r ,;iv h1.1tuer l ,k veien ove.r rc1uen til Za"ir,eogTa.n:t.:1, 11ia. Blam di.-;,sc :flyktningen var ogs! personer -.om var al.'1$varlig for folke.mordet. Mange a dem tilhøne inter.h:uuW !-mili.cn og var e tcrsø!u. Flykt.nirigcnc etablerte :g i u li.ke lei re ikke langt fra ,g:r 1mm til R wa.nda. MSF og andre organi.Mjoner gjen• nomf0rte ettcrhven ,c:t ,omfouende . rooid idisse ldrene m detablering av vann-ogs.u,itærnnlcgg, hcl:sest.i joner )g ..må !.y.kchus. urholdcn.,c i leire:ne var v:mskeli c og en omfaucnde kok. rnepidcm:i d-r ·pc tus.envi. av flykt.nillger. ]midlertid 1 i ogs5 e:n anni:n te.oden • Det ;1,r etterhvert l.nbart at liutumi]itsi:n oom ogs bc:funt eg i lcir:cne, brukte ele tilføne 1:c-ssursene til ,/1 bygge ,opp e:.ii geriljtth· r med lanke pl er 11ytt angrep .mot der nå tutliidomi.ncne Rwanda. Vi som hum nit.re hj,cl.pe.ai-hcidere, ble derfor in lir ·ktc med pa å .støtte: opp om en prosess mhm.ne lede til mer vold. P! den annen 5.idc var behn-vct fo1 medisinsk I jdp.ston i flykmingdcirene. De a'Ikr · Fir:$. flyktningene v r tross alt u k yldige ivile m kke !ladde rnu aktivt del i. folkemordet. Likevel ble '•i r ende ovedor spørs.m · 1e[ om vi s ulle m.k kc c». ut av flykming.cleirerie fordi v r !hjelp ble misbrukt, eller bli vættncl'e fol'dt behO\•Ct for hjd pv r meget s:rorr. i m, som e.n u \lhi::ngig humanitærorgani'.5-'l.jon mlalltid va:rc:villigc dl l an.ly.serc mu:lig uhdd'ge politiske konsckve11sc:1 a\' l i hjelp. Situ.;isjon.n v.r ik:kc cnkd, og vi hadde en gni11clig diskusjon innad io:rgani jonc:n fG.r vi bestemte: o for cr,ekke o.u ut fra lciren.e. Vi kan ikke akseptere ar humanil'.ært hjel .r.lx:id indirekte forer dl mer krig. UTPO TEN R.7/ • 2 0 0 0 ETISKE ER VED Sør.Sudan: ødhjelp på aivv tie og kra.v Også i Sør-Sudan har \li nlu overfor lignende problemer. Jeg arbeidec :sch• Clil perio_ i B, lu-El-Ghazal-omrldet under :suhkarastrnt'h1 i J99, og kunne p,'i n."trt tl.Qld oWC:r.vcn: at n0dhjdpcm i kkc korn fram ti.I al le som trengte dm men 1·il dels ble manipulert v lokale ma.hhavere. Vi gjennomførte i byen Aji.p i juli en under økclsc a.,, bc:folkn.ingcm 1;rlil.:l!li11g 1itu:1:sjo.n. Omlag 80% av barna var und.ersernæne if ølgc smnd.rdis,rte WHO kriterier. lig.Mnde undel'$f1kelse i oktober vi te en undcr.rnæringlbl nt hm:n _i 50% 61 trms for iu rn.allev ·r. nse11e i helie perioden mellom hadde \•ært mer enn tilstrekkelig ut fm folk.n,i.ngsgrunnlaget t.1 r k3loribchovet. En dd av de sultram.mede k.u.rine selv ogs3 b-ckrefte ac de ikke hadde mottau mar. &strup mnreT J,:n di"ek_r(' l(_o,itokf (11 mellom frigilfig(' lifelprorkid, rt ug de nødmltc er en foHum11'i11gfor e111«11 lil d vitne om d,(1 Pi øpplcV r. rrrktm gir ogi4 .foll!;_ni11J:= di..tc fø/roe av J JliJaritei. For" R.l;;,h UTPOSTE R.7/-• 2000 I SiJr ',uJti11 Ml' RMwup1elø ofu..l'flt"rl Ill n.njclp:t'n i.Ji! . .fram 1il all. lf)m mngt" dm, mtn til dtls bie rmmiprilcn av lok_a/c w1akl.vt:rt:. 1\,ISF valgte Jfori m: 11,lkider 1:tf1:r løpcnil( 101:iilimrdmnger r.1ii sitwJSfane11. lkfolkm'.,gfm Mwvfor hjdp 111:;.