Nobelforedrag av Médecins Sans Frontières ved James Orbinski

Leder NOnEr OREDR G MSF ·1999 Nobels Fredspris 1999 Nobelfored ag avMedecins Sans Frontieres : ved James Orbin:ski Dem a:jmaer, Dera K1mgdige Høyhet medlmimer av Den nm:.l{e NobdlrpmitmJ, d(it:llemer, mim. damt:T og lu::rr.rl folkrtingen i T jctsjc:nia -og l:M!fo!krtingen i Gr02.nyj, -har .neder lidd under de. i o e:r tre m n rus$is.kc h· ,en$ vilkår! igc bombing, 5,0m fremd l,cs · p gar. For d!em er humanit r hiclp :d god[ som u.k jent. Det er de syke, :unk og uforc som i.kke greier li komme seg ekk fra Grw:.n,•j. Skien verdi-heten t:iil men.11c.ke i en kris.csituasjon stlr . entralc i den æresbevi ni ngcn som dete deler ut i d;ig, er dct nettopp vårt s-va r . like pro.blenmillinger vi h.3r h0$tet :1ner.k.jennelK for. i kom mer ilkkc til å være rause. Jeg vil her i dag· inn rendig anmode h'llnsek.l!en5e en ru.i.kcambas.s:ad0ren, og gjennom ham p:resident Jcksin, m l stam:c bombingen av den foNar:u l0SC sivilbefol:kninig:cn i T$jec:sjen. ia.. Hvi. konflikter og lk rig rer :statene. anliggcnck, i::.r brndd p det hum::init-1:.rc lov erket, krigsliorbrytdser c,g forhryt-elser mot Ill nne-Skehete.n i k kc oorc noe som .mg, r oss alle, men og.:;_ et an \•ar som b.erc:;. av Ile tater. La meg straks si ai: den fantastiske a nerkiennd.s.en mm D n Mrske ibc:lkomitee11 liar giu Mc l.eci n. S.ans Fronti.re er t:n n · jc.n.nel:,c som vi aksepterer med oppriktig takk.nemligher. Vi er enonn[ glade for obelklimitccns ancr.k jerrnd$.C, i k kc ba re • v valiteten p.t d!et. med· sin-.ke arbei.• dets rn vi utfører i disse kaotiske og arlige sirnasjonene. men ogd av den and re delen a'\' bt: man.dat nem! ig \r. r forpl ik.td. til l sd. fo:m og vitne p. v-egru: av de ofr-ene som en kri:.csitu.::t:sjon bringe; til taushet -det ,,.åre franske gnurnil ggere kaller «temoig11:age». Vi føler t, kkncmlighet, men harog. en dyp f0lelse , v ube. hag :n r "i vet at de clcskludcn-erdi,ghi!:t hli·r angrepet hver lag. t jrcier g Qm glcmce befolk.ning.sg:.upper som l.ci,,cr i fore_ so.m ga1cbama i G uat,ern.ala som sliter døgm:t rn ndt for J greie. le\lc:: av avfolk · ra de--m om er "inkludert" id n sosiale og økon.omiske verdensorden. Det dreier s iom de illegale ftyktningt'!-ne · m vi jobber med i Europ., '.'IQJU er nek tet politisk sta.tui og rom e:r redde for å .øke hjelp nos hebev.cneta v rykt fm. ten slik kom:akt kan føtt dl al de bli1 ut i t. lir oppga.ve er li hj pc mennes.ker i krisesiruasjoner. Det er ilckeen oppgav· som vi btfott:r r for v;lr cg ·n elvtil ;cdshc:ts skyld. Å gi medi.in k llJel p dl mefiiie5k. r i n.ø,d er e,t forsøk pi i l'cme dem mot den aggresjo. nen . opplever som mennesker. ll!Th'lnit re ribeicl er ;noe mer enn nm gavmildhet dkr .ren vddedighcc. Det rar :silue p! il bygge rom av n maliret midt i det uno:rm.lr::. Mer enn J tilby materiell b.ist:md. er virt sihem Il seuc enkeltindivider .i i;tand til. gjeneroh!'t!