Veien ut av SPISEFORSTYRRELSEN

m Veien ut av SPISEpQRSTYRRELSEN Jeg er en kvinne på 32 år som utviklet spiseforstyrrelse da jeg var 19. For to år siden var jeg til behandling på Modum Bad i tre og en halv måned. I dag er jeg helt frisk. Spiseforstyrrelse handler ikke om mat. Det handler om fø.lelser. For meg var det en rnestringsstrategi for å takle vonde følelser. En dårlig rnestringsstrategi, men i mangel av en bedre løsning var det en måte for meg å døyve eller bli kvitt følelser på. Det handlet om følelser som jeg ikke klarte å sette ord på. Følelser som jeg ikke torde å snakke med andre om. Følel.ser som handlet om at jeg var et dårlig menneske, at det var for mye av meg og at jeg aldri var god nok. Hvorfor endte jeg opp med spiseforstyrrelse har jeg mange ganger spurt meg selv. Hva var det som gjorde at jeg ikke hadde det bra? Jeg tror det er noen elementer både ved meg og min personlighet, ved min oppdragelse og noen erfa- ringer jeg har gjort livet som førte meg dit. Jeg kommer fra en familie som har vært opptatt av kropp og slanking og jeg fikk en del kommentarer i ungdommen om å bli kvitt valpefettet. Det var strengt hjemme hos oss og spesielt rundt manerer. Flere ganger måtte jeg spise opp maten min på do fordi jeg spiste stygt. Jeg tror en svært stresset matsituasjon i barndommen ikke var spesielt sundt for meg. I! ! ! ,, Jeg har alltid vært veldig utadvendt og har hatt masse selv. tillit, vært flink og ressurssterk, men samtidig følt meg som et dårlig menneske, en som tok for mye plass, en som var for bråkete, for brautende og for utadvendt, uredd og ubekym. ret. Jeg mislikte min utadvendthet og ønsket jeg var mer elskverdig, mer stille og forsiktig. Jeg var en krevende unge og en hard nøtt mente min far og en dag ville jeg møte min overmann for jeg trengte en som kunne stagge meg. Jeg var som en «bulldozer». Han var samtidig veldig stolt av hvor godt jeg gjorde det på skolen og hadde store ambisjoner på mine vegne. Når jeg ble ut.eksaminert fra universitetet som nr 2 i mitt kull, lurte han på hvorfor jeg ikke var nr I. Jeg møtte min eksmann som 19 åring. Han hadde som mål at livet mitt skulle være så smalt at fingrene hans møttes når han holdt rundt meg. Han var voldsom og dominerende, og jeg trodde jeg hadde funnet det jeg trengte -min over.mann. Jeg ble veldig ydmyk og veldig syk. Jeg spiste på det verste to kjeks om dagen, men nektet å innrømme for meg selv at jeg hadde anoreksi. Jo tynnere jeg ble, jo mindre plass følte jeg at jeg tok og jo bedre menneske trodde jeg at jeg ble. Etter studietiden kom jeg tilbake til hjemstedet mitt -skilt, med veldig mye skam og veldig mye å dekke over. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe med situasjonen, men idet jeg prøvde å begynne å spise gikk anoreksien over i bulimi. Jeg hadde ikke spist på så mange år at når jeg endelig skulle begynne å spise, tok kroppen over, eller om det var jeg som mistet den kontrollen jeg følte jeg hadde med anoreksien, jeg vet ikke. Jeg brukte mye tid og krefter på å skjule spiseforstyrrelsen. Jeg hadde en jobb hvor jeg følte at jeg ikke kunne vise svak. het. Jeg jobbet derfor døgnet rundt for å dekke over både sykdommen og min udugelighet. Midt oppi dette ble min mor syk av kreft. Da hun døde veide jeg 47 kg, var forferdelig deprimert og kastet opp 8 ganger hver dag. Jeg ble da sykmeldt i ett år mens jeg ventet på å komme inn på Modum Bad. Det året møtte jeg han som jeg i dag er så heldig å være