Leger Uten Grenser - et uekte barn av en lege og en journalist

SE,R -E UEKTE. R RN LEG R UTH Leger Uten Grenser -et uekte barn av en lege og en journalist Leger Uten Grtnser nø,yer seg ikke med å arbeide: medisinsk i felt,en. Organlsasjon(n pl.peker også Anaku til liddse overgrep og ure:tt..Eerdighet Pi fransk .kaiUes, dette tellloign.agc\ avlegge vætnesbyfid. Derfor er Leger Uten Grenser hru kalt et uekte bam av ,en lege og en j1 oumalist. • AV HA NE RØVJG BAUER Lc:ger U i:cn .rcnser/Mtdccin SiinS rnnti.rcs (MSF) Me grunnlagt a en grnppe franskr:: leger i 197]. Mens de le s;:ir:i.m arbeidet for Ro lc · or hadde legene rt vitne til d!en gru.soo1me Il riger1 i Biafra i i :ria og øn.k t . foi-teUc vcr.Dfan dc,m:.amfunnet om ov, rgrepcne d hadd .u. D.m: TourllOUx· • les · kunne de .ikke 1,,,j0rc som Rø lc: Kors-m.cdarbeidcre, og de 0rnrnunt brøt dcrforr ut og dannet iri egen org.mi.s :.joa. le,. cf4rn Siden. grun.nlcggdscn av MS· på bcgynnel:Se.n av 70-tal- let har org:111isa.sjoneri. nått frem og p pekt .rs:iker til lidd c og mc:ttford ighc:t. T hno-igrro,ge r iblitu;:ri viktig del av 1xg,a11i&a. Jon.ns ai-beil , på I i, jc med der medisinske s rbc:idct som utføn;s a,\' legtr s1•keplci.ere, g amtet pel'SQndl l foheni. Mltet med å d r·ivr: ttmoig11age ei-• sette foku..s på fa ri !!-te og mening løs:c k 11flik1.er, lidelser og n{id', for pl den mlhcn oppnit oppmc:rksomliet om problcmewg forsøkell skape en endring tiJ det bed tt:. l man.ge tilfeller h..u M s u l.falcbcr kapt debatt og fort til foku p.-i over r p og glemte kon.ili!ktcr, noe som igjen har ftlrt til b dre levc:k..r for men.11 kcne det gjeldci-. Medisinske data og fakta Ved .t benytte seg av epidem iofogislce under.kds r og ana.lys r, 1k 11 MSF s roJc i11n kvantitativ inform. j :nom river. 1 "fir,rot{fmtjle (fr.in.. :J ti:tn.11j, j • 'lim,c, ,,vi , ! ' viu· byrd {vli) ,•imc ti rcu.n.. be.-i.tn , y11., 1ill'ttc11 ;;.i, u tryk · e, viK", vime om. ,ff d sme fak_1u p4 /Mt/4$tt: og mt:1""Øff"g Jrprifli.f,:-r, lidds('r og ,i"'1.for p,J dLn mtltc1:11 4 opp11J oppm.mfr.t om probimie1, og fornfkt: dif(fzpt en t:ndn11g til der baJ1·e. grep og nød. Dr:.a føJSte tmdi:rsøk -1.111 ble gjennomfort i ,et l>vcrfylt fengs .I i Gitar.am i Rwanda i 1995. ue f0.-ic til t verdens5 rnfunnet fik øyne1u:: 1,pp for dr.1maet som ut pant seg i landet feng kr. iden 1995 har MSF bc:nyuer :l!g ;:iv samme metode vod fler, anledningci-. J L997 dok.ument.,rtc MSF at Reie tu entall rwH1di kc-flyktningei-i Kon , v, r for:w1mnct. Detaljen ut.;pøni.ng 11v mer enin, 200 familier., v. te -t bare 17,5 pro sen:tav ele som ha.ddc g nt \l'andringen tilbak· til Rw nda hadcle nåd!d frem. 'esten 60 prosent vair f, r vun.nct, ogn -r.mm:20 pros · nt av (lyk tn·ingene v.