Møtet mellom lege og pasient

 Møtet mellom lege og pasient Et amatørstudium basert på egne observasjoner (i rollen som pasient) av de leger jeg har møtt. AV NINA MARIANNE LANGFELDT Med stor interesse har jeg som pasient lest Håndbok for smil, eller hvordan vedkommende nærmest trekker sitt spesialistutdanningen i allmenmedisin, en «bibel» på 482 sider eget smil tilbake når pasienten ikke smiler. som jeg ikke kunne motstå fristelsen til å kjøpe da jeg fant den på salg for 50 kroner. Jeg har undret meg på om denne generelt hyppig forekom. mende mimikkmanipulasjonen blant leger, er noe de Det som interesserte meg mest, var hva allmennleger blir bevisst opplært til under medisinstudiet eller om lærer i sin utdanning om «møtet mellom pasienten slike forsøk på pasienttilpasset kontroll over an.og legen». siktsmuskulaturen oppstår som en naturlig reak. sjon etterhvert som legen har gjort seg erfaringer Selv har jeg ofte opplevd at med en gang jeg møter med at enkelte pasienter kan ta det ille opp der.et menneske som er lege og som definerer meg som legen viser adekvat og naturlig anskts.som pasient, så skjer det noe spennende. mimikk, mimikk som samsvarer med Dette mennesket, altså legen, oppfører legens egne følelser, men ikke med de seg, snakker og reagerer på spesielle følelser pasienten mener at legen bør måter som kan virke svært på. utvise i situasjonen? (Det hadde vært interessant om en lege kunne svare meg på det). fallende, unaturlig og merkelig. F.eks. har mange leger for vane å forsøke å øve kontroll over de Andre observasjoner jeg har gjort av påfallende og for meg som pasi.musklene i ansiktet som hos folk ent ubehagelig oppførsel hos leger flest responderer på følelsesmes.er bl.a. det de betegner som konsul.sige stimuli. Et eksempel på tasjonsteknikker. Disse teknikkene dette er smilemusklene. har bl.a. til hensikt å skape en god For hva skjer hvis man sier dialog mellom legen og pasienten noe vittig til en lege og selv og styre tidsbruken på en slik måte beholder en grav alvorlig at legen på kortest mulig tid får pa.mine? Antagelig vil man da sienten til å gi de opplysninger som oppleve at legen tydelig strever med å beholde et like alvorlig legen tror det er viktig å skaffe til veie. ansiktssutrykk. Det kan faktisk Som pasient har det innimellom frus.være ganske artig å sitte trert meg at leger kan la meg snakke og snakke, egen smilemuskulatur og mens de bare sitter tause og studere hvordan legen stu.Født i 1965. Hun er utdannet cand. mag i samfunns.mer eller mindre mimikk.vitenskap (UiO), med psykologi, sosiologi og kriminologi i fag. der med god kontroll over derer en for å finne ut om løst lyttende, for så plutse. kretsen. Tilleggsutdanning i juss. psykiatri/sosialmedisin og pasienten tillater ham å lig å komme med et spørs. etikk. Journalistkurs. Nina Marianne Langfeldt har gjennom smile, eller om en slik re-mål eller en kommentar til livet vært mye syk. Gjennom sin syke-historie har hun hatt aksjon vil være upassende. en del kontakt med leger av forskjellige spesialiteter. noe jeg selv finner helt uve- I denne artikkelen gir hun et lite innblikk i noen av Kanskje vil pasienten i sentlig, uten noen forkla. de observasjoner og refleksjoner hun har denne situasjonen obser-ring, bare med en forvent. gjort seg om lege/pasient relasjonen vere at legen desperat ning om at jeg skal svare på i sin rolle som pasient. kjemper for å skjule et spørsmålet. Det jeg som UTPOSTEN NR .3 • 2002 Nina Marianne Langfeldt l MØTET MELLOM LEGE OG PASIENT li pasient mener er vesentlig og finner relevant at legen skal interessere seg for møtes bare med høflig taushet. Slik taus og nesten mimikkløs lytting har jeg ihvertfall i start.fasen av en lege/pasientrelasjon opplevd som svært