gift med. Jeg orket ikke lenger å dekke over noe og fortalte han ganske fort at jeg var syk. Jeg har alltid målt min verdi i pre. stasjoner og hadde aldri følt meg så verdiløs som da. Han ville ha meg likevel. Det var fantastisk og veldig overras. kende å oppleve at noen kunne elske meg for den jeg var uavhengig av hva jeg presterte og selv om jeg hadde denne forferdelige, ekle sykdommen. Men det ville han altså. Han støttet meg hele veien før, gjennom og etter sykdom.men. Jeg tror ikke jeg hadde klart det uten han. Han ga meg en grunn til å ønske å bli frisk og mot til å gjennomføre det. Så da kom jeg til Modum da, forelsket, tynn og redd. Det var forferdelig skummelt og veldig godt å komme dit. Jeg var veldig motivert når jeg kom dit for jeg visste at jeg måtte bli frisk. Jeg var så sliten både fysisk og psykisk at det var ikke noe alternativ å fortsette å være syk. UTPOSTEN NR.7/8 • 2002 VEIEN UT AV SPISEFORSTYRRELSEN m Det første jeg merket var at det var en spesiell atmosfære hadde opplevd mye vondt -alt fra overgrep og misbruk der. Trygg og aksepterende. Jeg følte meg akseptert for den til skilsmisser og dødsfall i nærmeste familie. Vi gråt mye jeg var uten å måtte prestere noe som helst. Igjen veldig sammen. uvant for meg. Det første som skjedde var at jeg slapp sor- gen frem. Jeg sørget inderlig over de ti årene jeg hadde tapt. Både psykiaterne og de psykiatriske sykepleierne var med De ti årene som mest av alt hadde vært slitsomme, triste, i gruppeterapien. De brukte kognitiv terapi som modell i vanskelige og ensomme. behandlingen. Kognitiv terapi består av å se på om de følel. ser som blir utløst i en konkret situasjon gjenspeiler virke- På Modum møtte jeg et tredelt opplegg for behandling av ligheten og om det finnes alternative tanker og adferd som spiseforstyrrelser som besto av: individuell terapi, gruppere-er bedre enn den man valgte. Den måten å jobbe på fikk rapi og håndtering av matsituasjonen. For meg ble det meg til å se at det var måten jeg oppfattet meg selv på det var kombinasjonene av disse tre elementene som hjalp meg noe galt med, ikke med meg. fordi de utgjorde en helhet som ivaretok hele mitt problem. Når det gjaldt gruppens rolle behandlingsopplegget, FoR ÅTA MATSeITUASJONEN FØRST -det var vel den som var betydde den veldig mye. vanskeligst å takle på det tidspunktet. Opplegget var lagt opp slik at vi måtte spise fire faste måltider av 500 kal tilsva.Vi var sammen stort sett hele tiden, unntatt når vi hadde in.rende 2000 kal hver dag. Dvs normale måltider. Det var dividuell terapi. ikke noe type opptrapping hvor vi begynte forsiktig og gradvis økte. Det var rett på full kost. Min gruppe fikk et veldig godt samhold. Vi tok mye ansvar for hverandre og jeg tror at gruppen var veldig avgjørende Det var tøft for å si det mildt! Etter ikke å ha spist ordentlig for hvor bra det gikk for meg. Jeg følte meg veldig trygg og på ro år reagerte kroppen min som en strikkball. Med akseptert i gruppa, noe jeg anser nærmest som et kriterium kvalme, fordøyelsesproblemer, halsbrann og søvnproble-for å lykkes i den settingen hvor man skal utlevere det så- mer. Jeg sov i snitt to timer per natt gjennom hele oppholdet reste og mest intime om seg selv. på Modum. I tillegg kom det psykiske ubehaget ved å spise. Det var ti ganger verre. For meg var mat blitt en fiende, noe som ikke hørte til i kroppen min, noe jeg assosierte med vonde følelser. Jeg kan sammenligne det å spise for meg på den