Interkommunalt samarbeid om legetjenesten – ikke bare om natten

Interkommunalt samarbeid om legetjenesten – ikke bare om natten ta INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM egetjenesten -ikke bare om natten BERG LENVIK TORSKEN TRANØY Skrolsvi UTPOSTEN NR .2 • 2001 Interkommunalt samarbeid om legetjenesten er ikke bare aktuelt for legevakt, men kan også bli nødvendig for legetjenesten på dagtid. Mange små kommuner sliter med å få til et stabilt lege.tilbud til befolkningen, og det er avgjørende for fremtidens legetjeneste i disse kommunene at re. • AV ANNE HELEN HANSEN Apotek Medisinutsalg0 + Ambulanse Legekontor • (1166 innb.) kruttering og stabilitet styrkes. Dette skjer best gjennom oppbygning av robuste allmennmedi.sinske fagmiljøer. På Senja i Troms er interkom.munalt samarbeid nødvendig for å skape et slikt fagmiljø og dermed rekruttering og stabilitet i legetjenesten. Dette er hovedkonklusjonen i utredningen «Senjalegen» som Anne Helen Hansen har skrevet for Fylkeslegen i Troms.1 Bl INTER KOMMUNALT SAMAR BEID kommer opp.rinnelig fra Lødingen i Nordland. Hun er spesi.alist i all.mennmedi.sin og fast.lege i Tromsø. For tiden har hun permisjon fra sin praksis ved Kroken Legekontor, og arbeider som ass. fylkeslege i Troms. Anne Helen Hansen har utarbeidet rapporten «Senjalegen» som er en utredning om inter.kommunal legetjeneste på Senja. Det har de senere år vært vanskelig å rekruttere leger til allmennmedisin både i Norge og internasjonalt.' Den vanskelige situasjonen merkes sterkest i distriktene. I Troms er det kommu.nene Berg og Torsken som har hatt det vanskeligst. Et økende antall vikarer har betjent befolkningen, og i fjor byt.tet de lege mer enn en gang i måneden. De fleste vikarene kom fra utlandet. Forbedring og videreutvikling Den dårlige legedekningen har skapt behov for en gjennomgang av legetje.nesten i området med tanke på forbe. dring og videreutvikling. Fylkeslegen i Troms har fått midler fra Sosial-og helsedepartementet til å utrede mulig. hetene for interkommunal legetje. neste på Senja. Vi har utviklet flere al. ternative modeller for organisering av legetjenesten, og alle modellene inne. bærer samarbeid mellom to eller flere kommuner. Formålet med endret or- ganisering er å skape større fagmiljø og bedre rekruttering og stabilitet i le.getjenesten. Endret organisering kan være interessant for flere små kommu.ner med marginal rekruttering. I utredningen «Senjalegen» blir disse modellene presentert og drøftet. Ut.redningen er gjennomført i samarbeid med de aktuelle kommunene og har underveis vært drøftet i en egen refe.ransegruppe. Rapporten vil bli gjen.stand for politisk behandling, og den fremtidige organiseringen av legetje.nesten vil bli et resultat av politiske prosesser i kommunene. Vi vil her pre. sentere den modellen som etter vår vurdering best sikrer rekruttering og stabilitet i legetjenesten i disse små kommunene. Men først en liten geo. grafisk realitetsorientering .... Senja -vill og vakker Senja er Norges nest største øy. Natu.ren er vill og vakker, og øya har blitt kalt et Norge i miniatyr. Her finner vi kommunene Berg (i nordvest), Tor.sken (i sørvest), Tranøy (i sørøst) og deler av Lenvik (i nordøst). Senja har bruforbindelse til Finnsnes, byen i Midt-Troms. På yttersida (Berg og Tor.sken) er øya preget av mange fjorder som i liten grad har vegforbindelse seg i mellom. I dag er området mellom Sva.nelvmoen og Silsand