frustre.rende. Som pasient har jeg opplevd legen som et menneske og hatt et naturlige(?) behov for å finne ut «hvem» jeg snak.ker med. Jeg opplever det veldig frustrerende å bare sitte der og føle meg som et observasjonsobjekt. .. Etterhvert som jeg har hatt mer omfattende kontakt med den enkelte lege, har jeg lært meg å fortolke ikke-verbale signaler fra legen og erfart at enkelte leger kan ha like mange måter å forholde seg tause på -som eskimoene har ord for snø. Når pasienten etterhvert blir kjent med hva le.gens 43 forskjellige måter å forholde seg taus på egentlig betyr, oppleves ikke tausheten så frustrerende lenger. Tver.timot blir legens taushet svært megetsigende for meg som pasient. Mine pasient-monologer omformes i min persep.sjon til en dialog med legen. Mens legen sitter der og tror han er taus og lyttende, fortolker jeg som pasient legens minste mimiske ansiktsbevegelse, hans/hennes kroppspråk, blikkbevegelser, pupillstørrelse, åndedrettsavvik, kropps. holdning m.m. Om jeg som pasient oppfatter og fortolker disse fenomenene korrekt får vel verken legen eller jeg noen gang vite. Men at det leger antagelig oppfatter som pa.sientmonologer, i virkeligheten ofte er en dialog der legen kommuniserer uten ord, det er jeg helt sikker på. Jeg tror at pasienter stort sett oppfatter legers taushet som «talende». Men vet legen selv hva han «sier»? Kjenner leger flest til.strekkelig til sine egne ikke-verbale uttrykksformer? Og er vi som pasienter kompetente til å fortolke legers ikke-ver.bale språk korrekt? Kan legers taushet føre til mer ubehag for pasienten og større grad av feiltolkninger og misforstå. I. elser enn «klare ord»? Et tema jeg som pasient synes er viktig, men som overhodet ikke nevnes i Håndbokfor spesialistutdanning i allmennmedi.sin er «bivirkningene» som kan oppstå ved bruk av adferds.og mimikkmanipulasjon og konsultasjonsteknikker. Slike teknikker er sikkert hensiktsmessige og nyttige i mange si.tuasjoner. Men vet allmennleger og psykiatere nok om hvordan pasienter flest og den spesifikke pasient oppfatter og responderer på bruk av slike teknikker? Hos meg selv har jeg merket at jeg kan bli usikker, engste.lig, frustrert eller irritert når jeg merker at en lege prøver ut sine konsultasjonstekniske ferdigheter på meg-alltid uten å informere meg om dette først. Da tenker jeg; forstår ikke leger at pasienter oppfatter at de bruker disse teknikkene og at bruk av konsultasjonsteknikker kan være plagsomt? Personlig foretrekker jeg ihvertfall en lege som oppfører seg «normalt» og heller «tråkker litt i salaten» innimellom, fremfor en lege som tydelig øver seg på å internalisere og prøve ut fiffige kommunikasjonsteknikker. Hvis leger føler det er hensiktsmessig eller nødvendig å benytte seg av slike teknikker overfor pasienten, mener jeg det bør være en selvfølge at pasienten blir informert om dette på forhånd, forklart årsaken og hensikten. På samme måte som leger forhåpentligvis har for vane å informere pasienten om hva han/hun skal foreta seg ved somatiske undersøkelser, bør det etter min mening være en like stor selvfølgelighet at dette også gjøres ved andre typer arbeidsoppgaver som le.gen utfører, f.eks. anamneseopptak, diagnostiske vurde.ringssamtaler osv. Her mener jeg de fleste leger har et stort potensiale for forbedring. Jeg undres på om det å benytte seg av tillærte kommunika.sjonsteknikker i enhver konsultasjonsituasjon gjør at all- mennleger/psykiatere opplever seg selv som mer profesjo.nelle enn om de unnlater å bruke slike teknikker? Eller om de opplever at bruk av slike teknikker oppgraderer deres faglige status eller hever kvaliteten på arbeidet de er satt til å utføre? Hvorfor har jeg aldri møtt en lege som oppfører seg helt «normalt»? Hva tror leger ville skje dersom de oppførte seg slik overfor pasientene som de har for å vane å gjøre overfor andre folk? Har leger flest tenkt over eller har de kunnskap om hvilke feilkilder og bivirkninger bruk av forskjellige for.mer for adferds-, mimikk-og konsultasjonsteknikker kan medføre i deres mulighet til korrekte observasjoner og for.tolkninger av pasientens kommunikasjonsformer, adferd, oppførsel m.v.? F.eks. «speiling». Er leger klar over at pasienter bevisst eller ubevisst lett tar i bruk den samme type adferdsmanipule.ring eller kommunikasjonsteknikk som han selv? Er leger i stand til å fortolke mimikkmanipulasjon hos pasienter han ikke kjenner særlig godt? Er leger istand til å forstå i hvilke grad pasientens responser på et legeindusert stimuli (altså f.eks. bruk av en konsultasjonsteknikk) er et utslag av sykdomsrelaterte reaksjonsmønstre hos pasienten, f.eks. psykiatri -eller et utslag av at pasienten blir frustrert, irri.tert, engstelige e.l. over det han opplever som merkelig opp.førsel hos legen? I hvilken grad er allmennleger og psykiatere kompetente til å observere sin egen adferd og hvordan denne påvirker pa.sientens reaksjoner? Klarer leger å differensiere mellom pasientens reaksjoner på legens bruk av konsultasjonstek.nikker/manipulert adferd og andre observerbare reaksjo. ner som pasienten måtte utvise? (forts. neste side) UTPOSTEN NR.3 • 2002 MØTET MELLOM LEGE OG PASIENT m Profesjonsutdanning i «lege-og psykiaterkunnskap» Når allmennpraktiserende leger nå kan få ta sin «spesi.alistutdanning» innebærer det antagelig at statusen for denne viktige, men kanskje ikke mest prestisjetunge karriereveien er blitt hevet noe. Dette kan være positivt for pasientene bl.a. ved at vi får faglig bedre kvaliserte leger i primærhelsetjenensten og at legene selv med økt kompetanse i sitt fag opplever ar.beidsoppgavene som mer interessante. Men kanskje har spesialistutdanningen i allmennmedi.sin (og psykiatri) ført til rekruttering av mer karriereo.rienterte individer, det vil si leger som er mer opptatt av egen karriere og selvutvikling enn av selve legegjer.ningen de er satt til å utføre? Kanskje vil spesialist.utdanningen i allmennmedisin øke den psykologiske distansen mellom legen og pasienter Rest? Kanskje vil vi som pasienter i enda større grad oppleve at legene ikke har tatt sin utdannelse utfra et selvoppofrende kall om å hjelpe sine medmennekser, men snarere tvert imot -nemlig at vi som pasienter har som kall og livs.oppgave å imøtekomme og så godt som mulig forsøke å tilfredsstille våre legers behov for selvutvikling og fag.lig interessante arbeidsoppgaver. For hva er vel en pasi.ent som legen finner faglig uinteressant og kanskje ikke en gang liker? En tidsrøver -en person som stjeler av den tiden legen gjerne ville brukt på faglig interessant arbeid med faglig interessante og sosialt stimulerende mennesker ... I så fall er ikke leger noe særlig annerledes enn de Reste andre yrkesgrupper i dagens samfunn. Dersom leger i like stor grad som andre yrkesutøvere setter sine egne behov i sentrum for sin yrkesutøvelse, så er det ikke nød.vendigvis noe galt i det. Men det innebærer at ansvaret for pasientens interesser i større grad må ivaretas av pasi.enten selv. Noe som i sin tur kanskje fordrer at vi som pasienter må tilegne oss mer kunnskap om vår pasient.rolle, og hva vi kan forvente oss av våre behandlere og av helsevesenet generelt. Hvis vi som pasienter lærer å for.stå leger bedre, vil vi mer aktivt kunne bidra til å ivareta våre egne behov i lege/pasientrelasjonen og skape frukt.bare samarbeidsrelasjoner med våre behandlere. Hva med en ny profesjonsutdanning i «lege-og psykia.terkunnskap»? Kanskje er det et reelt behov for «auto.riserte