Fra utpost til utpost

Fra utpost til utpost m Fra utpost til utpost AV VEGARD FOSSUM, MARIUS JOHANSEN OG THOMAS ANGELL AUGDAL Bakgrunn På medisinstudiet i Tromsø er noen uker av vårterminen på det andre studieåret satt av til en valgfri periode. I denne pe.rioden gjennomfører studentene et selvvalgt prosjekt. Pro.sjektet skal være relatert til medisinfaget på en eller annen måte. « Valgfriperioden» finner sted i forbindelse med på.skeferien, så reiselystne studenter har god tid til å gjennom.føre sitt prosjekt i utlandet dersom dette skulle være ønske.lig. Etter at perioden er over, leverer studentene en rapport til universitetet. Denne rapporten må godkjennes før stu.dentene kan gå opp til eksamen. I fior gjennomførte en gruppe medisinerstudenter ved U ni.versitetet i Tromsø (UiTø), deriblant Laila Nilsen, et pro.sjekt hvor de ville se nærmere på hvordan det er å leve og jobbe i en utkantkommune. Ni studenter reiste til ulike dis.triktskommuner i Nord-Norge. oen dro til kommuner med god legedekning, mens andre dro til kommuner med mange års legemangel. De ønsket å finne ut hvorfor leger ikke vil arbeide i distriktene. Hovedkonklusjonen deres ble at medisinerstudentene ved UiTø utdannes til å bli syke.husleger. Gjennom hele studiet er spesialisten, med hvit frakk og avanserte hjelpemidler, studentenes rollemodell og forbilde. I løpet av studiet formes vi, slik at vi en dag kommer ut som dyktige sykehusleger. Studentene sitter ofte igjen med inntrykk av at allmennpraktiserende leger er faglig svake, og at de henviser pasienter til Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) alt for ofte. I år ønsket tre gutter ved UiTø å følge opp fiorårets pro.sjekt. Gjennom prosjektleder ved UiTø, Karin Straume, fikk vi kontakt med James Cook University i Townsville (JCU), Australia. Townsville ligger nord for Brisbane i Queensland fylke. Australia og Norge sliter med mange av de samme problemene med tanke på å få leger og andre hel.searbeidere til å jobbe i distriktene etter endt utdanning. Medisinstudiet ved JCU ble nylig opprettet for å forsøke å bøte på dette problemet. Studiet er så ferskt at det foreløpig bare er medisinerstudenter på første og andre studieår. Mål.setningen til universitetet er å få studentene til å ønske å ar.beide i distriktet etter endt utdanning. Vi bestemte oss for å dra til Australia for å se nærmere på hvordan JCU arbeider for å bedre legedekningen i distriktene. Vi ønsket å under.søke om man kan benytte elementer fra JCU til å gjøre me.disinstudiet ved UiTø mer distriktsorientert. Med reises.tøtte fra Sosial-og Helsedepartement dro vi til Australia 6.a pril 2001. } Tiltak ved JCU På samme måte som UiTø har kvoter for studenter fra Nord.Norge, har JCU kvoter for studenter fra utkantstrøk i Que.ensland. I tillegg skal det til en hver tid være ca fem studenter med aboriginerbakgrunn på hvert kull. Begrunnelsen for kvoteringen er at det er større sannsynlighet for at disse stu.dentene vender tilbake til landsbygden etter endt utdanning. Distriktsprofilen ved JCU går som en rød tråd gjennom hele studieplanen. Der det er mulig, benyttes elementer fra dis.triktsmedisin. De fleste av de kliniske problemstillingene studentene blir presentert for finner sted på landsbygden. På denne måten blandes de vanlige kliniske oppgavene med de ekstra utfordringene du møter som en «rural doctor». I et helt semester på andre året har studentene et eget fag, Rural Remote lndigenous and Tropical Health (RRITH), som tar opp problemstillinger som er spesielle for Queensland. Ved JCU legges det stor vekt på at studentene så tidlig som mulig skal eksponeres for hvordan det er å jobbe som en General Practitioner (GP). I løpet av hele det første studieå.ret har studentene jevnlige besøk som «Aue på veggen» hos GP'er i Townsville. I tillegg til dette gjennomføres det en to ukers utplasseringsperiode som mange av studentene vel.ger å tilbringe hos en GP. På slutten av det andre studieåret har studentene en fire ukers utplasseringsperiode. Denne må tilbringes i et utkantstrøk. Under utplasseringene skal studentene lære kliniske ferdigheter, men det er kanskje vel så viktig at studentene får føle på kroppen hvordan det er å jobbe