JESPERUDHUSET - et rehabiliterings- og aktivitetssenter i bydel Stovner, Oslo

JESPERUDHUSET - et rehabiliterings- og aktivitetssenter i bydel Stovner, Oslo m JESPERUDHUSET -et rehabiliterings-og aktivitetssenter i bydel Stovner, Oslo AV ANNE GRETE ORLIEN Målsetting og idegrunnlag for Jesperudhuset Midt i blokkbebyggelsen, med grense mot marka og Old.tidsveien, ligger Jesperud Aktivitets-og rehabiliteringssen.ter. Opprinnelig er det koselige, store, røde, toetasjes huset, omgitt av en stor hage, en nedlagt barnehage. Daglig leder startet opp i mars 2000, samme år i oktober ble det ansatt en arbeidsleder. Huset måtte ombygges og tilrettelegges før det åpnet for bruk i 2000. Målsettingen med Jesperudhuset er å tilby et trygt miljø til mennesker i en vanskelig livssituasjon med bakgrunn i psy.kiske, sosiale eller fysiske vansker. Her kan de som ønsker det, delta i et sosialt fellesskap med meningsfylte aktiviteter og samtidig få hjelp til å utvikle sine evner og ressurser. Utgangspunktet for å komme til Jesperud er ofte et ønske om endring. Mange lever et liv preget av isolasjon, ensom.het, angst, lepresjon, ofte i sammenheng med en alvorlig psykisk lidelse (psykose). Bydel Stovner har omtrent 29000 innbyggere. I 2002 var det 97 faste brukere av huset -44 menn og 53 kvinner fra 25 til 60 år. Mange har lang tids opphold i psykiatrisk institusjon bak seg. Brukerne på Jesperud fyller hele spekteret fra men.nesker som sliter med alvorlig psykose, til muskelsmerter, angst, depresjon og isolasjon. De aller fleste har falt ut av arbeidslivet. 98 % av brukerne er uføretrygdet. Kontakten med Jesperud formidles gjennom sosialtjenes- ten, hjemmetjenesten, psykiatriske sykepleiere i bydelen, Anne Grete Orlien Anne Grete Orlien er psykiatrisk syke.pleier og jobber i rehabiliteringsenheten i bydel Stovner. Hun har videreutdanning i aldersdemens 1996, og i «Teori og me.tode i nettverksintervensjon» 2001.Hun var Avdelingssykepleier i UNA prosjektet; Unge Nysyke i Aker sektor, et poliklinisk behandlingstilbud for unge med første.gangspsykose. Nå arbeider hun som psy.kiatrisk sykepleier på 1.linjenivå og har Jesperudhuset som utgangspunkt for et bredt tverrfaglig samarbeid med hjem.metjenesten og sosialtjenesten i Bydel Stovner. psykiatriske institusjoner, DPS og primærlegen. Noen kommer av seg selv. Funksjonsnivået for mange av våre brukere er slik at de vanskelig kan komme ut i et arbeid 1g1en. Vi er tre ansatte i roo prosent stilling. Vi har et lønnsbud.sjett på ca. r,5 millioner kr. og et årlig driftsbudsjett på rundt 300000 kr. I tillegg samarbeider vi med ulike frivil.lige organisasjoner, og er i ferd med å bygge opp et solid nettverk med frivillige medhjelpere. Videre har vi et sam.arbeid med Aetat om utplassering for arbeidstrening. For tiden har vi to hospitanter som har som oppgave å holde da.takurs. De har alt ansvar for undervisningsopplegget. Blant fjorårets 97 brukere, har to kommet ut i fast arbeid, to er i gang med utdanning, og to er i et opplegg med attføring. Vi går ikke direkte inn i behandling, men som psykiatrisk sykepleier deltar jeg i noen ansvarsgrupper rundt enkelt personer. Et team bestående av profesjonelle og det private nettverket skal samarbeide godt for å få til en god integre.ring i lokalmiljøet. Dette samarbeidet ser jeg på som inspi.rerende og spennende. Aktivitetstilbud er rehabilitering Vi tror at det ligger rehabiliteringspotensiale i meningsfulle aktiviteter.Tilbudene er utformet med faste rammer hva gjelder tidspunkt og varighet. Innholdet gjøres kjent skrift.lig ved oppslag eller direkte til de som henvender seg. Ter. skeien for å delta er lav, det kreves ingen forkunnskaper. Kurs-/deltakeravgiftene variere fra roo kr for kopierings- UTPOSTEN NR .I • 2004 JESPER UDH USET m materiale på datakurs, til kr. 400,-for et '!, års deltagelse i trimgruppen med instruktør. Hobbygruppe, der det lages såpe, og malerverkstedet er i utgangspunktet gratis. Ved å produsere og selge ferdige produkter som bilder