·.sine rt:tti.cr-cr ngsittmcnneskcver t Seim en wa v.hr::11gig; f: i,•ill:ig orgruri.sasjofl er i furpliktct til ;I gi direkte medisinsk hjcl.Men vi arbeider ikke i p tit rnenneskc.r i nød. cc v kuum og ,,i nok _er ikke ut i I. luften. men 1..1t ra et klart iktemål om l .hjdpe fre:mkallc forandringer elk:1 :ivdc.kkcurc.ttfordighetcn veden eilsl.Mt politikk. Vlrehand.linger og vlre ord er et uts1a:g v ha.rmc; vi nekte :;i l,;.J.;eptei-e a[ andres verdighet bl il :ingrepe, r, emcn det er aktivt dkr pas.sivt. so.1111 Denuriivcrsdkmonne kcreuighetserkl -ringen .feirer in S(l-, ,rs jubileum, be dr .i r sol' d:ariske handl ing i at vi bekrefter deres menn.kt:lighctog kjemper for :lt un.ivcr• selle menneskelige pri111sipperog\'crdier kal v rboldes. Deri mcdisin$ke gjerningen. ·u·rene·..r akti•.n garantere di se ct.tighc.tenc fur alle enkeltindi.vida og rat; n se,re fimtu.scn til Dm internasjonale krigsforbryrer loinnole111. Deri .reslbevisnrng·en vi momu i dag k Uflfl(: ku h g tt til mange •ndrc org::mi a-S}Oll · r eller verrdige . nke.ltin.d ivider, UTPOST l R. 7 / • 1: 0 0 0 REDRA I 9 9 9 som kjemtper i iucgct 111fo1rn. Me, dere h:u klan valgt l ant'.fkje.nne MSF. Vi begynte formelt i ]9"7] som en gr11p,pe frans.kelei,-erog jou malist r om bestenue seg fod. tiIle s.cg t;] tjene i or bi,ronr.lsarbcid, t>f; dett bc:tØ I v og til :it lovc.r og pra.ksi i rater som utgjmdc et direkte angrep p1I folk$ verdigh .. ble forb:scet Taushet har lenge '1',ut fon•ek.t ,ned nøytrnliretogc:r blittpn: enten omen forntset11i.ngfor hu.m:mit. n arbeid. Helt !>jden MSF ble uifcet h II r org. gin mot dette prinsippet. Vi er ikke sikre . :at ord alltid kan redde litv, men vi vet med :sikk rhct at taushet dreper. I over ;i år har vi vært -og er fortsau -sterk l og ugjcnkallelig k11yttet cil denneav\fi 11i1igcn.etikk. ette er det co!re opp.. h. v t wm v, i-id rnitet !>pri.ng .rut a:11, og i dag sliter vi om. en ufulllrnmmcn !bevegd., men .i c r $tetkt cakkct vrre m.nvisav fri\•illige me l:uheider ogoasionakan.tfl:,.mt mill1Qru:r a,.. givert· som b!lcle økonomisk ogm ral$k .l:Øtter det proojcktet SOll:l MSP er. Denne æresbevisning n deler vi med alle om p\ en dier acwcn må. har kjrm.t eller til daglig kjemper for B den skjøre realiteten orn M 'F er lil fungere. D n humanitære innsat.n kommer i1rn der lwor politik..krn har spi It fal li ti cl!i=·r er havnet i kr i.e-V, r gjem ing glr ikke u[ på å t. politisk m'>'ar men føm og frem$t bekjempe den inhuma.ne lidelsen som springer ut av en li fei.I I n ixili1.ikk. lr gjemirig m, \'a:Te fri f, r nhvcr poH· tisk ion Alytd.e,. og pol itikemc m. innse itt:. n s ·ar for H:gge forholdene til rene slik ,H den humanit;uc inn$:'!. en k:in cksi i.ett. Htu1mmit· :rl :irbtid ucngerctr, mmcvcrk s.om del kan h;md k innenfor. ]Cill kont)ihsim:2sjon utgjør det ir1termu;jo11. le hum:uait -re lovverket. et .slikt rammeverk. Det fasrseli:cr h ilke i-enig.heter hum:mtitære urga11i.:!ijoricr har og h.'Llket llll.Y.E stai.ern: h:t r nh lee gjelder , sørg or at di. :;c human it r-e samfunn er i ferd med å rnilit ri.re dr:t hum,mit::rre arbei.det. Denc ramme.•erk som ikke fonger-er, .•r noe \'I komuncr til r..i j fra orn for I pr.se p l iti kem til ta i.it j uridi:sk g ufravikelige :irn;:var. Humanitær innsa er ilkke et .-ed.:.k:ip f, r , ,,. lune kriger og :;.kap fred. Dec er bo:rgerne:5, s:var pl a[ policikken har .pilt lallitt, og 1:ie. r 3'>' en etikk s.otn går 1Jt på nekte;\ aksepter en slik: eilsUtthet Det fok. turn t d t er bch ,., for lum1. n.itær i.1uuats er i. eg sd,,. bevis for iu et sliikc politi k ansvar måt s. Vlr elikk er ri vvisnirigcmctikk. De:n gi ikke gir ro,:n fat : t noe pol:itisk feilslag eller ureu:ferdighet •k:j!il kunne renses cllcr 1uhnles for sin mening. 