-1:r bli [t d repr. M 'F avd k- TPO TEN R.7/8 • .?000 kec ogs a[ dødeligtie:tcn til fiyktn.in.gene I. på h k l 5,5/10 000 p1. dag, noe wm .r :Yværl høyt -54:I v i en .krise.sit113sjon, Under sul[ka m$trofi:n i 'udao i, 1998 gjennom fo.l'te MSF .ys:.temati ke undcrsøkels.cr av crnæring.sil1.1.asjon1:n. ·ttc f.rtc til at. mediene n k køynene opp for a·t] ,2 millioncr men• m:-sker 10 i fore for dø av s.l!llr. Likdcdc-s gjorde et k.imr. g.isk team frn MSF i '1999 en undcnøkelrea lemlestede bor.gerkrigsofre ed et ykiehu,s, 1 hove-dstldcn Frcetow n i Sierra Leone. ndes'W)kd5-Cn avdekket at rn:.tcn 80 proseut av d1 irmlagi:e var blitt kadet og kmlestct med ovcrlcb'S· Under fliyktningkat:1csuofcn pa, 8111 k::m vlttl'.I 1999 . im · rv juet MSF systematisk flykt:ningcr både· i Mo1ucrn:::gro, Makedonia og Albania.. Undcrsøkel:s.en fra. Aloonia vist ac 70 1)!0$ nt av I flyktningene hadde måne forlate sine hJic:rn i osovo p.,_ gnrnn av t u:;lcr fm :.crbiskc t)•r'l.:er. Fn µ.ffflfJmng uisr. atbattl7.5% øv. .wm hadde k.1 uurdri"gro tilba.. til RWt.1,tda. bad. aå.dd frcm. MSF tivdc/tk,a op tildøddig}ttt. til ftt;(r,,i,rgmt!' 41 /1f1 Mk 15.5110 ()()I) pr.dag,noe-wm ,:r tv.f/rl /mys -gfo ;en Jcrn"Øtlll/Jsjon. ""' RJQh fu.) J SuJan i 1998 giffl• 1uxnfe,111 MSF s-ya.,i$. ttrulnn,.hn-uv erna:ringi.1itwufr,nm qg ftl.f:riun11fik. "Ymmt: (}PPfm Dt I, Z miJ/ir.r• .r men1tak« tro i/ar. fm 4 h D11sult. r. RJub (..,,J«J Et lef rurgi4 t.m fm MSF u,zd.a:Jaktc i 1999 lcm.la1Clk b,,i-g.ngwfre rKd d ,ykt:lau i Sirrm l.,ec,re•.MSF t1vd4./r.1:t al nestm 80 proietll' wr h.litz .sk,aJn og kmksut med a.vcrlegg. !;O!;;t: RJub ("-t.,,_, M.SF Df!Slø. w:uicr" flyk_tttingdr('uwrofe-1J pd Bt1l.n i 1'199 ot 7.() prosmt 411jlyirf,nifl;gl!flt: lwMc m4M forl,rle sint hjem i KDstwo på gm»n atJ ln.1$/,erfm s:nbislf! ,tyr. .. f.-R,l..b UTPOSTEN NR.7/8 • 2000 ( ) ... Ved rask intervensjon har Leg,er Uten Grenser kunnet vekke off ent ighetens oppmerksomhet om humanitære katastr,o,fer, 09 ved å påpeke katastrofens årsaker har organisasjonen b1idra.tt til ,å sk,ape en opinion mot maktmi'sbruk ,og overgrep... ( Ttmoign11g.t er blict en viktig del av MSFs a.rbeid 'rucma• sjon..,,lt, gdc[ arnrganisasjoneri faktisk rør si fr der andre tier, ble bl:.mt .,,met pJlpelt av ohdkomiteen hØSLt=ii 1999, da MSF mottok p:risc:n: « V oo irask inrer ensjo11 har uge U1en Grenser kun11e1 ·ekke offeridighctem; oppm.crksom.het om h,1m:i11i'tttre 1 .l · rnfci:-, og ved J. p:lpeke kata,tro• fe.11s l rsaker .h:i r o,rganisasjorien bid rnu til å skape,en opit1i.n mott maknni$hrnk ,gov,ergn=!P"· Folk.mordet i Rwanda 11dcr folhmordet i Rwan.da var MSP en a,• d. fl imerna• sjon,a!e ogr, nis:isjoncne som \1 3r til. tede i l3nder og t§ h a som faktisk .hend.. rganis 5jo.ncn"" lgtc dvfalgelig å si fra om n.r;hhktingen :w befolkni.ngen.] løpctav b re noen uker i 19\)4, ble meUom 500000 og l 000000 mennesker drept Fremdele. vr;f ingi::I'! nøyaktig .vcit mrmgt:.. M 'F arbeidet i la11 let, og '-'ar rakn ute med å for.llc om hva som var i ferd med å kje. For første gang ihistorien ba M om