Lyrikkstafetten

Lyrikkstafetten LYRIKKSPALTEN En Lyrisk stafett I denne lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet eller i livet ellers. Den som skriver får i oppdrag å utfordre IJri en etteifølger. Slik kan mange kolleger få anledning til å ytre seg i Mottaket av stafett.pinnen utløste mye hyggelig aktivitet: For det første kontakt med kulling fra Tromsø-kull 75; Torbjørn Uhre, som jeg ikke har sett på flere år. For det andre en helg med gjensyn av mye god lyrikk. Ikke alt som står i hyllene leses like flittig! Jeg endte imidlertid med et dikt som ofte er i bruk, dels fordi det også kan synges: Henrik Wergeland . Den første gang Jeg lærte de første seks stro.fene da jeg var ung, og de har fulgt med siden, både privat og i arbeid. Diktet beskriver 'syntesen', øye.blikkets mulighet. W erge.land bruker, som han ofte gjør, presise og vakre bilder fra naturen. Å gripe en si.tuasjon her og nå, se poten.sialet til en 'Første gang', det gir en viktig dimensjon i mitt dagligliv. Jeg deler gjerne diktet med andre. Jeg lar stafettpinnen gå til en annen kulling fra Tromsøtiden, Solveig Ulstein som bor i Ålesund og arbeider på Sunnmøre. Vennlig hilsen Bente Thorsen lyrikkspalten. Velkommen og lykke till Tone Skjerven -lagleder Denførste gang «-For første gang, for første gang» det giver mangen småting rang. Den varer kort, -kun i sekunden. Den er forbi, når den er runden. Selv gresset har en sådan fest: da regnes unges forår best, når første grønne mulden bryter, og kvisten hjertebladet skYter. Metalletfikk sin egne klang av som det lød den første gang, da alfen hamret inn i stenen sølvdrusene og kobbergrenen. Hvis der var sjel i rosen, den seg ønsket, den var knopp igjen, just i den stund dens purpur tennes. Den dør fordi det ei kan hendes. Så mild er Gud, at alt, hvor smått, en første gangs» triumf har fått. I den sekund det døde lever, og livet seg til himlen hever. Hvor øksen gjør i skogen dag han spreder engens regnbuflagg; med bandet ørken der han senker hvor spirens første gang» man krenker. Henrik Wergeland UTPOSTEN NR .2 • 2001