Ny underlivsdiagnose til besvær…

Ny underlivsdiagnose til besvær… m til besvær ... Utposten har prøvd seg på en ny type klinisk artikkel. Allmennlege Jannike Reymert har skre.vet en «vanlig» artikkel ut fra et tenkt kasus, omtrent slik hun tror vanlig tenking, handling og litteratursøking er blant allmennleger flest. Allmennlege Anne Luise Kirkengen har så fått teksten til gjennomlesing og hun har brutt inn med fet tekst hver gang hun stusser eller er mer (!) eller mindre uenig. Artikkelen kan bli litt vanskelig å lese fordi Anne Luise Kirkengen bryter inn midt i setninger og tankerekker, men leseren må altså prøve å ha to tanker i hodet på en gang: allmennlegens forsøk på å finne ut av floken og Kirkengens hyppige og tildels kraftige motforestillinger. Leseren vil ikke sitte igjen med fasitsvar på kasustikken, men sannsynligvis en rekke nye innfallsvinkler til en komplisert problematikk. Som allmennlege i en større by oppsøkes du en dag av en slank, kvinnelig student på 24 år. Hun er tidligere frisk, Hva omfatter dette utsagnet, hvilke informasjoner inngår i en slik karakteristikk ? har ikke født barn, antyder at hun har hatt en periode med anorektiske symptomer for noen år siden og fra 15-årsalder litt diffuse kroppssmerter som kommer og går. Bruker ingen medisiner unntatt p-piller siste 6 år. Har hatt noen antibiotikakurer siste årene pga sinusitter og cystitter. De siste årene residiverende vaginale soppinfeksjoner som hun har prøvd å behandle gjentatte ganger med lokalmidler og Diflucantabletter (engangdosering) uten effekt. Dette har plaget henne mye siste året, men hennes egentlige problem idag er at hun siste sju måneder har hatt så store smerter ved forsøk på samleie at det har vært umulig å gjennomføre, hun har heller ikke klart å sette inn tamponger og kan også ha noen likende smerter når hun sykler. Hun har regelmes.sige, normale menstruasjoner, ingen utflod, men endel svie i skjedeåpningen. Afebril, stabil vekt siste tid. Hvilke tanker gjør du deg før gynekologisk undersøkelse? Hvorfor tenker du ikke at du må bruke tid til å forstå bak.grunnen for anoreksien? Hun tilbyr en informasjon som vanligvis er ganske vanskelig å få tak i. Det betyr at hun vil at du skal vite det. Det samme gjelder kroppssmertene fra 15-års alderen. Hva gikk forut? Hvilken smerte var det for farlig å utsi slik at hun måtte uttrykke den med sin kropp? Ikke å høre og utdype slike tildekkede men svært vesentlige informasjoner er etter min mening unnvikelse fra legens side, og det er defensivt og uetisk. Jeg ville ha forhørt meg om ufrivillig (i enhver, også i den videste forstand) seksua.litet. Jeg ville ha spurt om hun hadde foretatt skjedeskyl. ) linger eller liknende før hun fikk det plagsomme sopp-pro.blemet. Jeg ville også ha tenkt høyt omkring følgende emner: at hun kanskje ikke uten grunn hadde alle sine in.feksjoner ( distress-immun-«svikt» ), ( distress-aktiviserte, latente Epstein-Barr-utbrudd), (holde-pusten-sinusitter) ( spent-bekkenbunn-cystitter). Jeg ville ha sagt at jeg kjente noen andre kvinner som hadde hatt liknende problemer på bakgrunn av enten voldserfaring, muligens men ikke nød.vendigvis seksuell, eller andre traumer. Jeg ville ha tenkt høyt sammen med henne før jeg i det hele tatt hadde turt, villet, våget å utsette henne for en GU. Du tenker kanskje på residiverende soppinfeksjoner vulva, abscess, tumor, Bartholinitt? ... Ved gynekologisk undersøkelse er slimhinnene i vulvaom. rådet noe rødere enn normalt, glinsende og virker atrofiske, UTPOSTEN NR .4 • 2001 NY UNDERLIVSDIAGNOSE TIL BESVÆR ... Ill det er ingen sideforskjell, ingen