(', f'y-Bg.fl i .lil/,_1: "rirdcri,rger. i:-.,.,,, R.Joo Jeg var st-k med på et spr;:sialoppdrag inn i et 1_:$0-ler-t onu-.dc tkke lange fr.i Aji (I hvor i kom ver familierls.om i kc hadde au mat, mms 11abofomilien hadde velfødde bam p. grunn av bedre lokale !kontakter. 1illcgg skjedde det ogs, en økcm.omisk m,mipul jon av lønniri.r dl Jre loka.It ansatte, slik a.t en del øk1.>nomiskc midler ble kanalisert til en. a\• de stridende r11 n ne. Pli denne miten blir i nok en gang st:3endc med et dikrn.m..om hv,o.rvidr vi forts:JU 5kal utø e dr virksomhet i omr det ng dermed aksc:pliere at en del av hjelpen kommer på ::t weie eller om vi .kal trekke ms ut. I til legg opplc:vdc i at lokale rrmkth, veie u:vdc skau p · nødhjelp. Valgcc ,,i mk i Sør- "udan var å bh, til tross for faren fo1 noe manipulering. Vi hadde imidlertid n løpende dialog· med maklhavcr om situasione11. V,r tilsted(!\'ærcl. vil a henge a dec rnraie behm•et i omrldet. r :St[Jlre kriSCMlLla joner vi I br::fol kni ngcn be.ho\' fi :r hjelpveie tyn sti. slike vurde1inger om dette. Nord-Korea: For store begrensninger ·,·rhet til pasientene (pro:i-:irnity) er et iktig prinsipp for Leger Utell Grenser. Viøn !ker ledes l \'.æ.re noe :annet enn en ren bisra11dwrg11nis: :.iwi .m lcve(er teknisk hie-lp, u lyr mcdi.sincr mm. Otte bar vi heller ikke noe alternaåv .dtl dernenopp er mangel påkva linse re per onell om leger ØDHJELP TISKE Dl' LEM oi'd-Kor,ca valgt:. M F d tn.l/f s,:g, Myr,d1glitt-enr tifk# ikk. rmdmø'. till, ,w m1,m11,gui-tua.1jom:·1J etU'r wnli. qiidtmifil1>girk_e pri1t,ipper. o. det wr misla,ulri_r om .u.rs1n1l(_t mishroJc. av 11,dhfalp,midlc,. F-M.W,rrdiroocl og sykeple.i,crc: i. lkriK mrldcnc, ·rhc:ten er viktig g. ut fra den humanitære ideologi. For oss er den hum:rnil re hafl. llingc111 handling fra ctmcm:ic e dl etan11 t, raen-ivilt samfunn til et . nnet, D n direkte kont:i ktc-JJ mellom v re: frivilli e hielpc rbeidere og de nød tilte uen fomt$Ctning fo.r v, revne: till virnc ,am det vi opplever n r vi kc mmer hjem til vl I c:.et, amfulrrn. N rhe:reo gi.-ogsi befolk nin en direlcre føkl c av solidaritet. rmjdl nid k:an var nærhet virk,e. truende: idet vi og Æ lett kan bli vitnertil cw rgrep mo våre pqis.icnter. 1 rhct gjør ogs.'I :u i i ri! legg får bedre kontro.11 ove.r hjelpen, og lettere knn hi111dreman.ipula.sjon. Der or vil årc:arbcid.sprinsi per ikke all-tid være ønsket. · i har opplevd .itu ,sjone.-der det h r ærr et: rort behov fo.-med i ·inslk hjdp men hvor i har lbli.tt ncktetdin:k.tcadgangtil pasientene. Vi pplevdeen lik si u.asjon i ord-Korea. Myndighetene lillot ikke v re folk l for, ta u 1tdc:rsøkc:lsc:r av crnærin sln.1.:1sjonen i befolk.ningen etter van1ige epidemiologi ke pi-imipper. Vi h ddc heller ikke tibti-c:kkdig di.-ckte adgang til umlc:i-c:mærtc 'l pa.sicntcI, og vi fikk mi.mrn.k ! om utstrakt mislmtk av nød.hjr:lpsmidler. Ener kmgvarigc: s.'