RELIS: Risiko ved bruk av warfarin tidlig i svangerskap

RELIS: Risiko ved bruk av warfarin tidlig i svangerskap RE LIS Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) er et tilbud til helsepersonell om produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Sentrene besvarer spørsmål < om legemiddelbruk fra helsepersonell som leger, tannleger og farmasøyter. I/ "' l E L I s RELTS er foreløpig opprettet i helseregionene Sør, Vest, Midt-Norge og Nord.Norge, og legemiddelmiljøene ved regionsykehusene samarbeider om virksomheten. Det er her gjengitt en sak utredet av REL[S som kan være av interesse for Utpostens lesere. REU Sør (Rikshospitalet) tlf: 23 07 53 80 RELIS Vest (Haukeland sykehus} tlf: 55 97 53 60 RELIS Midt-Norge (Regionsykehuset i Trondheim) tlf: 73 55 0158 REUS Nord-orge Regionsykehuset i Tromsø} tlf: 7i 64 58 92 RELIS Sør har nå flyttet inn i nye lokaler. Ny adresse er: Rikshospitalet, RELIS Sør, Forskningsveien 2, 0027 OSLO. Tlf., faks og e-mail er som før. Risiko ved bruk av warfarin tidlig i svangerskap Spørsmål til RELJS En kvinne som nylig har født er blitt satt på behandling med (warfarin) etter dyp venetrombose. Hva vet man om risiko for foster tidlig i svangerskapet (første 10-12 uker) dersom hun blir gravid på nytt under behandlingen? Warfarin er en peroral antikoagulant av kumarintype og virker ved å blokkere syntesen av vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorer i lever. Flere oppslagsverk grupperer legemidler i forhold til risiko for foster. Warfarin er klassifisert som et legemiddel som har gitt eller forventes å gi økt forekomst av fostermisdannelser eller andre former av varige men, men hvor risikoen kan være akseptabel, for eksempel ved livstruende situasjoner el.ler der ingen annen behandling er effektiv (1,2). Spontana.bort, dødfødsel, prematuritet og blødning forekommer. Warfarin kan påvirke fosteret på flere måter og gi såkalt fe.talt warfarinsyndrom, som er kjennetegnet med nasal hypo.plasi og eventuelt abnormale kalsifiserte epifyser og hypo.plasi av ekstremitetene. Som et ledd i dette syndromet kan det også blant annet ses øyedefekter, utviklingsretardasjon, skoliose, hørselsproblemer, medfødt hjertesykdom og død. Vitamin K's rolle for proteiner som inngår i ossifikasjonspro.sessen kan være av betydning for noen av disse effektene. Sentralnervøse bivirkninger kan skyldes intrakraniell blød.ning med arrdannelse som sek vele (3). Den mest kritiske pe.rioden for warfarinpåvirkning synes å være uke 6-9 (2) even.tuelt inntil 12 uker (3) etter konsepsjon. De fleste tilfeller av skader er sett hos fostere som ble påvirket i denne perioden. [ en oversiktsartikkel som omfatter 186 studier hvor til sam.men 970 gravide fikk warfarin, så man en insidens av war.farinembryopati på 4,6% (3). [ en annen prospektiv studie med 72 gravide som var antikoagulert med warfarin på grunn av hjerteklaffprotese, var insidensen av embryopati hele 25%. Det diskuteres om en lavere intensitet av antikoa.gulasjon kan redusere risikoen for fosterpåvirkning, da stu.dier har vist færre tilfeller av embryopati i slike tilfeller (3,4). Cotrufo og medarbeidere (5) har nylig publisert en undersø.kelse av 52 pasienter med klaffeprotese som gjennomførte til sammen 71 svangerskap under warfarinbehandling. Av disse graviditetene var det til sammen 30 som ble klassifisert som «poor outcome». Blant dette var spontanabort (23 tilfeller), dødfødsel (5 tilfeller) eller embryopati (2 tilfeller). [ 27 av tilfel.lene hadde mor fått en daglig warfarindose på 5 mg eller mer, og resultatene tyder på at risikoen kan være doseavhengig. I hele materialet var forekomsten av embryopati på 5,5%. Konklusjon Warfarin kan være teratogent. Ulike typer fosterskader er sett, også sentralnervøse. Fetalt warfarinsyndrom kan fore.komme, spesielt ved eksponering tidlig i svangerskapet. Forekomsten varierer og kan avhenge av dosering. Et van.lig estimat er i størrelsesorden 5-10%. Bruk av warfarin un.der svangerskap kan være nødvendig i noen tilfeller. For denne pasienten er behandlingen tidsbegrenset til noen måneder og hun bør unngå å bli gravid i denne perioden. Kirsten Kilvik Viktil, rådgiver, cand.pharm•. Tone Westergren, leder, cand.pharm Referanser I. F ASS Lakemede! i Sverige 2001: 1572. 2. Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Feta! and Neonatal Risk 1998; 5th ed.: 261-3. 3. Dukes M G, Aronson JKeditors. Meyler'sS ideEffects ofDrugs2000; 14th ed.: 1174. 4. Friedman JM, Polifka JE, editors. The Effects of Drugs on the Fetus and Nur.sing Infant 1996: 627-9. 5. Cotrufo Met al. Risk ofWarfarin During Pregnancy Wich Mechanical Valve Prostheses. Obstet Gynecol 2002; 99: 35-40. • Nå: Diakonhjemmets sykehusapotek, Oslo UTPOSTEN NR .2 • 2002