tegn til tumores som pro.minerer i vaginalåpningen. Ved forsøk på innføring av spe.keiet får hun uttalte smerter og nekter åla deg gjennomføre undersøkelsen. Forsiktig prøver du å palpere med finger, det gir også uttalte smerter, spesielt bakre kant av vaginalåpningen, men det kjennes normalt ut. Hva tenker du nå? STOPP. Hun kan ikke tåle dette. Da skal du ikke kreve at hun tåler det «for helsens skyld». Hvis «invasjon» er et skjult tema her, gjør du symbolsk «mer av det samme». Hysteri? Hysteri burde forlengst har avgått med døden som term el- ler ord. Mennesker som får paniske reaksjoner i situasjoner/ som for alle andre ser «normalt» ut har som oftest sine svært vonde, om enn mangfoldig skjulte grunner. Kan uttalt soppinfeksjon gi så store smerter? Hvordan skal jeg håndtere dette? Å ta noen blodprøver gir deg iallefall tid til å tenke(?) men dessverre intet svar på gåten, HB, CRP, SR, blodsukker er normale. Clamydiatest nega.tiv, det er moderat oppvekst av candida albicans på cervix.prøven. Hvordan har du fått tak i de vaginale prøvene? Presset du deg gjennom hennes smerte? Hvis ikke -og de er tatt «blindt» fra introitus, er de lite verdt. Hvorfor vil du vinne tid til å tenke ved hjelp av prøvetakingen? Hvorfor kan ikke du heller bruke tiden til å be henne om tillit og si at du tenker på genitale traumer, hvis du gjør det? Kanskje husker du nå et av de utallige Dagbladoppslagene der nye diagnoser med massive symptomer dukker opp som paddehatter, og leger gjerne henges ut som totalt uvi- ten de individer som ikke kan noen ting om denne svært så «vanlige« diagnosen. Jeg tror ikke på Dagblad-kunnskaps-produksjon innen et så komplekst område som menneskelig og spesielt kvinne. lig smerte-presentasjon ( også mennenes smerte er kom. pleks, men den presenteres ofte anderledes) Og er du så heldig å komme på dette er du faktisk på rett spor. Kvinnen lider av vestibulitt. Vestibulum vagina er et ca I cm langt parti i vagnialåpningen før hymenalringen. At diagnosen er en ny -«itis»-diagnose bør ikke tolkes for langt, dette er ingen betennelsetilstand på linje med vagi.nitt, salpingitt eller liknende. Den har faktisk mange likhe.ter med det som engang het fibrositt, nå mer nøytralt kalt fibromyalgi. (Med noen års fartstid i allmennpraksis husker vi jo hvordan den diagnosen feide inn over landet og i løpet av få år ble allemanns-(unnskyld kvinnes-)eie.) Nettopp på bakgrunn av den «historiske» utviklingen vi alle har deltatt i og bidratt til i både uvitenhet, velmenthet og «vitenskapelig» blindhet for livserfaringenes virkning på menneskets kroppslighet, er denne nye -itis noe som burde få oss til å kjenne lusa på gangen og ikke kjøpe en lettvint, ny «term». Selvom vi kan fristes til å tenke at vi gjør det rette, så gjør vi u-rett, bokstavelig talt, tror jeg. Gynekologene er tydeligvis ikke helt enige om nomenklatu.ren for denne lidelsen, vul vodyni defineres som en smertetil.stand i vulva med brennende smerter, tørr het og svie. Denne samlesekksdiagnosen inndeles så av mange i undergruppen residiverende candidainfeksjoner og dermatoser, vestibulitt og essensiell vulvodyni. Tilstandene flyter over i hverandre. Det er nok ikke slik at «tilstandene» flyter over i hverandre, men at det ikke er noen tilstand i den medisinske, per defi.nisjon avgrensbare entitets-forstand, vi her har med å gjøre. Utposten har valgt å prøve å gå nærmere inn på denne diag.nosen Igjen, DIAGNOSE er etter min mening helt upassende å bruke på noe vi foreløpig bare famler for å f.rstå. Diagnose gir en illusjon om avklaret årsak, entydig tilstand etc. som hittil (oss bekjent) har fått