Making it Work

Making it Work li I Ma it Wor ing -RURAL HEALTH I GOLFENS HJ0ALAND AV ANDERS SVENSSON Vi lever i en verden preget :av sentralisering og urbanisering. Likevel bor majoriteten av Norges og verdens befolkning fortsatt «på landet>). De demografiske endringene i den vestlige verden, med en aldrende befolkning, er enda mer markant i distriktene enn i byene. Jo eldre innbyggere, jo større behov for helsetjenester. Befolkningen i utkantstrøk krever, med all Fett, :å få ta del i den medisinske og teknologiske utviklingen. De vil ha samme tilbud som alle andre. Dette stiller store krav til organisering og utvikling av helsetjenester i utkantstrøk. I april rapporterte Utposten fra et seminar på Sommarøy, arrangert av ISM Tromsø, om distriktsmedisin. I september arrangerte Helse Nord en konferanse som omhandler samme utfordringer med en noe annerledes innfallsvinkel. Denne artikkelen beskriver tanker, tendenser og resultater fra konferansen. Skottland og Nord-Norge deler mange forhold som skaper utfordringer for helsevesenet. De har begge store regioner med spredt bosetting. Befolkningsutviklin-gm er lik innbyggertallet går ned og befolkningen blir eldre. Vanskeligheter med rekruttering og stabilisering av hdsepersondl skaper stor·e problemer både iNorge og Skottland. Iseptember 2003 ar- HELSE •• • NORD rangerte Helse Nord, og NHS-Skottland (eg. RARARI), en konferanse iScotland kalt Making it Work., med swtte fra Universitetet iTromsø. Hensihen med konferansen var å seue fokus pa r· ekrnt.tering og stabilisering av hel·sepersondli utkantstrøk og hvordan man skal klare å bibeholde helsetilbud iisolerte regioner_ ;/// .f.K\.0 . ' ,\ !. / (r t \...\ . : \ J. *-! I! ", '1ir' . : ' \\:U# .• dringer helsetjenesten i Skonl:and og Norge står ovenfor. .\_s.!Z.q.-"' 1 Ettermiddagene var ddt ifire parallelle sesjoner, etterfulgt ,f/ av mer enn .30 forskjellige seminar av forskjellig størrelse. Remote and Rural Areas Resource lnitiative (RARAR1) er et prosjekt som startet 1999, umlerllagt Nationa'IHeanliServiioe /(Nl-l'S) Sm.land. Må'lseUnngen for RARARI er å møte de 1udord!ii111rger som !iigge:r ii å dnive helsetjenester iutkantstrøk iS.ottiland. Omtrent 300 deltakere fra Norge, Australia, Russland, Ca.n:ada, USA og Skottland speilet helsevesenets mangfold, men konferansen var naturlig nok preget :av at den ble ar.rangert :av to helseforetak. Ledelse og administrasjon var godt representert på konferansen, mens kommunehdsetje. nesten, som berøres sterkt av de løsninger som velges :av hel. seforetakene, ikke var representert. Konferansen var organisert i felles møter på formiddagen, som hadde som mål å beskrive den virkelighet og de utfor- UTPOSTEN NR.718 • 2003 RURAL HEALTH SKOTTLAND Dersom hotellet, med flott beliggenhet ned mot St. An.drews Bay, ga et inntrykk av materiell overflod, ga valg av organisering et inntrykk av informasjonsoverflod. Kvalite.ten på seminaret og parallelle sesjoner var svært variabel. Der var alt fra kreative, givende seminar til dårlig gjen.nomtenkte og ille forberedte workshops. Samfunnsutviklingen gir utfordringer for helsevesenet i distriktene Mac Armstrong, medisinsk direktør i NHS Skottland, be.skrev de utfordringene som den generelle samfunnsutvik.lingen skaper for helsetjenesten i utkantsstrøk. Han hevdet at infeksjonssykdommene har fått ny aktualitet. Prionsykdom.mene har tilkommet, og tuberkulosen har gjenoppstått som et stort helseproblem. Resistensutvikling