En Lyrisk stafett

En Lyrisk stafett LYRIKKSPALTEN m IJri Kjære Bjørg og Utpostens lesere. Først takk til deg Bjørg for utfordringen som jeg gjerne tar imot. Artig å høre fra deg igjen, det er lenge siden sist. Min utfordrer lengter mot Nord (vi har ledige stillinger!!) og viser det med Rolf Jakobsens dikt, og jeg vil følge opp med nok et dikt fra nord. Ettersom jeg er oppvokst i lands.delen og har dype røtter her, vil jeg gjerne benytte anledningen til å komme med en hyllest til kystkvinnen. Vår lokale skald Torbjørn Nilssen har her laget et flott dikt som rører ved oss alle som har vårt hjerte og vårt virke her oppe. Jeg vil i denne sammenheng anbefale boka «Feskarbonden og andre kvinnfolk» med vår nåvæ.rende sosialminister Guri Inge.brigtsen som redaktør. Denne gir et innblikk i slitet og det livet som kystkvinnen levde og viser at diktet som følger er godt for.ankret i den virkelighet som var på kysten for ikke så altfor mange år siden. Utfordringen går til en lyrikk. interessert «kulling» på kull 75 fra studietiden i Tromsø, som jeg forøvrig heller ikke har hørt noe fra på lenge, nemlig Bente Thorsen i Oslo. En Lyrisk stafett I denne Lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger; tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet eller i Livet ellers. Den som skriverfår i oppdrag å utfordre en ette1følger. Slik kan mange kollegerefå anledning til å ytre seg i Lyrikkspalten. Velkommen og Lykke til! Tone Skjerven -lagleder Kystkvinnen Du møtt ho på øyan og inne ijjordan, der ho ha sett verke i strevsomme dr. Du såg ho sd ofte med børtre og bøtte på hålka i treklompa vinter og vår. Ho stym i huset, ho styra i fjøsen, ) ho stelte med ungan og vaska og strauk. Med blåfi-osne fingra om sigden -ifjæm .ho satt og skar tang om dæ snya og fauk. Med dyvåte tangsekka oppover bakkan sleit ho seg fram -sjøl om veien va bratt. Når stormen f81· med både taktro og Lekte -du fannj ho på taket i svartaste natt. Ho ordna med klean til kalj·n og til ungan. Når de for til Lofoten græt ho en tår. Bøyd over ,ja/kista» tenkt ho så ofte: «Ska tru om de alle kjem heimatt i år?» I daga og måna -når kaLJn va på fesje, Låg ansvaret tungt på så Liten en kropp. Om 1-yggen han krøktes, og aiman de værka ho streva og sleit -og ga aldri opp. Når Lisjungen Låg der i vogga med feber, ho satt attme vogga i natta så Lang. Og handa -sd mjuk-tørka tåran av kinnet, og bane fekk kvile på mora sitt fang. På fi·amtofta satt ho og i-odd -i en færing i medvind og motvind så mangen en gong. Når de segla i bidevind -satt ho i sjydrefset søkkvåt med skautet i neven og sang. Og no e ho bo1"te, og sangen ha stilna, og huset og fjøsen ha råtna ned. Men Leita du godt -kanskje finn du et trekors med småe bokstava og: «Hvil ifred» Her ha ho sett verke, -herfekk ho si gmv. Hofekk ingen bauta -hei· «utmed hav». Men eg bøy mitt hode og minnes ho Mor. Og vind' Lyse fred der kor villmse gror. Torbjørn Nilssen (ikke utgitt) UTPOSTEN NR . l • 2001