og såpe, finansierer gruppen nå sine egne innkjøp av materialer. Vi tilbyr ulike aktiviteter som hindrer angst, sosial isola.sjon, apati, ukritisk adferd, i å utvikle seg videre: • Turgruppa går hver onsdag to km fram til en sportsstue. Turen går i lett terreng. Å starte med turgruppa er ofte en fin introduksjon til andre aktiviteter. Noen har vært med siden starten i 1998, da dette tilbudet startet opp lenge før Jesperudhuset ble en realitet. • Kafegruppa drives av to ergoterapeuter og er et spesifikt rehabiliteringstiltak der det jobbes målrettet, tverrfaglig og tidsavgrenset. Ergoterapeutene bruker aktiviteter terapeu.tisk i en rehabiliterende sammenheng. Aktivitet velges og tilrettelegges ut fra klientens egne mål med rehabilite.ringen. Gjennom kafedriften kan den enkelte oppnå bedret sosial fungering og økt mestring av dagliglivet ved å få ar.beidsoppgaver tilpasset sine behov og ressurser. • Åpent hus. Tirsdag og fredag har vi åpent hus med vekt på sosialt samvær og gleden over et måltid mat. Ansatte og brukere går sammen om å tilberede et varmt måltid. Her kan brukere som har deltatt i kafegruppa, få prøve ut det de har lært. Åtte frivillige brukere har inngått muntlig avtale om å hjelpe til generelt på huset med ulike oppgaver. Tirs.dager har vi åpent fram til kl.19.00. Menyen blir satt opp for fire uker av gangen, av brukere og ansatte i fellesskap. Maten skal være hjemmelaget, god og rimelig. Middag kos.ter kr. 20,-, dessert kr. 5,-og kaffe kr. 5,-. På en vanlig tirs.dag kommer 20 til 25 brukere. Vi satte rekord med 40 del.tager på årets julebord med juletallerken og riskrem. Personalet er alltid til stede på Åpent hus. • Dugnadsgruppa har eksistert fra begynnelsen, og antall deltakere varierer fra tre til ti avhengig av hva som skal gjø.res. Arbeidet består av vedlikehold av huset innvendig og utvendig. Konkrete «skikkelige» arbeidsoppgaver, slik som beising av huset utvendig, rekrutterer mange delta.kere. Så lenge dette arbeidet pågikk kom en fast gruppe daglig over to uker. • Amatørteateret ledes av en teaterregissør som lønnes av Aker sykehus. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom r. og 2. linjetjenesten hvor profesjonelle skuespillere og amatører deltar i forestillingene. Her kan deltakerne trene seg på å lære tekst utenat, stå på en scene og få positiv respons på seg selv. I år vises en barneforestilling om Hans og Grete for barnehagene i bydelen. • Datakursene er veldig populære og blir fort fulltegnet. Det er gjennomført 15 datakurs med 40 deltakere tilsam.men. Lærere er hospitanter i arbeidstrening fra Aetat. I til.legg til kursene kan brukerne komme og bruke datamaski.nene i Jesperudhuset til avtalte tider. • Utflukter. Brukerne bestemmer hvor turen skal gå. Det kan være tur langs Akerselva eller besøk på Norsk Folke.museum med matpakke og kaffe på termos. Turene gir tre.ning i åta offentlig kommunikasjon og bidrar til å bli kjent i egen by. Vi har også brukt marka til rekreasjon med ba.ding på varme sommerdager og bærplukking om høsten. Det er fra tre til åtte deltagere på hver tur. •Malerverksteder også et populært tilbud. Hver tirsdag le.der en ergoterapeut med kunstutdanning en gruppe på åtte brukere inn i en kreativ verden. Det undervises i teknikker som kullstifttegning, akvarell-og oljemaling. Verkstedet har hatt sin første salgsutstilling med 47 bilder hvorav ro ble solgt for fra 250 til 500 kroner. • Kinogruppa går på kino en gang i måneden for å se de nyeste filmene. Det blir diskutert og bestemt på forhånd hvil.ken film som skal sees og hvem som skal være med. To til seks brukere deltar sammen med en fra personalet. Noen ganger går gruppa ut og spiser før eller etter forestillingene. Etter hvert kan det å være ledsager bli en oppgave for frivillige. • Trimgruppa trener en time to dager i uka. Egenandel er kr. 400,-for ro ganger. Mange benytter seg av tilbudet for å holde seg i form, gå ned i vekt og oppleve velvære og trivsel. Det er seks til åtte deltagere hver