Hvordan kan fastlegen bidra til å redusere dødelighet og andelen langtidssykmeldte i en norsk kommune? Forventninger fra kommunelege 1.

Hvordan kan fastlegen bidra til å redusere dødelighet og andelen langtidssykmeldte i en norsk kommune? Forventninger fra kommunelege 1.  Anta at du er fastlege i en gjennomsnittlig norsk kom.mune. Anta videre at din pasientpopulasjon er en gjen.nomsnittlig populasjon. Kommunestyret har vedtatt at dødeligheten og andelen langtidssykmeldte skal mål.bart ned over en 10 års periode. Hvordan vil du priori.tere arbeidet med din pasientpopulasjon for å bidra til at kommunen sine mål kan nås? Eller, sagt med andre ord, hvordan vil du fordele det edle innholdet fra din allmennmedisinske karaffel for at festen skal bli mest mulig vellykket? Vi vil gjerne ha besvarelsen strukturert slik: Arne Johannesen. kommuneoverlege i Skien A: I tillegg til kommunestyret sine mål, vil du også Cand. Med 1980, spesialist i allmennmedisin bruke andre indikatorer eller målestokker for arbeidet og samfunnsmedisin. Leder av OLL fra 1998 -ditt? Bør fastlegekollegiet ifellesskap vektlegge andre Spesialinteresser: rusmiddelmisbruk, indikatorer for hele kommunen? Hvordan vil du psykiatri, sosialmedisin og helsepolitikk. eventuelt monitorere virksomheten for å se at du/dere er på rett spor? Fastlegereformen gir en unik mulighet for den B: Du kan naturligvis ikke gjøre alt mulig. Karaffelen må ikke være tom når hedersgjestene kommer. Hvor. enkelte allmennlege å arbeide systematisk med dan vil du prioritere arbeidet for å nå de målene kommunestyret, fastlegene en kjent pasientpopulasjon dersom ordningen og du selv eventuelt har satt? C: Hvilke muligheter tror du fastle.fører til god kontinuitet i lege-pasientforholdet. gekollegiet i en kommune harfor i fellesskap å oppnå målbare resulta-Rammene som i dag er lagt rundt ordningen, ter for folkehelsa? skulle tilsi at sjansen for at så skal skje er svært Besvarelsen kan være på maksimalt gode. Etableringen av samarbeidsutvalg gir dess. 1500 ord. Vi ser gjerne at du kort begrunner valgene og vurderingene uten gode muligheter for en langt bedre dialog dine. De trenger ikke være dokumen.terte, men du må eventuelt kunne mellom allmennlegetjenesten og kommunen sannsynliggjøre at de er fornuftige som forvaltningsenhet. En finansieringsordning I dette nummeret bringer vi svarfra Arne Johannesen. som i enda større grad baserer seg på stykkpris. I neste nummer kom.mer svar fra Gunnar finansiering gir imidlertid liten mulighet for sty. Hetland. Vi utfordrer ring av virksomheten lokalt, siden økonomien til leserne til også ågå løs på fastlegen blir fastsatt på statlig nivå, der kommu.oppgaven og sende inn svar! nene har liten mulighet til å påvirke innholdet. UTPOSTEN NR .3 • 2001 DE ALLMEN MEDTSI SKE KARAFFEL il Hvordan kan fastlegen bidra til å redusere dødelighet og andelen langtidssykmeldte i en norsk kommune? Forventninger fra kommunelege 1. Fastlegen og folkehelsearbeid takene vil kunne være rettet mot pasientpopulasjoner, der Internasjonale studier har vist at en sterk primærhelsetje.allmennlegene vil være sentrale i behandling av sykdom og neste kan ha positive effekter på folkehelsa. Befolkningen påvirke livsstil. Andre tiltak vil måtte rette seg mot befolk. er dessuten mer fornøyd med helsetjenesten der primærhel.ningen generelt eller strukturelle forhold som påvirker setjenesten fungerer godt. Bruken av spesialisthelsetjenes.folkehelsa. ten ser dessuten ut til bli mer kostnadseffektiv, likeså medi. kamentforbruket.' Planprosessen Som kommunelege 1 ser jeg muligheter for at fastlegen kan I denne besvarelsen stilles allmennlegen overfor utfordringen bidra i prosessen fram mot fastsetting av målsettingen aller.