Paranoide vrangforestillinger?

Paranoide vrangforestillinger? m Paranoide vrangforestillinger? AV HARALD G. SUNDE, født 1957, allmennlege i Kirkenes Vi har begynt å få dem til konsultasjoner på legekontorene. De som har sett mappa si og fått tilgang til oppsamlet materiale hos «overvåkinga», Politiets Overvåkingstjeneste (POT). Siden 1977 har den enkelte borger hatt innsynsrett i egen pasientjournal. Lovverket som sørger for denne innsynsretten sikrer enkeltmenneskets rettsikkerhet i forhold til helsevesenet. Kampen for den enkelte borgers rett til innsyn i overvåkings. politiets mappe, var imidlertid en mer tungrodd prosess. Lund-kommisjonens rapport ble avgitt i mai 1996. Den avslørte omfattende og systematisk ulovlig overvåking av norske borgere. Som følge av Stortingets behandling av Lund-kom.misjonens rapport ble «Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven)» vedtatt i mars 1999 og trådte i kraft den r. januar 2000. Loven skulle ivareta hensynet til personvernet og den enkeltes rettssikkerhet på den ene side, og hensynet til fellesskapets interesser og rikets sikkerhet på den annen side Innsynsloven gir enkeltpersoner en mulighet til å få innsyn i de dokumenter som inneholder opplysninger om dem i overvåkingspolitiets arkiver og registre. Ordningen omfatter perio.den fra frigjøringen 8. mai 1945 og fram til Lundkommisjonens rapport ble overlevert til og avgradert av Stortinget 8. mai 1996. Krigshandlingene i Øst-Finnmark Under annen verdenskrig brukte nazistene Kirkenes som base for invasjonen av den nordvestre delen av Sovjetunionen. Planen var å erobre Murmansk. De nazis.tiske okkupasjonsstyrkene nådde imidlertid aldri fram til Murmansk, men satte seg høsten 1941 fast ved Litza-elva, der de i drøyt tre år utkjempet en stillings.krig mot sovjetiske styrker. Høsten 1944 begynte tilbaketoget, med Den Røde Hær hakk i hæl. Nazistene brukte den brente jords taktikk for å forsinke de sov.jetiske styrkene. Det meste av bebyggelse, helt til Nord-Troms, ble svidd av høs- ten 1944. De sovjetiske frigjøringsstyrkene rykket fram til Tana-elva, og ble stå.ende i Øst-Finnmark helt fram til høsten 1945. Deretter trakk de seg tilbake til den opprinnelige grenselinjen. Finnmark etter krigen På begge sider av den norsk-sovjetiske grensen ble det etter krigen reist monu.menter til ære for Den Røde Hærs invasjon og påfølgende tilbaketrekking fra Øst-Finnmark. Et av de største monumentene står i Kirkenes sentrum. Som følge av krigserfaringen som befolkningen hadde opplevd, var sympatien for / :z J )l O t • t. ---.. -.. " -( HEMMELIG f .!:&:' •ullg 111-aal. •1"kao.t i oara-. Yed .leogto••• ln(.tag 4en 1. ••ay __ ............ ..... ......... _o_g_.... · ___....... ._,___2 ._k_t_o.....,-....'l'__,.f! .... •l _,___________ ..·---··. .. Uuder pr1 vat .•1•• t1l s1roiroaa a11n-« don i .da., t1kk Jeg fl-a tor-.akJell16• hold brakt . elet rene at at hatkl• _,..t en ganake omtat• Mada virkaøem•t 1 •arl dei der d4MU\e :Ull• 'OLJTIETS -OVER.A . ENTRALEN Faksimiler av rapporter fra Politiets overvåkningstjeneste OSL.o.-. 15. J·u111· 1963. Sovjetunionen og kommunismen i mange år sterk i Finnmark. Ved valget i 1945 valgte befolkningen Herr pol·l.t1.mester G f;:nr. .8 J -. i Sør-Varanger en kommunist til ordfører. Ved stor r '• Haarstad, K i• r k e n --.