en væprm intervensjon i c:[ lan.d . .,fa folkerm)rd kan ikke wppes .a,, le: er utwlte M F. modarbci.dern i landet 1 Rwanda i 1991; hie mdlom S()()()()(J og 1 ()()()'()()() mtttll..:1' d.t.fA fi1 .r. Pv" for's« gang i l,is1orh:n ba MSF om 1!11 flirJ'fJt!f .i'llt'f'flt!IZ,jo,J i ,:t iomJ., I 111,dl',(Ig .V Nobdlf.ommiU:l'ru bg,·un111rfu: for d 1ifdtl. MSF Nok/1 F,.pris 1999 My,tdig!Mmu· i Nord•l{().tfJ fJWket ftdl .ntff)/l md ark1de1 til lijelptO'ffiiløisa.e-Det oor t.'"nligfor MSF 4 11i1:e f1m 11ød/ljrlpet1 n4ddc dem som rmzgtc du og krf0r w/glf MSF i /9'JJJ d tYd{_. seg ut. F« ,.._w;,.bo,;,nd I euerkånt . v folkernordet vitne dr-Roa)' Z:i chari . som '1.idde arbeidet som MSFs koo.rdinaitor i Bui:are 1 Rwanda under folkemord,:( d spe ialdornst ilc:n for folkemordet i Arnsha .. Hans vit11c111.l omfottct blant :umct c11 be:;.krivelse av en mass:ikre, v ]7(1 pasicnic.l' ,,cd s. kehu.t i Buta.re 22_ og 23. ap.ril l?.14. Rony Zacl'iaria. .:"..: i har be .emtoss .for å komme hit i vitne :furd· det vi si i Rwanda viste oss at v.he oond.:i$jcr og våre tiog ikke ka.n lege de dype . rene til R.wanda. Dccdhs1: mennC$kCl'!.C tire[1gc:r er .rcttfcrdigh t:(... ) Atle de mcnacleric jeg behandlet ble drept fon.Il 0}'1lene pa m g. llclive.ne vi hadde re(ldel ble t.a11 fornn 0ym:11c p oss. J egmi 1et e:1mc:r, kolleger, jeg min t It-gderforsv .r.gec jeg-da jeg sto på broen mellom Rwanda g BurunÆ og telte d! cmlcstedelikeneav kvi11ncr og ham SQm fløt i elven og drapene jeg hadde :i;cu -at de wm sto bak dette skulle B gjcngjdde for 5inc gjerninger,,. I ettetiid har M F v "rt e.n aktiv pådi:i,•c.r i arbeidet med opprette ,c;n i.ntcrnasjona.l tratTooom tol for kri forbry 1.5er slik at verdenssamfunn.et k n opptre mer handlek rnfdg i situ111 joner oorn deri man vi1r vi tnc til i R ,1-•and.. Tilgang til snhramm.edt: i ord-Kor.a rem til l99 var MSF den størst internasjonale hjdpcor. •nisa:sjone11 i ord-Kor :·". Omfott• nd og kos 'bare pm. jel,tci-. kulle hjelpe den hardt pnivcd be olkning-en i l::rn. d!ot. Det vist eg imidlertid ' 'æ.rc .vært vanskelig a:rbcidc: selvstendig i det lukkede I neiet. Myndighetene ønsket full UTPOSTE R.'i/8 • Z000 1.EGrER SER -ET UEKTE BARN a kootroll med arbeidet til hjelpenrga:nis sjoncnc, og det ,.,ar rnnu.lig for MSFr. \•it m nødhjd.n som ble gitt f; ktisk 11;tdde dem som trengte det mes.t. .Hø.s.en l 998 v3.lg1e derfr r MSF , t111ek kc seg u . rra ord-K.'orca. D ttc b] gjort k j.nt under en .wr preS5ekonforarnc: i Ho g Kon lnot perso. n. li fra prm;jcktene i · ord-Kmca fortalte om forholdicncdc mhte arbeide unde "Det befolkningen i ord•Kmca trenger er di.rekte p.litc.lig humani t· 1 hjdp, .inm:idigsom trukru ,elle løsninger pl de gnrn11leggende problemene i bndet hli.r utar idet. sa dr. Dominiquc .l.font:aine. Dr. Erie Coem.aerc konk ludertc: .. Det er ikke cnkd for os. om leget trekke oss 1.1t nllr dm nge mennesker er døde, og n!r I