å bidra til økt overlevelse i befolkningen generelt og redu.ede på planstadiet. Før kommunestyret fatter sitt vedtak, sere sykefraværet spesielt. I forhold til den første mål.bør allmennlegerådet ha uttalt seg om hvilke muligheter settingen kan det med rette stilles spørsmål om det er stort legetjenesten har for å bidra til å nå de målene kommunen helsetjenesten kan bidra med i et land der helsetilstand og har satt seg. Gjennom en oversikt over sykelighet og døde.levealder er blant de beste i verden. I beste fall kan en regne lighet i kommunen kan det finnes fram til forhold som det med en marginal påvirkning av gjennomsnittlig levealder. er mulig å arbeide mer systematisk med. I den grad det fin.Det er imidlertid kjent at dødeligheten påvirkes av enkelt.nes forbedringsmuligheter bør det dessuten foretas en etisk faktorer som det er mulig å gjøre noe med, og der allmenn.vurdering av de mulige tiltakene som kan føre til en bedret legen kan bidra. overlevelse i kommunen. Er befolkningen tjent med å settes på lipidsenkende midler for å redusere dødelighet? Hvilke I forhold til den andre målsettingen vil helsetilstanden være bivirkninger vil i så fall kunne forventes? Er det riktig å 2 en av mange faktorer som påvirker sykefraværet.All.intervenere på individnivå i forhold til rusmiddelbruk når mennlegen vil allikevel være en av premissleverandørene alkoholpolitikken liberaliseres gjennom lavere priser og økt for et inkluderende arbeidsliv, og det må forventes at fast.tilgjengelighet? Er det riktig å fokusere på bedre kosthold legen bidrar til at målsettingen kan oppnås. og mer mosjon når de som kanskje trenger rådene best ikke har råd til dyrt frukt og grønt eller betale inngangsbilletten Innføring av fastlegeordningen gir kommunelege I en unik til dagens mosjonstrender? mulighet til bruke allmennlegetjenesten i Folkehelsas tje.neste. Ved å utvikle gode aktivitetsdata fra allmennlegetje.I forhold til sykefravær vil det være viktig å vurdere ar.nesten kan fastlegen bidra med en fortløpende oversikt over beidsmarkedet i kommunen og se på andre faktorer som befolkningens helsetilstand.' Dette kan i neste omgang føre påvirker fraværet. Hvordan er arbeidsledigheten? Hvor.til målrettede tiltak mot særskilte forhold i befolkningen dan stiller arbeidsmarkedsetaten seg til attføring? Hvilke som fører til økt sykelighet og dødelighet. Noen av disse til-muligheter er det for tilrettelagt arbeid i de enkelte virk- UTPOSTEN NR.3 • 2001 DEN ALLMENNMEeDISINeSKE KARAFFEL il somhetene? Er det mulig å ta ut restarbeidsevne eller er virksomhetene preget av høyt tempo og strenge inntje.ningskrav? Dette er forhold som vil påvirke legenes mulig.het til å bidra til et redusert sykefravær. Når dette er kart.lagt kan legene i større grad ha forventninger om sin egen innsats, noe som helt sikkert vil påvirke deres vilje til å bi- dra til å nå målet. Folkehelsa og sykdomspanoramaet er i stadig forandring. I dag ser vi megatrender der ulikhet i helse basert på sosio. økonomisk status forsterkes. En stor andel av den økte ri. siko kan forklares ut fra livsstil og miljø. Intervensjon på in- dividnivå kan bidra til at risikoadferd endres. Dette er imidlertid en prosess som krever tid og tillit. Fastlegen skal representere en trygg og tilgjengelig tilknytning til helse. tjenesten. Spesielt gjelder dette for marginaliserte grupper. Kjennskap til sosioøkonomiske forhold has pasienter kre. ver kontinuitet over lengre tid og metodikk for å synlig. gjøre disse'. Prioritering Jeg har derfor forventninger til at allmennlegene vil priori.tere de gruppene som vil ha størst behov for deres tjenester. Det er mye som tyder på at dette ikke er den gruppen som søker legene i størst grad. Det vil derfor