pasientveiledere» som kan kurse oss i hvordan vi skal bli «gode pasienter» og samtidig ivareta våre egne behov på en best mulig måte? C Livial® «Organon» Syntetisk steroid med vevsspesifikk effekt. ATC-nr G03D C05 TABLETTER: Hver tablett inneholder: Tibolon 2,5 mg, laktose.monohydrat, hjelpestoffer. Indikasjoner: Symptomer på østrogenmangel hos postmeno.pausale kvinner. Forebyggelse av knokkelmineraltap hos post -menopausale kvinner som er spesielt disponert for osteo.porose. Kontraindikasjoner: Kjente eller mistenkte hormonavhengige tumorer. Kardio-eller cerebrovaskulære forstyrrelser som trom.bollebitt, tromboemboliske lidelser eller slike tilstander i anam.nesen. Vaginalblødning av ukjent årsak. Alvorlige leverfunk.sjons-forstyrrelser. Graviditet. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Urogenitale: Gjennombruddsblødninger eller spotting initialt. Øvrige: Hodepine, ødem. Sjeldne ( 1/1000): Gastrointestinale: Magesmerter, kvalme. Sentralnervesystemet: Depresjon. Hud: Kløe, utslett. Urogenitale: Utflod. Øvrige: Brystspenning, vektøk.ning, svimmelhet, migrene, hirsutisme. Forsiktighetsregler.· Grundig generell og gynekologisk legeun.dersøkelse bør foretas før behandling starter og ca. 1 gang pr. år. Risiko og nytte av behandlingen bør veies mot hverandre hos kvinner som har eller har hatt leversykdom eller lipid-og lipoproteinforstyrrelser. Behandlingen bør seponeres ved tegn på tromboemboliske lidelser, ved unormale leverfunksjonstester eller gulsott. Initiale vaginalblødninger eller spotting kan skyldes resterende effekt av endogene eller eksogene østrogener. Blødning som oppstår etter tre måneders behandling eller ved.varende blødning krever adekvat diagnostikk. Preparatet har ingen kontraseptiv effekt. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: De farmakologiske effektene til tibolon indikerer at substansen kan være skadelig for fosteret. Tibolon er vist å gi postimplantasjonsavstøtninger i dyreforsøk og å være teratogent i kaniner. Tibolon er kontraindi.sert ved graviditet. Overgang i morsmelk: Opplysninger mang.ler. Tibolon bør ikke brukes ved amming. Interaksjoner: Fordi tibolon kan øke den fibrinolytiske aktivitet kan effekten av antikoagulantia forsterkes. Slik effekt har vært påvist med warfarin. Dosering: Behandlingen bør ikke starte tidligere enn 1 år etter menopause. 1 tablett daglig kontinuerlig. Kvinner som går over fra et østrogensekvenspreparat anbefales å starte behandlingen etter at progestogenfasen er fullført. Symptomlindring oppnås vanligvis i løpet av få uker, men best resultat oppnås når behandlingen fortsetter i minst 3 måneder. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Overdosering kan forår. sake kvalme, brekninger og evt. vaginalblødning hos kvinner. Behandling: Symptomatisk. Pakninger og priser: Kalenderpakning: 28 stk. kr 221,40 -3 x 28 stk. kr 594,00 (08/99) Referanser: 1) Erel CM, Elter K, Akrnan C, Ersavasti G, Altug A, Seyisoglu H, Ertungealp E. Mammografic changes in women receiving tibolone therapy. Fertil Steril 1998; Vol 69, No 5: 870 -75. 2) Valdivia I, and Ortega D. Mammographic density in Postmenopausal Women Treated with 1ibolone, Estriol or Conventional Hormone Replacement Therapy. Clin Drug lnvest 2000; 20 (2): 101-07 3) Rosenberg RD, Hunt WC, Williams MR, Gilliard FD, Wiest PW, Kelsey CA, et al.. Effects of age, breast density, ethnicity, and estrogen replacement theraphy on screening mammographic sensitivity and cancer stage at diagnosis: review of 183,134 screening mammograms in Albuquerque, New Mexico. Radiology 1998, 209:511-18. 4) Kavanagh AIV, Mitchell H, Giles G. Hormone replacement therapy and accuracy of mammographic screening. The Lancet 2000; Vol_ 355: 270-7 4 UTPOSTEN NR .3 • 2002