kommer å skape store problemer i behandlingen av infeksjonssykdommer i fremtiden. Behandling av kroniske sykdommer blir stadig viktigere. Hjertekarsykdommer, cancer og psykiatriske li.delser krever store ressurser. De demografiske endringene i samfunnet med en befolkning som stadig blir eldre og som skal forsørges av de unge som stadig blir færre, skaper store økonomiske utfordringer men også problemer med rekrut.tering av helsepersonell. Befolkningens forventninger til hel.sevesenet har blitt større, noe som bør få store konsekvenser for organisering og valg av løsninger i fremtiden. Helsepersonellets forventinger har også økt, både faglig og privat. Alle disse aspekter er felles for hele landet, men ge.ografi, økonomisk utvikling, arbeidsmarked og demogra.fiske endringer og sosiokulturell utvikling gjør at de gene.relle utfordringene blir mer markerte i distriktene. Evind Vestbø, kommunelege i Finnøy, og Torgeir Gilje Lid, fastlege og kommuneoverlege i Stavanger beskrev den distriktsmedisinske virkeligheten gjennom historier og bil.der fra en leges hverdag. Mads Gilbert, leder for akuttme.disins avdeling UNN, presenterte sitt prosjekt i Burma der han og andre kolleger utdanner paramedisinsk personell (barfotdoktorer) for å ivareta den akuttmedisinske kjeden i UTPOSTE NR.s7/8 • 2003 Fm venstre: Tmde Girøwfund (Lede,av•pl'amfeggingskø:1rnitten) Ofav· · ) Helge Føf"de (Sty1rdedt:ir Helse Nørd, Mafcølm Chish@lm (Helse.minister i Sktmfaml), Stewairt Whitefo11d (l'edernv RARARJ), Marit Eskekmd ( Helse Nmd) ogJim R@ya'/$ (Ledernv k_ø:n1femnsen)! et land uten medisinske og økonomiske ressurser. Han stilte spørsmålstegn ved prioriteringer i norsk hels.eves.en og dermed indirekte også settingen for denne konferansen. Han siterte, ikke helt overraskende,. Erneste Che G1.1evare, en ikke ukjent lege: «Det er slik at en enkelt menneskeliv er mer verd enn den samlete verdien av alle eiendommene til jordas rikeste menn «ril glede for enkelte av oss -til irrita.sjon for andre.» Han fortalte også hvordan vi løser de logis.tiske og klimamessige utfordringene i Nord-Norge. Richard Holloway, teolog fra Edinburgh, fortalte om para.digmeskiftet i det moderne samfunn; fra et autoritativt samfunn til et samfunn preget av et ønske om felles:kap og konsensus. Han snakket om de etiske utfordringene vi står ovenfor når det gjelder den teknologiske og medis:imke ut.viklingen. Hans. hovedpoeng var at vi må uø fors.ikrig og ikke velge de ekstreme standpunktene, det være seg den ene eller den andre veien. Skottllr.mds: (WJ/b.tc!wsekw:ps /it(l!1r e'//1/ egen sek_kf;iprork_ester sø:m irm//edet kwfe=setl!. RURAL HEALTH SKOTTLAND ill som gav en nydelig sekkepipekonsert. Roger Strasser, rektor for et nystartet medisinsk universitet iOntario, delte sine erfaringer om rekruttering av allmenn. leger iisolerte regioner iOntario. Sustaining health services -opprettholde helsetilbudet og/eller endre innholdet Sykehusledelsen/myndighetene, både iSkottland og Norge har begge dratt slutningen at det ikke er mulig å opprett.holde dagens helsetilbud på plasser langt fra befolknings.sentra. Under konferansen ble dette tema diskutert. Man I snakket om at befolkningen må få like godt tilbud som i dag, men kanskje må de reise for å få behandling. Man I snakket om «core services», et «kjernetilbud» som alle skal få uansett hvor de bor, men at mer ressurskrevende tilbud må sentraliseres. Hva som skal inngå i begrepet kjernetil.bud ble ikke