gang. • Ulike hobbygrupper er nylig kommet i gang fordi noen brukere ønsker å ha en hobby på dagtid. Her kan de lære å lage såpe eller lage egne kort med silketrykk. I hobbygrup.pene er det to til seks deltakere. Tilpassede opplegg: • Tiurleiktur er en skikkelig utfordring med overnatting under åpen himmel der høydepunktet er tiurleiken. To slike turer er gjennomført. I utgangspunktet er dette en ren guttetur med en mannlig ansatt og brukere, og det kreves av de som er med at de kan klare å ligge ute en natt i dårlig vær. Forberedelsene er halve turen. Planlegging inkluderer matinnkjøp og utarbeiding av en liste over alt som trengs av turutstyr. Vi har erfart at brukere som har deltatt på disse turene nå tar initiativ til å dra på tur sammen med andre brukere eller på egenhånd. • Dansefestene er blitt så populære at de ryktes til andre by- deler. Gleden over god mat, musikk og dans er fellesnevner. UTPOSTE N NR .I • 2004 ]esperudhuset, vinteren 2003. Vi har hatt kostymefester der hatter og enkle effekter er lagt fram så gjestene kan kle seg ut etter hvert som de ankom.mer. Tilbakemeldingene på disse festene har vært udelt po.sitive. «Agnes» er en typisk Jesperudhusbruker Agnes er 40 år og har vært innlagt 15 år i psykiatrisk be- handlingsinstitusjon. Hun har en alvorlig psykose. Over- føring fra institusjon til bydel skjedde i løpet av en lengre periode med permisjoner og med god oppfølging fra insti. tusjonen. Imidlertid var overgangen vanskelig, og hver dag er en kamp for Agnes med angst og paranoide forestil.linger. Det er få mennesker Agnes virkelig kan stole på i denne verden. Agnes har liten kontakt med familien. Hun har det vanskeligst i feriene når alt er stengt og hennes behandler er bortreist. Agnes begynte med å komme på åpent hus på tirsdags kvelden. Ukeprogrammet er nå to da.ger på Jesperud og tre dager på distriktspsykiatrisk senter. Jo mer struktur i hverdagen, jo bedre. Agnes liker kryssord. Hun kan ikke konsentrere seg om å lese aviser eller bøker, men det å løse kryssord går greit. Ofte blir flere interessert i kryssordoppgaven hennes og hjelper til med løsninger. Agnes kommer også innom på torsdager og deltar i dug- nadsgruppa. Agnes forteller at Jesperudhuset fyller tomrommet i en el- lers innholdsløs tilværelse. Tidligere var det dager hvor hun satt inne i leiligheten uten å gjøre noen ting. Nå har Agnes UTPOSTEN NR .I • 2004 program hver dag og har nå bodd i egen leilighet i ett år uten tilbakefall eller reinnleggelser. Det er spesielt de med en alvorlig sinnslidelse og med om- fattende og langvarige behov som gir den største utfor.dringen, samtidig er det her vi ser de største forandringene. Vi gleder oss når vi hører at fem av våre brukere med alvor. lig psykisk sykdom, som tidligere opplevde hyppige innleg. gelser, bodde utenfor institusjon i hele fjor uten reinnleg. gelser i institusjon. Anerkjennelse og struktur Mange av våre brukere har lite nettverk av familie og ven.ner. De har erfaring med avvisning og er derfor også redd for å knytte kontakter for kanskje å oppleve nok en avvis.ning. På samme tid lever mange et kaotisk liv som de stre.ver med å få orden på. Slik jeg ser det, er utviklingen av et kontaktforhold selve grunnlaget for å kunne hjelpe andre. Det er her vi som an.satte møter de største faglige utfordringene; Å videreutvi.kle kontaktferdigheter er en livslang prosess. Vi må tørre å være direkte og tydelige. Vi tar opp enkeltepisoder og gir tilbakemeldinger slik at den enkelte kan få en reell mulig. het til ny læring. Har du ikke penger til middag kan du få på «krita» en dag, men neste gang må du ha med penger. For at det skal bli en læring ut av det må vi stille krav slik det gjøres ute i det vanlige liv. JESPERUDHUSET m Mange som kommer til Jesperudhuset har behov for å prate. Samtalene finner ofte sted rundt kjøkkenbordet. Te.maer er alt fra verdenssituasjonen til opplevelsen av å være psykiatrisk pasient. For en som har fått en schizofrenidiagnose og hører stem.mer er