Skal vi fremme helse i Norge?

Skal vi fremme helse i Norge? d . AV ODD BJØRNSTAD Innledning Helse er viktig og helse får stor oppmerksomhet. Dette ser vi blant folk flest og i media. «Fedon»-oppslag i avisene og utsolgt cottage cheese i butikken er situasjonen i dagens Norge. Myndighetene er bekymret over en stadig dyrere helsetjeneste og strammer inn på tilbud og godtgjørelser. Så hvem påvirker folks helse? Hvordan påvirkes den? Dette er grunnleggende spørsmål. Jeg vil hevde at påvirkningen skjer fragmentert-og lite helhetlig. De som skal påvirke sit. ter på sine profesjons-tuer/byråkrat-tuer og klarer i liten grad å samvirke for å fremme helse i Norge. Vi må bygge noen bruer og skape noen dialoger. Vi må også se at arbeids. plassen er en viktig arena for å fremme helse i Norge. Arbeidsplassen -en viktig helsepåvirker Den norske arbeidsstyrken omfatter vel 2.4 mill personer eller vel halvparten av den totale befolkning. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv tilbringes 30-40 timer i uka på jobben. Arbeidsplassen er et sted hvor vi tilbringer mange og vik.tige år av vårt liv Arbeidet representerer en arena for blant annet: • bygging av sosiale nettverk • faglig utvikling • personlig utvikling • ros og ris • gleder og sorger • samvirke og konflikter Odd Bjørnstad er utdannet sivilingeniør og fysioterapeut. Arbeidet i be.driftshelsetjenesten i 15 år og har siden 1998 vært tilsatt i Fagsekretariatet for bedrifts.helsetjenesten på Statens arbeidsmiljøinstitutt. Sitter som norsk representant i EU nett.verket European Network Workplace Health Promotion. 7 li Dette er elementer og prosesser som vi vet har stor betyd.ning for helseutvikling. Så vet vi at virksomheter er organi.sasjoner som i sin form og struktur og i sitt virke skal skape endringer og utvikle systemer, prosesser -og mennesker. Dette er grunnleggende for en virksomhet som skal skape produkter og tjenester for et marked. La oss ta dette endringspotensialet og ferdigheten i bruk for å utvikle arenaer som kan skape en god helseutvikling. Dagens situasjon Helse-, miljø-og sikkerhetsarbeidet (HMS) drives i dag i norske virksomheter ut fra gjeldende lov og forskrift med en målsetting om å forbygge mulige helseskader og arbeids. ulykker. Dette har vært fokus hos ledere i virksomhetene og hos Arbeidstilsynet som har hatt tilsyn de siste 100 år. Gjennom erfaring og forskning samt innsats fra myndighe.ter og partene i arbeidslivet har systemer og metoder og an.befalinger blitt utviklet og iverksatt i virksomhetene. Mye er oppnådd. Vi har fått kunnskap om yrkesrelaterte syk.dommer og iverksatt nødvendige tiltak innenfor det fy.sisk/kjemiske arbeidsmiljøet som gjør arbeidet sikrere og senker risiko for sykdom og skader. Dette er viktig og rik.tig men det skulle være mulig ikke bare å søke etter risk.faktorer men også frisk-faktorer. Intensjonsavtalen På tross av et godt og langsiktig forebyggende arbeidsmiljø.arbeid går det ikke riktig vei. 20% av arbeidsstyrken er ute i sykemelding, attføring eller er uføretrygdet. Dette repre.senterer kostnader på 40-45 milliarder for Norge. l år 2000 var 30000 personer trygdet og prognoser sier at dette vil øke med 26000 i kommende år. Fortsetter utviklingen vil 1/3 av arbeidsstyrken være ute i 2010. Myndighetene og arbeidslivets parter opplever denne ten.densen i arbeidslivet som urovekkende både ut fra virk.somhetenes hverdag men også ut fra nasjonaløkonomiske og menneskelige vurderinger. Derfor ble Intensjonsavtalen UTPOSTEN NR.3 • 2003 SKAL VI FREMME HELSE I NORGE? ill om et mer inkluderende arbeidsliv underskrevet av partene iarbeidslivet og myndighetene i 2001 hvor en ble enig om at sykefraværet skulle senkes med 20% i løpet av fem år-og at eldre arbeidstakere og personer med nedsatt arbeidsevne i større grad skulle inkluderes i arbeidslivet. For å nå disse målene etablerte myndighetene gjennom Trygdeetaten såkalte Arbeidslivssentre over hele landet som skulle invitere virksomheter til en avtale om et gjensi.dig forpliktene samarbeid. De skulle gjennomføre nødven.dige tiltak i sin organisasjon -og Arbeidslivssenteret skulle bistå med faglig og økonomisk hjelp. Virksomhetene som tegnet avtale ble såkalt JA-bedrifter. Bedriftshelsetjenes.tene skulle bistå virksomhetene som tidligere med råd og faglig ekspertise -samt at det ble mulig å få refusjon fra Trygden i individuelle attføringssaker. I