problematisert istor grad, men iSkottland me.ner mange at visse tjenester som i dag utføres av leger i fremtiden må utføres av sykepleiere. For eksempel kan akuttfunksjonen på lokalsykehus nattetid ivaretas av team som ledes av sykepleiere. I morgendagens helsetjeneste kommer fleksibilitet og tverrfaglighet/teamjobbing til å stå i fokus. Helsetjenesten skal være i fokus, ikke helsearbei.dernes behov. Utdanning og planlegging må skje iforhold til den prioriteringen. Endringsprosesser -en faglig og pedagogisk utfordring Et av seminarene under konferansen behandlet hvilke krav som stilles til endringsprosesser ihelsevesenet. Geir Sverre Braut, assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, hev. letat når helsemyndighetene planlegger et fremtidig helse.vesen må, de ikke bare ta hensyn til hva som er medisinsk forsvarlig, hva som er godt nok, men også vurdere befolk.ningens forventninger til helsevesenet. Dersom befolk.ningen forventer at tilbudet skal opprettholdes, nytter det lite at fagfolk og myndigheter sier at det er medisinsk for.svarlig at tilbudet sentraliseres til nærmeste by. Når man har vurdert behovene og befolkningens forvent.ninger bør man gjøre en risikoanalyse der man analyserer konsekvensene av en endring. Før et forslag til løsning fremmes bør det foretas en kost-nytte analyse. I dette lyset er det ikke vanskelig å forklare helseforetake.nes store problemer ved omorganisering av spesialisthelse.tjenesten iNorge. Helsemyndighetene iSkottland opplever den samme massive motstand mot endringer i sykehus.strukturen vi så iVesterålen våren 2003. Så det virker ikke heller som om skotske myndigheter tar hensyn til folkets forventinger iplanleggingsarbeidet. Rekruttering og stabilisering av helsepersonell Stadig flere unge vokser opp ibyene og har liten kjennskap til livet utenfor sentrale strøk. Ønsket om et urbant liv er norm blant de unge. En av foreleserne beskrev den nye generasjonen som indivi.dualister. De prioriterer seg selv og sine nærmeste. De er ret.tighetsorientert og ønsker personlig vekst uten plikter. De mangler «kall» og er ikke interessert iå gjøre arbeidet til en livsstil. De prioriterer sosialt nettverk og er istor grad urbane mennesker. De aksepterer med andre ord ikke de rammebe.tingelser som arbeid iutkantskomm uner idag representerer. Roger Strasser, rektor ved det nye medisinske universitetet i Ontario, forklarte vanskelighetene med rekruttering og stabilisering i utkantstrøk med at studentene i utgangs.punktet har en negativ oppfatning av landsbygda. De ser landsbygda fra et urbant utgangspunkt. Landsbygda er flott for ferie, men de kan ikke tenke seg å bo der. Utdanningen i universitetssykehus i byene forsterker denne oppfat.ningen. Den gir studentene et sykehusperspektiv på medi.sinsk praksis som ikke er forenlig med arbeid på lands.bygda. De blir helt enkelt opplært til at en god medisinsk praksis på landsbygden ikke er mulig. De som likevel prø.ver arbeid på landsbygda møter en virkelighet de ikke er utdannet og trent til. Grunnet dårlig bemanning blir ar.beidsbelastningen for stor, og de forlater bygda styrket isin negative holding til landsbygda. En studie iOntario iCanada viser at de leger som blir ipe.rifere strøk, ofte har visse fellestrekk. De har ofte erfaring fra et liv i utkantstrøk. Enten ved at de har vokst opp på landsbygda, eller for at de tidlig under utdanningen har hatt tett kontakt med fagfolk som arbeider i utkantstrøk. De har også ofte fått en målrettet utdanning for å takle de krav som helsearbeid på landbygda stiller. UTPOSTEN NR . 