Refleksjoner rundt boken 'Helse for de mange - samfunnsmedisin i Norge'

Refleksjoner rundt boken 'Helse for de mange - samfunnsmedisin i Norge' li Refleksjoner rundt boken 'Helse for de mange samfunnsmedisin i Norge' (Redaktører: 0. Larsen, A. Alvik, K. Hagestad, M. Nylenna) AV OLA JØSENDAL samfunnsmedisinske miljøet i Norge har de siste årene vært under press, som et resultat av flere parallelle prosesser: -lovgivningen har helt fra avviklingen av distriktslege.ordningen i 1984 gradvis svekket fundamentet for utø.velse av samfunnsmedisinsk aktivitet, -antallet leger som faktisk fungerer i tradisjonelle sam.funnsmedisinske ordninger har blitt mindre, -andre yrkesgrupper har overtatt en større og større andel av samfunnsmedisinerens tradisjonelle oppgaver, -den formelle kompetansen samfunnsmedisineren har til.egnet seg gjennom sin spesialitetsutdannelse, synes ikke lenger å tilsvare det kommunene etterspør. I Med dette bakteppet er det selvsagt svært spennende å gå løs I på en ny lærebok i norsk samfunnsmedisin. Boken ankom med perfekt timing til 400-års jubileet for norsk helsevesen. Det store spørsmålet er selvsagt om boken kan bidra til å løse de faglige, fagpolitiske og politiske spørsmål som står på dagsordenen for norsk samfunnsmedisin. Boken Boken er et praktverk om norsk samfunnsmedisin, la det være sagt med en gang. Spesielt er innledningskapittelet en stimulering til bevisste valg av perspektiv for å angripe de mange samfunnsmedisinske problemstillingene. Redaktø.rene som står bak innledningen, konkluderer med at 'Samfunnsmedisin er mer en tenkemåte enn et fag'. Konklusjo- Innledning Tradisjonelt har norsk samfunns.medisin vært bygget rundt 'kombi.legen', det vil si kommunalt ansatte leger som både driver klinisk all.mennmedisin, som har ansvar for hele eller deler av kommunal helse.tjeneste og som er kommunens råd.giver i helsepolitiske spørsmål. Det nen er spennende, og maler ut en horisont for sam.funnsmedisinsk arbeid som både blir kreativ og krevende. Boken er også en stor sak i antall sider (688 s). Allikevel er den lettlest, og kan brukes som inngang til relevante refe.ranser, til oppslag, og til ren forlystelse (jfr kapittel 15 av Kristian Hagestad, 'Frå famlande fJortisar til falmande fem tiåringar'). Enkelte kapittel framstår også som faglige perler, som for eksempel kapittel 18, om Helseøkonomi (I var Sønbø Kristi.ansen). Gitt at leseren ikke er ekspert på helseøkonomi, gir kapittelet en god og kort innføring i aktuelle tema. Det er også spennende at redaktørene har hentet inn topp kompetanse nasjonalt fra de fagfeltene som skal fungere sammen med den (samfunns)medisinske. Samfunnspsyko.logen LeifE Aarø og sosilogen Karl Erik Lund kan få æren •· Øivind Larsen, Anne Alvik, Kristian Hagestad og Magne Nylenna (red.) HELSE FOR DE MANGE UTPOSTEN NR.7/8 • 2003 REFLEKSJO ER RUNDT «HELSE FOR DE MANGE» Helseokonomi - Medisinsk etikk og jus .samfunnsmedisinens søster. -om det gode og det rette, til falmande femtiåringar disiplin i samfunnsfagene -om livsstil, samfunn og helse det vonde og det ga.le ...: .::=. -:._:_;i;. . .-:,': ...:==--. t.....1 ...:: .. . :: ... --..... --:::::-....""!:.:.:... .::.-=._-:::i...--:-: ::.::: .• ""-i:-. =--.. -.-=-==. ;;_g_'E=,_;2. (.._.,_.._._ .:--:.::::;;:;,-=. ___ ... ;;;.=------. ... ·-·-.... +. ::::=-=---=--=-:::-. -=... --:. .... ,=--:-.:.::;,-::: -5!