1 en etniske rensingen og for.bry•u:l.n ·mottmenneskeheten i Bosn i -Herzegovina :i 1992. Fo!kem rdet j Rwanda i 1994. Ma$.ak.e11e i Zaire i 1997. De y.tcrnati k angrepene mot sivilbefolkningen i T jet• .jcn:i i ] 999. Dene k n .ikke til hues med b.ruik :1.v begreper som "komplcks lrn.1nankær nød si u. sjon» dier «intern sik.kc:rI1etsbise». •SJI r 111ed and re !ike: cufemismi!r -wm om de skulle være tilfeldige .lumdelser soin ikke \13r JXilitisk bencmt .t. pråkbruken er vgj0rcndc. Spr. kct setter rnm.men rundt pmbl mi:: g d n rer r aksjomm:hcn, rettig• h.re11e og dermed ogs-3 ans aret. .r definerer run en mc.di..insk ellcrhumanit:a=m-abj[]n er Eie,1.'ktsroes.ig, gdctdcfi.ncrer c,metn politisk. aksjon er 11hcnS-iktsmt-ssig. lngeo kaller en voldtekt for en kompel s gynekologi!;k mxhitua.jon. E, vuldtel-:E er en \'oldtelkt,, k i.Hat om et folkemord er et fol. kcmord. · g begge deler er en forbry[dse. P_ .r MSF er den lrnm:rn.itære gjeminge11 nertoppdctte: /I forsøke bekjemp :: lidel.n, Hor:«ike ,gj.enoppr tte folk dvst .ndigb ·t v, ,c sarmhets,,,itneir om Ul'cttfcrdighet og. iruii tere p,J det poli.tiske an varet. Det atrbeidet MSF velger ;l gjøre befmner sieg ikke i noe ,•akuum, anen i c·n poliri k $3micnhc:ng -i c:11 w.ial vcr. n denimrden som l:x'ide inkluc.fcrc:r og ek.kludcr,cr, som b.de bckr ftcr og benekter og s.om b de beskyt[er og angriper. Våndaglige arbcid er en ka111pim.rn er inu:nst medi iri.k . in·term perSo:nlig. M F er ingen formel'! institrn;jon og med lin h li '>'il den heller ldri bli det. Di::t er en organi ·a ion som inng; r i d i i,le samfunnet som i. da spil ler en 11y rod le p det gl bale plan. om har fatt en ny uformell legitimitet ${ln'I er tufiet p.å hva det gjør og pli den st.tren det har ; den offentlige opinion. Det er ogs ru.fret: p vel gie:nn1Jmtct11 te hen ik1.er, for cb mpcl n:lr det gjelder m nnc:.kcrcuighe. ter, nnillj.wcrnbc,·e dsen, den humanitære lx:\•egi:lsen .g reuighc: ne 5.otn krig.forb.rycelser. 1 d11g er det k1art :it lette naturlig nok, bcvegel.n fo. 1ner re[tfordig h;mcld. Kon. fliktcrn-v der ikk di: nes.te kildene tT kymring. om m.,:;d!cmmcr a,,. det sivile samfo.nn vil j kunJI1e !bevare r rolle og dr makt dersom vi greier være k. la re i_ v:irc: hc:.n.sikter ng v, r u.'>•hengjgh t. Dc1mc u, vhcngigh te-Il g, ran• tcre. gjcnn m ø!konomisk støtte fr, borge,re fremfor regj..ringer. Vi i det i.•ile samfu111necc ele ·i E•erer i fotrhold til St,•ten, ti.I .ta.ccn institusjoner og make. Vi ck-.i te rer ogs, i forhold til andre ikkeaSl:IJtli C--ktører, s.om de11 priv.1te .cktor. Vi ønsker ikkc forflyue 5-t.l cm an var. i 011 ·il.er ikke . , til.l te ac et h.u1mmi t-· rt .,1ibi kal dck ke ov. . statens,an$\•::rr for l sikre reuferdi het og 1>1kkerhet. Og "i ømker ikke j bli ttitc:m racdfon•altcrc elcndigh t. Statens ::rn.var er :\ inkludere ikke J ekskiud.r ·, , finn.een lxilans.egang mel. TPO T 1 R. 7 I • 2 0 0 DRAG MSF 1999 lom offentli.ge o priv;1te interesser og., 0r e li rat d fin. nes en rettferdig .ial verden sord!e11. Dersom detsi,·i k· sam• fonnet idcn.tifiscrcr et problt-m, 1:r de[ ikke upp til det . komme med en ht$nililg, men det kt1ri fo;rveirte at st · ten hn• ner kon"li;:i-c.c og rettferdige linninger p. prnbk:mer. tate11 er den ,i::n te som h:1.