dag har vel 3000 virksomheter tegnet avtale og disse sysselsetter 650 000 ansatte -dvs vel 34 % av arbeidsstokken. Intensjonsavtalen er et viktig fremstøt i norsk arbeidsmiljø.arbeid. Den setter et nasjonalt og lokalt fokus på virksom.hetene og hvordan de arbeider med sitt arbeidsmiljø -og hvordan eldre og ansatte med nedsatt arbeidsevne kan bli ivaretatt. Men vi må videre -og gi begrepet «Inkluderende arbeidsliv» et kvalitativt innhold. Vi må si at dette også handler om å skape de gode prosesser og dialoger som frem.mer god helse -i utvidet betydning av ordet. Helse som et uttrykk for den enkeltes opplevelse av sitt liv og sin arbeids.dag hvor faglig og personlig utvikling, tilfredshet og glede blir viktige stikkord. Strategisk burde det ikke handle om å unngå høyt sykefra. vær men om å skape nærvær. Det må handle om å skape ar. beidsplasser som blir viktige i menneskers liv og utvikling. Som gir rom og plass for ulike mennesker og ulike priorite- ringer. Inkluderende arbeidsliv må derfor handle om å skape helsefremmende arbeidsplasser i virksomhetene. Helsefremmende arbeidsplasser I 1986 ble den første verdenskonferansen om «Health Pro.motion» (HP) avholdt i Ottawa i Canada. HP hadde da ut.viklet seg fra en individ relatert tilnærming som vektla den enkeltes ansvar for egen helse ved å leve «sunt» til en er.kjennelse av at helse påvirkes i hovedsak av andre aktører og systemer. Politiske og byråkratiske bestemmelser med.fører livsforhold som har stor betydning for den enkeltes helse -og for folkehelsen. Konferansen utarbeidet og vedtok det såkalte Ottawa-char.teret: «Health promotion is the process of enabling people to increase control over, and to improve their health.» Dette innebærer at endringer må skapes gjennom prosesser hvor de berørte menneskene deltar aktivt og får innsyn og makt til å påvirke og gjennomføre forandringer de mener er vik.tig. Da vil vi bevege oss mot målet god helse. HP utviklet strategien om «setting approach» som fokuse.rer på arenaene hvor folk tilbringer sine liv -i faser av livet eller i løpet av døgnet. Dette avstedkom ulike nettverk. Helsefremmende skoler (Health promoting schools), Hel.sefremmende sykehus (Healthy Hospitals) -og det euro.peiske nettverk for Helsefremmende arbeidsplasser (Euro.pean Network Workplace Health Promotion). European Network Workplace Health Promotion (ENWHP -nettsiden: www.enwhp.org) har nasjonale kontaktkontor (NCO) i alle EU -og EØS landene. Disse er i stor grad offentlige institusjoner og vel halvparten arbei.der med arbeidsmiljø (occupational health and safety) slik som Statens arbeidsmiljøinstitutt i Norge og Arbeidslivsin.stituttet i Sverige. De andre kontaktkontorene er institutter for «health promotion» slik som i Irland og Portugal. Nettverket så tidlig behovet for en felles forståelse av begre.pet «workplace health promotion» (WHP) og utarbeidet i 1997 konsensusdokumentet «Luxembourg declaration» (www.stami.no/fagsek/whp) som påpeker at forbedring av det fysiske og organisatoriske arbeidsmiljøet samt styrking av faglig og personlig utvikling er viktige elementer. Aktiv deltakelse i prosesser av berørte arbeidstakere er også satt opp som en viktig forutsetning. Oppmerksomheten og nysgjerrigheten rundt begrepet «helsefremmende arbeidsplasser» (HEF A) vokste frem etter at Norge ble aktivt med i nettverket i 1998 og behovet for en nasjonal forståelse av HEFA ble etter hvert åpenbar. Partene bak intensjonsavtalen (arbeidsgiverorganisasjo. nene i Norge og myndighetene ved Sosialdepartementet og Arbeids-og administrasjonsdepartementet) samt Helsede. partementet gikk sammen og arrangerte den første nasjo.nale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser i no.vember 2002 på Lillestrøm. Der ble det utarbeidet en nasjonal erklæring om helsefremmende arbeidsplasser -kjent som Lillestrøm-erklæringen (www.hefa.no ). Den ut.trykker en norsk forståelse av hva HEF A handler om -og hvilke strategier som må vektlegges når virksomhetene skal utvikle slike arbeidsplasser. HEFA kan innebære et paradigmeskifte i arbeidet med å legge til rette for menneskers liv på arbeidsplassen -men også i forhold til livet utenfor jobben og virksom.heten. Lillestrøm-erklæringen framholder at det er viktig å ta mennesker på alvor og legge opp forholdene ut fra deres virkelighet og deres behov. Dette innebærer at forhold uten- UTPOSTEN NR.3 • 2003