iv og helse til s.i lilaio_ge m.e:rineskr:r fremdels si:.. r i fare. Men hum.ui it. 1r hjc.lp kan ba:rc hjelpe dem wm virk • lig [tt:nger det nlr hjelpen c.r upani k og pAlirelig. Th:ne er ikke tilfellet i -ord-Kore· i dag». G«maercsa videre: • . Tidlige,·. i tl.r ble J.et t1lltki//(ft tw r.msk bisltmd rur ltallfJfi di«lf.tt i k.mkn. p4 n.rrJ(, mililirre,dli mtm f«m r.ron. 11Ød..hfalp;. ,w,}o.11er i. niJrd•i/pret1ndi;_ ubJt. t.Wiuc1loeo,:-J l',;l ,: er det opp til. de nord-korea.n ke myndigh.etene og gi,.•er.lamliene .l sikr. at den humanitære hj,elpen blir implcmcn.[C.i't efi rdendig måte ..r. Mange o.rgani a.sjoner fortsarte arbeidet i ord-K.or el om M _ ti·, kk s.e,g 1.u. Blant annet fom,·m: Norges Røde Kcors di.lit.ri burn: mat g med i.ine.r. De[ er i midl nid ikke uproblem1tiskhrbdd!e i!:andet. Tidligneibble detavdek.ket a,, 11o.k bi; nd var h:ivMt direkte i. hendene pl nord.kor. nsk milit re da man fant norske nødh.elpsrasjonc.r i en nQrd-koreansk ubå[. Nob ·I-prisen og Tsj:etsjenia Under Ll'rdelinge:n aV Nobels frcd:spri. i Oslo ide$einbei' . 1994) benyttet MSF ankdningcn tiUrI :rette .katp kritikk mol Ru;sland$ bombing av siv'ilc i T:sjetsjenia. Slik åpncl lege og presid!cnc i MSF,, Jam. rbins.k i s.in tile i Osfo R:idhu.= «Befolkningen i njetst1mia -og befi lk.ningcn i Groznyj-har i over tre m I edel' lidd under den rnssid.e hærens vilkblige bom bing:. som fre.mdeles p!gb. ·or dem er humanit ·r hjelp så godt som 1.1krje1:u. Det CJ " de syke, gamle og uføre om ikke greier kumme .g vekk fra Gr,o',!,nyj. iden verdigheten til mennesker · en kris.esitu.a.sjo.11 5,:tJr s sentralt :i den ære.sbcvi ni11gcn som dere dd r ut i dag, er det neuopp v n .vu p-.1, slike proole.muillingcr vi h!lr hø$tct allClkJc:nndSee 01. i k mmcr ikke til il i rbli tau e. J ilg vil her i dag innstendig anmode han ehcllcm.c Den. ru '.'lis,ke a mbaSll døttn og gj:ennom ham, presidem Jcbsi11, om sttin. bombingen av den forsvar lru · s· vilbe.fo]k:ni.ng-en t T jctsjenia. Hvi. konflikt.er og higer e.r states.fles nligge.nde, er brudd . de, h1.unani,ærre lovverket, kfigsfoi:br)'te'lscr og forbIser mot m rm kchetcn ikke ry bar noe rom an.r oss :alle, men ogd ,et ans.var som bæres av Ile. stater . Talen under utdeling-en var en unik mulighet tilJsette fokus p et • ktuclt og: omfattende problem, qg ,..crdempr.se11 bragte MSFs. synspunkter videre u:t i verden. Interne kon• fl.ikter og uklare kon.Aikdi 111er 1k:apcr srørre og s1,0rre pro.blemer for hiclpeorg nisa joncnc i fc:lten. Ile merm.kc:n rett til h.um:mit r hjelp,er et grn.nnlegge.Jl.dc primipp MSF arbeider eue-r. De.t var derfor svært viktig for organis,uj.11,c11 ·ette fokus på dette men onffikte.n i Tsjer.sjen1. "'• r pl d verste. U urekning fra deler av Kosio:vo l august i år saue MSF -ved :'I trekke eg ut , ,, deler av Kooo o-foku. p.1 det fon!tllue etniske rensingen i der F seyrte området. M k1.mnedokumruu:ere