Historier fra virkeligheten: Melvin helbreder en schizofren

Historier: Melvin helbreder en schizofren HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN m Melvin helbreder en schizofren Sykehus er en velsignelse og en forbannelse. De er institu.sjoner som er veldig imot den kulturen som jeg har lært meg å forstå fra mitt eget samfunn og fra mitt eget liv. Den medisinske modellen som behandler mennesker er så uper.sonlig og så ufullstendig. Mennesker blir behandlet som om de var på et mekanisk verksted. Når jeg jobbet på universitetssykehuset i Winnipeg, syntes jeg det var vanskelig å være på et slikt uvant og krevende sted. På samme tid fikk jeg også se mirakelet det er når et barn fødes, eller når noen dør, ærligheten til en alvorlig ulykke, muligheten til å få frem fokus på emner om liv og død og kapasiteten mennesker har til å holde seg i live. En foredragsholder på universitetssykehuset gav imidler.tid, nesten som en gave, en historie der holistisk helbredelse «æret» disse dypere verdiene. Gjesten var fra South Dakota i USA og han var en glitrende psykiater. Han var ferdig lege som 21-åring og gjennom hele studietiden hadde han som indianer deltatt i tradisjonelle seremonier. Han hadde fulgt noen gamle indianere rundt til forskjellige steder for å lære om og være med på seremoniene. En av disse gamle var Melvin. Psykiateren fulgte Mel vin en sommer til British Columbia i Canada. Der hadde Mel vin blitt invitert til en helbredelse.seremoni. Mel vin og hans gruppe (så mange som fikk plass i en «truck») korn til byen og de var ute i god tid. Det var vanlig å komme tidlig for å være sammen uformelt før sere.monien. Det var tiden for fortellinger og for å roe ned. Mens de stod og hang uten for dagligvarebutikken i den lille byen, hørte de skudd fra gata. Midt i veien var det noen som skjøt i lufta og skrek av full hals: «Jeg vil være en indianer! » Han som ropte var imidlertid ikke en indianer. Psykiateren, som fortalte historien, gjemte seg bak noen kasser, men Mel vin gikk rolig ut i gaten og bort til den unge mannen. Mannen skjøt fremdeles og ropte alt han kunne. were colonized by Portugal and Spain from those wh1ch were coloni:z.ed by the Enghsh and French. 1n .11n America, Natave people becarne more lntegrued into the broader society.The Spanish colornzen Aggresswe(y sought co convert Nat1ve people to Chnruan1ty and ,ntem1arriage was more pre,,alent. Latm Amer,ca evencually deve!oped mto a prumnly mestizo. or m1xed, culture, where the boundanes between •nd1genous people and those of Europein descent became mcreasmgly blurred In North Amel'IC1, conquer .1.nd destroy was more the ru!e of thumb. Naave Amencans wert routinely rrw11cred 1n the name of Manifest Oestiny When tribes were overtome, the surv1vors w-ere shuttled into reserv.itions that largely isolat ed them from the broader society. In some ways, this allowed traditions to be preserved. For the most part.however. the reservation structure served to separate Native Historier/i ra virkeli gheten Mel vin sa: «Vil du være en indianer? Da må du gi meg vå.penet ditt.» Mannen gav Mel vin våpenet. «Hvis du vil være en indianer så må du gå og sette deg i bilen min» Og man.nen gikk og satte seg i bilen. Mel vin gikk inn i butikken og gav eieren våpenet og sa «Selg dette». Så gikk han til bilen og kjørte rolig med den unge mannen sittende bak i, frem.deles ropende. Mel vin lente seg mot en annen i bilen og sa «Fortell ham at dersom han vil være en indianer, så må han tie stille». De dro så til seremonistedet og det første Mel vin gjorde var å sørge for at den unge mannen fikk en tromme. Alle de in.volverte i seremonien skulle nemlig spille «tromme sangen», og Mel vin sa «Når de spiller sangen, så må du også spille. Hvis du vil være en indianer så må du lære deg å spille tromme». Og mannen trommet sammen med de andre. Når seremonien var over, ble mannen med Melvin tilbake til South Dakota. Psykiateren som var vinte til alt dette, kom noen år senere på besøk til Mel vin. Da kom den unge mannen bort til ham og sa «Husker du meg? Jeg var schizofren før, men nå er jeg en indianer!» Det viste seg at Mel vin hadde vært sammen med ham i to år. Han hadde tatt ham med overalt og lært ham opp. Han var ) blitt Melvins hjelper i indianerseremoniene. Han hadde lært seg å snakke indianerspråket Lakota og snakket det bedre enn de fleste unge i lokalsamfunnet. Han kunne alle seremonisangene og visste nøyaktig hva han skulle gjøre. Fortalt av Stan McKay, Cree indianer fra Fisher River reservatet i Manitoba, Canada. Pensjonert leder for United Church of Canada og nå aktivist innen politisk og kirkelig u1folksarbeid. maintaln communication between lndigenous communmes 1n unada and tne US In terms of commurncauon between North and South America, however, there1s.1!otofrebu1ldingthatneedstor.ake place.Sharedancestriescoupted with common goals h3ve increas1ngly led ind1genous peoples throughout the Amencas to band etoser together. ga•n1ng strength in numben and urnty In the SOO yean since the inotial meetmg between these rwo worlds. the indigenous peopl. of the Amencas h3ve faced genocide, slavery, elCplo1u.uon. auim1lation and lnd1gnities both great and small.Through the ye;irs, much of their culture has been lon. What is amazing, however, is how much still elCisu and the innovative ways in which it survives. redefineseiuelf,andmainuinseiueslgnificance. UTPOSTEN NR.S • 2003