-lcgitimi't.et og mak( lil l gjø;rc: d · ttc.1 dag opplever vi en stadig økende g:r11d av ur ·t crdiglrnt. Mer enn 90% :iv alle dødsfall og IL ld er for:1.rsakct ii\' smitL• mme ykdoinrncropplrer i utvildi11gsbnd. OCII av gn._m.nene til a't f em1.csker døra,,, :.ykdommcr s.om AIDS, tubcr.kolos-r;, $ ,,•c. yke og and re tropesykdommer, er å[ uunnvær.lige livberget'lde mc i.inel" emen er for ko-.stoore ell rikk er rilgjcengdige fordi det ikke er lø-:nnsomt li saW: pl dem eller fordi de, ptakå k tah ikke drives n.oen fo.lming og ut•,ikUng p prioriterte rropesykdornin -r. Denne bristen i mukcdot bJir vår ne:nc l1tfordri11g. Men den er ikke bare vår utfordring. De[ er ogs. opp dl regjeringene. internasjo.nale :statlige i11s1itu joner, den fmm øyti k. industri og and. fri,,·illigc: organi ·oncr l ta opp dc,me ureufer-dig.hi:tcn.. Det vi som det si ile sam fo.nII krever, er forn_11d ring, ikke veld1.." ligiher. ;Ir vi nok en _gang frem bever bclio,,et for. 5-k ille det hu ma.nitæ re foHlet pol iti:skr::, er d ikke forll te de « gode" fri.vill igc -0rg-.iriisasjo1u:ne opp rnot de " nd.,. regjeringene, e.Hcr det si,·ile sam fu.nneu .-dyd.;• tr\{J dc11 polit" .kc mak n «I. h. En slik pol1:mikk tT feila tig og fodig. Som med sla.veri o . vdferdsrcnighctcr, h r historien vise ar humii.nit·•re spørsm. lso.m dcui i Ec s. mfo n.n haf rct.t oppmc rk:romhe• te.n 1not har fi!n .tørre , stc,me in nflytcl e for tiI .lutt , bli $.'ltl p.'1 di::. poli:tiS:kc dagso1den. Men disse sa,muenfaUende ek emplcne rnl. ikke dlslørc den for kidlen .om forn s md.lom der politi.ke og de. humanit, re. Humanitært arbeide, ko11siktig, rettet mot avgrensede grupper og tned avgren,..d m.ål.m.inger. Dette u.tgjør hådi:: .'n ty.-. c;,g CJ1 beg.ren riing. D-e:1· politiske kan bnc for .t p la.ng.ik.t noe $Om i. .eg sdv innc:,b r- :r samfunn m ilding. Hmnanit;l!rt arb i. er pr. dd1ni jon 1.rni erselr., fot 1:r det i He .mivcn.dt er de[ heller i\.: kc hum.mi' · Jt. Det hurna nitære a.n:s•,aret kjrn.ncr ingen gliell er. Uansen h,or i verden liJd:51:f1 o.)}'l. 1 rr.r rnl det hu manir.æ.rereagere ut fr:, sin !kall. Pl det poh.tiske mr.idet er det mots:nt, der kjenner en til grenser.og avhengig av h r hi.n opp clr, il reaksjonen variere lit fra historiske fo.-t1old, rnakcba!ans.e !j;:umidig mm den cm: eller den n lrc · rten irm:re5scr må. ivaretas. Tid og rom er ikke din a.mrn p. det hunm:iit .re om pl det politi !te området. Dis,se arierer p mots.tridende Ill, te, og dette CJ en annen m.ltc :l lokali..-e de prinsipp ru: s m l.igger til gr11.nt1 far lirn11ani t:æ re a k jronc: lJ.: a tie former for pro.blemlømi ng :som i"nn.b rer at noe ,n.\ ofies, ,:rwiK:o., lntot offer kan med o ·erlegg di5krimincre , i bccydnirt en ovcr- e, dl tordel for en"in11e[. cli,,. i dag k ni kc mlle opp nmt dette livets ,•crdi .i rno.-gcn: bekjempe li.deise "he.r" ka,n ikke leg:irimrn= :u ei'l gi.-avkall p.1 ll, bek"jempe lidd. .. der", gn::11M:dc midler betyr selvs.igt at vi ,nå rreff e cc valg, men den ..mmenhengen aksjonene opptrer i g de fø.ringer s m er lagt til gnrnn, foH111dn:r ikke det gru.anlegg nde i dc.11.nc hum. Iritære visjollen som pr. dcfini:sjo11 n,. se borr fm poli.tiske valg. Politikkens natur er: orskjdlig fra ekt hum:mi.u:tre arbeidets natur. ligger ingen beregninger i den hum;m itær da_gsordrn. Tda • fin nes de .imidlertid en uklarhet og en innebygget tve.tydighet i utvik]ingen a.v dkaltc «militæK: humanitære ak.jone.-». Vi m. nok en gang høyt g cydelig fremholde _prinsippet om en uavhengig si\•il humal"litær inma . Og vi. ·ml kritisere de imer ·cn.icme.r som blir kalt "milit l"r hum,rnita.;n;". Hurnanit ·reaksjoner fi.nnes llteluk kende for • .redde, ikke eliminie11e liv. VJre vl1ipe11 er Iik mye pcnhet o klare hensiher .orn med"i iner og kirurgi kc in crumcn.tet. Vi kan ikke ha jagerflr og stridr.wgner :1>01"'Dl ,.. pen selv om vi av og til mener, 1 det er nøch:cndig". ra dtm i hmk. .Vi 1:r ikke like, vi bn i· e bli oppfatt t rn like og vi .kan i k kie t\' ingcs til å bli like. Dette er gmrinen til at ,,i nekter. motta penger fm r ATO. mecllr!ms. rine.