----------e ---. tingsvalget i 1945 fikk NKPs kandidat over 20 pro.s sent av stemmene i Sør-Varanger, et stemmenivå som holdt seg omtrent uforandret fram til 1960-r :, tallet. L PL Kirkenes, -mottatt pakke fra --..c.._ Den kalde krigen Tl.'l . underretning meddeles Sympatien for Sovjetunionen og kommunismen oPPlysn1.nger om41$ ..IJillJl;tllti:--•• at man har n,ottatt "' .ffl)lgende holdt seg lenger i Sør-Varanger og i Finnmark . " enn i resten av landet. Denne sympatien ble imidlertid ,. og bor etter hvert avløst av den kalde krigen, som preget A4s så vel Finnmark som store deler av verden fra slutten av 1940-tallet, og varte med vekslende intensitet til langt utpå i990-tallet. Som følge av denne stemningsend ringen mistet NKP ved valget i 1949 alle de 11 stortingsrepresent. antene de hadde hatt siden r945. I Finnmark, Det foreligger ingen opplysn·1.nger om at h og særlig i grensekommunen Sør-Varanger, se.6 j -un har o er l.kk. flistslått når Ilol ble den kalde krigen spesielt merkbar. Kon-de har .l--a, .---........I.: ert hverandre å kjenne. . takt, eller bare mistanke om kontakt, med slekt, venner eller politiske frender på den andre siden av den norsksovjetiske grensen kunne være grunnlag nok til at for at POT kastet sine granskende øyne på en, under påskudd av å ha med en suspekt spion å gjøre, en person som utgjorde fare for fedrelandet Fordeling: ,, UTPOSTEN NR .I • 2003 LIi:'."' "Ai:! -!G Id PARANOIDE VRANGFORESTILLINGER Overvåkingen Jeg har hørt mange fortelle om overvåkingen i Kirkenes. Fortellingene har vært vanskelig å tro for en som kommer sørfra og ikke har følt historien på kroppen. Det har vært fristende å bruke diagnoser som «paranoide vrangforestil.linger» når folk har fortalt om detaljert overvåking av be.vegelser, åpning av brev, avlytting av telefonsamtaler osv. Bevisene i form av kilovis med utskrifter av POTs arkiver gjør imidlertid at all tvil feies vekk. Det dreide seg ikke om paranoia hos de som fortalte om overvåkingen; her dokumenteres at et stort antall personer har vært utsatt for massiv overvåking på arbeidsplassen, i fritida, fått avlyttet telefonen og åpnet posten. POT har hatt hjelp av en rekke lokale informanter for å skaffe all denne informasjonen. De overvåkede kan grovt sette deles i tre grupper: 1) Personer med kommunistisk aktivitet/sympati. 2) Slektninger (ofte sønner og døtre) av kommunister 3) Personer som POT ved en feil har mistenkt å besitte kommunistiske sympatier. Det som går som en rød strek gjennom rapportene er at det er en rekke feilaktige observasjoner, i tillegg er det meste av informasjon tolket på verst mulig måte. Materialet gjen.nomsyres av negative beskrivelser av de overvåkedes per.sonlighet. De overvåkede Hvordan gikk det med dem som var i overvåkingens søke.lys? Mange\v dem var, takket være POT, utestengt fra ar.beidsplasser og sleit derfor med dårlig økonomi. Mange av dem sleit pga baksnakking i befolkningen (hvem ville ha med suspekte spioner å gjøre?). Hvem kunne de gå til med sin overvåkingsmistanke? Hvem kunne de egentlig stole på? Jeg tror ikke at så mange kom til legen, hva kunne vel legen gjøre for dem? Og hvordan kunne de vite at ikke også legen var en del av overvåkinga? De fleste løste problemene på sin egen måte. De sterkeste ) maktet nok presset, men mange sleit med nerver og alkoho.lisme. Selvmord er også rapportert . f " fl r. ! D i:-r-! 