Innledning - Den allmennmedisinske karaffel

Leder - Den allmennmedisinske karaffel  LEDER a Den allmennmedisinske karaffel et har ikke manglet på negativ fokusering på det allmennmedisimke faget de siste årene. Forhåpentligvis ble bunnen nådd med Magne Nylennas leder i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 26/2000 der han skriver: «Om det viser seg at verken pasientene, politikerne eller profesjonen selv tror på allmenn.medisinens ideologi, må vi lete etter nye måter å organisere helsevesenet på.e» (]). Videre mer enn antydes det at den bærende ideologien idag nærmer seg «DUSTe»-diskontinuerlig, uforpliktende, snevert og tek}wlogisk-som erstatningfor «KOPPe» -kontinuerlig, omfattende, personlig og for. pliktende. Mange røster hevet seg som motsvar på Nylennas ytringer, noe som vel er et godt tegn på at allmennmedi.sinen langt fra er så døende som først antatt. Nylennas ord er allikevel ve,dt å låne øre til, sanmynligvis representerer de bl.a. tanker kolleger i andre spesialiteter har om oss, og vi bør så absolutt kjenne vår besøkel. sestid for å legge hans teser døde og maktesløse. Elendighetsbeskrivelsen har vært nødvendig slik at vi kan få anstendige vilkår i fastlegeordningen, selv om det i enkelte kretser har «tatt ave» med dommedagsprofetier som nok har skadet oss mer enn det har gavnet. Nå er det imidlertid på høy tid å snu trenden og la innføringen av fastlegeordningen være inngangsporten til en ny æra der sutrekulturen må vike for komtruktive innlegg og positivt innhold ifaget. Når det er sagt skal vi heller ikke glemme at det tross mange negative utsagn fra allmennlegehold, rekrutteringssvikt og økende press fra alle kanter finnes en ikke så liten arme tause slitere som har stått på sin post og nedlagt et betydelig og solid arbeide for sine pasienter også i de siste års nedgangstider. Tallmessig utgjør de et solid flertall av det norske all.mennlegekorps. Det er en type mennesker som ikke løfter sin røst og klager i tide og utide, men allikevel er trendsettere i sin praksis ved å leve opp til det modifiserte KOPP-begrepet. Disse kollegene utgjør forhåpentligvis et solid fundament for en god primærhelsetjeneste i fastlegeordningen. Irene Hetlevik har i en tankevekkende leder i Tidskrift for Den norske legeforening nr 2411999 innført begrepet «Den fulle allmennmedisinske bøtten»(2). Fo1· allmennlegene var dette en treffende beskrivelse av vår hverdag der det stadig kreves økt innsats fra oss på ulike områder, ikke minst pga økt fokus på screening av «risikopasientere» der store antall potensielt syke mennesker sjekkes opp mot mulig sykdom få har, mens mange ligger i «grenselande» og trenger videre oppfølging. Pga det høye antallet krever disse tiltakene betydelig økt legeinnsats, noe myndighetene må ta inn over seg før disse undersøkelsene innføres. Utenfor det allmennmedisinke miljøet har Hetleviks meget konstruktive innlegg til en viss grad druknet i den generelle elendighetsbeskrivelsen av vilkårene i primærhelsetjenesten. Det svært så treffende begrepet ,ifull bøttee» har vel i seg selv bidratt til negative assosiasjoner, det er lite status å hente i ei bøtte! Utposten har de,for ønske om å innføre et alternativt begrep -«den allmennmedisimke karaffele» -se den for deg: høy, lekker, slank (bortsett fra den noe fyldige nederdelen tilnærmet lik kroppsidealet mange strever mot i det postmoderne samfunn!). Innholdet er ofte herlig rubinrødt og av ypperste kvalitet, og hør hvilken forlokkende klukkelyd den avgir ·) når innholdet skjenkes ut til de utvalgte! Vi ønsker åla karaffelen være et kjennemerke på vårt kvalitetsarbeide fremover (tross visse alkoholpolitiske betenkeligheter, men la nå dem fare for en gangs skYld!). Den allmennmedisinske karaffel skal fylles opp med en ny giv der vi utnytter mulighetene nærheten til våre pasienter gir, ingen andre leger har mulig.heten for å se og forholde seg til «hele menneskete» i våre pasienter som oss. Det er et utgangspunkt som er unikt og etter.spurt, ingen pasienter er i lengden tjent med en så spesialisert medisinsk verden at legene ikke evner å se mer enn deres ulike organer. De fleste lidelsene folk bringer til torgs er jo også ofte «organuspesifikke » og lar seg ikke påvise ved ulike somatiske undersøkelser. De krever noe annet enn kjappe teknologiske løsninger for å lindres. Våre tjenester er idag svært etterspurt av befolkningen (du behøver ikke engang være en god allmennlege for å ha vente.lister lange som et vondt år!), og det er opp til oss å renfi-emstille essensen i allmennmedisinsk virksomhet slik at vi også i fremtiden kan levere et godt produkt til våre listepasienter. Vi har alle ansvar for at allmennmedisinen igjen blir et blomstende fag med ivrige grasmtentusiaster som vil noe mer med sitt fag og sin listepoulasjon enn å tilby kjappe konsultasjoner med høy inntjening men kanskje litt for lavt faglig innhold. I dette nummeret av Utposten har vi de1for satt fokus på hva innholdet i den allmennmedisinske karaffel kan bli. Utover våren vil vi bringe fler artikler som skal fylles i den allmennmedisnke karaffel, og så er det bare å håpe at vi med det kan bidra til å friskmelde førstelinjetjenesten som etter vårt syn er levedyktig uendelig langt inn i dette årtusenet! Jannike Reymert I. Nylenna M. Er allmennmedisinens tid forbi? Tidskr Nor Lægeforen; 120:3110. 2. Hetlevik I. Den fulle allmennmedisnske bøtten. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 3547-8. UTPOSTEN NR .1 • 2001