tiden med å svelge levende edderkopper og et.terpå kjenne på at de kryper rundt i magen. Jeg mer-ket at jeg nærmest koblet ut i de nærmeste timene etter hvert måltid. I. Vi hadde psykiatriske sykepleiere som kon.taktpersoner, spesielt i forhold til håndtering av maten. De var tilgjengelig for samtaler og støtte til enhver tid og vi hadde ukentlige møter hvor vi så på strategier for å takle ma.ten, både på Modum, når vi var hjemme på permisjon og i ettertid. DEN ANDRE DELEN JEG NEVNTE VAR: GRUPPETERAPeI OG GRUPPENS ROLLE I BEHANDLeINGSOPPLEGGET. Vi hadde gruppeterapi hver dag. Temaene kunne være alt fra opp.læring i kost og ernæring til diskusjon rundt eget selvbilde. Ofte ble temaet vonde opplevelse eller erfaringer fra en i gruppa. Det var mange som UTPOSTEN NR.e7/8 • 2002 IMIGRAN® Gruppen spiste sammen og hadde ansvar for å ta vare på hverandre etter måltider gjennom såkalt ettermøter hvor vi samlet oss og snakket om hvor.dan vi hadde det. Det var et veldig nyttig element fordi vi slet alle forferdelig etter måltider. Vi trengte en viss oppfølging, men det hadde føltes som tvang hvis det hadde vært personalet som hadde den rollen. Det kollektive ansva.ret i gruppen myndigjorde oss, fikk oss til åta vare på hverandre og ta ansva.ret for egen forbedring. DEN TREDJE DELEN I BEHANDLINGSOPPLEGGET VAR DEN INDIVIDUELLE TERAPIEN Jeg opplevde at vi i den individuelle terapien gikk mer inn i de bakenforlig.gende årsaker til spiseforstyrrelsen. For meg var det temaer som relasjoner til nærmeste familie, prestasjonskrav, opptatthet av hva andre mennesker synes om meg og selvforakt. For meg resulterte den individuelle terapien i at jeg skjønte at jeg ikke var så verst likevel. Alle de oppfatningene jeg hadde om meg selv -at jeg tok for mye plass, at jeg var uspiselig, presterte for dårlig -de begynte å avta. Jeg klarte å se at slik jeg hadde oppfattet meg selv gjennom mange år ikke nødvendigvis stemte med virkeligheten. I DAG ER JEG GANSKE FORNØYD MED MEG SELV OG LIVET MITT. Fornøyd med li.vet mitt fordi jeg er fri -fri fra spiseforstyrrelsen-fri til å gjøre hva jeg vil, til å føle glede og sorg, til å være i nuet, til å dra på hyttetur med venninner og gå på restaurant. Fornøyd med meg selv fordi jeg har klart å bli frisk og fordi jeg har kommet frem til at jeg ikke er så verst. Ikke det at jeg er noe fantastisk menneske, men jeg tror jeg er helt normal -med noen positive og noen ne.gative sider som jeg godt kan leve med. Målet er ikke lenger å være perfekt, men å være normal og det er ubeskrivelig deilig. TrL SLUTT ET HJERTESUKK. Det er mange som sliter med spiseforstyrrelser og mørketallene er store. Det er generelt altfor liten kunnskap om dette temaet. Vi har for få behandlingsinstitusjoner og altfor lange ventelister. Og kanskje aller viktigst: vi trenger kontinuitet og samordning av tjenestetilbudet. Jeg ventet i ett år på å komme inn på Modum og fikk avslag på avslag om opp.følging når jeg kom hjem. Jeg måtte virkelig bruke de ressursene jeg hadde på å få oppfølging og det var den oppfølgingen som gjorde at jeg klarte å gå det siste lille stykket å bli helt frisk. Dette bør ikke være pasientens ansvar! Det offentlige bruker ca 2000 kr på en pasient med spiseforstyrrelse på insti.tusjon i døgnet. Det er veldig uøkonomisk å ikke sikre pasienten oppfølging i etterkant av et slikt tilbud. Jeg tror man mister mange som er på god vei ved at man står alene umiddelbart etter oppholdet i en uhyre sårbar posisjon. :i 