0 i r. - . Faksimiler fra lnnsynsutvalget. . ·- Sik kerhet:i;;.i.ruks /.t N OT AT -ru .:c Besøksadresse: Møllergata 16, Sel. .f4. Innsynsutvalget TIL 22 24 08 94 -Faks, 22 24 06 29 -w-Postboks 8891 Youngstorget, 0028 Oslo 2 .4. 78. Mail: iunsynsutvalget@jd.dep.110 Vår referanse:.._, Deres dato/ref: 16.02.2001 styremedlem 1 sambandets f'=dt går aktiv;'in avd Hoo ·er ellers svært skepti::m t;ndet. l !edel.sen av Nord-Norges oreslått dette .lyttes og har f' Oslo, 25.05.2002 ' at til isse .ortsatt viaumsøknader, INNSYN I OVERVÅKINGSPOLITIETS ARKIVER OG REGISTRE l g Det vises til Deres søknad om innsyn i overvAkingspolitiets arkiver og registre av 16. februar 2001. Deres søknad er nå. ferdigbehandlet av Innsynsutvalget. Utvalget har foretatt søk i pass os 11!'1 a L •rbeider også f.'or å n s regi. overvåkingspolitiets arkiver og registre på Dem med følgende resuliat i henhold til innsynsloven: Følgende dokumenter er registrert på Dem i overvåkingspolitiets arkiver og registre i perioden 8. mai 1945 til 25. november 1977: I. ,Utskrift fra NCR -dataregister 2. Dokumentliste 3. Registerkort 4. Personalskjema 5. Skriv av 12.02.1953 6. Skriv av 16.02.1953 7. Udatert skriv fra Kirkenes 8. Skriv av 30.03.1953 9. Skriv av 14.04.1953 10. Skriv av 01.03.1954 11. Vedlegg til skriv av 31.12.1954 12. Skriv av 20.07.1955 13. Skriva. 27.06.1956 14. Skriv av 06.04.1957 med vedlegg 15. Skriv av 01.07.1957 l6. Skriv av 13.03.1956 17. Udatert skriv 18. Skriv av 05.02.1958 19. Skriv av 14.02.1958 20. Skriv av 22.02.1958 21. Skriv av 20.06.1958 22. Skriv av 17.07.1958 UTPOSTEN NR. l • 2003 P A R A NO IDE V R A N G F OR EST ILL! G E R ? m På legekontoret Vi har begynt å få dem til konsultasjoner. Vi får være glad for at noen går til legen, og ikke velger andre, mer destruk.tive former for å prøve å bearbeide sine følelser etter at de nå har fått innsyn i sine mapper. Frustrasjon, fortvilelse, sinne, harme, aggresjon, skuffelse, mistenksomhet, apati og søvn.problemer er bare noen av de følelsesmessige reaksjoner de overvåkede føler. Reaksjonene er sterke, forståelig nok. Belastningen ble stor når de etter mange års nagende, usikker mistanke fikk be.kreftet svart på hvitt at det blant arbeidskolleger, arbeidsgi.vere, naboer, medlemmer i syklubben, idrettsforeningen og «vennekretsen» hadde vært en rekke folk som hadde vært angivere til «overvåkinga» sin filial på Politikammeret i Kirkenes. oen har i ettertid lurt på om det var klokt å be om innsyn i sine mapper, kanskje ville det vært lettere å la det være, å slippe å få vite? Slik disse menneskene framstår under konsultasjonen må de karakteriseres som «syke» selv om reaksjonen på mange måter er helt naturlig og normal. Hva nå? Partisanene fikk sin rettmessige oppreising av kong Harald gjennom hans tale i Kiberg i 1996. De ulovlig overvåkede har ikke fått noen slik offisiell beklagelse eller unnskyldning fra det offisielle Norge. I påvente av en slik unnskyldning får vi hjelpe dem på best mulig måte når de kommer til oss på legekontoret. C Seretide 'GlaxoSmithKline' Adrenergikum + kortikosteroid ATC-nr .. R03A K06 T: 2 T INHALASJONSAEROSOL 25/50, 25/125 og 25/250: Hver dose inneh .. Salmeterol. xinaf. aeqv. salmeterol. 25 µg et fluticason. propion. 50 µg, resp. 125 µg et 250 µg, nortluran (1, 1,1,2-tetrafluoretan). T INHALASJONSPULVER 50/100, 5/J/250 og 50/500 i Diskus: Hver dose inneh.: Salmeterol. xinaf. aeqv. salmeterol. 