-fo.-v. rt . .-beidl i Kosovo., g dette er grunnen til \•i h. a.r vært og er kritisk · til ATOs human it -re resonnemen.r. Dette et og,s . gnu'll'le,fl til ,u i lite i fohcr1 ka11 iobbcliidc om side med v pm:d tyr• ke.-, men absolutt ikke under deres myndighet. . Men ua h ngigheten ed eiet hu111;1ni(.re arbeid har inc begren.mil'lger. Hum.111it · n arbeid kan ikkce.r:s.tatte politisk an.swu:·. Do;i fulkcmordct i Rwanda stari:e1 o_pp, giorde M F "'cr l 111 oppmerk om pi h.•a om var i ferd med å ."ji:: og ba om at det skulle $t n · ved bruk a.,r makt. Det gjorde o_gs.-\ Rød. ors fo-.r". ørstc gang. V.Irt. ,1arsku ble imidlerticl møtt .m :ld in.timsjonell latnmelse, me{l phmh.eter .v likegyldig.het.. me 1 iv.in:t;k he a,• egne in rcsser og med en forliek.tdst: a,,. det politisk.e an v, rct for il ,'ltanse en frn·br ·rd e som "aldri mer,. $kulle fl ln\/ til .lkje ustr,ffet. olkemo.rdetvar over før -N:i: ."Opcrntioll Turquoi c. ble igang.;m. Jeg vjl,, lov ril :i SMnse opp lin for å fortell : om Ch.1ntal, en a vare irtvit u gje5te.-. Hun mistet sin familie: i folkcm r.dct i Rwanda i l 994. I dag er hun en del -1\' st ll ;n v. r i B.-us- d. 'elv overle de hun folkemordet, m n det gjorde ikke hell nes 11111011, h 1u1i:.!; to ba n og hen.ne. sø ter, p lik linje med en million andr mennesker, h ra fl ·re hundre av våre nm,jonalt an at.. Je: w, nclv delcgaiijon:sleder i · igali p. Jen tiden. Det finnr..--s ik kc ord som lk:m besk1i ve deun tet de utviste i sitt a rlxid. Oec :fi II nes ikke o;rd som kan b ·kri ve den or erocl ige mJte11 de døde pt ' g del linne i c. ord om kan be..krive dm d!ypc sor en jeg .ei,,. og alle ndre i M F fur alltid ,., il føle. UTP STE R. 7 I • 2 0 0 0 NOB LFOREDR Je-g hliSkcr hva en :ll V p.uientene mirt. .a ril. meg · · igali: "Ummc:ra, mmero -sha:.. Det er et wa.ndisk ordtak som frittovcrnm beryr .. ,not, mot,min \'enn-finn frem til matet ditt og la det leve.. Det fikk j,eg høre r>i11yke'1usct v ni Kigali a.v en \' inne som ikke bare hadde var angrepet med en machete, men m hadde fllin hde kroppen rasjonelt og sy$rcmati klem este(. Øren.c henne var bliu kutte. av. g iH1$iktct ,1ar o.mhygg ig va11sirct at d.u ku.nnc e rnømte.reti kutten . Hundrevi.s av k inoer, barn ,o ll'lenn ble hHkl jn11 rilsykehus.et den d ge11, . mnog:e at vi måne legge dem ,ut p gaten. ' g i mange tilfellerop rertc v.da, i dem der o men renne teinen rundt ykehuse[ bok._"ro,,,•clig tah ble f:J"r. .t rød av hlod. Hun var en v mange som opplevde en umc.ru1e::.kdig lid Ise som rett og len iikke far seg beskrive. Vi var fullste:nd ig overveldet og hun visste al del fante,,;: så man c andre. Hun vi$stcdct"ogjcg"vimc"dcr. Hun frigjorde meg fra. mi.tit eget helvete som je· ikke kunne u1111:sl1ppe". Hu11 .sa lil rm.g med den la reste nemnum j g nocmi1111.e har høn «.Jlez. ,allez ... ummcra, ummcra-,ha. -•gå, gl ... rni.n v n n; finn frern til mo.et din og la det le:,1 1!!,.. Det i-gremcrfordcnhumanit rsc-innsatKn, lngc.n I gc ka.n 5tame ,et folke.mord, Ingen huma."nicær medarbeider k,an stanse fmisk lt'tn · ing, li.kc li·cc som tmri eller hun k. n :;t:artc en krig. g ingen human"tær med rbcider ka.n sk pe fr-ed. · Dcne er et