Hygiene og helse under lofotfisket i « gamle dager»

m Hygiene og helse under i « gamle dager» og om de 1 50 åra da lofotfisket finansierte store deler av helsevesenet i Nordland AV HENNING AANES Lofotfisket Fra midt i januar til midt i april fiskes det gytemoden skrei i Lofoten -det vil si i Vestfjorden og nærliggende Henning Aanes fjorder og på «yttersida» av Lofoten. Det strømmer til 53 år gammel samfunns/all. mennmedisiner med bosted Melbu. Tilleggsutdannelse in. fiskere fra store deler av kysten, fra Rogaland og Møre til Øst-Finnmark -men de fleste kommer naturlig nok fra nen helse-og sosialadministra. Nordland og Troms. Og det kan være mange -flest var sjon og folkehelsevitenskap. det i r 895 med 32 600 fiskere. Arbeidet innen de fleste felt innen primærhelsetjenesten over en periode på 20 år, de Lofotfisket er gammelt, og det har gjennom tidene hatt siste årene som kommune. stor økonomisk betydning for landet. lege I i Hadsel. Sykehuspraksis fra psykiatri og legevakt. En indikasjon på dette er at kong Øystein allerede ca. år r110 bygde de første rorbuene i Kabelvåg! Men i Egils saga sies det at folk ble sendt fra Helgeland til skreifiske i Vågan allerede i 875, og kanskje før. UTPOSTEN NR . 7/8 • 2003 li :1 ,I :1 i I I 5-8000 fiskere i Henningsvær.og noen hundre fastboende Fisken var gjennom århundrer landets viktigste eksport.vare. 1870-årene var toppårene, da utgjorde den således 42,6 prosent av landets samlede eksport, og av dette utgjorde torskefiskeriene igjen over 60 prosent. Var fisket farlig? Dekkede båter kom mot slutten av 1800-tallet, men enda i 1946 besto lofotflåten av nærmere 30 prosent åpne eller halvdekkede båter. Motorene kom først etter ca. år 1900, og hadde helt tatt over på 1920-tallet -seilbåtene var da borte. Men båtene var små og dårlige. Fasting skriver så sent som i 1946: «Det er andre steder i verden straffbart å gjøre selv.mordsforsøk, her trengs det utvilsomt en lovgivning som iallfall setter visse minimumskrav til de båtene som skal fer.des på det lunefulle lofothavet». Det var vinterstid -kaldt, vått, mørkt. De meteorologiske forholdene sier seg nesten selv. Forholdene i havnene var elendig tilrettelagt for sikkerhet når fiskerne skulle på land og om bord. I 1920-årene omkom gjennomsnittlig seks fiskere per sesong, dette av et samlet mannskap på 25-30000 fiskere. Det er 0.20-0.25 promille. Dette er en lavere tapsprosent enn ved noen av de andre større kystfiskeriene i denne perioden. Flere tragiske hendelser kan altså ikke overskygge at fisket var gan.ske trygt. Gode rutiner for værvarsel er en del av forklaringen. De la på seg ... Det harde arbeidet -med utror klokken 6 om morgenen, klokken 5 senere på vinteren når det ble lysere -og vanske.lige forholdene på hav og på land skulle få en til å tro at lo.fofiskerne kom utslitt og avmagret hjem utpå senvinteren. Lid skriver imidlertid: «Fiskernes erfaring er også at de leg.ger på seg under Lofotfisket og angivelig også merker min.dre til vårslappheten». Lofotfisket foregår på den tiden av året hvor man tradisjo.nelt har hatt det dårligste kostholdet hjemme, samtidig som de har hatt med seg godt fylte lofotkister med mat hjemme.fra og hadde rikelig tilgang til fisk, lever og rogn. Noen fikk også penger mellom hendene og kunne handle. Alt i alt syntes mange at dette var den beste tida på året! Rorbuer Det var flere måter fiskerne kunne innlosjere seg på, men rorbuene var det vanligste. Etter at båtene ble større og mo.toriserte sank antallet rorbuplasser. I r86o var det plass til 31 700 fiskere i 2405 rorbuer, i 1925 ca r 3 ooo (inkl. losjihus). I