øyas trafikk-knutepunkt idet alle ek.sisterende veier fra fjordene møtes i dette området. Kommuneinndelingen bærer preg av at sjøen i tidligere ti.der var hovedferdselsåre. Både Berg og Torsken kommu.ner er delt i to av dype fjorder og høye fjell. For å komme med bil fra nordre Berg til kommunesenteret i søndre del av kommunen, må man reise 110 km gjennom både Lenvik og Tranøy kommuner. I nordre Berg bor om lag halvparten av kommunens befolkning. Det er håp om at internveier mel.lom de nordre og søndre deler av kommunene skal stå fer- dig om noen år. Mange pendler over kommunegrensene i forbindelse med arbeid, skolegang og fritidsaktiviteter. Reisetiden til Finns- nes er stort sett mindre enn en time uansett hvor man befin. ner seg på Senja, og det er enda kortere til Silsand. Det er større avstand fra viktige områder i Berg og Torsken til eget kommunesenter, enn til Silsand/ Finnsnes-området. Frem. kommeligheten begrenses i perioder vinterstid av uvær og rasfare. Hovedkontor og lokalkontor Her presenteres den modellen som er størst og minst sårbar for fravær, og som vi mener kan sikre rekruttering og stabi.litet i de små kommunene; den såkalte Yttersida-Lenvik.modellen. Modellen innebærer et samarbeid mellom tre kommuner; Lenvik, Berg og Torsken. Vi tenker oss 2 leger fra hver av disse kommunene pluss 2 turnusleger samlet på et sentralt hovedkontor på Finnsnes/Silsand. På grunn av bosetningmønsteret må lokalkontorene bestå som i dag. Reisingen til de ulike lokalkontorene vil innebære slitasje, men kommunene kan kompensere dette med å legge trans.portvilkårene godt til rette praktisk og økonomisk. Hvor.for vil vi anbefale denne modellen for å bedre legetilbudet til befolkningen? Hva er fordelene med interkommunalt samarbeid om legetjenesten? Vi vil her ta for oss de viktig. ste momentene i denne diskusjonen. Fagmiljø, rekruttering og stabilitet Yttersida-Lenvik-modellen med 6 leger pluss 2 turnusleger er størst blant våre modeller og vil gi det minst sårbare fag.miljøet. Store kontorer vil gi mulighet for faglige møter, le.gene vil kunne konsultere hverandre og det vil samlet være store faglige ressurser i miljøet. Unge leger vil kunne nyte godt av eldre kollegers erfaringer. For å rekruttere må fag.lig isolasjon unngås da dette skremmer leger fra distrik.tene.3'4 UTPOSTEN NR . 2 • 2001 INTERKOMMUNALT SAMARBEID m Yttersida-Lenvik-modellen Finnsnes/Silsand 2 Berg-leger. 2 Torsken-leger 2 Lenvik-leger 2 turnuslel!er C) Hovedkontor D Lokalkontor Mefjordvær Skaland E1faringene ji-a fastlegeforsøket tilsier at det bør være minimum 3 faste leger på et legekontor for å sikre kontinuerlig drift ifor.bindelse med ulike typer fravær. Et stort miljø har muligheter forfleksible løsninger både på kort varsel og på lengre sikt. I det nye avtaleverket for fastlegeordningen har den enkelte pri.vatpraktiserende lege rett (ikke plikt) til å begrense åp.ningstiden til 28 timer pr uke ved full kurativ praksis.5 Dette bidrar til at små legekontor ikke alltid kan ha lege til.gjengelig i vanlig åpningstid. Større legekontor vil også være mindre sårbare når det gjelder hjelpepersonell, hvilket vil være positivt både for legesekretærene, legene og pasien.tene. Det er i Norge alminnelig enighet om at den mest hensikts.messige størrelsen på en legepraksis er 4-5 leger.' Større praksiser vil ofte føre til at presset på resepsjon og laborato.rium blir for stort. I Yttersida-Lenvik-modellen kan