Riv ned gjerdene

Riv ned gjerdene a AV MARTIN BLINDHEIM Han arbeider for tiden som miljøarbeider i Rusmiddel.etaten, Oslo kommune. Tunge rusbrukere lever i en kronisk livstruende situasjon som helsevesenet ikke tar alvorlig. Taushetsplikt og faggren.ser er i dag helsefarlige barrierer for nødvendig samarbeid. De Aeste leger møter daglig pasienter som sliter med rus.problemer. Noen av disse pasientene er ekstremt synlige, de Aeste synes ikke i det hele tatt. De usynlige er alle de som drikker for mye uten at det har gått ut over livet i vesentlig grad, de som overforbruker pil.ler uten at angsten driver dem fra jobben, de som eksperi.menterer med illegale stoffer uten at familien eller studiene bryter sammen. Dette er de Aeste. Vi vet at dersom de blir fanget opp, kan de med enkle tiltak få vellykket hjelp. Overfor denne gruppen har legene og helsevesenet store ut.fordringer på rusfeltet: Tidlig identifisering og hjelp kan spare enkeltindividene og deres omgivelser for store lidelser og samfunnet for store ressurser. I dette innlegget legger jeg likevel denne gruppen til side, for å si noe om de ekstremt synlige, de tunge rusbrukerne. Som i 3. verden Helsetilstanden blant tunge, aktive rusbrukere i Oslo er verre en noen kan forestille seg. For et par år siden opprettet Oslo kommune Feltpleien som et spesialtilbud til denne pa-sientgruppen. Sykepleier Ingvild Andersen forteller at hun måtte gripe til erfaringer fra verdens fattigste land for å finne lignende sykdomsbilder som de hun møter i sitt arbeid i Feltpleien. Høgskolen i Akershus erfarte det samme da de skulle kartlegge ernæringssituasjonen; modeller fra Mali i Afrika var de mest relevante. 3. verden midt i velferdsho.vedstaden! Tannhelsa er av en slik art at vi må vurdere nøye hva vi serverer slik at beboere uten tenner kan få maten i seg. Denne befolkningsgruppen lever i en kronisk nær-døden.situasjon der sosiale, somatiske, odontologiske og psykia.triske problemer er vevd tett sammen. Dødeligheten blant stoffbrukerne er 20-30 ganger høyere enn i normalbefolk.ningen. Blant alkoholistene ligger den 2-5 ganger over. Situasjonen skriker på samarbeid over fag-og «vesen».grenser. Skillet mellom sosiale tiltak og helsetiltak er om mulig enda mer meningsløst enn tidligere. Taushetsplikten begge sider skjules bak er, slik jeg ser det, en livstruende barriere. Over-og underforbruk Tunge rusbrukere, hva enten de bruker legale eller illegale rusmidler, er både overforbrukere og underforbrukere av helsevesenet. En beregning viser at de forbruker tre ganger.mer av helseressursene enn deres andel av befolkningen til.sier. Tunge rusbrukere er kjent-og fryktet-av mange leger. De regnes som en av de aller mest krevende pasientgruppene: De kommer ikke til avtaler, de skremmer andre pasienter, de tar ikke medisiner som avtalt, de forlanger det umulige og de vil helst ha det utført Nå! I tillegg bruker de utallige knep for å få forskrevet avhengighetsskapende medisiner. Til tross for dette som jeg kaller overforbruket av helseve.senet, er det et større problem at mange sjelden eller aldri søker nødvendig hjelp for en rekke av de somatiske proble.mene de sliter med. Årsakene til dette er mange. Dårlige er.faringer med helsevesenet er en. En annen er liten evne til å forstå signaler fra egen kropp -hva skyldes sykdom, hva UTPOSTEN NR .2 • 2002 RIV ED GJERDENE a skyldes abstinenser? En tredje er paradoksalt nok lav smer. behandling. De skal ha romslig medisinering for abstinen. tetoleranse. Skyld, skam og selvdestruksjon er andre vik. ser og smerter slik at de klarer å bli på sykehuset og gjen. tige forklaringer. nomføre nødvendig somatisk behandling. Positive tegn Vi kan også håpe at fastlegeordningen vil tvinge fram ar- Opprettelsen av Feltpleietiltak i flere av storbyene har hjul. beidsformer som setter fastlege og rusbrukende pasient i pet på situasjonen og gjør en flott innsats. Men feltpleiene stand til å tåle hverandre og således bidrar til å bedre helse. kan aldri få utstyr og