politi. ansvar, ingen huma.nilær bef: li"ng. La meg· :!ii det. klart og tydelig; den humanit · n:: gjerning er den mc.t. a iulitiskc av all · gj cmi.11.g r men hvis humaai"ræ n: a bci.d og moral bli.r tatt på alvor, kan det fl de mest dypt.pløyende politid:c følger. Og kampen . :r å fli · skyMi tra"ffet er en . v d· .s;e føl.ne. , ttopp dcne er Miu beheftet gJi:::I1...1:1orn pp1cttd en v d.e incernasjon:ile kri.gift :rbryterd.,olene for". vel det tidili". oæst. ..re Jugoslavia som for R wa.n.da.. D t,e er og.sil hli·!it bek:r f.tct ved at tat111tt:cne for i::11 [merna.jona.l rig;;ft :rbryter.dunutol er blitt edniu. Den er betydelige fremskritt. Men do.11utole.n eb,im:n::r ikke cn."nl og prin"sippene er bare blitt ratifise"rt: a"v tr. :stater i ØJ>C!l a 'det siste året. Med deue tem.poet vil det ta 20 år f0r domstolen blren realitet. Ml vi \'Cntc · .i lenge? U an.sett hvm høye politidu. konm1d.r; r .ratcn.c må b •re for kape rmferdigh.t, bide ka:n og vil. MSF v·tnc om at de mennC$k.e.iigc ko.nmdcn.e ved ! unnlat ? rraffc de 'kyklige er umulige å ire ii land rn Rwa.nda icrra Leone, BuruncH det tid1igcsc Jug· slav i • g Kongo. egk1r for riktig opptKdcn. for poliri.lce aktø.r r , g hu,n.i• 111.it 1:1e organisasjo.aer er nedfelt i det mtcrna:sjona.l humani. tære locvW!rket. Selv om frivillige organisasjoner kan v •n:: i stand ti] li yte hjelp, kan de ikke fremtvinge overholdel. :iv a dette lovverket. Dette ansvaret p hviler sttene, og inns.at• se.11. kan ikke bare \'ære a,,r yrnbol.sk art. rebrenk-a vai til.synel:atende et trygt tilflukmed !hvor vi var tilstede. F v::1r ogs. tilsted. F a at de ville be:.kyttc. De hadde F -styr.ker p bakken. ' g F tod tause og .tille -mens befolk· ni:ngen i Srebrenica ble m ssa krci:t. J l. hum:mir.æn: arbeid har sine be,grensningcr. Det innebæ.re, ogs! et aM ar. Det hal'ldler ikke bare om l' lgkr for rik.tig 1;1pp1r Cfl og tek 11i..ke resultater. Det er i f1.mte 01ngang c::n etikk inm:nforcn mo:r lsk r:arn:me. Detcr herden rnoral.S:kc hensikten rned de11 humanitære gjemingen m. settes opp mot det rc.i1ltatet som oppnls. g de,t er her enhver fo:ræ for moralsk .nøytral it•et omkring b_ya. som · r bni:, må f1 rkasces. Re$ulta1ct k: n være hruken a lmmanitær inn.sats i 1985 fw $lØUc tva.ngsfor.A mingcn i, iopi . eHer br111"ken 3\' huma."nitær i.nn.ts i .fl"yktningd.cin:nc i oma i 1'996 for å st:Øtte et regime som drev med folkemord. A,, og ti.Ier det .nødvendig å avho]de seg fra å gj,ør,e no for forhindre. t den h.11a1anitære ions tscn blir brukt mot en befolkning i kri.. I den :se.nere tid, .i o.rd-Korrea. Vi. var den førs.e u.av.hengigc l:iuma.nitærc organisasic)fiC'.l'I som fikk reise inn ila.Il.det i 1995. Vi valgte imidlc:ni.-1 å tr He ru:-. 11t h0-.1en 1998. H urfor? Fordi vi trakk den konldu jon at v r hj,clp ikke kunne gis fr1n og uavhengig av politisk innAyrelse fra de stadige myndigheter. i · ant ut , t de: .sv. em; trolig ville fo.-hli de sv ,kcstc siden matvarchj lpcn ble bmkt til å srøttc opp undlereuystcm surn i fønte instans skapte sårbarhet og .ult blam millioner i1v ,nenru:: kc:r. Vln humanitæ.re arbeid mJ stå fr.in og vi må se v kunne vurdere, yt:e og overvike hjel."pen pl en sl.ik m.l,e at die alc:em. Br hje]p førs . Bistan. . de11 ml i.kke del ke over rsake.ne til Iiddscn og må ik.kc bn1kes .som et i_nnen.riks-eller uteorikspol i tisk red k:ap .som skaper menneskcliglideJs.c i ste:dct for A bekj,empc ckn. Hvi sJ skjer. mJ i rn :stilling