-==== av å representere dem. Bidragene fra våre akademiske kol. leger gir leseren en grunnleggende tro på at to hoder tenker bedre enn ett. Kapittel 30 fortjener også en særlig framheving. Kollega Geir Sverre Braut blir det normalt forventet mye av, og han innfrir også i denne omgangen. Kapittelet som diskuterer medisinsk etikk og jus er ikke bare meget velformulert, men utfordrer sterkt etablerte og vedtatte sannheter, og sti. mulerer til kritisk refleksjon over egne grunnleggende ver. dier og oppfatninger. Braut evner også å stille kritiske spørsmål til moderniseringen av helsevesenet i stort, han av. slutter for eksempelt kapittel 30 med 'Eit anna spørsmål er knytt til om fortenesteorienteringa på ein marknad vil påverke det ueigennyttige imperativet i helsetenesta'. Sår eller savn? Profilerte spesialister innen en rekke områder har mange fri.hetsgrader når det gjelder å kommentere og vurdere innen sitt spesialfelt. Folk flest har små muligheter til å gjøre en kva.lifisert vurdering av spesialistenes kompetanse. Slik er det ikke med samfunnsmedisin. Samfunnsmedisinske vurde.ringer og kommentarer blir gjenstand for synsing og omtale, på lik linje med folk flest sine vurderinger av fotballkamper. Både for redaktørene av boken 'Helse for de mange' og for fotballtreneren er det åpenbart at arbeidet bak den kon. struktive, tiltalende og målrike prestasjonen er svært kre. vende. Det kreves langt mindre innsats for å ødelegge eller kritisere, og effekten av liten negativ innsats kan være ufor-. holdsmessig stor. Derfor er det også all grunn til å være ydmyk med å antyde sår eller savn knyttet til boken 'Helse for de mange'. På den andre siden kan en omtale som utelukkende framstår som en ensidig hyllest bli oppfattet som ukritisk og overflatisk. Omtale av denne viktige boken fortjener heller ikke det. Ønsket er at de sår eller savn som nevnes videre, kan bidra til at flere leser boken og bruker boken til de viktige reflek.sjonene vi blir invitert med i. Undertegnede mener prinsippielt at det er et avgjørende viktig samfunnsmedisinsk perspektiv som bør komme først i all samfunnsmedisinsk tenkning: Det internasjonale. Selv en bok om norsk samfunnsmedisin kunne ha satt et skar. pere lys på det internasjonale. Et par språklige snarveier kan også ha større følger enn de filologiske. Uttrykket 'alternativ medisin' er luket ut av den offentlige forvaltning. Bakgrunnen er at det åpenbart ikke finnes noen alternativ medisin, kun alternative behand.lingsformer. Det burde vi sett også i denne boken. Også ut.trykket 'samfunnsmedisin' er diskutert med en språklig til.snikelse i det 'samfunnsmedisin' og 'public health' blir synonymisert. 'Public health medicine' er vel en bedre eng.elsk parallell til det norske 'samfunnsmedisin'. Boken er en historisk gullgruve, like inntil år 2003. Kanskje vi kunne ha forventet at et så kompetent og faglig tungt ut.valg bidragsytere ville våget å sende en fargerik visjon ut på prøve? Mye kan tale for at avgjørende valg for norsk helse.vesen vil bli påvirket av hvordan norsk samfunnsmedisin går videre. Da er det både en utfordring og et savn at våre framste fagfolk skriver historien og stiller spørsmål, men ikke forsøker å se klarere i krystallkulen. Konklusjon Boken 'Helse for de mange -samfunnsmedisin i Norge' er et praktverk om norsk samfunnsmedisin. Dersom man skal ivareta den samfunnsmedisinske tenkemåte, og bygge et fag, vil boken være en naturlig hjørnestein for den eller dem som skal bygge faget videre. Samtidig utfordres leseren til kritisk refleksjon uten at fasit dyttes ubehagelig fram. Også etter bokens lansering står framtiden for norsk samfunns.medisin like vid åpen. Horisonten er vid og skuten er stor, men kursen gjenstår å bli staket ut. Den eller de som ønsker å sette kursen, må i alle fall beherske innholdet i boken 'Helse for de mange -samfunnsmedisin i Norge'. Kommentarene stårfor egen regning, vennlig hilsen fra Ola jøsendal, leder av Oil Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen 7 Inspirerer den deg til å skrive noe selv7 Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Ola Nordviste. Kontakt ham på nordviste@c2i.net UTPOSTEN NR.7/8 • 2003