50 µg et fluticason. propion. 100 µg, resp. 250 µg et 500 µg, lactos. Indikasjoner: Vedlikeholdsbehandling av bronkialastma, der en kombinasjon av langtidsvirkende beta2-agonist og kortikosteroid er indisert. Dosering: Preparatene må brukes regelmessig, også i symptomfrie perioder, for optimal behandlingseffekt. Terapeutisk effekt av flutikason inntrer etter 4-7 dager. Behandlingen må ikke avsluttes brått, og dosen endres kun etter avtale med lege. Dosen justeres til en oppnår kontroll, eller lavest mulig dose som gir tilfredsstillende klinisk effekt. Når symptomkontroll opprettholdes med laveste styrke (dvs. 50/100) 2 ganger daglig, kan neste steg være et forsøk med dose.ring 1 gang daglig, dersom dette anses å kunne opprettholde symptomkontroll. Alternativt kortikosteroid alene. Ved dosering 1 gang daglig gis dosen fortrinns· vis om kvelden ved nattlige symptomer, respektive om morgenen til de pasien· ter som har mest symptomer om dagen. Dersom aktuell dosering ikke dekkes av preparatet, forskrives passende dose beta-agonist og/eller kortikosteroid. lnha/asjonsaerosol: Voksne og bam over 12 Ar. 2 inhalasjoner (50/100) 2 ganger daglig (morgen og kveld) eller 2 inhala.sjoner (50/250) 2 ganger daglig (morgen og kveld) eller 2 inhalasjoner (50 /500) 2 ganger daglig (morgen og kveld). Tilstrekkelig data for behandling av barn under 12 år med inhalasjonsaerosol foreligger ikke. lnha/asjonspu/ver. Inhaleres ved hjelp av Diskus. Voksne og bam over 12 Ar: 1 inhalasjon (50/100) 2 gang.er daglig (morgen og kveld) eller 1 inhalasjon (50/250) 2 ganger daglig (mor.gen og kveld) eller 1 inhalasjon (50/500) 2 ganger daglig (morgen og kveld). Barn:4-12 Ar. t inhalasjon (50/1e00) 2 ganger daglig (morgen og kveld). Data foreligger ikke for behandling av barn 4 år. Dosejustering ikke nødvendig for eldre eller pasienter med nedsatt nyre-eller leverfunksjon. Pasienter bor skylle munnen og gurgle halsen med vann etter hver inhalasjon. Kontraindikasjoner. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler. Både heshet og candidainfeksjon kan forebygges ved gurg.ling av hals og skylling av munnhule med vann etter inhalasjon. Symptom· givende candidainfeksjoner kan behandles med fungicider til lokal bruk, samtl· dig som behandling med preparatet fortsetter. Paradoksal bronkospasme kan inntreffe umiddelbart etter dosering og preparatet seponeres da straks. Pasienten behandles deretter med korttiedsvirkende bronkodilatator til inhala.sjon, med raskt innsettende effekt. Etter klinisk vurdering av pasienten gis alternativ terapi dersom det er nødvendig. Preparatet er ikke til behandling av akutte anfall, men for regelmessig behandling. Pasienten trenger en bronkodila· tatar med raskt innsettende effekt og kort virketid (f.eks. salbutamol) til behand.ling av akutte symptomer. Dersom pasienten må øke forbruket av beta2•ago· nister med kort virketid for å kontrollere astmasymptomene, tyder dette på en forverring av sykdommen. Plutselig og tiltagende forverring av astmasymp· tornene er potensielt livstruende og en bør vurdere å øke dosen av inhalert kor· tikosteroid. Hvis nødvendig, gis et systemisk kortikosteroid i tillegg og/eller et antibiotikum dersom det er en infeksjon med i sykdomsbildet. Systemiske effek· ter kan forekomme ved høye doser brukt