bredest omtale i Dagbladet her i landet. Går man derimot over kjølen til sota bror/sys. ter har diagnosen fått endel spalteplass i Lakartidningen siste året. Men de har da også 15-20 vulvaklinikker mot en «ensom ulv» av den sorten her i Norge, Olafiaklinikken. Bare ordet VULVAKLINIKKER får meg til å reagere. Det gir bare mening hvis vi aksepterer at menneskekroppen kan fyldestgjørende forklares ut fra fragmenterende, i siste instans atomistiske, prinsipper. I en slik kropp bor det intet menneske for her finnes det ikke noe som heter erfaring. Her finnes bare fysiologi. Ingen av oss er en slik kropp. I alle fall er ikke kvinner med en til nå ubegripelig smertepresen. tasjon noen oppsamling av organer hvorav ett heter vulva - som om ikke det her omtalte området nettopp var et særde.les «ladet» og i enhver kultur «meningsbærende» sted, ut.trykt i de utallige ritualer som enten gjelder grenser eller renhet, eiendom eller ære, moral eller opphøyethet etc. etc. etc. Man behøver ikke å være kultur-og/eller sosialantropo.log for å kunne se at smerter i den nedre delen av kvinnens kropp kan være implisitte fortellinger kodet i samsvar med den rådende kulturelle forståelse. UTPOSTEN NRe.4 • 2001 fl NY UNDERLIVSDIAGNOSE TIL BESVÆR ... I Lakartidningen nr 43/2000 har Nina Bohm-Starke og Eva Rylander en oversiktsartikkel der vestibulitt defineres som en tilstand med: • 1. Intense, brennende penetrasjonssmerter i skjedeåp.ningen som forhindrer normalt seksualliv med minst seks måneders varighet, • 2. Rødhet ( i varierende grad) i vestibulum vulvae (områ.det rundt introitus vaginae) og • 3. Intensiv trykkømhet uten samtidig infeksjon.(Q-tips.test positiv). • Denne triaden beskrives som Friedrichs kriterier. • Dette likner til forveksling på oppramsningen av TRIG.GERPUNKTENE og vekten på trykket i tommelen av den som undersøker og antallet punkter som er tilstrek.kelig for å kunne stille «diagnosen» fibromyalgi. • Etiologien er usikker, sannsynligvis multifaktoriell og kraftig diskutert, men gjentatte antibiotikakurer, lokal. behandling mot soppinfeksjoner og HPVinfeksjoner i vaginalåpningen, p-pillebruk, redusert lubrikasjon av skjeden samt skjedekrampe er ansett som sannsynlige år.saker. Sannsynligvis er dette en livsstilsykdom, et symp.tom kroppen gir som rekasjon på stress og ubearbeidete følelser. • Når har ubearbeidede følelser blitt en del av «livsstilssyk.dommer», altså den enkeltes valg eller ansvar? Og hvis det er noe ved en slik «etiologi», til hvilken teori om smerte eller levd erfaring skal dette knyttes? • Tilstanden er vanskelig å behandle, kan leges spontant etter lang tids avhold fra seksuell aktivitet og utløsende agens. Muskelavslappende trening, adferdsterapi, tricy.cliske antidepressiva og i verste fall kirugisk inngrep er alternative behandlingsformer. • Igjen settes alle mine varslingsantenner i beredskap: har vi enda ikke hatt nok -og gjennomskuet dem i tur og orden alle -ulike legitimeringer av genital mutilasjon av kvinner i enten ærbarhetens, renhetens, helsens, beskyt.telsens eller hva som helst slags navn? Bare det faktum at noen foreslår at man skjærer bort en del av den kvinne.lige skjeden, den som er «problematisk» å forstå fordi den presenterer noe som er «problematisk» å behandle, burde minne oss om fortiden. I Sverige har denne tilstanden blitt stadig vanligere på 1990.tallet, 15-30% av unge kvinner som oppsøkte ungdomsmot.tagninger i Stockholm og USA hadde svie eller smerte ved samleie, 30% av kvinnene som er henvist vulvamottagninger har vestibulitt. Tilstanden er beskrevet allerede på 1800-tal- let, men diagnosen har ikke