ressurser nok til å dekke det legevakt. vesenets forhold til de tunge rusbrukerne. behovet gruppen har. Vi står nå midt i en storstilet utbygging av legemiddelassis- Likeså har innføringen av adekvat vedlikeholds-og smerte. tert rehabilitering i Norge. Ventelig vil «Bærumsmodel. medisinering uten moralistiske pekefingre ved noen syke. len» der allmennlegen har en sentral rolle, bli innført i hus også hjulpet. Det kan vanskelig understrekes sterkt nok mange kommuner. Dette vil bringe en stor gruppe leger i at syke stoffbrukere ikke er kandidater til medikamentfri langvarig kontakt med denne pasientgruppa, på en noe UTPOSTEN NR.2 • 2002 RIV NED GJERDENE a annen måte enn det de er vant til i dag, noe som også vil gi helsevesenet omfattende erfaringer med denne pasientgruppen. Til sist har vaksinering mot hepatitt A og B endelig kom.met systematisk i gang over hele landet. Dette er et tilbud som bør opprettholdes og aggressivt anbefales overalt helse.det organisatoriske vesenet møter injiserende stoffbrukere. prinsipp i sine liv. Det er nytteløst å forlange og forvente at de skal tilpasse seg Holdningsendring et helsevesen som er basert på avtaler, punktlighet og Tunge rusbrukere kan utvilsomt være svært vanskelige pa.normal bosituasjon. Eller at de skal prioritere medisiner sienter som setter leger og andre deler av hjelpeapparatet på framfor dop. ekstremt harde prøver. Det de minst av alt trenger, er idea. lister; slike blir fort utbrent. De trenger realister med et hav Sprøyteopplæring av tålmodighet som setter seg oppnåelige mål og tåler å stå i Ett konkret tiltak skal jeg ta med til slutt: Opplæring i det ubehaget som følelsen av håpløshet medfører. sprøytebruk. Abcesser som skyldes bomskudd er en av de største helseplagene sprøytebrukere sliter med. Erfaringen At tunge rusbrukere er vanskelige pasienter, er ingen unn-fra Feltpleien og fra Prosenterets kortvarige sprøyterom. skyldning for ikke å gi dem nødvendig hjelp. Av alle be-prosjekt er at mange sprøytebrukere til tross for daglige in-folkningsgrupper er det kanskje denne som har mest å jiseringer vet svært lite om hvordan sprøyter skal settes for å hente på et normalisert forhold til helsevesenet. unngå infeksjoner. Leger og sykepleiere som møter sprøy. tebrukere i sitt arbeid, kan forebygge mange helseskader Det nytter selvfølgelig lite å legge ansvaret for et anstrengt ved åta seg tid til å gi et kortvarig kurs i sprøyteteknikk og forhold på stoffbrukerne. Leger må gjennom systematisk sprøytehygiene. Til tross for at det er godt dokumentert at samarbeid med mer erfarne kolleger og i samtale med pasi-slik opplæring har god effekt, er tiltaket kontroversielt, pa- entene utvikle arbeidsmåter som gjør det mulig å bygge en radoksalt nok mer kontroversielt enn forskrivning av en varig relasjon. En slik relasjon innebærer at både lege og pa-rekke vanedannende medikamenter med tvilsom eller på. sient klarer å holde ut med hverandre, men ansvaret ligger vist negativ virkning. først og fremst hos legen. Hun må lære seg å gjenkjenne pa- sientenes aggressivitet, lære seg å styre utenom stormene og Uten samarbeid lære seg å legge sitt eget sinne til side. Et tettere samarbeid med sosialsiden -for eksempel gjennom deltakelse i ansvarsgrupper -er nødvendig for å sikre tunge For å klare dette kreves nye holdninger i helsevesenet. At rusbrukere et godt helsetilbud. De kontakttette skottene som tunge rusbrukere er mennesker som har et like selvsagt har eksistert til nå, er helseskadelige. Delvis har en på begge krav på hjelp som alle andre, er dessverre ikke noen selv-sider skjøvet problemet fra seg; det «tilhører» de andre. Del- følge. I tillegg kreves kunnskap om hvilke helseproblemer vis har en med mistro ment at de andre ikke har forstått noe rusbrukere strir med og kompetanse i å behandle dem. En som helst av problemet og derved avvist samarbeid. aktiv innhenting av slik kunnskap og kompetanse forutset. ter på sin side endrede holdninger. I den grad noen «eier» rusmiddelproblemene