flere :tlv-orligc til.feller a,• trusler og ,;,oldl mot ,etni:5ke minoritctcr. Mer enn ett>år citer at F og KFOR gikk inn og tok over de.11 siv ile og Ti'OS EN NR.7/ • 2 0 0 0 LF. ,RR UTH GRENSER -ET UEKTE B AISF' arkid4r blimt 11ttligger. i 11,10,Jr.tm-Kjm1M i MSFs .al'hM t'T dm me.diti.e i•m1i11Se11_ Mc,11 miust lil/t vi'kiigjrn' MSF, idctUtld i>r l ogimig • t1iljffl og WJlt'f1 tit å ti f rt1 ,rm ,k1 wm er galr. Fvro: 1qo1, MSF ,nuJr.t!Y ikke J "%_«-pure d.n tllldige f orwni1tge11 av forhoJde11e bl,mt de cmis..t' minoriUlet14 i Ko,coo Qg Qf pfardra milirære administr j ne.n le,•er forts tt c betydelig ant311 menflc ker i kon tam utrygghet i KCM:ov1>. iviile fra. 11like etnisk minoritcm:r blir 5)' rcm;ni,$'k c rroiis1:n. Iden inkluderer .-It fra tlrnp og skytcc:pisodcr ,[il h ndgrn11atang.1ep, muler, n. utskjelling Qg utprc.:si:ng. n rckke men.ne k.er er blin tv1rng t til f, rlatc sine hj ·m p: grunnra detter. ,,:l_.eger Uten li nse.r Qnsk r irkke re: en passiv dd av denne pro es en dier foi-bli taue om mang len p.. ffekrtiv h ndli.n fra den intr:rm1:;jo11alc arnfunn:,,, s Monen Rc;n. trup leder for F i 'orge i en korn me.ntnr. "MS aks.ep.tcrc:r ikke den tadigc forverring n 3\' forholdene bl:un: de .tni ke minorite ne i Kosovo. orge har .om bidrag yter Temoignage i tretti Ar Gjen n m å dri e 11!moig1H1ge o mening)Slø.se k1111fliktcr, I id el.ser og nød, øn ker M "FlOP.Pfl opptnerk:1.0mrhel om probl met og · or øke , S:ka 11 endring til det be lrre. l ma.nge tilfi ler har MSFs uttal I. er skapt deb:rn: og ført til foku!i li,;\ O'>'CI' rep og gl mte kon.flikrer, 110 som igJen h:.u ført til bedre kve år for menne -kene det gjelder. D t med isindl:e :nbcidet til M P er frem. deles kjernen av arbeidet i fehcn,slik eler 1:mr v,·1 i nærmere tretti · •-M n minst I ike viktig for orgnoi a joncn identitet er .rlmoitiagt1 viljen og c-vncn ril . .i fra 01n de: t som cJ galt. g ne n", påpekte Morten R trup. tSF p •. den i 111ernasjonak Ved l HdJ:,e fra arbeidet i. Kosovo I k tes M F i , 5Cttc hi n me:;-dien WWW.l'D:!i ,on: foku5 p3 problem som har\' rt lite prohlcmati ert i eiden g dc;n norske bj rnmesiden, etter at F t !k ,·c;r t rin n i KQS0\'1.1-!.',· w Je.er-uceo-gn:os:cr,no UTPO TE R -7 I • 20,00 -Medisiner er ster e «Compliance » 1 blant Ngalikfolket på Ny-Guinea T • TEKS· G .FOTO! KURT HA :vnt. P· .r$idcna J:iyawija -ijdlcnc:idc11ves:cligcdc:lcna\1 y.Guinea driv-ei Leger Uten Grenser (M F) et: pro.sjekr for bed re kontroll og bth .ndling 3v in cksjon ykdmnmer. Pro jektet srart i 9 som en respons p. 11 malariaepe.dcmi for .rs, k tav El nino's klima(:pdringc , med rørk•c ng øk1· $nimcmperarnr i omr de1 YJlfl rc.ultar.. H ,,•e laktivit .te11.e e1 mdannelsc og oppfølgingav lanthb, h lsearbddere, oppsr rt av t tidlig v rslingss . tem foJ picfomier Qg tyr.king:w , tastrofeberedskapcn i om1. dec. Dette skjer i sam.arbeid med lokale hel cmyndighe1.e,_ Po