Dobbeltime med Per Einar Jahr mars '03

Dobbeltime med Per Einar Jahr mars '03 il DOØBELTIME>> med Per Einar ahr mars '03 Per Einar Jahr er en markert akuttmedisinsk interessert lege på Fagernes, men det er langt mellom det akuttmedisinske miljøet sørpå og nordpå. Intervjuer i Tromsø vet derfor ikke så mye om Dr. Jahr. Nysgjerrigheten er desto større. Vi begynner rett og slett med en fyldig presentasjon. «Kem edu?» Jeg er kommunelege i Nord Aurdal, 47 år og har fire barn som etter hvert er begynt å bli voksne. Født i Oslo, bodd flere steder under oppveksten. Studert i Tromsø, kull '78. Kom til Valdres ganske rett etter turnus og har vært der mer eller mindre hele tiden. Hadde et opphold i Østfold, men lengtet tilbake til naturen og vintrene i Valdres. Jobbet som ambu.lansesjåfør i Oslo et år for å samle poeng til å komme inn på legestudiet. Det var ikke poenggivende da. Arbeidet som ambulansesjåfør ble ikke verdsatt som medisinsk virksom.het, men via mange omveier fikk jeg det gjennom som tel.lende. (Var egentlig på nippet til å fortsette i den jobben for så fascinerende var det!) Jobbet så senere på ambulansen i fe.rier gjennom studietiden. Ellers så er jeg med i styret for NAKOS (Norsk akuttmedisinsk kompetanse senter) og Norsk førstehjelps fagråd. Jeg har også vært med i en av ut.redningsgruppene som bl.a. Helse Øst og Helse Innland har brukt i forbindelse med omstilling av akuttfunksjonene. «NAKOS er lite kjent nordpå ... Fortell!» Norsk akuttmedisinsk kompetanse senter startet som et samarbeide mellom akuttmedisinsk orienterte kolleger, som Peter Andreas Steen, Jan Erik Nilsen, Lars Wik. Samt Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Departementet har be.sluttet at NAKOS i fremtiden skal være et offentlig etablert kompetansesenter som er ment å fungere som en node i et nettverk mellom regionale og lokale kompetansesentre rundt om i hele landet. i!llq . Rask kikk på nettet: NAKOS har 1 .;:.s ifølge hjemmesiden deres eksistert siden 2000-2001 og så langt hatt tre store akuttmedisinske seminar. ·. I likhet med mange allmennleger i distriktene er Per Einar Jahr nå opptatt av Distriktsmedisinske sentre, DMS. Vi var i februar i Alta, møtte Daniel Haga og så hva de har fått til der. Vi har fått prosjektmidler og er også i ferd med å etablere et distriktsmedisinsk senter i Valdres. Vi vil lage en interkommunalt DMS med seks kommuner, og det skal ligge i Nord Aurdal kommune, på Fagernes. Fagernes er regionssenteret og ligger fint til midt i regionen geografisk. Vi er kommet så lang at det i disse dager installeres digitalt røntgen utstyr hos oss som skal sende bilder ned til Gjøvik sykehus via bredbånd. Slik kan vi ta bilder i Fager.nes og se på dem sammen med radiologene på sykehuset mens pasienten venter. Dette er faglig spennende for oss og det er samtidig samfunns økonomisk gunstig . «Men kvaliteten på røntgen bildene ... ? » Det blir bra kvalitet pga teknisk avansert utstyr. «Jeg mener;får dere volum nok til å bli gode ?» Vi regner med åta mye skjelett røntgen og lunge røntgen. Det vil en radiograf få volum nok til å bli god på. Dessuten vil vi raskt få tilbakemelding fra radiologene på sykehuset om kvaliteten på bildene ikke er god nok. De vil jo ikke godta dårlige bilder. Jah1f01·teller videre at også de, som Altaværingene, vil ha dialy.setilbud på sitt DMS og de vil ha spesialister i annet enn all. mennmedisin. Vi håper å få spesialisthelsetjeneste litt gradvis, ikke for fort. Vi vil knytte til oss spesialister som ikke bare vil tjene raske penger samtidig som de er på hytta si i nærområdet. Vi vil gjerne at de skal ha en tilknytning til senteret og at vi skal kunne dra veksler på hverandre. Felles spisepauser er for eksempel viktig. Vi må møtes og føle at vi har et eierskap til samme sted. Det som er en av utfordringene er at dette vil kreve betydelig bygningsmasse. Det koster penger ... «Det hadde vært