7/8 • 2003 RURAL HEALTH SKOTTLAND m Det sosiale programmet var påkostet. Her danser de norske deltakerne under den norske gallamiddagen, etter at Susanne Lundeng hadde innledet med en kort, intens konsert. En rekke prosjekter som har som mål å bedre rekruttering og stabilisering av helsepersonell ble presentert -de fleste norske. Dersom konferansen speiler kunnskapen om fakto.rer som påvirker rekruttering og stabilisering av helseper.sonell iutkantstrøk, har man forbausende lite vitenskapligfundert kunnskap. Men de tiltak man har gjennomført i Helse Nord og imange kommuner iNorge, er adekvate og bør videreføres og videreutvikles. Nettverk-av avgjørende betydning for helsevesenet i fremtiden? I en spørreundersøkelse gjort under konferansen mente 54 prosent av deltakerne at støttende nettverk er den viktigstefaktoren for stabilisering avhelsepersonell iutkantstrøk. En sesjon om « The Viking Surgeons» beskrevhvordan ki.rurgene på flere små-sykehus -som svar på de store syke.husenes krav om subbspesialisering og trussel mot akutt.funksjoner-hadde dannetet nettverk for å sikre faglighetog kvalitet på tjenestene på de små sykehusene. Det baserer seg på nært samarbeid med kirurger på større sykehus, med utveksling av pasienter, operasjoner i fellesskap for å lære/vedlikeholde, registrering avresultater for å sikre kva.litet osv. Det var godt å høre at det er mulig å organisere det slik at kvaliteten holder og arbeidsbetingelsene blir leveligeogså på små sykehus. Men det krever vilje og entusiasme fra dem som skal jobbe der, og fra dem som skal bidra til orga.niseringen ihvert fall inntil systemene er operative. lnteres- Panel debatt -fra venstre: Gordon Jamieson (NHS Quality Improve.ment Scotland-QIS), Geir Sverre Braut (Norwegian Baard of He.alth), Mac Armstrang (CMO), Prof John Temple (QIS), Synnøve Roald (Norwegian Ministry of Health) , Ailsa Fraser (Public Repre.sentative) Ann Markham (NHS Education for Scotland) sant er det også å høre at 40 prosent av studenter/turnusle.ger kunne tenke seg å jobbe på et lite sykehus dersom orga.niseringen ga faglig trygghet og gode muligheter for en karrierevei på lokalsykehusnivå. En av målsettingen med konferansen var å skape nettverk for videre samarbeid. Det sosiale programmet var svært på.kostet. De som arrangerte konferansen hadde åpenbart am.bisjoner om at dette skulle bli starten på et samarbeidspro.sjekt mellom Skottland og Norge. Man ønsker å knytte begge helseforetakene til hverandre og skape et nettverk som kan hjelpe til å redefinere helsetjenesten i regionerlangt fra sentrale strøk. Det kan diskuteres om ikke den for.melle formen og småskalavirksomheten på Sommarøy er mer hensiktsmessig for å skape godt nettverk. I 2005 skal konferansen arrangeres i Vesterålen, og imellomtiden ble deltakerne oppfordret til å delta i et internettbasert disku.sjonsfora -eWorkshop. Til nå har dette 'ikke blitt særlig brukt. Rural Health står på dagsorden Denne konferansen var svært annerledes både i form og innhold enn møtet på Sommarøy. Men felles er en inn.sikt om at samfunnsutviklingen gir store utfordringer i fremtidens helsevesen iutkantstrøk, og at disse utfordrin.ger må møtes med en aktivpolitikk. Utposten følgerutvik.lingen. Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Anders Svensson. Kontakt ham på anders.svensson@bo.nhn.no UTPOSTEN NR . 7/8 • 2003