Partisansykehuset Franja i Slovenia

Partisansykehuset Franja i Slovenia m Partisan.sykehuset J Franja i Slovenia «Dø om så det gjelder» AV ELISABETH SWENSEN, PER STENSLAND OG BJØRN GJELS VIK Den tyske terroren i Jugoslavia under annen verdenskrig var grusom. Av de 1,7 millioner mennesker som mistet livet her under krigen -ti prosent av befolkningen -ble mer enn tre fjerdedeler regelrett henrettet eller døde i kon. sentrasjonsleire. Partisanene under ledelse av generalsekretæren i kommunistpartiet Josip Broz (bedre kjent under sitt dekknavn Tito) tok ledelsen i motstandskampen og fikk bred støtte i befolkningen. I il:1 li 18 partisan .... '' 1 Bygning for sårede personer 2 Isolat 3 Operasjonsstue 4 Doktor-kontor 5 Røntgen 6 Oppbevaring av bårer 7 Kjøkken 8 Bygning for sårede personer/spisesal 9 Bygning for sårede personer/ lager/snekkerverksted 1 0 Bygning for personale 11 Bad/vaskeri 12 Desinfiseringskjele 13 Bygning for uføre soldater 14 Reservoar 15 Kraftstasjon 16 Gravplass 17 Bro 18 Bunker Vi hadde opprinnelig kjørt på måfå mot fjellene i nordvest -ut av Ljubljana, Slovenias optimistiske og påfallende ung.dommelige hovedstad. Etter løsrivelsen fra det gamle Jugo.slavia i 1991 er slovensk økonomi i støtet, ungdommen sø.ker (og finner kanskje) lykken i byene. Forskjellene i levemåte mellom by og land øker raskt. Her oppe mot gren.sen til Italia var fortiden høyst nærværende. Vi passerte små landsbyer omgitt av dyrket mark mellom skogkledde åser og bratte fiell. Over alt så vi minnesmerkene fra annen ver.denskrig, enkle stentavler med navn på krigsofre i alle aldre og av begge kjønn. Landsbybeboerne var få, navnene på døde endeløst mange og åpenbart beslektede. Den døsige Monument over falne fra annen verdenskrig i en liten landsby UTPOSTEN NR .l • 2004 Gårdsplassen foran skiftestuen og operasjonsstuen ved inngangen til sykehuset (' På partisan.sykehuset Franja var det politiske plakater og bilder av Tita og Stalin sommeridyllen som ved første øyekast hadde minnet oss litt om norsk 50-tall ble tvetydig og uhyggelig. Alltid melder det samme spørsmålet seg. «Hva er da et menneske?» I dette området og i denne sinnsstemningen fant vi deler av et svar, partisansykehuset Franja nær den lille byen Cerkno. Det ble i løpet av annen verdenskrig etablert rundt r20 par.tisansykehus i Slovenia. Partisansykehusenes oppgave lig.ger i navnet: De skulle gi behandling og pleie til sårede partisanere i så trygge omgivelser som mulig. «Trygge om.givelser» i denne sammenhengen betyr «fysisk utilgjenge.lig og omgitt av venner som kan holde kjeft når det gjelder». Hospitalene ble bygget i raviner, fiellhuler og un.derjordiske grotter. De var bemannet med faglig dyktige og modige ildsjeler og var helt avhengige av lokalbefolkning- UTPOSTEN NR .I • 2004 ens lojalitet og praktiske hjelp. Man anslår det samlede tal.let på behandlede pasienter i disse provisor-iske sykehusene til ca. 15 ooo. Fra nja -oppkalt etter sykehusets direktør dr. Franja Bojc -er ett av svært få partisansykehus som fortsatt er bevart i sin opprinnelige tilstand. Det ble bygget i 1943 for åta seg av så.rede og syke fra niende kompani i den slovenske partisan.hæren. Sykehusets sentralenhet besto av de r3 brakkene som i dag er blitt museum. Brakkene er små og ligger bok.stavelig talt klemt inn mellom bratte fjellsider. De ble byg.get i tre, utvendig malt