TVEIT TRANSITT

m TVEIT TRANSITT et samfunnsmedisinsk drama i fem akter, nedtegnet av Dagfinn Haarr Urfremført i Kristiansand fra 13.april 1998. Totalt 7 fremføringer fram til juni 1998. Jeg har lenge hatt behov for å fortelle om en av mine sterkeste samfunnsmedisinske opplevelser; mottaket av flyktninger fra krigen i Kosovo i 1998. Prosjektet var svært omfattende og komplisert. Jeg har derfor forsøkt å lage et drama i fem akter, der hver akt representerer en fase i arbeidet med flyktningene. Fremstillingen er subjektiv og delvis etter hukommelsen og dermed noe upresis. PROLOG 9. april 1998 ble Kristiansand kommune forespurt fra UDI om det var mulig å opprette et provisorisk transittmottak for åta imot kosovoalbanske flyktninger. Første Ay med 99 personer var ventet 13. april. Det var varslet ukentlige Ay med tilsvarende antall, det vil si at etter omtrent en uke i mottak på Tveit, ble flyktningene spredt til andre mottak i hele Norge. Kommunen samtykket, og det kommunale innvandrer.kontoret opprettet og drev mottaket. Helsetjenesten valgte å legge ambisjonsnivået høyt. Målet var å gi flyktningene en fullstendig helsekontroll, sørge for nødvendig oppfølging av positive funn før pasientene ble sendt videre, og sende med en komplett rapport til neste mottak. Vi hadde to ar.beidsdager på oss til å forberede første mottak De medvirkende: • Ca. 860 flyktninger fra Kosovo, fordelt på 7 ukentlige flyvninger fra Makedonia til Kjevik lufthavn. • Tveit fiernhjelpleir, med sovebrakker, fellesrom og to meget provisoriske legekontorer. • Vest-Agder Sentralsykehus, heretter kalt V AS. Viktig.ste avdelinger: Akuttmottak, røntgen, lunge/infeksjon, pediatrisk, mikrobiologisk, klinisk-kjemisk. • I lungelege, utpekt av direktøren fra V AS til å koordi.nere alle sykehusets ressurser. • 3 bioingeniører med sentrifuge utplassert i leiren. • 1 ambulant skjermbildeapparat utplassert i leiren. • Psykososialt Senter Sør, med meget erfaren lege, tidligere ansatt ved den kommunale Ayktningehelse.tjenesten. • Artikkelforfatteren, som da hadde følgende funksjoner: Smittevernlege, bydelshelsesjef og leder av kommune.dekkende helsetjenester, bl.a. legevakten og Ayktninge.helsetjenesten. Ansvarlig for organsiering av kommunal helsetjeneste i forbindelse med mottaket. • I legevakt, plassert vegg i vegg med V AS. • Den kommunale Ayktningehelsetjenesten, dessverre med vakant legestilling, men med 2 sykepleiere, I helsesøster, I psykiatrisk sykepleier. • 2-3 helsesøstre i tillegg. • 1 PC med Winmed utplassert i leiren (for å skrive remisser og klistrelapper). • 1 albansk sykepleier uten arbeidstillatelse. • Altfor få tolker (fremmedpolitiet la beslag på de Reste). • Ca 7 allmennleger, hvorav 2 bosnisk talende som kunne arbeide uten tolk. • Anamneseskjema, oversatt til albansk dagen før første mottak, supplert med skjema for psykisk traumeskår. • Diverse skjemaer, de Reste utarbeidet underveis av ar.tikkel forfatteren. • Mobiltelefoner. • Medikamenter, spesielt analgetika (tannpine), antibiotika, skabbmidler og antidiaremidler. UTPOSTEN NR .6 • 2002 TVEIT TRANSITT m AKT 1 (DAG 1) Flyet lander, meget ufullstendige helseopplysninger over.leveres, og flyktningene transporteres til leiren. Innvandrerkontoret starter umiddelbart arbeidet med å identifisere og registrere flyktningene. Sykepleier fra Flykt.ningehelsetjenesten får opplysningene fortløpende, legger disse inn på Win Med og skriver umiddelbart ut remisser til serologiske og klinisk-kjemiske prøver, samt klistrelapper, bl.a. til skjermbildekortene. Egendefinerte hurtigtaster i WinMed brukes til alle funksjoner. Hver flyktning får et løpenummer og føres fortløpende inn i samleliste, som er det viktigste skjemaet! Denne ajourføres fortløpende etter hvert som legekontroll, tuberkulosekontroll, blodprøver blir utført. Sykepleier (albansktalende eller med tolk) går rundt i brakkene og deler ut anamneseskjema og informe.rer om videre helsekontroller. Sykepleier fanger også opp eventuelle akutte medisinske behov og henviser til lege som er på plass i leiren. Sent på kvelden er alle registrert, og samtlige remisser bringes til V AS for registrering på kli.nisk-kjemisk og mikrobiologisk laboratorium og utskrift av etiketter til prøveglass. AKT 2 (DAG 2, 3 OG 4) Skjermbildekontroll av alle over 15 år påbegynnes dag 2, og er stort sett ferdig i løpet av dagen. Personale fra Statens Helseundersøkelser med ambulant apparat benyttes. Lung.elege fra V AS er til stede for å sikre høy kvalitet på bildene. UTPOSTE 1 NR .6 • 2002 Lungelege bringer filmen til V AS til fremkalling og tyding umidelbart. Helsesøster setter tuberkulinprøve på alle. To leger arbeider i leiren. T løpet av dag 2,3 og 4 undersøker de samtlige flyktninger, og de tar også en god del øyeblikkelig hjelp. De gjennomgår anamneseskjema for hver person, fyller ut traumeskårskjema og tar opp en somatisk og psy.kisk status. Penselprøver