'I Hvem bør så ha ansvaret for hele pasientforløpet? Bør fastlegene ha en mer sentral funksjon i forhold til å sy sammen et helhetlig tjenestetilbud til men.nesker med spiseforstyrrelser? De sitter i en posisjon hvor de ofte både iden.tifiserer diagnosen, søker om behandling på vegne av pasienten og følger opp pasienten i etterkant av behandling. I' 1, Jeg skriver denne historien i Utposten fordi jeg tror erfaringer fra pasienter er verdifulle. Pasientene er de eneste som går gjennom hele forløpet i en be.handling. Det viser seg jo også at det er nettopp i overgangene kvaliteten ofte svikter. Helsepersonell bør kanskje bli flinkere til åta pasientene med på råd når det gjelder å utvikle og forbedre tjenestene? Hilsen ,frisk» UTPOSTEN NR . 7/8 • 2002 sumatriptan tilbake til hverdagen C lmigran 'GlaxoSmlthKllne' M/gmnemkld8/. T:36. ATC-nr.: N02C C01 T 1NJEKSJONSVÆSKE 12mtVml: 1 mlinneh.:Sumatriptan. succin. aeqv. sumatriptan. 12 mg, natr. chlorid. 7 mg, aqua ad iniect. ad 1 mt T NESESPRAY 20mW(loss: Hver dose inneh.: Sumatriptan. 20 mg, const. q.s. T STIKKPILLER 25mo: Hver stikkpille inneh.: Sumatriptan. 25 mg, const. q.s T TABLETTER 50 mo og 100 mo: Hver tablett inneh.: Sumatriptan. succin. aeqv. sumatriptan. 50 mg, resp. 100 mg, lactos. 207 mg, resp. 140 mg, const. q.s. Fargestoff: 50 mg: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 100 mg: Titandioksid (E 171). lndlkasJoner. Injeksjonsvæske: Akutte anfall av migrene med eller uten aura. C\uster hode.pine. Nesespray, stikkpiller og tabletter: Akutte anfall av migrene med eller uten aura. Dosering: Til behandling av akutte anfall av migrene og cluster hodepine. Må ikke brukes pro.fylaktisk. De anbefalte doser bor ikke overskrides. Cluster hodepine: Volcsll8 (18-65 Ar): Injeksjonsvæske: Dosering, se tabell. Migrene: Vollsnø (18-65 Ar): Injeksjonsvæske, nese.spray, stikkpiller og tabletter: Dosering, se tabell. For tab!etter er anbefalt startdose 50 mg, men 100 mg kan være nodvendig ved enkelte anfall og for enkelte pasienter. For nesespray kan en lavere dose være effektiv for noen anfall hos enkelte pasienter og bor spesielt vurde.res ved bivirkninger. Injeksjon eller nesespray bor brukes hvor raskt innsettende effekt er nodvendig ener ved kvalme og oppkast. Det anbefales å starte behandlingen ved de første tegn på migrenehodepine. Sumatriptans effekt er imidlertid uavhengig av hvor lenge anfallet har vart når behandlingen starter. Dersom symptomene lindres av den forste dosen, men kommer tilbake, kan en ny dose gis, se tabell for tid mellom dosene. Dersom effekt av forste dose uteblir, er det lite sannsynlig at en andre dose vi! gi effekt ved det samme migrene.anfallet. lmigran kan imidlertid forsakes ved neste anfall. ln}BksJonsvæskB: Bare til subkutan injeksjon. Pasientene bes lese bruksanvisningen nøye, og spesielt legge merke til håndtering av brukt sprøyte. En ferdig fylt sprøyte (6 mg) injiseres subkutant Tabletter. Tablettene , .. 1gøs hBle med øt til glass wnn. Vanlig doselng Maks. døgndose lldsmellom dosene ln}BIB}onsvæskø: Migrene: Cluster hodepine Nesespray: Tablot1"r. 1 sprøyte (6 mg) s.c. 1 sprøyte (6 mg) s.c. 1 dusi (20 mg) i det ene neseboret 1 stikkpille (25 mg) i endetarmen 1 tablett å 50 mg .00. 