spennende å høre litt mer om akuttmedisinen hos dere, om legevakt og ambulansetjenesten.» Vårt distrikt var en av de aller første som opprettet en be.mannet interkommunal legevaktsentral i Norge. Myndig.hetene ville dette for at legene skulle ha sjeldnere vakt, da spesielt nattevakt og også kunne gi et bedre tilbud til pasi.entene pga bedre utstyr. Dette har vært ellers i landet i til.knytning til sykehus eller sykestue. Hos oss har vi et vakt.samarbeid om nettene fra kl 22.00-08.00, samt i helgene. '1-Adr: www.NAKOS.org. (-men sidene er Legevaktsentralen (LV sentr.) er bemannet med syke.==...-::f.=.:::i='-···-foreløpig litt uferdige og delvis på latin ...) pleiere for det meste, men også noe ambulanse personell går UTPOSTEN NR.3 • 2003 I J. . ( i turnus. De fleste pasientene bor innenfor en radius av tre-fire mil. De pasientene som er lengst unna, i den ytterste avkrok, har sju-åtte mil til sentralen. Men det gjelder ikke mange. Vi har ikke en formalisert bakvaktsordning for disse pasientene. Det er jo anbefalt å ha en lege tilgjengelig som bakvakt der ute i periferien ved mer en 1 times kjøring inn til legevakt. Vi føler at vi er akkurat i grenseland. Jahr er fornøyd med at de irillegg har en uniformert legevakts.bil med blålys dersom de skulle trenge å rykke ut fort. Men oftest reiser de sammen med ambulansen som er Lokalisert rett i nær.heten av Legevakten Det vi kunne ønske på sikt var å integrere ambulansesen.tralen i legevaktsentralen. Da kan vi jobbe enda tettere, vi kan bli enda bedre kjent, vi kan utvikle flere felles prosedy.rer og trene sammen. Foreløpig har vi et godt samarbeids.forhold, men ikke noe formalisert. Vi har felles øvelser som vi prøver å gjennomføre to ganger i året. Da er det gjerne en litt større øvelse og en litt mindre øvelse vi har, kanskje en papirøvelse. Ellers er legevaktsentralen døgnåpen, så der drikker vi kaffe sammen. Legene har lav terskel for å bli med ut i am.bulansen og det er klart en stor fordel med stabile leger for teamarbeidet. Det er lenge mellom hver gang en lege slutter her hos oss!. Dessverre har det vært noe mer gjennomtrekk på ambulansesiden. Det ble nye folk i tjenesten her etter an.budsrunde for tre år siden, så de er relativt nyetablert, men de fungerer godt faglig sett og har stort potensial til å bli rik.tig gode ved at de etablerer en stabil stamme igjen. UTPOSTEN NR.3 • 2003 Videre vil Fagernes/egen gjerne fortelle om kriseteamet som de kaller POS OM, psykososial omsorgsgruppe. Den har akkurat vært i aksjon i forbindelse med det tra.giske drapet på en bussjåfør på jobb. I løpet av en halv time var hele gruppen etablert og i sving. Dette er en gruppe som har vært på kurs på Starum på Sivilforsvaret treningssenter og gått igjennom POSOM-kurset. Det var veldig nyttig. Kurset munnet ut i en større øvelse som vi kjenner at vi kan dra nytte av i arbeidet her, vi kjenner oss igjen i forskjellige situasjoner. Mange steder kan ambulanse tjenesten være de som er mest sta.bile i kjeden som reddei-Liv. Nå planlegges det å Legge ned kirur.gisk akuttberedskap fhe steder. Nye utfordringer er følgen for beredskapen i kommunen. Utposten vil Lufte med Per Einar Jahr Litt om hvem som har ansvar/or at ambulansetjenesten er bra nok til å møte disse utfordringene. Nå er det helseforetakene(HF) som har ansvaret. Hos oss er det primært også et samarbeid med kommunehelsetjenes.ten. «Hva når dette samarbeidet ikke eksisterer, når legene i kom.munene mener at en tjeneste ikke er bra nok? Det er jo legene i kommunen som har det medisinskfaglige ansvaret for pasien.tene innen for kommunegrensen. » Det er HF man må jobbe mot dersom ambulanse tjenesten ikke fungerer. Det vil komme en forskrift i løpet av året og den vil på en måte sette en standard som vil gjelde i hele lan.det. Jeg tror ambulansen er på full fart til å få ordnede for.mer når det gjelder faglighet. d DOBBELTTIME MED PER