til d "lemmaet og ,•urderc å unnlate å gjøre noe som den mins.t: db]ige løsningen. [ MSP .c:U'Ct vi alltid spø.rsm.lsteagn ·ved d.n l11,1m.:rniu:re inn tsen,s J) beg,en.sninge:r og tvctydigh ter -s . rltg når den tau.st inn.ordner seg t tene; o.gde v pnede tyrkene. inrcre ser. I fou,ge !ilke vedtok den ameriikanske Ko11gres5en en lov .m 3pn r for direkte matfor cndels,cr til rcbelllene· i Sør.Sudan. For MSF erdeuee,ts(Or't feilgrep, en ureumcs.5igtil. . egnelse av meni_ngen og l:ierniktcn med lu1manitær hjelp. Den g}Øf mat ril d.ri vstoff or krig. Og der er e.n forsømmelse av en stats plikter n.r den ikke ca.r i hrnk C'.t"h\•ert politi"sk virkemiddel for å gå inn i en l7 åi: gammel borgerkrig :\Om har forlrsakct lkre milr ner dødsf: li. Borg rkr.igen. ,-udan e.r i dag •en menneskelig k tam,ofe hvo.r mmioner av men.nesker furAyues og risikerer sR"lt og død; hvor menni!ski"er ko1uinuerlig blir homber, r:Jnet og plyndret og til og med bl" r gjor, dl daver, .samtidig som oljeselskapenes interc$Ser iv .tas· hvor det h1._1manit re rom e"r d $terkt i'lln$!,a-enkct at d:t:t !:rate· finne!; noen B. $li.ke lomme.-. og hvor v · og andre TP'O TEN R -7 I • 2 0 0 0 O13eELFOREDRAG MSF 1999 fri vi.li ige o.rgani. j:oner ogFNs sa:rorgani:s.a.joner kjemper foråflinnhumanit rh}c:lpogbcs yt cl$C. rmatdetcncstc politiske altem ti\'et for! temme denne krigen når vi vet at hungersnøden i 98 ikke hare ble 111etlø.t fordi det v r mac a.remal'lgel i Oinddet? Matvarehjelp ellet 'humanitær hjdep kan ikke, hvis den skal ,,,:ue en "humanitæ.r hj,dp», tjene som red kap for Sta:t:$hind •erk. I deue tilfelle,t ml i dl :alarm om et t rvdig :.pill Qm mat $Om .kaper uklarhet: omluing mcDingen med humanitær hjdp. Dersom det poli• ti-ske utgir se for :I ·være en am.hulanse, er det sikkert a, :ambulanSecn vil bl i beskutt. Hvis m;m tillat r at mat brukes. $Om vlpen icn krig legitimerer vi amtidigatbefollmingen kan S'1Jltes ··mn ledd :i en kri -fo:ring. R,esonnememer om "oroic d'inger1rnce» -stae-ene 11eu: cH 1 gripe inn v hum:init · re maker -·r et bevis pl. d ne tve.tydigheten. D hatten forsøker å plassere det poli1:i:.kc pørs.ml!et om rnaktmisbmk . den humanita:ie a.rena og !I søke l:11,,1manitær kgitimite fur en ikkerhc ak jon ved hjelp av milit. J:Sc virkemidler. Når man blander de·t humani c:ære sammen med be ho-vet or ffendig si k.kc het, er det um u 1ig å Ulil 11gi at det humanitæ1e !blir strøk-et over sa mm · kam om sikkerheten. Dm er grunn till minne om ar FN•pakcen i enkelU!! tilfeller . rpliktcr :statene til J geipe inn mod makt for å · t:m:s trnsler mm inæmasjonal fred og ikk rhet. D [ er iklke nødvendig l bruke en h1t1m.ni1 :r begirunnehe for deu:e, for det kiin v ·re forlig. D n11e helgen kommer re. ringene til. sette seg ned i Hchingfor.s fo:r l\ opp:rsette fun.damentetetil en. e-u ropeisk h rr som i teorfen ilk ke k:al e rstam: ATO, me11. 50m skalel v •re tilgjengdig for humanit:a:1e aksjon.ei:. Vi anmode, regiedn.g,ene i.nnstendig om å ikke begis.eg lengi!le m p. denne cien mot farlig [!ll:cydighet. en i oppnrnnuerogshtatcnetil . søkeem::i-måte· !I h:lndheve den offentlige: sikkerheten pl. sl"k at det ·n.emasjonale humanit re lovverket og menneikernt1:ighet:o;lovgi\'11ingcn kan bli (m;rholdt. Uavhengig hu.manira.r inn t ere-en dagligkampforå hjd pe o beskytte. t er noe om i de fl.te av våre prosjekter ut!ipiller .seg· utenfor medias i-ampdys, langt unna pp-, rnerkr.omheten ti I de som :1,iucr