det viktig å møte mennesker som er tydelige uten å være for strenge. «Du», sa en til meg, «inni meg er det en slosskamp mellom stemmer. Når jeg er her og snakker ro.lig med deg så blir stemmene svakere.» Denne brukeren har en sykdomsinnsikt som gjør ham tilgjengelig for ny læ.ring. Ikke alle har samme sykdomsinnsikt, men det kan være et mål å arbeide mot en slik innsikt Kun i få tilfeller har vi opplevd utagerende adferd. Det er blitt stoppet umiddelbart av ansatte. Terskelen for å komme til Jesperudhuset skal være lav, men stedet har klare spilleregler når det gjelder uakseptabel atferd. Vold, rus, mobbing og selvskad ing aksepteres ikke på Jesperudhuset. Dette har med sikkerhet og trygghet for den enkelte bruker og ansatt å gjøre. I samarbeid med enkelte brukere har vi kontakt med DPS, primærlege og ellers andre aktuelle samarbeidspartnere, eventuelt også familie. Brukermedvirkning i praksis På husmøtet, som holdes en gang i måneden, velges husrådet som består av to ansatte og fem brukere. Her kan deltagerne få trening i møteledelse, referatskriving og ikke minst tre.ning i å være med og si sin mening og komme med forslag til endringer. På husmøtet skal alles stemme høres, også de som til vanlig ikke sier så mye. Det kan gjennomføres ved åta en rundspørring rundt bordet. Husmøtet gir innspill til hus.rådet som så fatter vedtak. Økt brukermedvirkning er et krav til alle helsetjenester (2). Faren er til stede for å skape et skinndemokrati der brukerne i realiteten ikke har noen inn.flytelse på det som skjer. Brukerne på Jesperud har reell på.virkning på enkelte av aktivitetstilbudene. En konkret epi.sode kan beskrive dette: Vi tok opp på husmøtet at hvis vi fortsatt skulle holde åpent på fredager måtte noen forplikte seg til å hjelpe til. Etter to dager kom tre brukere og sa seg villige til å komme fast hver fredag og hjelpe til. Nå er fre.dagene et samarbeidsprosjekt, og stadig flere kommer og til.byr sin hjelp. Blant annet har vi flere kvinner med miniori.tetsbakgrunn som flere fredager nå har kommet og laget eksotisk mat. Dette er til glede og gir ny inspirasjon. Mat skaper gode sosiale relasjoner og bygger kontakt på tvers av religion og kultur. Kafeen er i ferd med å bli et sosialt møte.sted i lokalmiljøet for mennesker som har tilknytning til psykiatrien enten som brukere, pårørende, ansatte eller fri.villige. Vi legger vekt på ressurser hos den enkelte og bygger på det de er gode til. Er du god til å lage mat får du være med på det, er du god på regnskap, så fører du regnskap og så vi.dere. Vi som er ansatte blir rollemodeller og bruker spon. tane situasjoner som oppstår bevisst til ny læring. Litteraturhenvisning 1. St.melding nr.25, Åpenhet og helhet-om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. 1996-97 2. Statens Helsetilsyn utredningsserie, Brukermedvirkning og kontakt med pårørende. Distriktspsykiatriske sentre-organi.sering og arbeidsmetoder IK-2738, Oslo juni 2001 I :2001 pkt.3.4 Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen 7 Inspirerer den deg til å skrive noe selv1 Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Ola Nordviste. Kontakt ham på nordviste@c2i.net blad for allmenn. UTPOSTEN og samfunnsmedisin Sjøbergvn. 32 -2050 Jessheim Tlf. 63 97 32 22 -Fax 63 97 16 25 -E-mail: rmrtove@online.no I I Unn deg et eget eksemplar av UTPOSTEN 11 Det koster kr. 425,-pr år! Jeg ønsker å abonnere på UTPOSTEN: Navn ............................................................................................................................................................................................. . Adresse ........................................................................................................................................................................................ . Poststed ....................................................................................................................................................................................... .