Slik gjør (nå) jeg det!

Slik gjør (nå) jeg det! FASTE SPALTER m i lever i en foranderlig verden og det vi en gang lærte, :..,[ir modifiserVt, langsomt og umerkelig til .i pl.tselig se. at_ det som •,,'.;,:en gang var« slik skal det gJøres» har blitt til «slike gJør Jeg det» i e taa Slzf gjør / ? J , ?.:r{ · Vt.låi :i:..=.:. .:.:. :rn.:;r!i.t;; 1::..n.::.. . fna/ hverdagens utfordringer med Ut postens lesere. Jeg det/ Plastperle i nese. ADDENDUM Etter at ovenstående ble skrevet, har jeg gjort litt hjemmelekse. Det ser ut til at metoden før.ste gang ble omtalt i litteraturen omkring 1965. Eugene Guazzo hadde lært metoden av sin kollega Vladimir Ctibor, som var allmennpraktiker i New Jersey. Guazzo skrev et leserbrev til NEJM, og han minner om metoden i et nytt leserbrev i 1985'. Han skriver her: « The phy.sician places his mouth over the mouth of the child, as if he were about to perform mouth to mouth resuscitation. He blows until he feels the resistance of the closed epiglottis and then gives a sharp exhalation, and out pops the foreign body from the naris! » Botma og kolleger tok så metoden et skritt videre ved at ele lot foreldrene blåse'. .H""•. "••.,.. , De gjorde også en studie. I innledningen til artikkelen skriver ele at barotraume mot trommehinner eller lunger aldri har vært rapportert, og at ele regner metoden for svært sikker. Foreldrene fikk bare beskjed om å dekke munnen til barnet med sin egen, og så «give a short, sharp puff of air». De undersøkte r9 tilfelle av fremmedlegemer av en rekke ulike typer. Metoden var vellykket hos 15, men enkelte måtte blåse Aere ganger. De hadde ingen komplikasjoner. Både foreldrene og barna fant metoden svært aksep.tabel og grei. «Most expressed surprise and amusement .. ». Selv i ele tilfellene hvor metoden var mislykket, var foreldrene positive. Botma og kolleger oppsummerer slik: «We feel that this technique has numerous aclvantages, is safe and effec.tive, and shoulcl be used as the first line management of intranasal foreign boclies in chilclren». Metoden har ellers fått svært så positiv omtale på kommentarplass i The Lancet.3 Lykke til! Gunnar Strøno 'Guazzo E. Removal of foreign bodies from the nase. N Eng/ J Med 1985; 312: 725 1 Borma M, Bader R, Kubba H. «A parent's kiss»: evaluating an unusual rnethod for removing nasal foreign bodies in children.j Laryngol Otol 2000; I 14: 598-600. 'Bcattic TF. To blow or not to blow? Lancet 2001; 357: 250. Her er en liten historie fra meg Historier fra Det var cia jeg var medisinstudent i Tromsø og nettopp var ferdig med øyekurset. Som vanlig virk_ligheten var jeg på jobb som pleieassistent og så en gammel dame som hadde renning fra elet ene øyet. e Hva plages du med cia? spurte jeg. Det vanlige, sa hun. Skal jeg kanskje stelle øyet ditt cia? Ja! Stellesakene står på nattbor.det mitt sa hun. Jippii ! --endelig litt praksis, tenkte jeg og hentet øyebadevann og en mengde andre remedier. Stor var over.raskelsen, cia hun vippet ut etglassøye og rakte meg det! Jeg var helt målløs, men tok imot øyet, bar det skrekkslagent inn på vaktrommet og knakk sammen av latter. Måtte sitte der inn i I O minutter før jeg turte gå ut igjen. Kan jo ikke le av pasien.tene. En hyggelig sykepleier lærte meg hvordan jeg skulle vaske «øyet» før jeg ga det tilbake. Hun satte selv øyet tilbake og jeg lot som om ingen ting hadde hendt ... Vennlig hilsen Amund Peder Teigmo (Samisk lege i Karasjok) UTPOSTEN NR.4 • 2003