blitt beskrevet i moderne tid før på 1980-tallet. Den er ikke omtalt i min danske «Gynæko. logi«bok fra 1998, mens «Gynekologi i allmennpraksis» av Hilde Beate Gudim og Kari Hilde Juv kam utgitt i 1999 har med denne lidelsen. SLK-publikasjon 2000-10: Terapian. befaling av vulvovaginitt har en artikkel om vulvodyni. Tallene kan speile helt andre forhold og fenomener enn «vestibulitt». Smertepresentasjonen hos 15-30% unge kvinner kan ha sammenheng med et stadig økende seksua. litetspress på jenter og unge kvinner i vår tid hvor seksuell aktivitet allerede før 14-15 års alderen fremstilles som «normen» og hvor unge kvinner som ikke ønsker å være seksuelt aktivt før avsluttet skolealder derved er definert som avvikende. Det vil trolig si at mange unge kvinner del. tar i samleier de dypest sett egentlig ikke vil -med de fysio. logiske «effekter» og derav følgende problemer det medfø.rer. Kanskje er «en smerte som gjør samleie umulig» blitt ) en, muligens den eneste, aksepterte grunn for ikke å måtte ha samleier når jentene ikke ønsker. Dernest: nyeste studier blant seksuelt aktivt ungdom (inntil I 8 år) har vist en skremmende høy forekomst av det for. skerne har kalt «forced or pressured sex» (Shrier et al., Arch Pediatr Adolesc med 1998; 152: 57-63) hvor 30.3% av jen. tene og 9.9% av guttene angir å ha vært tvunget eller presset til seksuell aktivitet. Hos ungdommene med slik erfaring er flere høyst «problematiske tilstander» signifikant overre. prentert: alvorlige suicidale tanker, manglende bruk av pre. vensjon, flere tenåringsgraviditeter, flere seksualpartnere siste månedene etc. Den her nevnte studien har ikke utfor. sket «somatiske» problemer eller smertepresentasjoner el. ler seksuelt overført sykdommer. Men vi vet at misbrukte mennesker (enten overgriperne er eldre eller jevngamle) har en overhyppighet av SOS (Hillis et al. Pediatrics 2000; ) 106) og alle de problemer som følger med det. Blant perso. ner som behandles for SOS er personer med voldserfaring (domestic violence) sterkt overrepresentert (Sexually Tran. smitted Diseases, March 2001). Menn som har opplevd vold i hjemmet (mot mor) eller seg selv, besvangrer signifikant oftere tenåringer, både som ungdom og som voksne menn (Anda et al. Pediatrics 2001;107), misbrukte jenter blir både som jenter og som voksne kvinner signifikant oftere ufrivil. lig gravid (Dietz et al. JAMA 1999; 282: 1359-64) med alt dette innebærer og med alle de traumatiske, provoserte aborter det avstedkommer. Vestibulitt kan være primær eller sekundær, Hvordan kan man angi to «subkategorier» av en «tilstand» hvor ingenting egentlig er avklart, og særlig ikke om det faktisk handler om EN TILSTAND? UTPOSTEN NR.4 • 2001 NY UNDERLIVSDIAGNOSE TIL BESVÆR ... m avhengig om kvinnen har symptomer ved første forsøk på penetrasjon av vagina. Hva betyr dette? Er det kvinnens omtale av sitt første sam.leie vi her hører? Eller er det den første GU som skal utfø.res fordi hun kommer pga smerte som startet forut? Biopsi av slimhinnen fra vaginalslimhinnen i angjeldende område (kl 17-19 er vanligste lokalisasjon) kan vise uspe.sikfikk betennelse, men dette er et usikkert funn da det også kan finnes hos symptomfrie kvinner. Igjen: dette likner på en prikk på de prosedyrene som ble ut.prøvd i fihromyalgiens «barneår» i medisinens bestrebelse for å synliggjøre et entydig substrat for smerte. Både tek.nikken (vevsprøver istedenfor dybdeintervjuer om smer.f/4 tens betydning), usikkerheten av funnene og mangelen av ' \_ .