Behandlingshjelpemidler for LUNGESYKE

Behandlingshjelpemidler for LUNGESYKE m Behandlingshjelpemidler for LUNGESYKE AV SVEIN RIIS Et hjelpemiddel er en gjenstand eller . et tiltak som bidrar til å redusere funk.sjonshemmedes praktiske problemer. Hjelpemidler skal inngå som en del av en helhetlig plan, og bidra til å: -bedre funksjonevnen -øke selvhjulpenheten -lette pleien av funksjonshemmede Personer som har varig (over to år) og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan få stønad til hjelpemidler fra fol.ketrygden. Personer som har midlerti.dige behov for hjelpemidler, må søke om støtte andre steder, vanligvis gjen.nom kommunen. Ved sykdom i luftveier og lunger er de vanligste behandlingshjelpemidlene (1) • Jonasmaske • Lommespirameter • Forstøverapparater • Langtids oksygenbehandling i hjem.met (LTOT) • Pulsoksymetre • Sekretmobilisering -RMT-maske -Lærdals-sug® -Flutter® -Cough-Assist® • Hjemmerespiratorer -trykk-styrt -volum-styrt Historie Før or.01.03 var det i Norge staten ved Fylkestrygdekonto.rene som hadde med tildeling og kontroll av behandlings.hjelpemidlene å gjøre. Siden or.01.03 er det staten ved Helseforetakene i de fem helseregionene: Nord, Midt, Vest, Sør og Øst, som har det økonomiske og administrative an.svaret for tildeling og kontroll av behandlingshjelpemid.lene. Det skal etableres kontorer/avdelinger ved de ulike helseforetakene. Disse vil utføre det konkrete arbeidet med behandling av søknader, innkalling av utstyr til service, og etablering av en vaktordning for akutt utskifting av defekt utstyr. Spesialister som behandler pasienter med behov for behandlingshjelpemidler, skal anmode om utlån fra Helse.foretakene på spesielle indikasjoner. Foreløpig skal det bru.kes RTV-blankett 5.16, men det arbeides med en ny ut.gave. Utstyret er som før statens eiendom, og pasientene må erstatte det økonomisk ved tap eller skade. (2) Jonasmaske Brukes ved tilstander som har kulde-/uttørringsindusert bronkial obstruksjon. Ekspirasjonsluften avgir varme og fuktighet til et filter, som igjen avgis til tørr og kald inspira.sjonsluft. På denne måten varmes og fuktes inspirasjonsluf.ten, og astma-anfall forhindres. Lommespirometer Foreskrives for pasienter med variabel luftveisobstruksjon, astma bronchiale, som har fått laget en egenbehandlings.plan styrt av symptomer og egen målt topp luftstrømshastig- Svein Riis Født 1951. Cand. Med. 1978 Spesialist i indremedisin og lunge.sykdommer fra 1988 Har arbeidet med akutt og kronisk respirasjonssvikt fra 1990 ved SØ HF, Sarpsborg og Fredrikstad Leder « Prosjekt Maske: Maske -cpap og assistert ventilasjon ved akutt respirasjonssvikt», ved SØF HF. UTPOSTEN NR.6 • 2003 BEHANDLINGSHJELPEMIDLER FOR LUNGESYKE het (PEF), for å veilede valg av endret behandling. Brukes også til pasienter som er lungetransplantert, der vi tidlig vil oppdage oblitererende bronkiolitt, en vanlig og tidlig rejek.sjons-reaksjon. Forstøverapparater Disse apparatene lager en tåke av medikamenter og et bæ.restoff, med optimal respirabel partikkeldiameter seks µm. Annen inhalasjonsbehandling med spray eller pulver bør etter forsøk ikke ha vist seg effektiv, på grunn av tekniske vansker med å inhalere medikamentet dypt nok. Vi kan forstøve: • Bronkolytika, slik som beta2-adrenerge stimulatorer og anticholinerge midler som forskrives til pasienter med ob.struktive luftveissykdommer med reversibilitet, slik som astma bronchiale og KOLS. • Antiinflammatorisk medikasjon med potente inhala.sjons-steroider til obstruktive tilstander, cystisk fibrose og bronkiektasi. • Antibiotika-kurer ved tegn til bakterielt mediert opp.bluss av sykdommene cystisk fibrose og bronkiektasi. Langtids oksygenbehandling i hjemmet (Long term oxygen treatment = L TOT) Behandlingen gis for å motvirke hypoksi hos KOLS-pasi.enter, med hvile -pa02 7,3 kPa i stabil fase. Det har vært vanlig å kreve av pasienten røykestopp i 3 måneder før be.handlingsoppstart. Studier, som MRC-og Nott-studiene, har vist redusert morbid id tet og mortalitet, sannsynligvis på grunn av reduksjon av pulmonal hypertensjon sekundært til