med kamuflasjedekor og innvendig tapetsert med gråpapir. Enheten omfattet blant annet ope.rasjonsbrakke, røntgenbrakke og egen brakke for funk.sjonhemmede. Sykehuset anla også sin egen kraftstasjon i den lille elven som renner så å si under sykehuset! PAR TISAN SYKEH USET FR AN JA m Beliggenheten i den utilgjengelige Pasciakløften gjør syke. huset nærmest umulig å innta. Sårede partisaner fikk bind for øynene før de ble transportert til sykehuset. I tillegg var det et sinnrikt forsvarssystem ved inngangen til kløften på begge sider. Tyskerne angrep uten hell to ganger, men uten å lykkes og uten at sykehuset ble oppdaget. Til sammen 522 pasienter ble behandlet ved Franjasykehuset i løpet av kri.gen, av disse døde bare 6r. Så kan man jo spekulere i årsa.kene til den overraskende lave mortaliteten: pre-hospital se.leksjon? faglig dyktighet? pasientenes overlevelsesevne-og vilje? Medisiner og en del sanitetsutstyr ble skaffet til veie fra de vestlige allierte. Ellers ble det meste av ortopedisk ut.styr laget i sykehusets eget verksted. Til alt overmål står det i den lille informasjonsbrosjyren: «The supply of other ne.cessities of life was well organized and the hospital patients never experienced hunger. They were even offered enter.tainment, fresh news and cultural events. From May 1944 onwards they issued their own bulletin, entitled 'Bolniski list' (Patient's Bulletin).» Vi var de eneste turistene den dagen, og vi var uforberedte på det vi skulle få oppleve. Først ruslet vi langs en elv på en sti som ble stadig smalere og brattere. Deretter klatret vi opp langs fjellsiden på trapper som er anlagt for turistene i ettertid mens vi forsøkte å se for oss samme manøver -uten trapper og med en såret partisan mellom oss. Innerst i kløften åpenbarte altså dette sykehuset seg i all sin impone.rende enkelhet. Det var et stort øyeblikk og dertil en stor faglig opplevelse. Der landsbyenes stentavler med navn vit.ner om terror og lidelse, vitner de små hospitalbrakkene som til sammen utgjør Franja om mot, skaperkraft og soli. da ritet. Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Ingvild Menes Sørensen. Kontakt henne på ingmenes@online.no Emnekurs i palliativ medisin for fastleger 22.-23. april 2004 i Bergen Kursarrangør: Kontor for legers videre-og etterutdanning, Den norske lægeforening/Universite.tet i Bergen, i samarbeid med Norsk forening for palliativ medisin. Kurskomite: Dagny Faksvåg Haugen, Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest; Jan Henrik Rosland og Eli Trefall, Sunniva Hospice, Haraidsplass Diakonale Sykehus. Temaer: Hva er palliativ medisin? Smertebehandling. Symptomlindring. Fysioterapi. Erfaringer fra organisering av lindrende behandling i primærhelsetjenesten. Trygderettigheter og forskrivnings. regler. Palliative tilbud. Kommunikasjon. Belastninger ved å arbeide med alvorlig syke og døende. il Forelesere: Gjesteforeleser, professor i palliativ medisin Sam Hjelmeland Ahmedzai, University of ;1 Sheffield. Øvrige forelesere fra Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest, Haraidsplass Diakonale Sykehus og primærhelsetjenesten. Påmelding innen 12. februar 2004 til: koordinatorkontoret.bergen@legeforeningen.no Fullstendig kursprogram finnes i kurskatalogen på Legeforeningens nettsider www.legeforeningen.no Palliativ medisin i allmennmedisin UTPOSTEN NR .I • 2004