Trening for pasienter med korsryggsmerter

Trening for pasienter med korsryggsmerter LESERBREV m Trening for pasienter med korsryggsmerter Vi leste med interesse og etter hvert stor forbauselse innlegget Korsryggsmerter -en funksjonell forstyrrelse i Utposten, nr 5, 2001, hvor Gunnar Strøno intervjuet Aage Indahl. Som alltid er Aage Indahl slagferdig og morsom i sin måte å formidle sitt bud.skap. Det kan være fristende å bruke spissformuleringer og for.enklinger for å nå fram, men skal man sammenfatte forskningsre.sultater, må det gjøres nyansert og med respekt for det arbeidet som ligger bak. lndahls påstand om at trening ikke hjelper for å redusere smerte og fremme funksjonsevne ved ryggplager, er etter vår mening direkte misvisende og undergraver kunnskap som er framkommet gjennom en rekke klinisk kontrollerte forsøk i de senere år. Det å avdramatisere tilstanden overfor pasientene på grunnlag av en grundig undersøkelse og utredning har, som Indahl påpeker, vist seg å være viktig for å unngå unødig funksjonsnedsettelse og sykemelding. Dette støtter hans egne forskningsresultater opp om (I). Det synes som selve innholdet i informasjon og råd, såvel som måten det blir formidlet på, er viktig for hvordan plagene fortol.kes. Alt dette kan danne grunnlag for hvordan pasienter lever med sine ryggplager. Retningslinjer for informasjon og råd ved uspesi.fikke ryggplager for å unngå unødig sykeliggjøring, er godt rede.gjort for i boken The back pain revolution av Waddell (2). Det vil imidlertid være av stor verdi å ha tilgang på en fullstendig beskri.velse av hvordan Indahl selv undersøker og behandler, og kom.muniserer med pasientene. I en nylig publisert reviewartikkel av vanTulder et al (3) konklu.derer forfatterne med at det er sterke holdepunkter for at tre.ningsterapi og konvensjonell fysioterapi er mer effektivt enn van.lig behandling hos primærlege ved langvarige ryggplager. Effekt ble dokumentert ved minst ett av følgende fire resultatmål: smer.telindring, subjektiv opplevelse av forbedring, selvrapportert funksjonsforbedring og tilbakeføring til arbeid. Det er imidlertid få holdepunkter for at trening har effekt ved akutte ryggplager. Flere intervensjonsstudier illustrerer verdien av kunnskap om og erfaring med trening. Lindstrom et al (4) og Klaber Moffett et al (5) viste ved randomiserte, kontrollerte studier at pasienter med langvarige ryggsmerter som deltok i fysiske treningsopplegg hvor det samtidig ble fokusert på avdramatisering av plagene og med uttalt fokus på gjenvinning av funksjonsevne og arbeidsevne, fikk mindre smerte, bedre funksjonsevne og mer arbeidsførhet enn kontrollgruppen, som enten fikk tradisjonell behandling av leger ug fysioterapeuter (4) eller kun råd og veiledning for å avdramati.sere plagene (5). Det er således vist at fysisk trening kan bidra til å fremme funksjonsevnen. Sannsynligvis er det mest betydnings.fulle at pasientene får erfare at de tåler å bruke kroppen og at de til og med har godt av det. Et treningsopplegg som gjør at pasientene kan anstrenge seg fysisk uten at bevegelsene provoserer smerte, kan bidra til opplevelse av mestring. Det er også kjent at pasienter med langvarige ryggplager ofte er dekondisjonerte, og at mange derfor trenger et tilpasset treningsopplegg for å komme i alminne.lig god form. For enkelte er det også verdifullt i perioder å ha opp.følging av fysioterapeut, enten individuelt eller i gruppe, for å komme i gang med og opprettholde motivasjonen til å trene og være fysisk aktiv. I de tilfeller Indahls opplegg forfeiler og pasien.ten ikke oppnår å bli bedre, kan det resultere i urimelig og tyng.ende belastning på pasienten selv. lndahl påpeker i intervjuet at det ikke er holdepunkter for at ett enkelt treningsopplegg