i et utkantstrøk. Når studentene skal møte pasienter og lære klinisk under.søkelsesmetodikk, gjøres ikke dette ved et stort sykehus. Studentene blir fordelt på GP'er i Townsville, og det er UTPOSTEN NR .5 • 2001 FRA UTPOST TIL UTPOST m Bakfra venstre: Tarun Sen Gupta (I. amanuensis JCU), Marius Johansen, Richard Hays (dekan JCU) og Thomas A. Augdal. Foranfra ven.stre: Lo,-raine (kasserer Club RHINO), Aileen Underhill (president Club RHINO) og Vegard Fossum. GP'ens oppgave å vise studentene hvordan man undersøker en pasient. Slik får studentene møte pasientene i den samme settingen og med de samme tilgjengelige ressursene som en allmennpraktiker gjør. GP'en har på forhånd kalt inn pasi.enter som passer overens med de ferdighetene som skal inn.læres den aktuelle dagen. Vi fikk delta på denne undervis.ningen, og det fungerte kjempebra. De fleste av underviserne ved JCU har sin bakgrunn fra ut.kantmedisin. Dette gjelder både GP'ene og spesialistene. Det er disse personene, med en forkjærlighet for utkantme.disin, som tjener som studentenes rollemodeller. Positive rollemodeller som synliggjør at det er mulig å gjøre en kar.riere utenfor sykehusene i de store byene. Målsetningen fra universitetet er ikke at alle studentene skal bli GP'er. Noen av studentene må gjerne spesialisere seg, men målet er at de skal komme tilbake til distriktet etter at de er ferdig utdan.nede spesialister. Tverrfaglighet er et viktig element i JCU sin distriktstanke.gang. Ofte benyttes forelesere fra andre disipliner enn medisin. Bare i løpet av de 35 dagene vi var i Australia, opplevde vi at sykepleiere, ambulansepersonell, militær.personell og en prest deltok i undervisningen. Alle disse faggruppene kan du komme til å måtte forholde deg til som utkantlege. ClubRHINO Ved JCU finnes det en «rural studentclub» -Club RHINO (Rural Health In Northern Outback). Klubben er åpen for studenter fra alle helsefagene, men hovedtyngden av medlemmene er medisinerstudenter. Club RHINO drives av studentene på frivillig basis. Finansieringen kom.mer fra staten/universitetet, medlemskontigenter og fra sponsorer. Slik definerer Club RHINO selv sine målset.nmger: « The James Cook University Rural HeaLth Club aims to encourage and promote rural health issues and opportuni.ties within the heaLth related disciplines of the university. The objectives of the club are: • To promote rural health issues • To increase awareness of rural heaLth career opportuni.ties • To encourage networking between heaLth related disci.plines. » UTPOSTEN NR .5 • 2001 erfaringer med utkantmedisin. Helt i tråd med filosofien ved JCU, hentes også disse foreleserne fra tid til annen fra andre disipliner enn medisin. NRHN "Rural studentclubs», som Club RHINO, eksisterer det ved de Reste universitetene i Australia med medisinerutdan.ning. Klubbene er samlet under den landsomfattende para.plyorganisasjonen NRHN (National Rural Health Net.work). NRHN er et talerør for over 5000 studenter fra helsefagene ved universitetene i Australia. Med bakgrunn i den store medlemsmasse har organisasjonen fått en betyde.lig politisk innflytelse. Når NRHN uttaler seg i medisinske utkantspørsmål, lytter som regel politikerne. Lederen for NRH , James Fitzpatrick, ble nylig kåret til « Young Aus.sie Of The Year 2001 ». Fitzpatrick er medisinerstudent ved universitetet i Perth, Western Australia. Han har tatt en pause mellom fjerde og femte studieår for å vie sin fulle og hele oppmerksomhet til NRHN og veldedighetsarbeid. som heter «The Rural Retreat». Den finner sted på en ekso.tisk øy, Magnetic Island, et stykke utenfor Townsville. « The Rural Retreat» er en årlig sammenkomst for helse.fagstudenter og GP'er med deres familier. Fellesnevneren for alle deltakerne er utkantmedisin. Av aktivitetene som fant sted i løpet av helgen kan vi nevne ferdighetsstasjoner, forelesninger (om alt fra helsen til aborginere til hvor i Townsville man fanger den største fisken), en «bush walk» og sosiale aktiviteter. Etter at helgen var over, satt vi igjen med det inntrykket at det sosiale aspektet trolig var det vik.tigste. Arrangørene ønsker å skape en fellesskapsfølelse -en «vi følelse» mellom deltakerne. På sykehuset heter det «vi