( statistisk sikkerhet for «kausalitet» er lik ( det samme gjel.der selvsagt også «utforskningen» av candidasyndromet, jappe-syken, kronisk tetthetssyndrom, amalgamforgift.ning and you name it) Jeg reagerer også på den kvasipresise angivelsen av lokalisa.sjonen kl 17-19. Hvis det faktisk er slik at de fleste kvinner med en slik smertepresentasjon har mest ruhor og smerte i området rundt skjedeinngangens bakre del, så samstemmer stedet faktisk best med det området hvor en ryggliggende kvinne under et samleie uten selv å være tent (følgelig uten tilstrekkelig lubrikasjon og «ettergivenhet» i sin bekken.bunn) vil føle den sterkeste smerte som følge av mekanisk press eller tøyning. Man har funnet fler og mer overflatisk beliggende nervetrå.der i det smertefulle området hos angrepne kvinner enn hos kontrollpersoner. Disse nervetrådene beskrives som smer.tereceptorer. Det er også funnet færre østrogenreceptorer i slimhinnen til kvinner med vestibulitt, noe som kan forkla.res med p-pillenes gestagener som iallefall gir redusert an.tall østrogenreceptorer i vagina og endometriet. Se foran: medisinens forutsigbare tilnærming til en smerte.presentasjon, særlig når smerten presenteres utelukkende eller hovedsaklig av kvinner: objektivering, fragmente.rende teknikker, atomistisk tankegang, statistisk basert me.todologi. Og dessuten, paradoksalt eller tankevekkende nok: til tross for manglende funn og flertydighet foretas både en klassifi.kasjon og kategorisering av en «entitet» som får «diagnose» status og dergjennom blir en «objektivt definert sykdom» som deretter inngår i epidemiologien som matematisk ma.nifesterhar del av en sykdomsstatistikk som -enda en gang UTPOSTEN NR.4 • 2001 -viser en 100% kvinnelig lidelse slik som Premenstruell Tension Syndrom eller Low Sexual Desire Disorder, begge psykiatriske diagnoser i følge DSM IV og grunnlag for be.handling med psykofarmaka. Igjen oppstår en «sykdom» som ingen forstår men som alle tror de kan eller hør be.handle (hvis ikke, risikerer de å få sitt kunnskapnivå og sin faglige kompetanse trukket i tvil, se DAGBLADET). Og enda en gang har vi en «sykdom» som gjør kvinner til «det syke kjønn» som til en hver tid kan og hør « behandles» med psykofarmaka eller, hvis ikke det hjelper -i ytterste konse.kvens -hør mutileres genitalt. Det totalt sviktende forståelsesgrunnlaget har på denne veien ikke bare blitt usynlige-men helt borte. En diagnose som er en sosial konstruksjon har oppstått. En kjønnsdelt sykdomsepi.demiologi er blitt bekreftet. OG ANGIVELIG HANDLER DETTE OM VITENSKAP FORDI ALLE REGLER SOM KJENNETEGNER VITENSKAPELIG KUNN.SKAPSPRODUKSJON ER BLITT FULGT. Kontakt-og allergisk dermatitt mot lokalmidler og bind kan være en viktig faktor i denne sammenhengen, mange unge kvinner kan ha et stort forbuk av slike ikke reseptbe.lagte midler og leve i den tro at det er «normalt». Jeg tenker her på all den optisk oppblåste kino-og filmre.klamen som signaliserer at den tidsriktige unge kvinnen er «spotless, every day, and fresh and sexy, all the time (and, of course, willing, ready and approachable, always) » fotogra.fert bakfra og nedenfra i hvite, tettsittende klær mens hun skrever over lange mannsben eller hva hun ellers gjør, kan.skje med kamerafokus rett under miniskjørtkanten mens hun, sett bakfra, bestiger en Harley Davidson. Slike optiske virkemidler i reklamen for «sanitets» produkter for kvinner er blitt inngående analysert av flere amerikanske antropolo.ger. Jeg tenker også på signalene fra en ungpikekropp-be.satt moteindustri hvor «riktig påkledd» er henimot iden.tisk med «fullstendig avkledd» og hvor kvinner aldri kan være nakne nok mens deres genitalområder blir både «til.sløringssoner» og «eye-catcher» for