En lyrisk stafett

En lyrisk stafett LYRIKKSPALTEN m En Lyrisk stafett I denne lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet eller i livet ellers. Den som skriver/år i oppdrag å utfordre en etteifølger. Sllk kan mange kollegerfå anledning til å ytre seg i lyrikkspalten. Velkommen og lykke til! Tone Skjerven -lagleder Karin Breckan i Bodø utfordret meg i lyrikkstafetten. Takk, Karin. Jeg skal med glede hente frem et dikt. Det handler om noe som har opptatt meg mye de siste tjue årene, nemlig: hvordan gradvis gi slipp på barna, for så å klippe snora helt. Dette temaet synes jeg er spennende, nifst, mor.somt og lærerikt. Barna, som etter hvert regner seg som voksne, vil ut i venjen og finne ut av livet og alt det der. Vi må håpe at de har nok ballast med seg, vi må tro at de klarer å gjøre ting på sin måte, gjøre sine valg, som det så greit heter. Vi kan ikke gi dem noen oppskrift, knapt noen råd som holder. Mange lyrikere har prøvd å fortelle oss dette før. Ingen har sagt det så flott som Laila Stien. Til EllenAnna Fly jente fly. Du er en fugl og jeg har sett verden i dine trassige øyne. Fly når de kommer i store klebrige flokker av gammel fornuft. Du huser ferske tanker bak din steile panne. Fly før vingene visner under glatte vaner, stivner under krav om smilende overgivelse, lammes av høflige håndtrykk. Fly jente fly fra våre finmaskede nett. Spre dine tanker som kvasse piler, gylne aks. Beskytt din panne, din trass. Fly. Vi holder oss i Nordland litt til. Utfordringen går til Maria i veilednings.gruppen, -vestlendingen Maria Hellevik på Lurøy. Hilsen Reidun Kismul. UTPOSTEN NR.I • 2002