2 injeksjoner (12 mg) 2 injeksjoner (12 mg) 2 doser (40 mg) 2 stikkpiller (50 mg) -. Min. 1 time Min. 1 time Min.21imer Min. 2 timer h2.. Kontralndlkasjoner. Hypersensitivitet for innholdsstoffene. Tidligere hjerteinfarkt, ischemisk hjertesykdom, Prinzmetals angina/koronar vasospasme, perifer karsykdom, symptomer eller tegn på ischemisk hjertesykdom. Cerebrovaskulær sykdom eller transitoriske ischemiske anfall (TIA). Ukontrollert hypertensjon. Alvorlig nedsatt leverfunksion. Samtidig bruk av pre.parater som inneholder ergotamin eller ergotaminderivater. Samtidig bruk av monoamino oksidasehemmere eller i 2 uker etter slik behandling. å Forsiktighetsregler. Skal ikke injiseres intravenost. Sumatriptan bor bare brukes itilfeller hvor det ikke er tvil om diagnosen migrene eller duster hodepine. Ved tvil bor pasientene henvises til neurolog. Sumatriptan er ikke indisert ved hemiplegisk, oftalmoplegisk eller basilaris.migrene. Som ved annen akutt migrenebehandling, bor alvorlige neurologiske tilstander ute.lukkes for man behandler en nydiagnostisert migrene eller migrenepasienter med atypiske symptomer. Migrenepasienter kan være spesielt utsatt for cerebrovaskulære hendelser (I.eks. cerebrovaskulær skade, TIA) som i enkelte tilfeller kan forveksles med symptomer på migrene. Koronar sykdom må utelukkes før lmigran forskrives til pasienter hvor hjertesyk· dom kan mistenkes. Sumatriptan må brukes med forsiktighet hos pasienter med høyt blod.trykk (kontrollert), da blodtrykksstigning og okt vaskulær motstand er rapportert hos et fåtall pasienter. Det har vært rapportert slapphet, hyperrefleksi og koordinasjonsvansker etter sam.tidig bruk av selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) og sumatriptan. Pasienten bor fel.ges opp dersom samtidig bruk av sumatriptan og SSRI er indisert. Sumatriptan bor brukes med forsiktighet av pasienter med epilepsi eller andre forandringer i hjernen som senker krampeterskelen. Pasienter med kjent overfølsomhet over1or sulfonamider kan utvikle en allergisk reaksjon (fra hudreaksjoner til anafylaksi) ved bruk av sumatriptan. Det er begren.set informasjon om slike kryssreaksjoner, men forsiktighet bør utvises før bruk av lmigran Dersom ergotamin brukes, må ikke sumatriptan tas tidligere enn 24 timer etter inntak av ergotamin. Tilsvarende må del gå 6 timer for ergotamin kan tas etter inntak av sumatriptan. Forsiktighet utvises hos pasienter med sykdom som kan fore til endret absorpsion, meta.bolisme eller utskillelse av legemidlet. som f.eks. nedsatt nyrefunksion. lavere dosering bor vurderes til pasienter med nedsatt leverfunksjon. Dosighet kan opptre som et resultat av migrene eller behandling av denne. Forsiktighet bor utvises ved bilkjoring, betjening av maskiner o.l. Pga. begrenset erfaring, bor sumatriptan inntil videre ikke brukes av pasienter under 18 eller over 65 år. En tendens til okning av visse svulsttyper i dyreforsok innen normal spontan forekomst er rapportert. lnteralcsjo!lflr. Ergotamin. MAO-hemmere. Teoretisk mulighet for interaksjoner med litium. I sjeldne tilfeller er det observert en interaksjon mellom sumatriptan og $SRI (se Forsiktighetsregler). Gravklltet/Ammlng: Overgang i placenta: Erfaring med bruk av sumatriptan hos gravide er begrenset. Det er forholdsvis lav margin mellom anbefalt klinisk dose hos menneske og doser som har gitt fosterdod i dyreforsok. Bruk under svangerskap frarådes derfor. OvergEng i morsmelk: Utskilles i morsmelk. Amming: Det anbefales at melken fra de forste 8 timene etter administrering av sumatriptan kastes, hvoretter amming kan gjenopptas BMr1rnlnger. Injeksjonsvæske:Den mest vanlige bivirkningen er forbigående smerte på