gjennomsnitt bodde 13 mann i hver bu der de sov, kokte og spiste mat, tørket klær og reparerte fiskebruk. Sammen med andre faktorer er det lett å se at lopper og lus fikk gode levevilkår i dette miljøet. Det var imidlertid tradi. sjonelt viktig å ikke komme hjem fra lofotfisket med utøy. ·l Generelt var rorbuene av nokså dårlig standard, selv om det varierte. Vedlikehold og vasking var svært dårlig, og i de dårligste blåste vinden gjennom veggene. Om morgenen var golvet ofte frosset speilglatt. Vann: lite og dårlig På det meste kunne det komme 40-50 ooo tilreisende -fis.kere og en lang rekke andre som hadde sitt levebrød i sesongfiskeriet-til Lofoten, som i siste halvdel av 1800-tal.let hadde 5-ro ooo innbyggere. Vannforsyningen var mange steder og i lange tider elendig. Nedbørsrike vintre kunne hjelpe på vannforsyning direkte og derved renslighet og sunnhetstilstand indirekte, slik fis.keriberetningen fra Lofoten i 1894 beskriver. Et hull i snøen ned til en vannkilde kunne forsyne 2-300 fis.kere. Noen beskyttelse av disse «brønnene» mot forurens- UTPOSTEN NR.7/8 • 2003 LOFOTFISKET I «GAMLE DAGER« ning av avfall fra fisk, tilsig av dyreekskrementer eller un.der vannhentingen fantes heller ikke. Et stykke ut på 1900-tallet ble det bygget en del vannforsy.ningsanlegg, men disse ble ofte dårlig vedlikeholdt og ren.set. Sanitærforhold T hele Lofoten fantes ett badstuebad -i Henningsvær -inn. til slutten av 1940-årene! Da fantes det også to folkebad, men de var små, hadde åpent bare noen dager i uken -og helst på den tiden fiskerne var i arbeid. Det ble med en vask annenhver helg. Utslagsvask og kloakker fantes ikke, avfall ble rømt like utenfor bua eller gjennom en luke i golvet dersom bua lå over sjøen. Priveter -et synonym for utedo -lå enten på land oftest uten binge under, og denne sjelden ble rømt, eller over sjøen. Innredningen var svært enkel: det viste seg ofte at en enkel stokk å sitte på var det mest hygieniske. Hvor syke var de -og hvilke sykdommer fikk de? Pålitelig statistikk er det smått med -men for perioden fra 1928 og 20 år fremo°'(,er finnes en del tall. r5 prosent av fis.kerne oppsøkte i gjennomsnitt lege under lofotfisket i denne perioden (tanntrekking er da sett bort fra). Sår og byller samt katarralske sykdommer var vanligste årsaker til å søke lege. 1 promille fikk lungebetennelse. Priveter(utedo)og klesvask-elendighygiene Det var forbausende lite legesøking pga akutte fordøyelses. sykdommer, men her må en regne med store mørketall, som for en del av resten av sykdomspanoramaet under fisket. Som en kuriositet kan det nevnes at brannskader var dobbelt så hyppig som forfrysninger! Årsaken var bruk av glødelampe for å få start på glødehodemotorene og trange lugarer med ovn. Staten og folkets helse Mot slutten av 1700-tallet endret statsmaktens syn på be.folkningen som ressurs for nasjonal rikdom. Det ble viktig å holde folk friske slik at de kunne skape verdier og forsvare landet. Reguleringsiveren var stor. Gjennom århundrene har myn.dighetene-blant annet ved diverse reguleringstiltak for selve fiskeriene -vist at de hadde vilje til å forsvare fiskernes inter.esser, og da spesielt de som drev med de enkleste brukstypene. I denne oppvåkningstiden for statens syn på befolkningen som ressurs, og med den betydning Lofotfisket hadde for landets eksport, var det naturlig å finne frem til en ordning som kunne sikre fiskerne og fiskeripregede områder helsetjenester. Ett badstubad i hele Lofoten! UTPOSTEN NR. 7/8 • 2003 . t / og naar den er · L f . .- irnes ankomst (il · d inden r 2te noveme ndsendes sse poster1 b ' .