på cardiologen» og «vi på nevrologen». «The Rural Re.treat» forsøker å skape begrepet «vi som jobber i utkant». Refleksjoner Tre unge menn, alle fra Nord-Norge; sitter igjen med et overveldende antall av tanker og opplevelser etter en slik tur til den andre siden av jorden. Innsikt i hvordan mennes- UTPOSTEN NR. 5 • 2001 FRA UTPOST TIL UTPOST ii ker løser problemer andre steder er selvutviklende. Det set.ter det man selv holder på med i et nytt perspektiv. Før vi reiste til Australia fikk vi en forespørsel fra JCU om vi kunne tenke oss å holde et lite foredrag for studentene om forholdene i Norge. Preget av oppgavens alvor tok vi fatt på forberedelsene. Under arbeidet med foredraget «møtte vi oss selv i døren». Det er svært lite vi vet om distriktshelse.tjenesten i Nord-Norge. Med tanke på det engasjementet for og innsikten i utkantmedisin vi møtte blant studentene ved JCU, er det nesten litt flaut å innrømme sin egen uvi.tenhet. Vi endte opp med å holde et foredrag om Nord.Norge og de spesielle forholdene du kan møte som utkant.lege i landsdelen vår. Studentene satt forskrekkede og så på slides av snø, legebåten ute i stivkuling, nordlys og alt det andre som er spesielt for Nord-Norge. Etter foredraget øn.sket mange av studentene å besøke orge. Vi hadde klart å skape et engasjement. Ledelsen ved universitetet ser nå nærmere på muligheten for å sende noen studenter på ut. plassering til allmennpraktikere i Nord-Norge. Medisinstudiet ved JCU er distriktsorientert fra ende til an.nen. Alt dreier seg om utkantmedisin. JCU har skjønt at det ikke er nok å velge ut studenter med bakgrunn fra lands.bygden. Studentene må følges opp med en studieplan som inspirerer dem til å ønske å bli fremtidige utkantleger. Ved UiTø velges det også ut studenter fra Nord-Norge, men det er få elementer i studieplanen vår som stimulerer oss til å bli utkantleger i Nord-Norge. Etter seks år har vi gått gjen.nom omtrent den samme kverna som studentene i Oslo, Trondheim og Bergen. Akkurat som Laila Nilsen og de an.dre studentene påpekt i fior, utdannes vi til å bli spesialister ansatt på sykehus. JCU forsøker å snu denne trenden ved å hele tiden stimulere studentene til å bli utkantleger. Som det ble påpekt i fjorårets rapport, er våre rollemodeller gjennom studiet sykehuslegen i hvit frakk og med uante teknologiske ressurser tilgjengelig. Det er innlysende at fer.ske doktorspirer blir imponerte, og at de etter en stund øn.sker å bli sykehusleger. Ved JCU har studentene en helt an.nen rollemodell. Deres rollemodell er en utkantlege som alltid forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen selv om presset er stort og ressursene begrenset. Gjennom foreles.ningene og utplasseringene hos GP'er får studentene en enorm tro på allmennpraktikerens ferdigheter. Det blåser en positiv vind gjennom studentmassene. En positiv vind som sier at det er fullt mulig å jobbe og leve som en utkant.lege. Ambulansepersonell demonstrerer utstyr og ferdigheter i forbindelse med faget Rural Remote lndigenous Tropical Health. At engasjementet blant studentene er stort, er Club RHINO et synlig bevis på. Klubben ble startet opp i august i fior, og allerede har den 150 medlemmer. Club RHINO er for tiden den hurtigst voksende «rural studentclub» i hele Australia. Det faktum at studentklubben er frivillig viser at engasjementet fra studentene er ekte. Ved UiTø har vi på starten av første studieår et tverrfaglig kurs, «felleskurset» , som skal lære oss å møte brukere av helsevesenet. Dersom dette kurset hadde vært frivillig, tror ikke vi det er mange studenter som ville ha stilt opp. For at noe slikt skal fungere må det skapes et engasjement blant studentene. Club RHINO samarbeider tett med ledelsen ved det medisinske fakultetet ved JCU, og sammen setter de «rural medicine» på dagsordenen både fra ledelsens og studentenes ståsted. JCU våger å være annerledes. JCU våger å gå nye veier. Som the Dean of Medicine ved JCU, Richard Hays, selv sa det: » Vi har tatt et valg. Vi ønsker ikke å ha en medisiner.utdanning som ligner på den i de store byene. Vi har mot nok til å være annerledes. Vi vil være et utkantuniversitet. » UTPOSTEN NR.5 • 2001 FRA UTPOST TIL UTPOST m F.v.: James Fitzpatrick (leder NRHN), Marius Johansen, Vegard Fossum og Thomas A. Augdal Richard mente at også UiTø må ta et valg. Ledelsen ved UiTø må bestemme seg for om universitetet ønsker å være et annerledes universitet, med hovedvekt på utkantmedi.sin, eller om UiTØ skal være akkurat lik alle de andre uni.versitetene i Norge. Dersom UiTø skal endre kurs, og ende opp som et utkantu.niversitet, krever det en enorm snuoperasjon. Utkanttanke.gangen må inn i alle ledd fra administrasjon til undervisere til studenter. Vi tror det er utopi å håpe på at UiTø vil be.gynne å sende studenter på uketjeneste til allmennprakti.kere, utplassere studentene i distriktet allerede fra første studieår eller starte et eget fag RRIAH (Rural Remote lndi.genous and Arctic Health). Det vil kreve for store omvelt.ninger i det allerede eksisterende systemet. Hvordan forsøker vi å forbedre legedekningen til distrik.tene i Norge? Vi innrømmer gjerne at vi mangler bak.grunnskunnskaper, men fra vårt ståsted virker det som om politikerne forsøker å løse problemet ved å stadig øke antall studieplasser ved de medisinske fakultetene. I Tromsø er vi nå mellom 80 og 90 studenter på de ferskeste kullene, og al.lerede merker vi problemer med for få lesesalsplasser, mangel på kollokvierom, for store undervisningsgrupper og sist men ikke minst -mangel på pasienter. Det store stu.denttallet gjør at mange av pasientene blir undersøkt flere ganger om dagen av uerfarne studenter. Det sier seg selv at dette er slitsomt for pasientene. Særlig belastende er dette for pasienter med alvorlige og livstruende sykdommer. På kull-01 skal studenttallet øke ytterligere. Målet er 120 stu.denter per kull. Dersom det er noe som helst rett i rapporten til fjorårets studenter, er ikke dette veien å gå. Det eneste vi oppnår er å utdanne flere spesialister som ønsker å jobbe som spesialister ved et av de store sykehusene i Norge. Kan.skje det er på tide å sette seg ned og tenke annerledes. Kan.skje det er på tide å ikke bare øke studenttallet, men faktisk rette søkelyset mot selve studiet. I så måte har UiTø, med sin beliggenhet i Nord-Norge, en glimrende mulighet. Spørsmålet er bare om UiTø våger åta steget helt ut og være et annerledes universitet. I løpet av oppholdet vårt i Australia, var vi utplassert på et lite sykehus i Atherton i to dager. Atherton er en småby med ca. 5000 innbyggere. I Atherton møtte vi en lege som har arbeidet mye med rekruttei-ingsproblematikken på et politisk plan. Han fortalte oss at det er for sent å påvirke en ferdig utdannet lege til å bli en utkantlege. Da er han allerede en ferdig formet sykehuslege. Man må begynne mye tidli.gere. I Australia begynner man allerede på ungdomsskolen med å informere elevene om muligheten til å velge en kar.riere innenfor utkantmedisin. Videre går det slag i slag. Studentene må stimuleres gjennom hele studiet til å bli ut.kantleger. Som tidligere nevnt, var det dette som var be.grunnelsen for opprettelsen av medisinstudiet ved JCU. Et.ter studietiden er det viktig å fortsette oppfølgingen og opplæringen av utkantlegene slik at de ikke føler at de blir overlatt fullstendig til seg selv. På oss virker det som om myndighetene i Australia har utarbeidet gode tiltak for å øke legedekningen i utkantstrøk. De har innsett at det ikke nytter å bare øke studenttallet. Det er så mye mer som må til. Hva skjer så videre? I juni i år skal Laila Nilsen (3.året) og Haldor (2.året) følge i våre fotspor og besøke JCU. Laila Nilsen planlegger å skrive en femteårsoppgave hvor hun konkret kommer med forslag til hvordan man kan endre studieplanen ved UiTø, slik at den blir mer distriktsrettet. En verdifull kontakt er opprettet mellom JCU og UiTø. Mulighetene for samarbeid i framtiden er mange. La oss håpe at vårt prosjekt har vært starten på noe større. Selv om JCU bare har medisinerstudenter på første og an.dre studieår, har de en langsiktig målsetning om å forbe.rede studentene på å bli utkantsleger. Det skal bli spen.nende å følge utviklingen ved JCU framover. Vi føler oss sikre på at deres iherdige innsats og helhetlige tenkning, på lang sikt vil gi resultater i form av bedre legedekning i dis.triktene i Australia. UTPOSTEN NR .5 • 2001