i om rådet kaller e. for galil,. De om før t i kon.takt med \'erden utenfor". begy,mi:L,en av 1960-tallet. D;i bosam: eri misjonær familie .eg i om råde1 deres, o de fleste g lik' r kaller :1.e i d.1g krisme. De. er svæn B. som kari lese og .k rive, ogmaterielt se lever de fleste· som f0r. P:r;.i k • tisk tah . He r søtpotetbønder med gr· ehold s m att,,tgc• skjeft.. Gris.ene blir mest br"ukt til ritu:ilr:r. · g, lik'•ene har i økende gra, ·. rtc ponert fonnodcrne medisin.er ov rd i .te O, i-•enc. Ut ortes remedier er mest \'i1nlig i trndis.jo.nell meclisin, men det flnncs ogd rradi jondl rale rem.t:.dier. Prester som helbreder v.etl bønn h, ri :.tor g:ra.d erstat.tet den m1disjon lle he le ren 50m .helbreder \'C sang. Evulering av proajekt t i Som ledd i ev.il.ucringen a ,1S s prosjch vttr lct behov fi r vit· i h\rilkcn grad rnllgn ppcn · o.stod i:nfor.m, s:jon om rncdi imloscring og om de faktisk f ulgtc d! n anbefa ltc dos ringen. ln,ge1rti11g ,,u kj nt fra f0r om medikamentfor tå.el og ... compliance, bortsett fr crfi ring mesig liten med i. se me:llo1n anbefalt dose og gjenv _ ·rendc table(tcr_ En smdie .som om fanet 82 pasienter som tibammcn nkk 9 1;.1bl ttkurcer ible gjennomføn. 54 :H• pmieritcne •ar -nk ne og I9· var· 1.1 ilder ca. 5 år. 60 prose11 t v:.u menn. J løpet . v da.rainn• amlingen ble Ile p:Jsicntcr som :mnnok tablcttc.r eller kajh. kr inkludert. a , hk i.nns.am.lc::t p. fire neder gjennom tot ... lt 6 1.1kcr. Pc1.sicntene ble bcha.ndl t ved er lite hel escntcr a,,, en gruppe land byhd earocidcr-e undertcg11odc og n lokal sy eplcier. U ndertx:gnooes til. nxlcværd:lii: var ogsl ledd i prakti k opplæringav landsbyhelsca.rbeiderene. å:r tahl1mer b!e gitt ble det girt en tydelig forklaring vecl 1 legge 11·t t, b!cttene i en, to dier tre kolonner ah etter hvor mangegangerom d'11gcnd skull tlls. · ader n:flckccrtehmr mange dager de kulle tas (fig I . &hand li ngsvarigliict var 1 Cw11Jtlt .nu = L00% m'e-Ten• 1en111>1:I• ! •.l'lom anbefn'll dose 01: giCilt• " r ml. ubleucr UT., 0 · TEN R .71 •· 2000 . oftcs.t 3 eller 5 dager, noen fl 7 dager. Dep fønte d.osell. som bJe [at bl.c observ,ert pJ hd.scsi::mcn::t. Dosering ble ikke skrc,•ct pl t.1blcttposcI1 pasienten fik.k med eg. ndeneg• nedi!! fyh,c inn fønte del .rav et spørrcd:je:m,1 5om en assisten $e11c1e fon..:i'iitte hjemme ho. iros.icntc.11, Hjemmelhes.øk ble ore1:.1u midt i en behandlingspcriondc, mao.dag .2 i en tre dagen beha11dlli.ng og dag 3 i en 5 d!agcrs bi:handlliog, Pa.si• cntc-r ble purt om mi.-.cl ikamcntcrs helbredelse. kraft:, 1e l.sk11per brukt til .mcdik.amcnttaking og «,compliance:i.. Pasienter ble $.{.purt om de k111111c gjengi anbefalt doseting og gjenv i:-c.ndc tabletter ble mit opp. O1u.:rset:tcr frn indo. n .· k til galilc'e11c. s:p:råk ble brnkt. Data ble k.bs ifi.n per p.