.Ulltaler med myn ighetenc fam \'i ut· at de ._rbc:idsforholdene i ble tilbudt ikke va. kscptabk. Dettels.elv om behovet for hjelp hel · opplagt v r stort, 1 ord-Korea \•Jilgte vi trekke rns ut til uo · or ,u vi hadde ett av de me.t om folt ndc programmene: i landet. Vi gikk utoffe,alig for å fo:rklarc •år fN)Si jm11. -ndre orga. nisa joner valg:te, bli. Resonneinentct valra.ti alle fall .noe: av hljelpe n ville ko1nme ul nyue. Kosovo: M ngl,ende beskyttelse Tidligere i høst trakk MSF .eg ut f1 arbeidet bl n minori.[c:1$grupper i deler ::i.v Kosovo. Våra gjø.-cbc vakte: kraftige reaksjoner. ikke minst fra UD. Leger Uten Gren er lm de ved ffcrc: :mlcdninger gjoi-t den $i,de F -admi, istra ,jan Il og ·l"' F R-sq•rken oppmerksom . den uholdbare ·ima..5,jonen etni$kc: m:inor-itcter le d!c u11dc:r i de en.ldavenedcr vi arbeidet. Trakassering S;jikane og vold var g er fortsatt daglige hcnclel:ser. Minoritctsgrnppenvingi:: til forlare inc: h.jc-m. Leger ten Grenser rnentc m.n $tod overfor en fort- att em i5k rensningi Acre .-c •oneJ i Kosovo. uer ett ål" ·med sivil F. -adminim sjon og tusen i a,r KFOR-$0ldater var 'situasjonen. ikke blitt bedre n.are·re tvcn i mot. Situasjonell ble utover rei . v:.i m;kdig at mange . v vire oonske p..i;ic:ntcr i de: ,w.-dlige !;Ci-bisk-dominerte områ.clc::ne av Kc;i.ovo ikke lenger tO:k sj:.tlilSCn p besøke vå.-t: kli.nikker. åre fegcr ogsykepleiere: begynte dc:1 or. rei$C hjem til eld re og yke pa icntc-r med ukke yk og høyt blodtrykk. a i sel besøkte hjem mene, ble .., i virkelig kl.i ro ·er lw i-• UTP TEN R.i/8 • 2000 Tl 'KE D[LEMM "R VED MEDi d:m s.ituasjone·tl v_ r. Folk tur. ikke :li fud, ·i,; si.ne l:ij:em, p grurinav frykt for t.rrnr. Hvis beboci:do.rlot 5-in leilighe for l handle lier opps lkc helsetjrenester kunne de oppleve at leilighetene v:air tømt d ler okkupert n r de kom hjem i"ien. P. rnn:n av den i;tadigc tenor-en fra serbiske militsgrupper bk vå, hovedop gave etterhver1 .gi så mye p:;,yikisk tøtJt.esom mulig. PScykoticrapi. og beroligende mcdi&iner var sclvf ølgdig ingen. løsning. prnbkme.n.c. Vi lindret ympromer ui:en , gi.øre noe med års ke11 cil de1:n. Em::rhvat flyk1« ro::i:ngc :1v vlre p.!!Si.Cnt.cr . grunn av vold, trnskr og $jil;;. ne. Siden mai 2000 ha.r over 50 kosov lbanske familier folilatt sine hjem og blitt inrcrne flyktni11ger. Noen familier ba,ogs.1 v!lr,e le Ct{Jm ikke i besøke d!ern. fordi de var rcd.d fur at våre b øk vil! -påkalk de serbi. Jke militsgruppene uppmerksomlm. Vlre. te, m GbScf\/crtc fysiske uusler og trnlkasser,ing mm vire pasi.enter og åpenbar man el p beskytte!. fr, F. og KFOR. V.re helseteam følte sterkt at hvis :ingenting ble gjQrt ra kt for :I sik.re trygghc,tell til rninoritei:sgrt.ipptr i Kosovo, ville de nurdli:ge,, .