EINAR JAHR Jahr mener imidlertid også at det er uheldig at allmennleger på bygda ikke prioriterer akuttmedisin høyt nok. I tillegg trekker hanfrem at det dessverre ikke er spesielle krav til dette i spesia.listutdannelsen i allmennmedisin. De som blir spesialister skal ofte ut på landsbygda og ha an.svaret for den akutt medisinske tjenesten.De kan ikke lene seg tilbake og regne med at ambulansen alltid skal rydde opp! Det kan allikevel synes som at trenden er at ambulansen skal gjøre mer og mer av jobben ute. Utposten synes det er spennende med Jahr sitt doble engasjement i både DMS og akuttmedisin. Med større interkommunale løsninger vil lege -pasient avstan.den ofte øke. Hva mener han om hvor lenge er detforsvarlig at en pasient bare taes hånd om av ambulanse personell? Det er intet enkelt svar. Når ambulansetjenesten får formelle krav, så er i alle fall den forutsigbart.De kan en del grunn.leggende medisin for å opprettholde de vitale funksjoner. Jeg er ikke så bekymret for om de må ta hånd om pasienter i 1\2-1 time før de kommer til lege evt.sykehus.Etter hvert får vi overføring av hjerterytme, EKG osv. og opererer med vaktleger på radio. Men når leger blir og skal bli involvert så må de ha kompetanse! Man må vite hva man skal gjøre. Kommer man først kan man ikke stå og vente på ambulan.sen fordi man forventer at de skal gjøre en bedre jobb. «Hvordan kan vi vite at kompetansen til ambulansepersonellet er god nok når pasientene presenterer problemer som ikke er 'helt etter boka'?» De er langt fra leger. Men de har mye erfaring i akuttmedi.sin. Det er en viktig grunnpilar for å vite når man skal reagere! Jeg har stor tillit til ambulansepersonellet. Vi er med ut når vi føler oss utrygge, når vi trengs, men i de aller fleste tilfelle er jeg trygg på ambulansepersonellet. «Vil DMS med interkommunal LV-sentralføre til at lege sjeld.nere reiser ut til pasientene?» Det er den interkommunale LV-sentralen som evt gjør at leger sjeldnere reiser ut.Vi reiser sjeldnere i besøk nå.Det er ikke bare negativt. Vi er nå stort sett lokalisert ved sentralen som ligger midt i distriktet. Beredskapen er bedre. Publi.kum kommer nå til oss der de kan få gjort en helt annen vur.dering enn før, i gode lokaler med mye utstyr. Vi går glipp av en del info fra hjemmemiljøet, men rent medisinsk tek.nisk og faglig er jeg mye tryggere når jeg har pasienten på et senter.Det tror jeg pasientene også føler. Vi kan også legge pasienter til observasjon og slipper åta en avgjørelse der og da , som man må gjøre når man er hjemme hos pasientene. På vår LV-sentral bruker vi legekontorene til observasjons.plasser.På et DMS vil vi få dedikerte observasjonsenger. Avslutningsvis lar vi legen som nesten valgte å bli ambulanse.personell i stedet, slå et slag for den yrkesgruppen. «De er en gruppe i stor utvikling. Kan vi gjøre noe for å støtte dem?» Jeg helt enig med ambulansepersonellet i at de tjener for dårlig i forhold til arbeidet de gjør og ansvaret de tar, -så absolutt! Dette gjelder over hele Norge. De er underbetalte og er ikke blitt verdsatt i forhold sitt ansvar og den etter hvert store kompetanse de har greid å få gjennom utdan.nelse og kursing. Ambulansepersonellet har jo fått en helt annen status nå som helsearbeidere. Før var de transportar.beidere. Folk skjønner at de har en både viktig og vanskelig jobb. Når de er i en situasjon sammen med oss, må vi derfor ta i mot dem på en ordentlig måte.Deres opplysninger fra transport og observasjonstiden er veldig viktige for oss. Jeg synes også de bør få være med i de prosedyrene vi ut.fører før transport videre. Da vet de hva jeg har gjort og hvordan jeg tenker før de skal transportere. Jeg synes de ofte har sin plass i den behandlingen. Utgangspunktet må være at pasienten har det tryggest mulig under transporten videre. Vi må være oss bevisst at vi jobber i team. Helen Brandsto,p UTPOSTEN NR .3 • 2003