NYE TIDER - Nye spesialistregler i allmennmedisin fra 1. januar 2003

NYE TIDER - Nye spesialistregler i allmennmedisin fra 1. januar 2003 m NYE TIDER AV KJELL NORDBY Nye spesialistregler i allmennmedisin fra 1. januar 2003. Historien Norges første spesialist utnevnte seg selv i 1890. Ideen fenget, og i 1893 fikk kongeriket sin første «hurtigspe.sialist», tre år etter at vedkommende var ferdig lege. Få år et.ter, i 1896, var det imidler.tid en kollega som titulerte seg som spesialist allerede to uker etter avsluttet stu. dium. Spesialiseringsord. ningen ble formelt innført av DNLF i 1918, den gang med 11 spesialiteter. Spesialiteten allmennmedisin ble etablert i 1985, og er således en ganske ung spesialitet. Før den tid hadde vi fra 1973 hatt noe som mange kalte et spesialoid, nemlig tittelen allmennpraktiker DNLF. Dette innebar en kortere praksisperiode på tre år, men hadde i seg kravet om resertifisering hver femte år. Det store nye i 1985 var at veilednings. grupper ble et obligatorium i spesialist. utdanningen, ellers var kravene til kur. stimer mye sydd over gammel lest. Eller sagt på en annen måte: Den ordningen vi har nå er godt kjent og innarbeidet i hele allmennlegekorpset. Nye tider Da Olav Rutle overtok som leder av spesia. litetskomiteen i 1994, satte han i gang en pe. dagogisk nytenkning i komiteen som fort- satte etter hans død. Videreutdanningen, dvs spesialistutdanningen, hadde fått et løft i 1985, så komiteen satte hovedfokus på etterutdanningen. Med basis i det man mener å vite om læring, ble etter hvert målsettingen å få kollegene til å gå litt mindre på kurs og å øke sin delaktig.het i mer praksisnære læringssituasjoner. spesia\istreg\er Spesialitetskomiteen endte derfor opp med å merittere en rekke praksisnære læringsaktivi.teter. Kunnskap om hvordan høykvalifiserte yrkesutøvere lærer, tilsier at selvstyrt læring er mest effektiv. Ut i fra dette valgte komiteen å lage et regelverk som skulle kombinere muligheten for størst mulig selvstyrt læring med en viss overordnet styring i retning visse aktiviteter. Vi valgte å lage reglene slik at man nå ikke får merittert mer enn 200 UTPOSTEN NR .2 • 2001 fl NYE TIDER poeng/timer med kurs i sin resertifiseringsperiode, de reste. rende poeng/timer må tas i form av andre aktiviteter. Vi valgte også å legge et mildt(?) press på kollegiet i retning av å åpne opp våre lukkede rom ved å kreve to praksisbesøk, og å oppmuntre kollegiet til å danne lokale nettverk ved å kreve 20 timer i smågruppe i hver resertifiseringsperiode. For om mulig å myke opp overgangen kan man fritt ta i bruk de nye aktivitetene og søke dem godkjent i forhold til det gamle regelverket. 01.01.2003 Fra denne dato må alle som søker om spesialiteten og om re.sertifisering søke etter de nye reglene. Kravene til timer/po.eng er uendret, men for spesialistkandidatene innebærer det at man maksimalt kan få merittert 330 poeng fra kurs. De resterende 70 poeng må skaffes til veie ved å delta i an.dre aktiviteter. Man må også gjennomføre et gjensidig praksisbesøk. For ferdige spesialister må altså nå 100 av de obligatoriske 300 timer/poeng tas på annen måte enn ved å gå på kurs, og man må gjennomføre to praksisbesøk og ha 20 timer/poeng i smågruppe. 