·rbisk-domiru!rle•tim rode.ne av Kooovobli ren- et for ko.mvoalbane.re. ] de .s0rligc, alhm k- fomin rt HJrELP mnr.ldencrav Kosovo.,'liderdcn serbiskeminorileten samme sk.cbne. V.Ire leger eg sykepleiere opp!ev&e det wm :idig l tr.mspo.nerc •en å.rct serber gje:nnom et alb mk-kontrol.krt omr.dc. Humanitær kamofllasje i endte opp i en situujonder pa.ic.ntem:: for IQ?: M. pJ gnin 11 av utrygghet-ikke(lnwcndr. Viføhe del var for,c for ,t MSF endte opp mc l {I være e.n huma:nit ·r k:irn:11:flasje for svik.tende be:.kyttclse fra F s. og K ·ORs ide. I till gg kunne vår til cede\færebc: gi en fal k trygghemsf0lelse blant de grup.pe.RC vi 111sket 1 hjelpe, og i .nOC!n ril fe Uer faktisk øke faren fur vold. Leger Uten ,renser memc bebo et for beskyucls. og c:rygglu;t totalt ovcrskyggct bc:ho e-t for mcdi insk hjellfl fm oss slik siituasjonen var nå. Pasientene v.rc for.,r.mt. og ,•i ! de1 om den bc.t:c løsningen fur die pa;siemer å i;tame [Pro.jd:: eene og på deo må1en sende et meget khnt og sterkt s-.nal til F , KFOR og det .internarsjonal samfunn. Økt be.skyttel. er en abs iu1:t nødvendighet i Kosa o nå. Det Kosovo vi crc trenger, er en rettferdig polit,.k ll 'l'!ir!111g rncd oppbygging av po.liti:skc og legale i.n titui.joncr. Vi f.lcr klart at det imc m sion le a mfonne hm: s.v iktet i s m:åEC, l K=ro i Jr føl« MSF at' !JMCftt:t fo" kJ/tyii.ffle og trygghn to1nl1 tweJ"tl(,'81:tl !Hlmm for m,:dmmk; lijdp. Posimt.ne fom,,am, o;r Mn uccS'le: Wflintpn far MSF, f>afit111tr Nr J ittmSI!' prøfe}rJme. D.t va. d megt:t 1/:Jilrt t>g Iler.: .igf:MI tri FN. KFOR oC dcr i,m:ma.jooak $ l1Y1fmm. ET[SKE DH.E.MMAER VF..O M ·I f-{;,"1fll.1/ll itr, miliMtr og politi. IPlftTl.l('llt.•itm ,lc,r.l im,:grtn,. Fra er Jiu'11(lniut'Yl .rympmi.Jc.l ,t,111 r:n ilik 1rl-rmi11g .nr k-gytm(lse1t p,1 11'11i.le1J for 1mvlu.11gig lmnmni1a,11 arbt:uJ. rvm; k,lc4. .lgt!t \l'ar lmidkrtid ikk11: en'kdt for o . Del wmkeli.ti: v r team gjø.-ute i felten e.-ll. forlall sine JmS;ierit ·r, ,ent n ck·ukyldes evakuei:i ngp grnnri a\' krigshandlinger, ompri.orite.rrng . ., pro.sjekter, for hindre manipulering eller :t\l andre grnnner. Sidcrt kjeinen i Leger Uren Gi-enscrsa.-bc1d c.-dc::n li rekte. omsorgen foro beh111.ndling uv pasicnær, vil viofo:: komme: opp i tih,•nrendc situa jo11.r. Problematisk kris.ekoordering Men ekt filmes :rn fre faktore.-som kan uiidergrn den humanitære hjelpen. Vi har tydc:lig 5-eU de si.te lrene en 1),:1 1 n1Jsk_digJ1.e mr '.' ., t.11l f!ØJ' Ut. i /attm .r 4ferlo'lit 1i11t l'(lJie11.te -11ani:nt Jrsak. F,;x,;,o: lqob 0kcmlc \•ilje bl. nt politikc1c til en streng re koordinering a..· ulike til 11æ r 1ningsml.ter i inte.r nasjonal k ris.ehlndtcr.ing. Hum.a11irær, militær og politisk i11ter\re11 jo,1 skal integre.res.r_. m i::t politi5,I,;; t.y1npunkt kan c;n dik kornbimts}Ofl synes gun tig og riktig. Fra Cl humanitært syrnponk[ kan en lik. . tilnærming y,ærc begy.nnel en p-' slutten fr,.-uavhengig humanil, n arbeid. · Det er intcre ant. at man i Norge har bigt · pes.iell vekt pl lik integrert kriseMndterir,g. Man gikk fokti.k s hngt at militære enhet..-,o frtvilli.g hjdpeor,&'ltriis:i joner deltok i TP )ST.EN NR.7/8 • 2000 h t ute i ehe-11 er ;n1he11gig a.,, a'l ,,ri hlii· :. :tt p som 113\'.hengige a pol:iti5kc foringc. og milira:.e str.negiel", E11 S.JJll!lme.11.bl ndiflg v roHer il også kunne rcdu ere 1cspcktcn for de hum,aoilr.