couturierenes påfunn. Overdreven vasking gir tørr hud med kløe og oppretthol.ding av soppinfeksjoner. Fra uttallige fortellinger av seksuelt krenkede kvinner fremstår en felles besettelse: vasking og dusjing og bading og vaginaskyllinger og laxantiabruk og klyster og oppkast og kjevesperre og spisevegring og andre ritualer som i en fe.nomenologisk forstand meget enkelt kan begripes som ut.trykk for desparate forsøk å bli ren fra besudling, smitte og invasjon av noe som ble tvunget inn i kroppsåpninger. Den romansk-franske linguist og psykoanalytiker Julia Kristeva NY UNDERL IVSDIAGNOSE TIL BESVÆR ... m har genialt enkelt analysert denne sammenhengen i sin teori om «Det abjekte», det ekle, frastøtende, andre, frem.mede, det som ikke er oss og ikke skal komme inn. På fransk er kjernen i teorien lett å språkliggjøre: «le corps pro.pre» betyr nemlig både den rene og den egne kroppen. I tillegg vil jeg påpeke: tvangspreget vasking, redsel for smitte, beskyttelse av kroppens åpninger etc. er grunnlag for en rekke psykiatriske diagnoser i gruppen Anxiety/Pho.bic Disorders eller Compulsatory Disorders. Disse «diagno.sene» er dokumenter, ikke nødvendigvis av individuell sykdom, men av psykiatriens blindhet. Man har også spekulert på om tampongbruk i tiden før sek.suell debut kan gi redusert opprivning av hymenalringen ved første samleie fordi tampongen har gitt en gradvis hy.menalbrist. Det sees nemlig påfallende tykk og intakt hy.menalring hos disse kvinnene og tilstanden sees svært sjel.den hos de som har født. lasjonen ute av synsfeltet. Kvinnene ble patologiske entite.ter; de selv ble stedet for slagene de fikk; de ble opphavet for sin egen «slåtthet» og årsaken for opprettholdelsen av «slåttheten». Mange vil også huske at de såkalte hattered women lenge hadde inngått i en kvinnelig dominert smerte-epidemiologi av «ubestemmelig» smerte som ho.vedfenomen. Klassifikatorisk sett var «hattered wife synd.rome» en sykelig tilstand ved kvinnene, underlig nok, og ikke ved mennene som slo dem. det er funnet øket tendens til stressrelatererte symtomer. Dette er kvinner som stiller store krav til seg selv og be.kymrer seg sterk over de smerter de føler. Slike personlig.hetstrekk er ikke funnet i andre studier. Generelt økt mus.keltonus, spesielt i bekkenbunnen er beskrevet av noen. Om dagens seksualfikserte samfunn som gjør seksualfunksjo.nen til nok et prestasjonsområde, har lagt grunnlag for opp.blomstringen av denne lidelsen er en ikke usannsynlig mu.lighet. Det er gjort studier av personligheten til kvinner som ram-mes av vestibulitt, Formuleringen «kvinner som rammes av vestibulitt» gir meg flere assosiasjoner: Så lenge man ikke vet hva «vestibulitt» er, kan det vel ten.kes at kvinner med en presentasjon av en smerte i genital.området neppe er en homogen gruppe. De har trolig ikke en gang en «tilstand» til felles. Hvis det er slik, så er grunn.laget for et hvert forsøk å vurdere disse kvinnenes «psyko.sosiale profil» eller deres eventuelle felles personlighets.trekk ytterst tvilsomt, forsiktig sagt. Vitenskapsteoretisk vurdert, er både konseptet av «sexual pain disorder», vagi.nisme, burning vulva, dyspareunia og andre navn for smer.ter i kvinners genitalia som influerer disse kvinners seksua.litet, tvilsomme utgangspunkter for numerisk basert metodologi. Man kan simpelthen ikke telle noe som trolig ikke er et noe. Dette er blitt uttrykkelig drøftet av en gruppe forskere som har prøvd å skaffe seg et overblikk over hva det er man tror man vet eller tror man har med å gjøre (Bi.nik, Meana, Berkley & Khalife, Annual Review of Sex Re.search, 1999;10:210.35) For