hoved. kontoret imidlertid tåle et større antall leger fordi flere leger til enhver tid har andre oppgaver enn kurativt arbeid på ho- ved kontoret. Hensiktsmessige planløsninger og organisa.sjon kan også bidra til at det kan utvikles større enheter enn tidligere antatt.' Fagmiljøets lokalisasjon har også stor betydning for rekrut.tering og stabilitet. Lokalisering av hovedkontoret til Finnsnes eller Silsand vil være gunstig, da det allerede er et stort miljø både faglig og sosialt i dette området. Etablering av hovedkontoret sentralt vil også gjøre at legene i større Gryllefjord Sifjord grad tør å satse på privat praksis. Flere undersøkelser har vist at privatpraktiserende leger er mer stabile enn fast.lønnsleger.' Ressurskommuner Med støtte fra Sosial-og helsedepartementet har Universi.tetet i Tromsø nylig etablert en forsøksordning med såkalte «ressurskommuner», hvor universitetet og kommunene samarbeider om medisinerutdanningen.' Sosial-og helse.departementet vurderer å øke de økonomiske tilskuddene til dette. Yttersida-Lenvik-modellen gir plass til to turnus.leger, og er gunstig med tanke på å komme i betraktning som «ressurskommune» og få adgang til særlige økono.miske stimuleringstiltak. Kontoret vil kunne bli attraktivt for turnusleger og for undervisning av legestudenter. Begge deler er viktigfor rekruttering av leger og for utvikling av et godt faglig miljø. Nærhet og tilgjengelighet Når det gjelder geografisk nærhet vil den nye modellen gi et tilbud på lokalkontorene i Berg og Torsken som sannsyn.ligvis blir bedre enn i dag. Befolkningen i uværsutsatte områder i Berg og Torsken er særlig bekymret over å bli avsondret fra tilgang til medi.sinsk hjelp i krisesituasjoner.9 Det viktige i slike situasjoner må være å ha en lege på vakt som kjenner de lokale forhold og som enten kjenner pasienten personlig eller har tilgang UTPOSTEN NR.2 • 2001 INTERKOMMUNALT SAMARBEID m til journalopplysninger på data. Det er også viktig å ha en godt utbygd ambulansetjeneste som kan iverksette medi.sinske tiltak etter delegering fra lege. Nærhet i betydningen at Legen og pasienten kjenner hverandre, krever stabile Leger. Brukerundersøkelser viser at pasienter Leg.ger stor vekt på å kunne møte samme Lege ved hver konsulta.sjon. 10 På dette punkt kan legetjenesten til befolkningen i mange små kommuner forbedres vesentlig. Brukerundersøkelser har også vist at legens tilgjengelighet har høy prioritet for pasienter. På et større legekontor vil det til enhver tid være mulig å få tak i en fast lege. Et mindre le.gekontor vil være mer sårbart for fravær av forskjellig art, og belastningen på de øvrige legene vil være større når en lege er borte. Dette vil gi forholdsvis lavere tilgjengelighet overfor pasientene. Et stort miljø har muligheter for fleksi.ble løsninger både på kort varsel og på lengre sikt. Kvalitetssikring Befolkningen skal være sikret en kvalitetsmessig trygg lege.tjeneste. Medisinsk arbeid vil ha best kvalitet når det utøves i et faglig fellesskap hvor kolleger kan gi hverandre råd og vei.ledning.Det kan synes som om det er en sammenheng mellom til.gangen til et fagmiy·ø og hvilke Legetyper som rekrutteres tit en kommune." For mange små kommuner vil legetjenestens kvalitet sikres bedre ved en interkommunal organisering. Samfunnsmedisinsk arbeid Det vil være fordelaktig med felles kommunelege I for flere kommuner. Det er mange felles problemstillinger for kom.munene i en