$icnt, = 2) av hvc,r behandling ( ""89) i mlys.e av evne till huske anbefa b dosering. For faktisk «rompliaaa:" og sam1ttenligni11g mellom dose.ringsrcgiraer hl. det analy. Resultater a5'ientcnc va.ri. sta.nd ei.! 1 huke 80%, v anbefalte benand.lingsdooeril11.ger. Pasienter behandlet med N medik:im.nt lm kt'::t bedre 5in ne o ri.,g (80,9 %) enn p .ientcr som ble b h ndlet moo to medikamenter. H ·r husket 64,3% begge doseringer korrekt. -MEO]S] R STEl..KE Ve ·I sammen] igning av faktisk gje.n ·rcndc: tablettelrogfo:rr ventet antall tabkue.r i fo.hnld till doscri.ngsregimc-, '\lar det ba.,. 8% av l:x:h.nd!ingcne som faktisk var mu i s. mS;var med anb.eEh dosering.l..c mplian,c" var enda d rligcr i gruppen SQ.!TI hadd!c mou..u romedlik1D:'leni:e:r, kun 15% tok begge behandlinger kouekt. Hos hnh•pancn av pa;o;ienrerii;: som gjelngav doseringen feil var det foll .i:complia.n.e :l" mc:d den u:riktigc dlosc:ringen .m de gjengav. For lum u1ider 5 , r hl.edet funnet bedre korrel-sjon mellom foreldres gjen.gine dosering (68%) o fakti.k me.d in.bruk (S:4%), .. complia11,:;c» mc:d,engangd;1gligdoscringc:r( D) bk fon.ner [il 65% ml'!n ro galilg r per dag doseJigiller (BJD) var fa\•ere (56 3%), fulgt av tr-e ganger daglig doseringer (TJD) hvor kun 22,6 % av pa ie:1ucnc fulgte anbcfoIt do... ring-Mer enn hal vpanen a.• ..icnter pl TID-dooeringe.r rok færre . bletter enn a:lnbcfult. Compli,m« mdl'lr1befglt'bd1at1dli1rg per Martdling og dns,ri,tgJw regimtr (N=89) Kom:lt (%) Il g :ng tla.lig (QD) I {65,0) l (15,11) 4 (20,0) To pnge. cbgl. (B ,D) t,56,3) '(4J )Tre g:angu cfaglig ITID) J UTr STE NR.7/S • 2000 m man .tilleren galik pørsmlltt:; «H •ordan hjelper tabletter syke mcn.nc.sk.er?,. er sva:ret ne. ren. :\Il tid det samme . .,, Medi iner er sterke;,. .v. ue ovei-90% av de sp1.1 rte. Noe11 ville k.i n,sje legg til at medi.i ner hjelper fordi de ble gitt av en doktor el"ler en yhplcier. For å ca tnedisine brukte 65% en metall• dkr plastikkopp ril JI frikke v;:i nn, 17 % brnktc e-Ji tradi jone-11 kala.ba.. 15 % brukteandre ti.ngsom ndinbokS;t:r eller de drakk vann rett fra elven". Konklusjon Dene erd!!!t ti."rSt'C"" mpli:moe.-studiotut ørt i d&teornrn.det 0g . ntaJl in.l. ludcrtt pasientererlavt. Det er likcvel ,:rru lig å trekk noe11 kon klusjo.ner. Folk er ,•a:niigvis i stand til å huske anbefale doserin , mc:n mcdiamenter ras ofte ikke i uåd med denne m1bcf; lingen. Flere år.1kc:r bli: gin fi r m:mglende «compli.a.ncc>+. Mange p:. ien.t .r glemmer ell eller flere d!os.e:r, a.nd·re opptf.1,' ømke om rasle bed"ring for overcl1ls-eri11g. g11likfolkc:ts livs.stil, med t1}m .ltider p ·r dag og arbeid :i ficmthggcncle .kre mkl c pi dagen vanskeligg)ør "c..ompHance» med TTD-reg.imer. M.'ln k·ridc forskjeller mcllom me.nn og kvinnerreftekreres av flerca.nd"rnstud.ier[]] [2] om ikke h".u funnetsig11ifikant for k iel ler mc:Uom k j,ønn, $0:;;i,1 l khm;c;., profc-sjon, inmehs.ni l eller utd:m:ndscsn:ivt QD doseringsre i.