æn: organi .:l jonene. For MSF er utgangspun het hdt krystallklart. Vi CI ri medisinsk huma.ni·1æ ;1 organ i$.!1.jon som bygger. ele i\Ødstilte rett til effek• tiv og rask med' insk assi tn1sc uavhengig :\V Politikk, reli. gioo ,og i.deologi. Vi har $Qm mc.d mennesker rett til d imei-.vener p, e r huinanir..trt g t11l11bg, Qgså uavhengig ,, grens.er mdlom .rntci-. i utø .r hjelp fra ct si,·Llt $amf1.mn ril ei:annet, ikke fra en stat ril en . i:mcn. MSF i nrrod lik jan • ,, denne 1.mi .el:r.lle trn manitæi-c reu ril å i ntcrveriere, lrnr dessverre de sisc,e lirene blitt reiltol k "(til (igs .i om futte mili• uer itm:i-vcn.jnn ['l.-1 _Ækalt .hum;:mit rt" gru.n.nlag. De'r siste c:bempdct \,·i var krigc1l i Koso,10. Pur oss utgjør .gr • pet .humanitær krig" een f. rhg sammenblandinga begre.pe,r. Ktig kan ;11di-i bli et1 humanitær akfr.,·i[l!t. Vi m:5. ogs..\ •ære Of>pmerbomme p at d t k:win Lligge klrin;: politi!>l\:c intcra.s r og motiver bak s.kalte humanit.re i!"ltcrvensjo- UTP STE Rl. 71 • 2 0 0 0 (ømJ Dw .,i ligge k41i:e poiiriJl/:e i111t,-.r og mf>lirx-r ba. s.il;µ/1-t: lmmtmita:-re in/1!7'1.ij!mfamtr. Ndtnne m4u,i kan ma11 sik,1.str>11e,J fro vpiniam:n i q:m: land f9r .11 i11tt!r;tli!nsj,m ,om i mga11g1pt,n.1e1 tfpoli1i1k m(J{ir:i'rt. r"l:4!i R. Job ru.,,> lnme1· man •:lf.ke ot liumai:ir.r.e IP'§tlfllilflljunert kimdlc.frilit!t 11t.lifdrcn errwkngig nval r11 bli.Jl!ll pA v.im t (J;r,/mig. ige t1fl pc/i!iskt fi;lririge;og rnili,.« sln1kgm-'l r:n stlf'ltJIU'II. Nimding kan mlu.l'e u,Mlm for de hu,mmirære ;ngar1i.1Mjo.rrroe. Fot i: R.loli r, . .,.J •Liktlld. til ffl>l-1for dl' vi i rwt:n 1amme11heugerft1111er hak.upu,biefarluJki" opp/l!WI' r,i 11or1 llll lll lijdF>1l11.Jr-/mm 08 har.;i,;,:: rilsik;_.dc 11ir{ni1,ger, • MSF i .Armenia. 1•.1.., ILJ.b ne,. P denne måten kan man sikre :!.IN)Eten fra opinionen i egn.eland or en intcn•c11$jon sQm i 1Hga11g.punktct er poli.tisk molivert. Mi bruk g nmnipulasjcm ;iv 11tlollhjdp forekommler først og frem'.tt i de komplis ne konfliktområdene doininerit å hor.gcrkrigstilstande r og uo er ikdige m.iktfgi-hold der srotcne mer eller mindre e-r opplø.st,. nint i .sv n totalitære sta[>er. I rene 11.illmkata.strofoomrad!cr møter vi færre problemer-, men ogs her kan nødhjelp bli brukt so.rn c -pQ1iti.sk \'1rkc.rn i.ddel slik det .lf o 11tydet i icaragua ettelr orkanen Mjtch. Vi rn. derfor hc:lc tiden vurdelre konsekvc-n:.ene a ,r nød.hjelp. Yeie n.c:galive eff ekler mm de posiri . Øn ke mn . hjdpe enkeltmi::nfic:$kene tåI nc.rkt h05 os ,i'lle og vi kan fort mis.te over ik. nov r de gcnerdle virllmingcnc a\\ i. ' inu.:rvc.nsjon. Likevel. ti] cross for :it ,,i i noen sammen h.engcr finner 1.mkseprable forhD!d, opplever \•i swrt . ·tt at hjelpen n.tr fram og har .inc til iktede virkni11ger-. Slik kan vi fort.$CUe v fe!! omlag 400 ulike medisinske hjelpeprosj:ektcr i 81l orskjellige lan . Men vi fiølgcr alltid utviklingen v rt nøye.