over lengre tid. Ved langtidsbehand· ling av barn anbefales kontroll av høyde. Pga. mulig svekket binyrebarkrespons, bør pasienter som overføres fra oral steroidterapi til inhalasjonsterapi følges nøye og binyrebarkfunksjon kontrolleres jevnlig. Etter introduksjon av inhala.sjonsbehandling, reduseres oral behandling gradvis. I tiden etter overføring fra peroral behandling kan pasientens binyrebarkrespons være svekket. Vurder tillegg av systemiske steroider ved stress, for eksempel forveerring av astma· anfall, infeksjoner, kirurgiske inngrep. Overgang fra systemisk behandling til inhalasjonsterapi kan også avdekke tidligere steroidmaskerte allergier. Disse behandles symptomatisk. lnhalasjonsbehandling kan i sjeldne tilfeller avdekke underliggende eosinofile lidelser (I.eks Churg Strauss syndrom). Disse tilfellene har stort sett forekom. met ved reduksjon i eller opphør av kortikosteroid·behandling. En direkte års. akssamemenheng er ikke fastlagt. Både selektive og ikke-selektive betablokkere bør unngås hos pasienter med astma, med mindre det er svært tungtveiende grunner for bruk av disse. Preparatet bør brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom inkludert hjertea,ytmier, ubehandlet hypo.kalemi, lungetuberkulose og/eller thyreotoksikose. Interaksjoner. Forsiktighet ved samtidig administrering av kjente sterke CYP3A4 hemmere (f.eks. ketokonazol, ritonavir) da det er sjanse for økt systeemisk eksponering av flutikasonpropionat. GravidtteVamming: Overgang i placenta: Ikke klarlagt. Dyrestudier viser repro.duksjonstoksiske effekter (ganespalte, forsinket forbening), som indikerer en mulig risiko for fosterskader. Kombinasjon av salmeterol og flutikason skal kun brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Overgangimorsmelk: Går over i melk hos rotte. Det er ikke klarlagt om barn som ammes påvirkes. Bivirkninger: Som for salmeterol og flutikasonpropionat hver for seg. Hyppige (>11100): Flutikasonpropionat: Candidainfeksjoner i munn og svelg. Heshet. Salmeterol: Palpitasjoner, hodepine, tremor, muskelkramper, irritasjon i svelg. Sjeldne ( 111000): Legemidler som inhaleres kan via uspesifikke mekanismer gi opphav til bronkospasme. Flutikasonpropionat: overfø\somhetsreaksjoner. Det er rapportert noen få tilfeller av ødem i ansikt og svelg. Mulige systemiske effek. ter er: binyrebarksuppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, redusert bentetthet, katarakt og glaukom. Salmeterol: Hypokalemi, overtøelsomhetsreak.sjoner (utslett, ødem, angioødem), takykardi, artralgi. A,ytmier (inkl. atrieflim. mer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler) er rapportert hos utsatte pasienter. Overdosering/forgiftning: Symptomer på overdosering av salmeterol er tremor, hodepine og takykardi. Behandling: Antidot er kardioselektiv betablokker som skal brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent bronkospasme i anam. nesen. Dersom behandling med preparatet må avbrytes pga. overdosering av betaageonistkomponenten, bør hensiktsmessig steroidterapi opprettholdes. Ved overdosering kan hypokalemitendens forsterkes og kaliumbehandling bor over· veies. Overdosering med flutikason er lite sannsynlig. Inhalasjon av flutikason· propionat i doser som i betydelig grad overstiger anbefalte doser kan føre til for· bigående binyrebarksuppresjon. Ved overdosering