01.01.04 Fra denne dato må alle som søker om spesialiteten allmenn.medisin ha dokumentasjon for at de har hatt 40 legevakter. Etter et grundig forarbeid i APLF, NSAM og spesialitets.komiteen ble forslaget bifalt av legeforeningens landsmøte i høst for så å bli vedtatt av Sosialdepartementet. Vaktkom.petanse anses som en viktig ferdighet i allmennmedisin, og ferdige spesialister som aldri har kjørt en vakt vil erfarings.messig bli svært vanskelige å få med i videre vaktarbeid om.kring i kommunene. Hvordan få dettil? Vår felles utfordring blir å få dette til selv om det utvilsomt vil kunne føles ubekvemt å endre vaner. Praksisnær læring vil kreve mer egeninnsats. Det blir mindre anledning til å lese avisen på bakerste benk, men samtidig får vi økte muligheter til å utvikle relasjoner til kolleger i første -og annenlinjetjenesten. I tillegg må man kanskje ta noe mer initiativ selv med hensyn til å organisere sin egen læring. Det vil vel som regel medføre at vi blir mer målbevisste på hva vil ha svar på hvis vi f. eks. bruker en dag på en poli. klinikk. Gode ideer! Smågruppe. For å få en gruppe til å overleve bør en gruppe ha en sekretær som tar ansvar for innkalling og fører tilste. deprotokoll. Når det gjelder smågrupper har komiteen sett eksempler på at f. eks. tilsynsleger ved fengsler i ett område har samlet seg med en psykiater og kjørt en smågruppe over noe tid, på samme måte kan vi lage smågrupper med ut.gangspunkt i andre typer tilsynslegejobber. På legefore. ningens nettsider kan man finne et idehefte for smågrup- per. Praksisbesøk. Føles det for nifst å slippe en kollega inn på kontoret for å bivåne konsultasjonene, kan man velge å lage praksisbesøk der fokus er satt på f.eks. administrasjon, eller journaldokumentasjon. Føler man seg litt idefattig, kan man plukke ideer fra et hefte i legeforeningens skriftserie om utdanning og kvalitetssikring: «Praksisbesøk hos kolle.ger i allmennpraksis», skrevet av undertegnede. Dagsbesøk hos spesialist. Klargjør i forkant hva du gjerne vil se og lære mer om. Ta gjeme kontakt med spesialisten i forkant for å drøfte læringsmå!. Da øker sjansen for et vel.lykket besøk betydelig. Fallgruber Industrien og oss er et evig problemområde. Når v1 på denne måten har desentralisert en del av vår meritterende videre-og etterutdanningsaktivitet, er spesialitetskomiteen fullstendig klar over at den på sett og vis ber om trøbbel. Det er mye lettere å kontrollere at et kurs arrangeres på rett måte i forhold til industrimedvirkning enn når det gjelder en smågruppe. Og ingen behøver å fortelle spesialitetsko.miteen at kreativiteten blant oss allmennleger er ganske stor. Hovedpoenget når det gjelder vår videre -og etterut.danning er følgende: Vi bør la industrien informere oss så mye den vil på sine arrangementer, og så skal vi drive vår formaliserte videre-og etterutdanning som selvstyrt aktivi.tet drevet og finansiert via legeforeningens fonds. Så enkelt -og så vanskelig! Det betyr at smågrupper med innleide forelesere betalt av industrien ikke godkjennes. (I det hele tatt har innleide/in.viterte forelesere ikke noe å gjøre i en smågruppe hvis de da ikke er invitert som resurspersoner som skal delta som sam.talepartnere i gruppen? Grupper som har industrien som sekretariat godkjennes heller ikke. Gjør porten høy, gjør døren vid Det har faktisk vært et viktig poeng for spesialitetskomiteen å følge overnevnte prinsipp når den har prøvd å vurdere den praktiske fortolkningen av regelverket. Komiteen har prøvd å gi rom for mye innenfor regelverket og håper at kollegene i tiden fremover lar seg inspirere av de nye læ. ringsformene og med nyoppstått glød inspirerer både seg selv og sine øvrige kolleger til i hvert fall å fremvise en smule ny giv og ikke blir sittende og mimre med solned-gang i blikket over forgangne tider da alt var såre vel og intet var så ille som det er nå. UTPOSTEN NR.2 • 2001