Lyrikkspalten

Lyrikkspalten LYRIKKSPALTEN m IJri En Lyrisk stafett I denne lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet eller i livet ellers. Den som skriverfåi· i oppdrag å utfordre en ette1følger. Slik kan mange kollegerfå anledning til å ytre seg i lyrikkspalten. Velkommen og lykke till Tove Rutle -lagleder En av mine føringsoffiserer, Tove, har overrasket meg ved å utfordre meg i lyrikkstafetten -kanskje for å uteske deler av en tilknappet ugles indre liv? Jeg er ingen pasjonert lyrikkleser, men leser dikt nå og da, og det kan gi meg mye. For meg er dikt, som musikk og an.nen kunst, et hjelpemiddel og en katalysator for å sette ord på, billedliggjøre og levendegjøre viktige dimensjoner, hendelser, verdier og følelser i livet. Det gode dikt er fortet.tet iakttagelse og livsvisdom, en zipfil som unzippes i møtet med leseren, leserens livserfaringer og livssituasjon. Dikt og annen kunst er i stor grad relasjonell til leseren og den aktu.elle situasjonen. Derfor har jeg ikke ett, men flere gode dikt, og valget blir litt tilfeldig, slik det er litt tilfeldig hvor jeg er i livet akkurat i dag. Pusteøvelse Hvis du kommer langt nok ut får du se solen som en gnist i et sluknende bål hvis du kommer langt nok ut. Hvis du kommer langt nok ut får du se hele Melkeveiens hjul rulle bort på veier av natt hvis du kommer langt nok ut. Hvis du kommer langt nok ut får du se Universet selv, alle lysår-millardenes summer av tid, bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt som juninattens stjerne hvis du kommer langt nok ut. Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut er du bare ved begynnelsen -til deg selv. Spør igjen Tallrekken ler av oss og vil forklare alt. Den har kjever av jern og tenner som det klirrer i. Vi spør og vi spør og tallene svarer men ikke om fiolinene eller om lykken mellom to armer. Da hoster det på skjermen: -uklart spørsmål. Spør igjen. Rolf Jacobsen Min egen verden -TPT Jeg slikker meg stadig på fingeren og stikker den godt ned i jorda for å slippe å finne ut hvilken vei vinden blåser. Jeg har bestemt at vinden oftest kommer fra sørøst Fingeren er skitten. Den er vond å slikke på • Men, det handler om å velge Jeg har tatt valget, det er bedre med en skitten finger og en trygg visshet om vindretningen, enn en våt finger i lufta hvor vinden veksler i et eneste virvar. Hilsen Petter Øgar Utfordringen fra Siri Brelin til Rolf Gil hus fra forrige nummer «lever» og presenteres i neste nummer. UTPOSTEN NR.3 • 2003