være behov for å di kutere en mer proaktiv rolle i forhold til disse gruppene. Hvordan en best kan bidra til dette bør være sentralt tema i de allmennmedisinske fagmiljøene? Hvor stor vekt skal det legges på sosialanamnese og risikokartlegging i konsulta.sjonen? Skal det utvikles et innkallingssystem basert på kartlegging av risiko? I forhold til langtidssykmeldte vil fastlegen sitte med kunn.skap om sykehistorie over tid. Dette vil være en viktig kunnskap som vil kunne predikere muligheter for tilbake.føring til ordinært arbeid, eller om det er behov for en mer tilrettelagt arbeidssituasjon. Det viktigste grepet i dag for å få ned andelen langtidssykmeldte er sannsynligvis en mer aktiv innsats på arbeidsplassen. Den vil imidlertid være av.hengig av trygdens medvirkning. Allmennlegene bør med.virke til at det etableres kontakt mellom disse partene tidlig i et sykmeldingsforløp for å styrke mulighetene for en ras.kere tilbakeføring i arbeidslivet. Prioritering av noe betyr nedprioritering av noe annet. Det er ikke enkelt i dagens allmennpraksis der kontakten ofte initieres av pasientene selv. Å styre legesøkningsatferden er derfor en stor utfordring for allmennlegetjenesten. Det er ingen grunn til å tro at vi vil komme i en situasjon der det er så stor kapasitet i allmennlegetjenesten at den kan favne alt. De allmennmedisinske fagmiljøene vil måtte være den dri.vende kraften i å definere allmennlegenes arbeid. Min rolle som kommunelege I vil være å støtte allmenn. legene i de prioriteringsvalg som gjøres. Forventningene mine er allikevel at proriteringene må være kunnskapsba. serte og faglig forsvarlige. Legenes honorarsystem må også reflektere dette. Økonomiske insentiver er sterke drivkref. ter i enhver sammenheng. Et honorarsystem som honorerer hyppige og korte kontakter kan øke produktiviteten i en praksis, men ikke nødvendigvis effektiviteten. Honorering av prosedyrer kan øke effektivitet dersom det er de riktige ) prosedyrene som honoreres. Men det kan også føre til at prosedyrer brukes ukritisk i inntektsøyemed og tar fokus bort fra en mer hensiktsmessig prioritering av oppgaver. Ansvaret for dette ligger hos forhandlingspartene. Jeg er ikke i tvil om at en riktig takstprofil også vil øke verdien av de edle dråpene som finnes i den allmennmedisinske karaffel. Hva er så mulighetene? Allmennmedisinen har gjennom fastlegeordningen fått den rettmessige plassen den fortjener. Jeg har i dette innleg.get forsøkt å vise at en rett prioritert allmennmedisin kan påvirke folkehelsa i gunstig retning og bidra til at retten til arbeid blir en realitet også for dem som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Det krever imidlertid at kommunen som oppdrags-eller arbeidsgiver legger forholdene til rette for det og inviterer allmennlegetjenesten med i planlegging og prioritering av tiltak og tjenester. Samtidig må allmennle.gene bidra med sin kunnskap om befolkningens helse og organisere sitt arbeid på en slik måte at de prioriterer de oppgavene som gir størst helsegevinst for sin pasientpopula.sjon. Da tror jeg fastlegekollegiet i en kommune har mulig.het for i fellesskap å oppnå målbare resultater for folke.helsa. Jeg gleder meg til fastlegeordningen! Referanser: I.Allmannmedisinens bidrag til effektiv ressursanvandning i halse-og sjukvården; SoS-Rapport 1999. 19 Socialstyrelsen, Sverige 2.Norges offentlige utredninger. Sykefravær og uførepensjone.ring.NOU 2000:27. Statens forvaltningstjeneste, Oslo 2000 3.Aktivitetsdata fra allmennlegetjenesten. Rapport fra forpro.sjektet SEDA. Sosial-og helsedepartementet 18.02.2000 4. Gulbrandsen P. Social context in general practice.Institutt for allmenn-og samfunnsmedisin. Universitetet iOslo UTPOSTEN NRe.3 • 2001