det andre: «kvinner som rammes av vestibulitt» som forskningsansats likner på hvordan man nærmet seg «kvin.ner som blir slått» for noen år siden. Mange vil huske Eva Berggrens opposition ex auditorio mot en svensk kollega som forsvarte sin avhandling «Battered women. Why are they beaten and why do they stay». Eva pekte på avhand.lingens erkjennelseteoretiske ansats som komplett biased. Fokus var på kvinner hvis kjennetegn er at de blir slått. Derved var både den som slo og den tydelig destruktive re-Under utredningen av disse symtomene er anamnesen svært viktig, både for å klarlegge utløsende faktorer og gra.den av symptomer. Jeg er aldeles enig. Men hva inngår i anamnesen? Det er trolig et svært relevant spørsmål. Hva som gjøres relevant i hvilke sammenhenger, hva som betraktes som en informa.sjon og hva ikke, hva som blir hørt eller ikke blir hørt selv når det uttrykkes tydelig, hva som blir aktivt innhentet eller ikke innhentet -alt dette bestemmer hvilken «diagnose» som stilles. Eline Thornquist har skrevet en glimrende bok om informasjonsbegrepet og informasjonskonstruksjonen i medisinske kontekster. Den diagnostiske prosess handler nemlig ikke om å avdekke tilstander ute i verden, men om å konstruere en entitet som samsvarer med medisinens syk.domsforestillinger. Inspeksjon, ( «gjerne med kolposkop», allmennleger hen.viser mer til gynekolog i Sverige enn her til lands), uteluk.king av pågående infeksjon og biopsi (bl.a. for å utelukke cancer) anbefales, men dette er altså skrevet av og for sven.ske gynekologer! Uttalte smerter når en vattpinne berører eller pressses mot det smertefulle området angies som et nærmest obligat funn for å kunne stille diagnosen (Q-tips.testen). I en objektivitets-biased vitenskap som medisinen tillegges selv så uspesifikke, mangetydige og kvasi-test-pregede handlinger som bomullspinnberøring (med eller uten trykk? 2 -3 kg? Kl 14 eller 16?) større vekt og «beviskraft» enn en utdypende samtale om smertens eksistensielle di.mensjon og personlige historie. Helt ufattelig. UTPOSTEN NR.4 • 2001 NY UNDERL IVSDIAGNO SE TIL BESVÆR ... m Trykket med tillatelse fra D agb ladet Li"sstilS. sr.ss ødelegger kvinnerssexliv lltusenvis av un et ødelagt sexlivge no.ke kvinner har men vestlbulitt ,/;:grunn av sykdom. -s ress. \ooer har e e tror ofl av nors\(e\ V, \\t\ fors\c..f stre!" . • 91\\.!e;;..omme.n..!...ss\U .;.:!.n. grunnk: \des stress\ peh8od\\n9 av sen 5 .·t\ve utslag g\tt pOSI 30% leges spontant i løpet av noen år. Behandlingen er i første om.gang rent symtomlindrende der det betones at kvinnen trenger grundig informasjon, Hva kalles informasjon i et felt der uvitenheten er mer i øyne.fallende enn viten, og hva kan kalles grundig når faget ikke en gang kan enes om en over.flatisk forståelse? psykisk støtte og opplæring i å håndtere sine smerter. Hvordan kan man lære opp kvinner til å «håndtere smer.ter» ingen aner hva handler om? Dette er medisinsk reto.rikk som ville bli kalt «kvakksalver-terminologi» hvis an.dre enn medisinske behandlere benyttet seg av de samme ordene. All lokalbehandling (inkl soppdrepende behandling), p-pil.ler og seksualliv bør unngåes, Ja, selvsagt, man kan da faktisk ikke «behandle» noe man ikke forstår. .VENTEJM.4;NSEN Om lffjj 13 ,;::::--:----. vask med vann og såpe erstattes med olje. Smertestillende salve kan forsøkes for å utføre et samleie. Er det adekvat hjelp å bedøve en smerte for å kunne tåle en samhandling hvor å kjenne er den viktigste forutsetning for at den blir både god og riktig? Og igjen, hvis «invasjon» er et skjult aspekt i en slik smerte, er det da «terapeutisk» å sikre