-ner h:ii-bed re "co:mpliance» enn BCD regimer. TlD regimer har lavest. Dett er et veikjer1t fcM.rnen [I] [ ]. .· rn pliancc" faUe.r øued ntall ganger el gl ig et medikament e.r dosei-t og hvw mange typer medikamen.ter om fo;re kriv-c$ . :1 mtidig. oc oppsiknvekke.nde var at pasicnte, medl BJD-regi1ner entl!!n tok sin mc lik.mcru korr kt dier at de økte dCKe- UTPOST R.7/ • 2000 iBgcn s lv. Detre funnet hn kan..skje fi rkl:n. incd at d!e flene BID-rcgimcne i studien var antibiotika, og de fleste som fikk dcuc va:r ykerc enn andre pa ient:er. Thr.med kan det foi-vcme at de v. r met p,.J\pa selig med doserin dier at de økte d.riagcn for i v re sikre på at medisinen sk\.llle virke fon. l modeme med"i.kamenter opfam;:;, som .mil pakkcI av h.clbrcdcm:le kraft, &ic:llcf enn spesifikke suBM=ramer med pesi• fikke fon.ksjorm for spe:sifiikkc s.ykdommci: e-ller y[Promer, form.:rll.cr denne rendcmcn. Gru11n• le: gende åna virkning forst cl.c 1,1m ene.rhven v,u1.ligc medi i:ner er nesten ilcke•e.ksist r ndc:. rlig "'compliame» for rs, kes av m nge foku)i'er. Denne I ille m1dico '" iser at jo mc r komp! is.ert ett dose• ri.ngsregimc ei-, desto bv.:rc bUr "C1.1mplian.ce>1 ogs.3 bl nt galik-folket. V."111! cr nødvendigfo.r li. ca medir.iner 'fiktig, lilb:lc lcs u tyr som rc11 vannbeholdero~ ikjttr fo:r i gi mcd.isincr til barn", Pla.stild: ppei-· i-blitt popul re blam galilu.m., mell m:mgc familier har remdeles ingen koppe"r el ler s.k jcc.r. En mor med et sykt ham viloftcm ne l.åneto kj.crfra en nabo fm:::\ kunne nusc og tilbcce-dc medidn ril sitt barn. Ng;il ikfolkct er i stm il i hu kc doserin,g:mgimc, me.n det cul:lrlig ,.,c; rn_plianoe».Hcb:t kunelmedikamem:, maxim,um to bør gis per kon$ultasjon. ye med ik. me.11te1 eller mcdi.kamemfor,nulc:i-ing r ll!lcd lenger tei:apc:uti:ik varighet kan for.lr.i:: resultatet. Leger Uccn Grcmer opprnuntr-ci-lokale li.clscmyndigherer dl J :skifte fra mcd:ikamcnter med T D.doo!!ringsrcgi mer til • eller h.l t QD-dmeringsregim.cr i offentlige klinikke1. Et eher-n.pel er A s.kifr-e fra Tetrasyklin, et TID-medikament,til' xytetr-;:i,.5yk lin,.et Q -med ika menl. Denn. .m,dien v k5 r ow; at medikame:ntfo.rs.cl:.cn blant g..,lik-folkct er vak. For. forhed:rc «compliance" m::ng allmenn h.lsoopplysn.irig som ogs innbefimcr foddari11g om hva medikamenteJT er og hva dr.:. k:m gjøre for.}' kc mm• nes.ker. Referon.ser l Gn!cnbci-g R !. Overv·.w ofp.uient compli1111. -!l'ith mc:dic:1. doo d sin •; a. litcmlure revi.w. lii,.k'lll TltC'l'tl.ri1 1984. 6(5}: 592-9. 2. K.r:11.15-c= G, Eern:k" J, Hein.m ller, :Borcherc ', K.oob E, u;mara K, Di.sfdd HJ. Pcrformanc. of ,,fl.Lage pfo1rrn,tcies and (l(lticm oompli,m.cc after imp!emeru:ati,ou of :m =nri;;)I drug progmmmc: io rur l. Burkma F.w. Hml1h Po/.uy 11l m Pkl,mir,g l99 -B(2J, 159-166. 3. chbr D , Pharm B. rmp.roving medlcatio.11 complianec;: a rt:vicw of sdro,:d i.5'l.nes. C!inknl Theraµ111ia 1991; 13(4), ' 4 O,