region, og man kan dra nytte av stordriftens fordeler. I Yttersida-Lenvik-modellen er det god kapasitet til samfunnsmedisinsk arbeid. Det viktigste for dette arbei.det er kjennskap til regionen. Dette opparbeides over tid. Den modellen som best gir rekruttering og stabilitet, vil også best ivareta det samfunnsmedisinske arbeidet. Legevakt Det ble høsten 2000 inngått en ny landsdekkende avtale om legevakt. Den innebærer honorering i form av fast lønn til leger som har tilstedevakt om natten (kl 23-08) på en inter.kommunal vaktsentral, og ikke avlønning etter stykkpris.ordning som tidligere. Avtalen medfører store vaktc:listrik.ter og vil føre til økende samarbeid mellom kommunene og redusert vaktbelastning for den enkelte lege. Avtalen gir le.gene rett til fri med lønn eller praksiskompensasjon 2-4 ti.mer dagen etter vakt, eller hele dagen i vaktdistrikter med et befolkningsgrunnlag på mer enn 60 000 mennesker." Dette vil ha stor betydning for legetjenesten på dagtid og vil gjøre små enheter enda mer sårbare på dagtid enn tidligere. Det vil være en fordel for små legekontor at mange leger inngår i legevaktordningen, slik at hver lege tar relativt sjel.den fri etter vakt. Det fremgår av avtaleverket i forbindelse med fastlegeordningen at legene normalt ikke bør ha vakt oftere enn hvert 3. døgn.13 Det er viktig for små kommuner å få til stabilitet i legetje.nesten dersom de ønsker legevaktsamarbeid med kommu.ner som har stabile leger. Stabile leger ønsker ikke at pasi.enter som skulle vært behandlet på dagtid skyves over til vaktarbeid på kveld og natt. Med et jevnt godt legetilbud i en region vil alle kommunene høste gevinst av legevakt.samarbeid idet sjeldnere vakt er viktig for rekrutteringen av faste leger. De kommunene som er tidlig ute med å legge til rette for dette, vil få et konkurransefortrinn når det gjel.der å skaffe nye leger. Økonomi Det vil koste om lag 1,5 mill kr (ekskl. moms) å utstyre et 6-legesenter i Yttersida-Lenvik-modellen med nytt utstyr til dagens pris. Prisen pr utstyrt legeplass er høyere når færre leger inngår i fellesskapet." Det er stor økonomisk gevinst ved stordrift og ved å unngå de ekstrautgiftene som bruk av korttidsvikarer medfører. En legetjeneste med to faste leger og en turnuslege etter Yttersida-Lenvik-modellen vil gi Berg og Torsken kom.muner en legetjeneste til samme kostnad som i år 2000, men med nesten tre ganger så mange legeårsverk. Det er grunn til her åta med noen betraktninger omkring legeavlønning og økonomiske vilkår, da dette kan være en viktig faktor i forbindelse med rekruttering. Ved inngåelse av fastlegeavtaler har høy lønn vært et viktig virkemiddel for mange små kommuner for å sikre seg leger. Bø kom.mune (Vesterålen) har for eksempel valgt å lønne nyutdan.nede leger i lønnstrinn 70 samtidig som legene er innvilget en rekke øvrige gunstige ordninger. Kommuner som har problemer med rekruttering bør vurdere å tilby legene noe gunstigere vilkår enn det som oppnås i nabokommunene. Konklusjoner Det er landets kommuner som har ansvar for å gi befolk.ningen en tilfredsstillende helsetjeneste. Det blir viktig for kommunene å organisere legetjenesten slik at rekruttering og stabilitet sikres. I små kommuner gjøres dette sikrest ved interkommunalt samarbeid. Dette vil gi økonomiske stor.driftsfordeler også til små kommuner. Legekontorer med mindre enn 3 leger er ikke å anbefale når distriktene i frem.tiden skal utvikle en