av flutikasonpropionat kan behandling med Seretide fortsette i laveste effektive dose. Binyrebarkfunk. sjonene vil normaliseres i løpet av noen dager og dette kan verifiseres med plasmakortiesolmålinger. Egenskaper: Klassifisering: Kombinasjonspreparat av kortikosteroid med høy lokal antiinflammatorisk aktivitet (flutikason) og selektiv langtidsvirkende beta2.agonist (salmeterol). Virkningsmekanisme: Flutikasonpropionat: Potent antiin· flammatarisk effekt i lungene og forebygger eksacerbasjoner. Salmeterol: Relakserer bronkialmuskulatur og virker symptomforebyggende. Oen bronkodi· laterende effekten inntrer etter 10·20 minutter og varer i minst 12 timer. Absorpsjon: Flutikasonpropionat: Systemisk biotilgjengelighet er ca. 10.30%.Ubetydelig oral biotilgjengelighet ( 1%). Salmeterol: Maks. plasma.konsentrasjon etter 1 dose (50 µg) er ca 200 pg/ml. Proteinbinding: Flutikason. propionat: I plasma ca. 90%. Fordeling: Flutikasonpropionat: Distribusjons. volum ca. 300 liter. Halveringstid: Flutikasonpropionat-reseptorkomplekset i lungevev: Ca. 10 timer. Terminal halveringstid ca. 8 timer. Metabolisme:Flutika· son propionat: Hovedsakelig i lever via CYP 3A til en inaktiv karboksylsyre meta· bolitt. Salmeterol: Utstrakt hydroksylering i lever. Hovedmetabolitten er aktiv, men effekten er av kortere varighet. Utskillelse: Flutikasonpropionat: Hoved· sakelig via fæces. Clearance 1, 1 liter/meinutt. Salmeterol: Hovedsakelig via fæces. Oppbevaring og holdbarhet: lnhalasjonsaerosol: Oppbevares ved temperaturer 25° C. Beskyttes mot direkte sollys. Effekten av legemiddelet kan reduseres der. som aerosolen er nedkjølt. Må ikke fryses. Andre opplysninger. lnhalasjonspulver: Til inhalasjon ved hjelp av Diskus. Administreringsmåte: Se pakningsvedlegg. lnhalasjonsaerosol: Preparatet inne· holder freonfri drivgass. Volumatic inhalasjonskammer kan brukes som hjelpe.middel til inhalasjonsaerosolen. Volumatic har en enveisventil som hindrer at utåndingsluften kommer inn i inhalasjonskammeret. Høyst 2 spraydoser utløses i Volumatic og inhaleres derfra, om nødvendig i flere åndedrag. Ved behov gjen· tas behandlingen. Rekvireringsregel: lnhalasjonsaerosol: Behandlingen bør være instituert ved sykehus eller av spesialist i lungemedisin. lnhalasjonspulver: Behandlingen av barn skal være instituert ved sykehus eller av spesialist i lungemedisin eller pedi· atri. Behandlingen av voksne bør være instituert ved sykehus eller av spesialist i lungemedisin. Pakninger og priser. lnha/asjonsaerosol: 25/50: 120 doser kr 363,90. 251125: 120 doser kr 533,40. 25/250: 120 doser kr 727,30. lnhalasjonspulver. 50/100: 60 doser kr. 399,40, 3x 60 doser kr.11e29,90, 5/J/250:60 doser kr 530,40, 3x 60 doser kr. 1522,90. 50/500 60 doser kr. 706.80, 3x 60 doser kr. 2052,10. Priser av 01e.2003 Referanser: 1. M. Kavuru et al. Salmeterol and fluticasone propionate combined in a new powder inhalation device for the treatment of asthma: A randomised, double-blind, placebo-controlled trial. J Allergy Clin lmmunol, 2000; 105: 1108-16. 2. G. Shapiro et al. Combined Salmeterol 50 µg and Fluticasone Propionate 250 µg in the Diskus Device for the treatment of Asthma. Am J Respir Crit Gare Med, 2000;161e: 527-534. . GlaxoSmithKline GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo Telefon: 22 70 20 00 -Telefaks: 22 70 20 04 www.gsk.no