30 års jubileum (bilder)

30 års jubileum (bilder) ri BLODTRYKKSMÅLING grunnlag av total risiko, der det er flere risikofaktorer til stede, er det en fare for at et normalt ambulatorisk trykk al.likevel innebærer risiko personen. Totalrisiko Den absolutt mest valide måte å bedømme risiko for framti.dig sykdom på, er ved bedømmelse av totalrisiko. Norske oppfølgingsstudier viser at den øverste tertil i totalrisikofor.delingen utgjør ca 70% av senere kardiovaskulær dødelighet (9). Norsk selskap for allmennmedisin og andre har publisert retningslinjer hvor dette er et hovedpoeng (10). Diagnosen hyperrisikisme må vektlegges framfor hypertensjon. Konklusjon Som konklusjon på denne gjennomgang vil jeg hevde at 24.timers blodtrykksmåling i de fleste situasjoner ikke er nød.vendig. Dersom diagnosetrykket etableres etter gjeldende retningslinjer, kan dette brukes med tanke på avgjørelser om terapi eller ikke forutsatt at man samtidig vurderer to. I! talrisiko. I situasjoner der totalrisiko er lav, og det er påvist et høyt kontortrykk, kan amulatorisk måling anvendes. An. I I' dre metoder for å beskytte seg mot overdiagnostikk er åla hjelpepersonell måle trykket eller la pasienten måle trykket selv hjemme. Slike metoder kan også anvendes for bedre å monitorere effekt av igangsatt behandling. Dette er i over.ensstemmelse med råd også fra andre(!). Litteratur I. Little P, Barnett J, Barnsley L, Marjoram L, Fitzgerald-Barron A, Mant D. Comparison of agreement between different measures of blood pressure in prima ry care and day-time am bula tory blood pressure. BMJ 2002;325:254-9. 2. Soma J, Dahl KJ, Widerøe T-E. Kontorhypertensjon. Tidsskr Nor Lægeforen 1999;119:667-70. 3. Dyrdal A, Lindbæk M. Diagnostikk av hypertensjon i allmenn.praksis -er kontorblodtrykk tilstrekkelig? TidsskrNor Lægeforen 2003; I 23: 147-5 I. 4. Norderhaug IN, Mørland B. Ambulatorisk blodtrykksmåling og hjemmeblodtrykksmåling. Tidsskr Nor Lægeforen 2001 ;I 2 I: 1812-5. 5. Selmer R. Blood pressure and twenty-year mortality in the city of Bergen, orway. Am J Epidemiol 1992;136:428-40. 6. Staessen JA, Thijs L, Fagard R, O'Brien ET, Clement D, deLeeuw PW, et al. Predicting cardiovascular risk using conventional vs am.bulatory blood pressure in older patients with systolic hypertension. J AMA I 999;282:539-46. 7. Ohkubo T, !mai Y, Tsuji I, Nagai K, !to S, Satoh H, et al. Reference values for 24-hour ambulatory blood pressure monitoring based on a prognostic criterion. Hypertension l 998;32:255-9. 8. Muscholl MW, Hense HW, Brikke! U, Riegger GA), Schunkert H. Changes in left ventricular structure and function in patients with white coat hypertension: cross sectional survey. BMJ I 998;317:565-60. 9. Tverdal A. A mortality follow-up of persons invited to a cardiovas.cular disease study in five areas in Norway.: University of Oslo; 1989. 10. Meland E, Ellekjær H, Gjelsvik B, Kimsås A, Holmen J, Hetlevik I. Medikamentell forebygging av hjerte-og kar.sykdommer i allmennpraksis. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:264 3-7. Utposten har feiret 30-års jubileum -lenge leve Utposten! 29. mars 2003 var tidligere og nåværende redaktører samt spesielt inviterte gjester samlet på Finnøy i Sandøy kommune langt ute i havgapet utenfor Ålesund for å feire jubilanten. Stedsvalget var ikke tilfeldig, det var nettopp her Utposten så dagens lys for første gang i 1972! Tre framsynte distriktsleger banet vei for et tidsskrift der sykehusmedisinens dominans i det medisinske faget ble utfordret. Redskapene var skrivemaskin med kule.hode, saks og lim, men bak disse enkle hjelpemidlene er det tydelige spor av modige, visjonære mennesker som så hva allmennmedisin kunne bli til dersom de rette ide.ene fikk grobunn. Vi våger å påstå at Utposten i disse 30 årene har levert mange gode bidrag til primærhelsetje.nestens framdrift og er stolte av å være «foreldre» til en så oppegående 30-åring! Måtte de nye 30 årene være like gode for jubilanten! Festtale ved jubileets dronning-Eliabeth Swensen med tidligere redaktør Torgeir Gilje Lid som aktivt lyttende. UTPOSTEN NR.3 • 2003