Helserådet 10 år

Helserådet 10 år m 0 Helserådet ar Einar Bråten Utdannet 1984, fra 1986 allmennpraktiker , bedriftslege og aidslege (informasjon) i 2 år, helsesjef i Kongsberg kommune fra 1988 til 1999, prosjektleder for Rådgivningsprosjektet i Helsetilsynet i 1999-2001, fra 2002 kommunelege I i Øvre Eiker kommune, 100% stilling. Er lykkelig ansatt som heltids samfunnsmedisiner i en kommune som etterspør samfunns.medisinske vurderinger. Livet er egentlig sammen med familien, tre katter, et marsvin og tre høner, ubetalt familiær drosjesjåfør, interesserer meg for friluftsliv, jakt, skrur på bil, har veteranhus (en livsstil), datainteressert, blues entusiast og musikkavhengig, med sterk hang til kulturelle utskeielser. AV EINAR BRÅ TEN En time før Jubileumskonferansen startet kom jeg til kon.feranselokalene hos KS i Oslo. Lettere forfjamset over at togene til NSB var helt i rute ble jeg plassert i en god lene.stol med en kopp kaffe av en hyggelig KS medarbeider. Hvorfor går man egentlig på ro års jubileum? Det var tid nok til å gruble litt aleine i foajeen. Jeg har lest «Helserådet» siden det startet opp som MFAL.rapport i 1993. Hele tida har Anders Smith vært redaktør. Et imponerende «fritidsarbeid» som i seg sjøl er grunn godt nok til å møte opp. Mange personer har bidratt med innlegg til bladet og slike konferanser er et viktig møtested for oss samfunnsmedisinere som til vanlig er så spredt. En god mu.lighet til å møtes igjen. Viktigste grunn var nok allikevel programmet for her var det mange spennende og aktuelle temaer! Selvfølgelig ble det mange kjente ansikt. Sammen med fo.redragsholdere var det til sammen ca 55 som hørte Anders Smith gå gjennom historien til helserådet fra den spede be.gynnelse fram til i dag. Fra å være ett A4 ark i 1993 til fire A4 sider i dag og egne internettsider med arkiv over alle ut.gaver -fremdeles er avisa like aktuell. Før jeg visste ordet av det stod jeg ved talerstolen sjøl og takket Anders for ro år med idealistisk redaktørarbeid! Nede på stolen igjen håpet jeg bare at jeg hadde klart å takke han godt nok på vegne av alle oss som leser bladet og kjenner nytten av innholdet i hverdagen. Hans Ånstad som de fleste kjenner, som avdelingsdirektør i Helsedepartementet, var innbudt til å snakke om Stor.tingsmelding nr 16; «Resept for et sunnere Norge» og sette denne opp mot Folkehelsemeldingen han sjøl var med på å legge fram for IO år siden. Ånstad er blitt pensjonist, men det var ikke noen sliten samfunnsmedisiner som la fram UTPOSTEN NR.1 • 2003 HELSERÅDET 10 ÅR Anders Smith, en pionjær i nettverks.arbeid for samfunnsmedisinere sine meninger. Han brukte mest tid på å gå gjennom regje. ringens resept for at vi skal få et sunnere folk og sparte ikke på kruttet. Meldingen legger vekt på at vi alle har ansvar for åta vare på vår egen helse og at Helsevesenets kapasitet til å fore.bygge ikke er godt nok utnyttet. Kanskje den går litt for langt i å legge ansvar for egen helse på hver enkelt, proble.matiserte Ånstad. Friskere ble det da han gikk inn på mel.dingens mål om å halvere antall unge som røyker. Hvorfor er avgiftspolitikken bare så vidt nevnt når vi veit at den er en viktig faktor hvis man vil dempe både røyke-og alko.holforbruket? Meldingen legger mye vekt på å vise at de sosiale ulikheter i Norge er store og økende. «Man kunne vært mye mer tydelig på hvordan man skal sikre at disse ujevnhetene utjevnes» sa Ånstad. Videre sam- I( menlignet han Folkehelsemeldinga