moderne, faglig forsvarlig og stabil le.getjeneste. Erfaringene fra fastlegeforsøket, avtaleverket for fastlegeordningen samt den nye legevaktavtalen tilsier at små legekontorer også i forbindelse den daglige drift vil UTPOSTEN NR.2 • 2001 INTERKOMMUN ALT SAMARBEID Ei bli mer sårbare enn tidligere. Dette skyldes blant annet pro.blemer med å skaffe vikar i forbindelse med fravær av ulik art, privatpraktiserende legers rett til redusert åpningstid og legenes rett til fri etter vakt. Referanser I. Hansen AH. Senjalegen -en utredning om interkommunal legetjeneste på Senja. Fylkeslegen i Troms. Tromsø februar 2001. 2.Hays RB, Veitch PC, Cheers B, Crossland, L: Why doctors lea ve rural practise. Aust J Rural Health 1997; 5, side 198-203. 3.Olsen AG. Hvilke faktorer får leger til å velge seg bort fra primærhelsetjenesten i Nord-Norge? Universitetet i Tromsø 1998. 4.Hays RB, Veitch PC, Cheers B, Crossland L. Why doctors leave rural practice. Australian Journal Rural Health (1997) 5; 198-203. 5.Kommuneavtalen ASA 4310 pkt 13.1. 6.Kvamme, Jan-Ivar. Etablering av legepraksis i fastlegerefor.mens rike. Utposten nr 3 -2000. Side 10-13. 7.Olsen AG. Hvilke faktorer får leger til å velge seg bort fra primærhelsetjenesten i Nord-Norge? Universitetet i Tromsø 1988. Side 41. 8. Aaraas, Hasvold, Andersen, Swensen, Straume. Legeflukten fra distriktene. Universitetet i Tromsø. Betenkning. Side 6. 9.Johansen A-M. Uten lege dør vi. Troms Folkeblad 29. april 2000, side 6. 10.Kvamme OJ, Hjortdahl P. Den gode allmennpraksisen -nor. ske pasientar sine vurderingar og prioriteringar. Tidsskrift Nor Lægefor nr 18/1997; 117: 2607-9. 11. Bjørkli V. Uholdbar legeordning. Troms Folkeblad 26. fe.bruar 1999, side 6. 12. Særavtalen mellom KS og Dnlf SFS 2305 § 8. Legevakt i in.terkommunal vaktsentral i tiden 2300-0800. 13. Særavtalen mellom KS og Dnlf SFS 2305 § 7. 14.Hansen AH. Senjalegen -en utredning om interkommunal legetjeneste på Senja. Fylkeslegen i Troms. Tromsø februar 2001. Smittsomme sykdommer. Utfordringer i en storby Tuberkulose, hepatitt og HIV -og møtet med pasienten Kurs for allmennleger, smittevernleger og andre ansatte innen smittevern Tid: 28. og 29.mai 2001. Sted: Vestre Aker kirkes menighetshus, Oslo Kursavgift: kr. 900,- Påmeldingsfrist: 1. mai 2001 Målsetting: • øke kompetanse vedrørende tuberkulose, hepatitt og HIV • fremme samarbeid mellom 1. og 2. linje tjenesten for disse pasientene • remme kommunikasjon med personer tilhørende risikogrupper Kurset er søkt godkjent som emnekurs. Kurskomite: overlege Reidun Brunvatne, sykepleier /antropolog Ragnhild Magelssen og teknisk arrangør Tove Rutle Programmet fåes ved henvendelse til: Tove Rutle, RMR kursarrangør, Sjøbergveien 32, 2050 Jessheim. Tlf. 63 97 32 22, fax 63 97 16 25 og e-mail rmrtove@online.no bladforallmenn- UTPOSTEN og samfunnsmedisin Sjøbergvn. 32 -2050 Jessheim Tlf. 63 97 32 22 -Fax 63 97 16 25 -E-mail rmrtove@online.no ••••••••• Unn deg et eget eksemplar av UTPOSTEN Det koster kr. 375,-pr år! Jeg ønsker å abonnere på UTPOSTEN: Adresse ........................................................................................................................................................................................ . PITT..---····················································································································································································· UTPOSTEN NR.2 • 2001