er bedre enn et annet. Denne påstanden er i samsvar med konklusjonen i reviewartikkelen til vanTulder et al (3).Problemet med de Aeste intervensjonsstudier innen ryggforsk.ning er imidlertid at de er utført hos en uensartet gruppe pasienter. Hvorvidt det er holdepunkter for at de enkelte pasientene trenger en spesiell intervensjon, er ofte ikke utredet på forhånd og brukt som inklusjonskriterium i studien. At det blir såkalt negative be.handlings-resultater fra slike studier, er ikke overraskende. I de senere år er det imidlertid publisert studier som viser lovende resultater av spesifikke treningsopplegg. Dette gjelder spesielt sta.biliserende trening av muskler som virker inn på de spinale beve.gelsessegmentene: mm. multifidus og transversus abdominis. Slik trening er vist å føre til mer langvarig smertelindring og bedre funksjonsevne ved spondylolyse og spondylolystese enn tradisjo.nell behandling (6), og har også vist å motvirke tilbakefall av rygg.plager hos pasienter som har slike plager for første gang (7). Like.ledes har stabiliserende trening sammen med manuell terapi, samt informasjon og råd for å avdramatisere plagene, vist bedre resulta.ter over tid når det gjelder smertelindring og opplevd funksjons.evne, enn når det kun ble gitt informasjon og råd (8). Det er således mange holdepunkter for at fysisk trening hjelper ved langvarige ryggplager når det gjelder å få redusert smerte og få bedret funksjonsnivået. Derimot har ikke trening alene vist å ha effekt på sykefraværet. Det blir derfor for enkelt og unyansert å si at trening ikke hjelper. Det er påfallende at Indahl kun refererer til seg selv i intervjuet i Utposten, spesielt ettersom hans studier ikke tilsikter å undersøke hvorvidt trening hjelper. Med vennlig hilsen Førsteamanuensis, dr.philos. Liv Inger Strand og professor, dr. philos. Anne Elisabeth Ljunggren, begge Seksjon for fysioterapi. vitenskap, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, og doktorgradstipendiat, cand. scient. Kjersti Starheim, Norges idrettshøgskole. Referanser: (I) lndahl Aa, Haldorsen EH, Holm S, Reikerås 0, Ursin H. Five-year fol.low-up study of a controlled clinical trial using light mobilization and an informative approach to low back pain. Spine 1998; 23:2625-30. (2) Waddell G. The back pain revolucion. Edinburgh: Churchill Livingstone, 1998. (3) van Tulder M, Malmivaara A, Esrnail R, Koes B. Exercise therapy for low back pain: a systematic review within the framework of the Cochrane col. laboration back review group. Spine 2000; 25(21 ):2784-96. (4) Lindstrom I, Ohlund C, Eek C, Wallin L, Peterson LE,Fordyce WE et al. The effect of graded activity on patients with subacute low back pain: a randomized prospective clinical study with an operant-conditioning beha. vioral approach. Phys Ther 1992; 72(4):279-90. (5) Klaber Moffett J, Torgerson D, Bell-Syer S, Jackson D, Llewlyn-Phillips H, Farrin A et al. Randomised controlled trial of exercise for low back pain: clinical outcornes, costs, and preferences. BMJ 1999; 319:279-83. (6) O'Sullivan PB, Phyty GD, Twomey L T, All i son GT. Evaluation of specific stabilizing exercise in the treacment of chronic low back pain wirh radiolo. gic diagnosis of spondylolysis or spondylolisthesis. Spine 1997; 22(24):2959.67. (7) Hi des JA, Jull GA, Richardson CA. Long-term effects of specific stabili.zing exercises for first-episode low back pain. Spine 2001; 26(11):E243.E248. (8) Niernisti:i L, Lahtinen-Suopanki T, Lindgren KA, Hurri H. A randorni.scd controlled trial of manipulation combined to stabilizing exercises for chronic low back pain. Abstracts: International society for the study of the lumbar spine. 28th annua! meeting, Edinburgh, Scotland 2001. UTPOSTEN NR.7/8 • 2001