fra 1993 med den nye og pekte på en grunnleggende forskjell; i 1993 var man opp.tatt av forebyggende tiltak rettet mot befolkningen mens man nå er mer opptatt av forebyggende tiltak til risiko.grupper. Høyrevridd helsepolitikk sa Hans Ånstad som i neste åndedrag la til at ordningen med trening på «grønn resept» var noe tull. Det var temperatur og engasjement i hans gjennomgang som også ga engasjement i diskusjonen som fulgte etter innlegget. Helse, miljø og mat -tre retter på samme fat? Er en kjent overskrift for de som har fulgt med siden «Bodø-erklæ.ringen» i 1997. Anders Smith gikk gjennom likheter og for.skjeller innen helsevern, miljøvern og matvern. Han var glad for at de hadde fått gehør for tankene med interkom.munalt samarbeid om miljørettet helsevern med utgangs.punkt i det nye Mattilsynet. UTPOSTEN NR .I • 2003 Hems Anstad: trening på grønn resept er noe tull -høyrevridd helsepolitil(k I diskusjonen snakket Birger Willumsen om mulighetene kommunene har for å reorganisere laboratoriene som bare er utelatt i omorganiseringen av Næringsmiddeltilsynene. Øystein Lappegard pekte på at ikke alt innen samfunns. medisin kan legges til en interkommunal enhet og foreslo at man laget kompetansesentre for kommunelegene lagt til det lokale Mattilsynet. Etter det var nok de fleste mest opptatt av å stille sulten enn å føre tilsyn med den. Etter lunsjen kom det ene innlegget etter det andre med aktuelle emner svært kort beskrevet slikt: Hans Støen er miljøvernleder i Bærum kommune og hadde synspunkter på hvordan det ser ut til å gå med det kommu. nale miljøvernarbeid. • Miljø-og helseutfordringer har i vår del av verden pri. mært sine røtter i livsstil, forbruksmønster og sosioøko. nomiske drivkrefter. • Vi må bli dyktigere til å kompensere for begrensninger knyttet til markedsøkonomisk styring og tenking. • Vi må finne fram til rasjonelle løsninger på komplekse, felles problemer som; alliansebygging, partnerskap, nett- verk på tvers av fagprofesjoner. Knut Rønning fra landbruksdepartementet gikk gjennom bakgrunn for og hensikten med å omorganisere nærings.middeltilsyn, landbrukstilsyn og dyrehelsetilsyn til et statlig Mattilsyn. Hovedmålet er at rettsikkerheten skal ivaretas likt overalt i landet samtidig med at beslutning skal skje de.sentralt på bakgrunn av god samforståelse av regelverket. Landet deles inn i åtte regioner med 50-75 lokale Mattilsyn. Antallet er enda ikke avgjort. m Diskusjonen rundt utfordringene kommunene står overfor i kjølvannet av denne omorganiseringen kunne tatt resten av døgnet med så mange taletrengte deltakere. Karl Gunnar Sanda geleidet oss videre med forskning på om interkommunale ordninger er veien å gå i framtida. Han satte opp en skala av samarbeid mellom kommuner fra kontakt i enkeltsaker gjennom uformelle nettverk, interkommunalt samarbeid i enkeltsaker, helhetlig kom.munalt samarbeid om kjerneområder til kommunesam.menslåing. Det finnes få kommuner som har et hel.hetlig kommunalt samarbeid mens de beste resultatene var fra enkeltsaksområder som Næringsmiddeltilsyn og lege.vakt. HELSERÅDET 10 ÅR Ole Johan Bakke var en sterk tilhenger av det interkommu. nale samarbeidet innen miljørettet helsevern men gjerne også utvidet til et «samfunnsmedisinsk kraftsenter» siden den samfunnsmedisinske kraften etter hvert renner ut av hver enkelt (små)kommune. Han viste til eksempel fra Vest.fold som burde kunne bli vellykket bare de økonomisk hardt pressede kommunene fortsetter sitt