at smerten døyves? Hva bidrar medisinen i så fall til? Korticosterioder hjelper ikke, ei heller østrogentilførsel. Endring av livsstil, UTPO STEN NR.4 • 2001 m NY UNDERLIVSDIAGNOSE TIL BESVÆR ... Hva menes med det? Hva slags «livsstil» og hvorfor og hvordan endring? bia-feedback og andre psykososiale tiltak bør prøves. Ut fra hvilken teori om smertens genese eller vesen, og ut fra hvilken forståelse av mulige sammenhenger? Tricycliske antidepressiva (i lave doser som lindrer nevro.gene smerter) eller SSRI-preparater kan være aktuelt. Den omfattende psykiatriseringen og medikalisering av kvinner som medisinsk legitimert disiplinering av kvinners seksualitet og kvinners subordinering er blitt meget kyndig analysert av både filosofer og sosialantropologer. Det anføres også at man bør tenke seg om før man anvender lokalbehandling av kondylomer i området rundt bakre va.ginalåpning da gjennomgått behandling ofte sees hos kvin.ner som får vestibulitt. Her påpekes en relevant sammenheng om enn med en for.domspreget konklusjon -og følgelig uttrykker den ikke en forståelse men en sirkelslutning. Ved de mest uttalte tilfellene som ikke bedres av andre be.handlingsforsøk anbefales vestibule.tomi som er fjerning av slimhinner i det smertefulle området. Som jeg har sagt foran oppfatter jeg denne «behandlingen» som en medisinsk legitimert genital mutilering som gjen.speiler et gammelt mønster i medisinens reaksjoner på hel.seproblemer som er «lokalisert» i de kvinnelige genitalia. Ulike typer manipulasjon ihelsens navn ( clitorectomi, for å nevne en) og utført av leger har i et historisk tilbakeblikk fremtrådt som samfunnets generelle maktgrep og kjønns.underkastelse som leger, på angivelig vitenskapelig grunn.lag, har deltatt i. Kilder: Bohm-Starke, Nina. Rylander, Eva: Vulvavestibulit -svårbe.handlat tillstånd med oklar etiologi. Lakartidningen;97 : 4832-36. Sjoberg, Inga: Vulvavestibulit -«ny» diagnos som forbryllar gynekologen. Lakartidningen; 98: 422-23. Bohm-Starke, Nina. Rylander, Eva. Vulvavestibulit behover inta vara forbryllande. Liikartidningen; 98: 718. Hilde Beate Gudim og Kari Hilde Juv kam: Gynekologi i all- mennpraksis. Allmennpraktikerserien. Tano Aschehoug.1999. Johannes E. Bock et al: Gynækologi. Munksgaard.1998. SLK-publikasjon 2000:10. Behandling av vulvovaginitt. NIDAROSKONGRESSEN 2001 Fra 22.-26. oktober 2001 inviterer vi nok en gang leger og medarbeidere til Nidaroskongressen. Som tidligere år skal vi også i år dele ut «Medarbeiderprisen». Vi ønsker forslag fra kolleger og arbeidsgivere på en medarbeider som jobber i allmennpraksis, og som har utmerket seg på en spesiell måte, for eksempel i et prosjekt, til fordel for kolleger og allmennpraksis, eller i arbeids.situasjonen ellers. Det kan også være en medarbeider som av en eller annen grunn trenger en spesiell oppmuntring. Vi vet at det finnes mer enn en verdig mottaker ute i norsk allmennmedisin. «Fra medarbeider til medarbeider» er et av de faste innslagene i kongressprogrammet. Medarbei.dere fra hele landet har ved tidligere kongresser utvekslet erfaringer og fortalt om spesielle inter.esser eller om prosjekter de har deltatt i. Hvis du har noe å dele med andre, så ikke nøl med å melde deg på. Mange ting er mer interessant for andre kolleger enn det du selv tror. Forslag til kandidater til «Medarbeiderprisen» og påmelding av miniforedrag til sesjonen «Fra med.arbeider til medarbeider» bes formidlet til Nidaroskongressens sekretariat. Nidaroskongressen 2001 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7 489 Trondheim Tlf.: 73 59 75 62 Fax: 73 59 75 77 UTPOSTEN NR.4 • 2001