med den politi.kc: m;1.kten. . D· t 5-kjer p..i den men dyp ripendle og intime m.lten i del daglige arbc-id.ct me-d gle111te kriger og honi.ke kriser. g de'c er een kamep, om re fri illigc og nsaue kej, mpei: når de arbeider med mcn.nesker som flr sin verdighet trikket p:l til daglig, Disst'. frivillige har valgt. brnkc in frihet til. gjøre veerden cil e[ me:r utholdelig $tcd. rass i alle store dis• ki.1$joner 01111 verderrsordenen oker den hum:a.nitære gjcr.11ing ned til en tin.g: cnkcltindivider om trekker men h rid til me-dmcnne ker som befinner seg i en kri5-e. n b.1nd:1s,j onn v,nge11, eu. sting om gang·cn, en vaksine om gangen. Dc!5-Sutcn n Mcdc-cin5, sans Frnnti, res, · om jobber i mnd.r UTPOSTE R . 7 I • 2 0 0 0 . Cl land lwora 20 er i konflrikt, er alene om: fonene-ver.den liv _ de hoi: ·c,u-. Alc dette lit fra håpet om at vsolds-og ødeleggc.lscssykluscne ikkee vil fonscttc i det uc.nde1igc. Ibr·iham v!lr en U år ,ganund gutt .orn ble båret 12-0 km pi fur n rygg ti.I mav MSF. mai:n j.one.r i Som ra i 'I 992. Og h:an var el'I gun som død!e av sul't d · en etter. Han var ikke en gutt :;om ikke ck:.i.tcnc eller b.re en infc m flyktning som kaoskje ille mon:a ma.tvarcli.jelkarukjc: ikke, Styrken i. p. den hum:mita:rc jcrning ligge-.: i dens direkte forbindd5c med d .yke, des rede og de som sulter. Det humanitære kre ·er ac det polici ke skal inkludere;at detes al gjøre ham til et :mbjekt i den 5ooialc verden orden og ikke et objekt som slåJ utenfor. DeCI humanitære gjerninger llQe mahp1a lig ende, en. jerni11 som bctn.kter aendre mennesker som et m.l :i .seg .sdv ikke SOl'l1 et m itJdc:I fur å n, et mll. Den M'trakter in.dividet wm et indi\•icl i sine umiddelbare omgi.veher ikke som ikke-ek.i:;tcr lnde eller utes1e11g1: fra den osialc verdensordenen, om kån$kje k nov rlr:,·c ps\ d· digh.ec, kan kje ikke. Denne gjerningen forntseucr .rettfcr.digh.et ikke bare .i juridisk forstand, men ogd en renfor.digltct om lytter dl og re.-igel'r;r pa den mcnnc:skdige stem.mel'I ril denne gutten som døde som et offer. P denne m.ttn er ,den humanitære gjerning i. grunnleggende oppo.i.jon til og i kon frofl[aS'jon. med den politiske vcr&en$0rde:o, om den stille krav til. Denne gjerningen 1ni11ncr om og beskriver hvo,rda.n enkelte grupper tnenne.sker· blir mesrengtog ører be is -ugjendri,·clig bevis -for manglene ve I dr::n sosiale: vt:nkn omen, g den tross.er diMc manglene den for kas-.ter cnh er f; c.alisme og gjennom etve gjerningen, freml'l'ler den kra om forandringer. lir vi nl kommer frem. o m uar denne fattl.Stiske _•res.bevisningcn, vill vi nok en gangtakke Qbd omi.tccn for at den har tadfc-stct den lh• iktig-e rcucn til lu11na.niuu hjelp rundt om plkloden og samtidig h:ar bekrefte · den veien 50m M har ,..t1lgt g. ov,er le siste 2 • ne: .Il frem pl en , penhjenig måte, v i:-e lidcrn;.kapeiig og dypt forplikcct overfor kjerneprinsippene i det frivillige a.rbci.de:t, i up r.tiskhe,rcn og i rr(J(:Jl p;\ :it ethve.rt menne ke fortjener s.:3 •e] rnedisi.nsk hjelp som en a.nerkjenne:Jse av hans ell.r hennes merme ke]ighct. Vi viel o,gsil bcny ttc den ne cnc..cndc anlod.ni11gen til 1 fortelle h or fo,lyt vi erdsetter v:lrctapreogdyk• tigc frivillige medarbeidere g misjonak arumuc som h.11r oms.au v:tre ambisiøse i. de ler i prak5is Qgsom vi mener har b.kt litt fred inn i. denne verJcn som harv ·n: vitne til sl enQrmc lidelsere. Copyri§ht C The Nobel FoonJ tLo.n, tod:liolm, 19'J'9.