er det pasien.tene selv. Og de har alt å vinne på at hjelperne klarer åk vitte Først og fremst trengs forståelse for at dette er en gruppe seg med ideologiske føringer og profesjonsjåvinisme. mennesker med uvanlig kort tidshorisont som har rus som MARTIN@RUS.NO UTPOSTEN NR.2 • 2002 RIV NED GJERDENE a Nultelinja Det er tidlig morgen. Nattevakta går mot slutten på et lav.terskel botiltak i Oslo kommune. De 19 personene som bor her, har alle tunge stoffproblemer. Innleggelsene I natt ble N. lagt inn på sykehus, igjen. Allmenn svekket helse; uttørket og avmagret etter noen dagers hardkjør på amfetamin, mistanke om lungeemboli. N. er godt kjent på Legevakta, av ambulansepersonell og på sykehuset. De tar i mot når personalet ikke tør lenger, gir næring intravenøst noen dager og noe å sove på. Så er det tilbake. S. ble lagt inn i forrige uke. Venter på metadon på somatisk grunnlag. S. er langt framme i køen; har fått dato til avru.sing på Akutten og prøver å trappe ned på egen hånd. Ble funnet livløs på golvet for fire dager siden. S. har diabetes, og de på vakt fryktet insulinsjokk og tilkalte ambulanse. Legen la henne inn for underernæring. S. får ikke i seg noe særlig mat uten å være rusa. Får nå næring med sonde og legger litt på seg. Ønsker å bli på sykehuset til innleggelse på Akutten for å være opptrappet på metadon og forhåpentlig.vis med nokså rene urinprøver. P. havnet på sykehuset dagen før etter langvarig feber som plutselig blusset opp. Har en svær infeksjon i kroppen etter mange bomskudd. Knapt årer igjen. Blir liggende en stund, stabilisert på metadon, medisinert med intravenøs penicil.lin. P. er tvilende til videre medisinering etter sykehusopp.holdet når metadonen seponeres. Sårskift For noen timer siden fikk H. hjelp med å skifte på et svært sår på ryggen. De ansatte skal ikke gjøre slikt, men hen.vise til helsevesenet. Men H. vil ikke til lege, ikke en gang til Feltpleien. Såret ser bedre ut enn i går natt, mindre hissig rødt. Kanskje en brannskade fra en parafinovn, kanskje utslett etter noe parafinsøl? H. håper at det ikke er noe annet, noe smittsomt. Uten medisin B. har også fått hjelp, til å skifte på en dyp abcess på halsen, resultatet av et bom.skudd en medbeboer satte. Har vært hos Feltpleien og fått plas. ter og salve med beskjed om å skifte hver dag. Slikt er enklere å få til når noen ser på. B. har bare hatt to epileptiske anfall denne natta; forrige natt var det flere. Rivotril forskrevet av fastlegen for epilepsi ble tatt av politiet under en razzia for noen dager siden, sammen med Dolcontin ogs forskrevet av legen. Fastlegen til B. verken kan eller vil skrivet ut mer Dolcon.tin og har midlertidig brutt kontakten etter å ha blitt skjelt huden full flere ganger. Når legal medisin tar slutt, må B. injisere heroin. Derfor abcessen på halsen. Underernæring C. er merkelig frisk. Med en BMI under 14 for noen måne.der siden burde C. vært lagt inn akutt, men ville ikke selv og verken lege eller sosialkontor syntes at tvang var indisert. Institusjonen åpnet i stedet for å gi mat døgnet rundt. De andre beboerne får bare ett lunsjmåltid om dagen, det bud.sjettet tillater på en kommunal omsorgsinstitusjon. Friskmeldinga For litt siden raste P. ut for å gå på jobb. Hadde forsovet seg; med Rohypnol står tida står enda mer stille enn med heroin alene. Nå skal hun ut og ta noen turer for å få penger til frisk.meldinga, morraskuddet.P falt på isen tidligere i vinter og for.stuet foten, skulle brukt krykker i flere uker framover«. -Pass på beinet ditt, roper nattevakta når P. slenger nøk.kelen inn på kontoret; -jeg orker ikke se deg med krykker igjen. -Pass dine egne saker, roper hun tilbake. -Jeg får flere turer uten krykker! Blant de som jobber pd denne kommunale omsorgs. institusjonen, er det ingenmed medisinsk kompetanse ut over et kurs i livreddende førstehjelp ved overdose. Staben kjenner til det av beboernes somatiske situasjon som de ser og det som beboerne vel. ger d fortelle dem. UTPOSTEN NR.2 • 2002