injek• sjansstedet. Stikking/brennende fo!else, opphovning, erytem, merke og blødning har også vært rapportert. Nesespray:Den vanligste rapporterte bivirkning for nesesprayen er sprayens smak. Mindre hyppig er lett, forbigående irritasjon eller brennende folelse i nese/svelg, eller neseblodning. Hyppige (> 11100): Gastrointestinale: Kvalme og oppkast. Neurologiske./Psykiske: Svimmelhet. Sirkulatoriske: Forbigående blodtrykksstigning (10 mmHg). Rodme Øvrige: Smerte, kribling, varme, tyngde. trykk eller stramninger i deler av kroppen, inkl. bryst og halsregion. Symptomene er hovedsakelig milde og kortvarige, men kan i enkelte tilfeller være intense. Tretthet, dosighet og matthet. Mindre hyppige: Hud: Utslett. Endringer i lever.funksjonsparametre. Sjeldne ( 111000): Neurologiske/Psykiske: Epileptiforme anfall. Sirkulatoriske; Blodtrykksfall, bradykardi, takykardi og hjertebank. Kortvarig okning i perifer karmotstand. Spasmer i koronararteriene, ischemisk kolitt, Raynaud syndrom. Syn: Flimmer, dobbeltsyn, nystagmus, scotoma, nedsatt syn. Øvrige: Overfolsomhetsreaksjoner (fra hud.reaks/oner til sjeldne tilfeller av anafylaksi). Sumatriptan har vært assosiert med forbigående symptomer som brystsmerter og stramninger, også i halsregion. Disse kan føles intense. Disse symptomene kan forveksles med angina pectoris og kan i sjeldne til/eller være forår.saket av koronarvasospasme. Nødvendige undersokelser må foretas dersom symptomene tyder på ischemisk hjertesykdom. l ekstremt sieldne tilfeller ( 1/10 000) har det vært rapportert arytmier, forbigående ischemiske EKG-forandringer eller hjerteinfarkt ved bruk av sumatriptan. I veldig sieldne tilfeller har forbigående tap av syn vært rapportert. Syns.forstyrrelser kan også skyldes selve migreneanfallet. Egenskaper. Klassifisering: Vaskulær 5HT1 -reseptoragonist. Virkningsmekanisme: Selektiv 5HT1 -reseptoragonist uten effekt på 5HT2 -og 5HT3 reseptorer. 5HT1 -reseptorer er fun.net i hovedsak i carotissirkulasjonen. Dilatasjon av disse kar antas å være den underliggende mekanisme ved migrene. Selv om anbefalt peroral dose av sumatriptan er 50 mg er det store intra-og interindividuelle variasjoner. Sumatriptan har også effekt ved akutt behandling av migreneanfall i forbindelse med menstruasjon. Absorpsjon: Subkutan injeksjon: Raskt og fullstendig. Klinisk effekt etter 10-15 minutter. Biotilgjengelighet: 96 %. Nesespray: Raskt. Klinisk effekt etter ca. 15 minutter. Biotil.gjengelighet 15 %. Stikkpiller: Raskt. Klinisk effekt etter ca. 30 minutter. Biotllgjengelighet: 19 %. Tabletter: Klinisk effekt etter ca. 30 minutter. Biotilgjengelighet: 14 %. Proteinbinding: 14-21 %. Halveringstid: Ca. 2 timer. Metabolisme: Metaboliseres hovedsakelig til et indoleddiksyrederivat av sumatriptan uten 5HT1 elter 5HT2 aktivitet. Utskillelse: I urinen. Oppbevaring og holdbarhet: Injeksjonsvæsken beskyttes mot lys. Nesesprayen og stikk.pillene oppbevares ved 2-30 'C. Pakninger og priser. /njøksjonsvæskø: Med GlaxoPen: 2 > 0,5 ml kr 528,60. Relill: 2 > 0,5 ml kr 521,80, 6 > 0,5 ml kr 1341,60. N6S8Sp,ay: Endosebeholdere: 6 doser kr 610,40. 18 doser kr 1762,80. St/kkpH/er: 6 stk. kr 334,60. Tablettør: 50 mg: Enpac: 6 stk. kr 340,90. 12 stk. kr 647,50. 100 mg: Enpac: 2 stk. kr 247,10, 6 stk. kr 615,10, 18 stk. kr 1804,70. Priser av 02.2002 .laxoSmithKline GlaxoSmithKline AS Forskningsveien 2 A Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo Telefon: 22 70 20 00 Telefaks: 22 70 20 04 www.gsk.no