for MRSA tas av alle åpne sår, samt fra neseslimhinnen av alle der man regner med at inn.leggelse på V AS kan bli aktuelt seinere. Legene fyller ut samleskjema over alle som trenger videre medisinsk opp.følging og avlegger rapport til artikkelforfatteren. På ettermiddagen kommer 3 bioingeniører fra V AS med sin store sentrifuge og tar blodprøver av alle. Parallelt med dette sørger sykepleierne for å avdekke ytter.ligere medisinske behov. Pasienter får nødvendige medika.menter utdelt, de blir sendt til tannlege eller sykehus etter behov. AKT 3 (DAG 4 OG 5) Helsesøster avleser tuberkulinprøvene. Legene fortsetter undersøkelsene. Pasienter med positive funn på tuberkulin.prøver og/eller skjermbilde kjøres i minibuss til V AS for supplerende undersøkelser ved lungepoliklinikk. Legevak.tens dagstengte venterom benyttes, for V AS er svært eng.stelige for MRSA-smitte. Svar på klinisk-kjemiske og sero. TVEIT TRANSITT m ligiske prøver begynner å komme. Nødvendige undersø.kelser og behandling på grunnlag av disse iverksettes av le.ger og sykepleiere i leiren med assistanse etter behov fra kommunal legevakt og V AS. AKT4 (DAG60G7) UDI leverer liste over videre plassering av flyktningene i mottak over hele Norge. Sykepleier fører inn resultater på samleliste, sorterer anamnese-og undersøkelseskjemaer, laboratoriesvar og seroligiske svar for videresending til mottakene. Artikkelforfatteren skriver inn opplysningene om de som trenger helsemessig oppfølging i et samleskjema i Excel. Dette sorteres med henblikk på mottaksted og al. vorlighetsgrad av sykdom. Alt kopieres, og det hele pakkes og sendes rekommandert til mottakene senest dagen etter at flyktningene er reist videre. AKT 5 (MELLOM MOTTAKENE) Artikkelforfatteren, lederen av Psykososialt Senter Sør og representanter for V AS (lungelege, direktør, sjeflege, sjef.radiograf) møtes for å oppsummere prosess og resultater og iverksetter nødvendige justeringer i opplegget. Artikkel.forfatteren setter opp vaktliste for neste mottak, rekrutterer leger og bestiller tolker til undersøkelsene. EPILOG Dramaet gav oss mange viktige erfaringer, både hva gjelder organiseringen av innsatsen og funn ved undersøkelsene. Det var en stor fordel at artikkelforfatteren var linjeleder for alle relevante kommunale helsetjenester, og at V AS sør.get for at en person koordinerte alle sykehusets ressurser. Samarbeid og innsatsvilje i alle ledd var det aller beste. Vi.dere var det svært nyttig å ha legen ved Psykososialt Senter Sør med i teamet. Traumeskårskjemaet ble tilrettelagt av henne. Psykososialt Senter Sør ble engasjert av kommunen for å gi et tilbud til den siste gruppen flyktninger. De ble nemlig boende i fjernhjelpleiren. Tuberkulosekontrollene ble systematisert i et enkelt data.baseprogram, som vi fremdeles benytter i det kommunale smittevernet. Programmet ble laget av en interessert radio.log på VAS. Vår erfaringer fra dette mottaket har vært en viktig premiss for innholdet i den nye veilederen for helsekontroller av asylsøkere og flyktninger. Vi har stort sett fått positive tilbakemeldinger fra de motta.kene som fikk fullstendige helseopplysninger tilsendt sam.tidig med at flyktningene ankom. Flyktningene gav uttrykk for stor tilfredshet med at de ble ) møtt med en såpass omfattende helsekontroll umiddelbart etter ankomst til Norge. Kanskje gav en slik tidlig avkla-ring mindre behov for helsetjenester senere? Det frustrerte oss en god del at økonomien knyttet til denne store innsatsen ikke var avklart fra UDI sin side. Vi endte opp med å kreve det beløpet som var satt av til tuberkulosekon. troller i transitt, ca. 600 kroner pr. person. Da det endelige regnskapet ble gjort opp, viste det seg at dette faktisk var til. strekkelig til å finansiere hele opplegget. Mange vil spørre seg hva vi egentlig avdekket av helsesvikt et.ter en såpass omfattende kartlegging. Stod resultatet i forhold til innsatsen? Det faller utenfor rammen for denne artikkelen å gi eksakte data, disse har jeg ikke tilgjengelig, og de er heller ikke ferdig bearbeidet. Hovedtrender i det vi fant: • Et ikke ubetydelig antall ble etterkontrollert etter funn ved skjermbilde og flere ble satt i antituberkuløs behand.ling. • Det ble avdekket alvorlig traumatisering hos et betydelig antall, ikke minst barn, som dermed kunne gis skikkelig oppfølging raskt. • Det ble funnet mye feil-og underernæring, representert ved lave EMI og lavt serum ferritin/albumin. • Tannstatus var meget dårlig hos svært mange. • Svært mange av de voksne hadde hatt hepatitt A og B, men langt færre barn. • Ellers var det mest banale infeksjoner i luftveier, urin.veier, hud som ble funnet, samt mye skabb. Vår konklusjon var at det vi gjorde var nyttig for flyktning.ene og meget lærerikt for oss. Vi føler oss godt rustet dersom en lignende situasjon skulle oppstå på ny, noe jeg inderlig håper at vi slipper! UTPOSTEN NR.6 • 2002