tidligere engasjement. Anders Smith avsluttet jubileumskonferansen, men da satt dessverre referenten på nok et presist NSB-tog tilbake til Berg.staden Kongsberg. Idet vi tordnet gjennom Liertunnelen i et proppfullt pendlertog tenkte jeg på den gamle bergmannshil.senen; «Gli.ick auf» og mente Anders Smiths fortsatte redak.tørarbeid og ikke om vi kom ut av tunnelen i god behold. KURS NR.: B-1770 Don't tell us -show us Kurs for praksislærere og andre som veileder leger på al mennlegekontor 27.05 -28.05.2003 Målgruppe: Allmennleger som er praksislærere for me.disinerstudenter, allmennleger som er veiledere for tur.nusleger eller spesialistkandidater i primærhelsetjenes.ten og allmennleger som er veiledere for egne pasienter. Kurset er søkt godkjent med 16 timer som emnekurs i fagområdet veiledningspedagogikk i allmennmedisin vi.dereutdanning, og som valgfritt kurs i fagområdet vei.ledningspedagogikk i etterutdanning i allmennmedisin. Læringsmå/: Utvikle deltakernes kunnskaper, ferdighe.ter og iderikdom knyttet til egen legerolle, samt i veile.derrollen av studenter og leger i allmennpraksis. Innhold: Hvordan kan man analysere konflikter og fag.lige dilemmaer på kreative måter? Vi tar i bruk Forum.spill som pedagogisk metode og som endringsmetode i egen praksis. Vi supplerer med enkle teaterteknikker for å utvide vårt pedagogiske repertoar. Kurset bygger på pedagogen og teatermannen Augusta Boal sine teater.former Bildeteater og Forumteater, og består av veksling mellom plenum og gruppearbeid. Kurssted: Seksjon for allmennmedisin, Ulriksdal 8c, 5009 Bergen. Kurskomite: Fylkeskoordinatorene Per Stensland, John Nessa og Janecke Thesen sammen med høyskolelektor Mette Bøe Lyngstad, Høgskolen i Bergen. Påmelding til: Kontor for legers videre-og etterutdan.ning, Det medisinske fakultets sekretariat, 5020 Bergen.Universitetet. Påmelding E-post: koordinatorkontoret. bergen@legeforeni ngen. no Påmeldingsfrist: 15. april 2003 Antall deltakere: 30 Antall kurstimer: 16 Kursavgift: 1000 Kursavgift ikke-leger: 2000 Andre opplysninger: Vi krever ingen forberedelse denne gang. Bergen vil på denne tiden være festspill.pyntet og full av glade festspillgjengere. Det lønner seg derfor å være rask med påmelding og hotellbestilling dersom du vil være sikret plass. Praksislærere ved Uni.versitetet i Bergen vil bli prioritert. TEMAOVERSIKT: Tirsdag 27. mai. Lunsj kl 1200-1300. -Kursstart kl 1000 slik at alle på Vestlandet rekker fram. -Hvorfor bruke kreative arbeidsformer (teaterteknikker) i veiledning? En historie fra en legekongress i London. -Kort introduksjon om Augusta Boal og hans filosofi. -Innledende øvelser og rollespill. -Stikkord knyttet til problemstillinger og stikkord fra praksis. -bildene lages i grupper, presenteres i plenum -ulike måter å gi liv til bildene på -Brainstorm på aktuelle situasjoner fra legekontoret. -Bildeteater: En kreativ arbeidsmetode for å belyse et aktuelt tema. -Forumspill: En invitert legegruppe introduserer/de.monstrerer formen. -Forumspill som et språk til å forstå og utforske sin vir.kelighet: Gruppearbeid rundt et selvvalgt tema. Grup.pene får veiledning undervei. Slutt kl 1800. Kl 2000 samles vi på et av Bergens bedre etablissemen.ter til festmiddag og utdeling av praksislærerprisen. Onsdag 28. mai. Lunsj kl 1200-1300. -God morgen kl 0800. Plenum. -Visning av fourmspill. Plenum -Hvordan bruke kreative arbeidsformer i veiledning til hverdags? Plenum. -Slutt kl 1600. UTPOSTEN NR.I • 2003