hypoksisk pulmonal vasokonstriksjon (3,4). Oksygen til medisinsk bruk kan utvinnes av romluften med en oksygenkonsentrator, leveres nedkjølt som flytende ok.sygen, eller på trykktanker laget av et lett komposittmateri.ale. Flytende oksygen og oksygen under trykk er lett å bringe med seg ved utflukter utenfor hjemmet, mens oksy.gen konsentratorer egner seg bedre til pasienter som er mye 1 ro. Pulsoksymeter For å overvåke oksygeneringen hos pasienter som hjemme.behandles med oksygen eller hjemmerespirator, er det noen ganger formålstjenlig å la dem registrere sin oksygenmet.ning i kapillært blod i fingertupp eller øreflipp. Registre.ringen egner seg best hos pasienter som har god innsikt i egen sykdom og behandling. Sekretmobilisering Hjelp til luftveissekretmobilisering er aktuelt ved lidelser der det 0 produseres for mye, og ofte for seigt, luftveissekret, slik som ved kronisk bronkitt, cystisk fibrose og bronki.ektasi. Teknikker som manuelt assistert hoste etter maksimal inspirasjon hjelper mange, evt etter en peri.ode med bruk av Flutter® -Flutter® er en liten ekspirasjonsventil med motstand, der en metallkule lager en intermitterende luftstrøm. Det skapes derved et varierende positivt ekspiratorisk luftveistrykk som forplantes til bronkial treet, som løsner slim fra de perifere luftveier slik at det kan hostes opp. (5) UTPOSTEN NR.6 • 2003 BEHANDLINGSHJELPEMIDLER FOR LUNGESYKE @ er svak og ikke-effektiv hoste, for eksempel ved nevro.muskulære lidelser. Vi kan måle hostekraften ved å la pasientene hoste inn i en PEF-måler. Hvis «hoste.PEF» er under r6o I/min, er hosten sannsynligvis inef.fektiv, og pasienten er disponert for sekretstagnasjon, spesielt ved øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Vi må gi hostehjelp, enten med manuell assistert hoste eller med Cough-Assist®, for å unngå atelektase og pneumoni. -Cough-Assist® er et apparat som lager overtrykk til en maske eller tube når pasienten inspirerer, og som lager undertrykk når pasienten ekspirerer. Overtrykket inAa.terer pasientens lunger, slik at tilstrekkelig hastighet på ekspirasjonsluften kan oppnås. Undertrykket øker yt.terligere hastigheten på luften i ekspiriet, og kompense.rer for svak hostekraft. Hjemmerespirator Pasienter med luftveis-eller lungelidelser som medfører kronisk underventilering, må, hvis de vil det selv, hjelpes med assistert ventilasjon, hele eller deler av døgnet. Pasien.ter som kun behøver assistanse på natten når de sover, kla.rer seg oftest med en maske over nese eller ansikt tilknyttet en trykkstyrt respirator (Bipap-apparat). Pasienter som be.høver ventilasjonsassistanse 16-24 timer i døgnet er ikke sjelden best hjulpet med en volumstyrt respirator koblet til pasienten via en trakeostomitube. Er det behov for oksygen eller forstøvede medikamenter, kan dette lett gis samtidig Volumstyrt respirator PLVJOO® tilkoblet nesemaske. med ventilasjonen. Respiratorene er enkle maskiner, med få alarmer sammenlignet med ele moderne intensivavde.lings-maskinene, og er laget slik at ufaglærte hjelpere skal kunne betjene dem, etter råd fra behandlende spesialist. Avslutning Behandlingshjelpemidler for lungesyke finansieres av sta.ten ved Helseforetakene, og Helseforetakene skal ha det administrative og elet økonomiske ansvaret. Spesialister sø.ker på skjema, og avdelinger ved Helseforetakene behand.ler søknadene, utleverer utstyret og står for vedlikeholds.service. Det skal også opparbeides et lager over hjelpe.midlene, med vaktordning, slik at ikke-fungerende utstyr kan skiftes ut og repareres. Referanser I. Trygdeetatens hjemmeside, www.trygdeetaten.no. Se også side om behandlingshjelpemidler 2. Info-skriv om Behandlingshjelpemidler fra Fylkestrygdekontoret til brukere: 19/12-2002 3. MRC-studien 4.NOTT-studien 5.Ambrosino: «Oscillating positive expiratory pressure vs postu.ra! drainagein pts other than cystic fibrosis». Am.J.Resp.Crit. Care Med. I 49:AS79 (abstract). 6. Behandlingsretningslinjer for kronisk underventilerende: Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling, Haukeland sykehus. UTPOSTEN R.6 • 2003