Kroppens sug. Hjertets savn

Kroppens sug. Hjertets savn m DIKT DIKT: KARIN SVEEN FOTO: LILL-ANN CHEPSTOW-LUSTY På motesirkuset vekker jeg latter. Men i motsetning til andre artister arbeider jeg gratis og betaler for kostymet. Jeg sminker meg gjerne, og den store sminkøsen gjør grundig arbeid. Verken publikum eller jeg kjenner meg igjen. Det malte smilet mitt smiler og salen klistrer på seg sine. Jeg har gjort den største av alle kunster: Jeg har trådt fram og blitt usynlig. Til tross for mitt veldige format, er det ingen som ser meg. Hunnen ligger nemlig begravet. Var jeg marmor, ville jeg heller sprenges i filler enn å bli hogd ut. ( Likevel lengter jeg etter meiselen og min egen form Er ikke vi kvinner til å spise opp gjør vi det sjøl. FRA BOKEN KROPPENS SUG, HJERTETS SAVN, PAX FORLAG, 1985/1993 UTPOSTE NR .3 • 2002