RELIS: Antikoagulantia og amming

RELIS: Antikoagulantia og amming il Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) er et gratis tilbud til helsepersonell om produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Vi er et team av farmasøyter og kliniske farmakologer og besvarer spørsmål fra helsepersonel om legemiddelbruk. Det er her gjengitt en sak utredet av ?lEL I S RELIS som kan være av interesse for Utpostens lesere. RELIS Sør (Rikshospitalet) tlf: 23 07 53 80 • RELIS Øst (Ullevål US) tlf: 23 016411 • RELIS Vest (Haukeland sykehus) tlf: 55 97 53 60 RELIS Midt-Norge (Regionsykehuset i Trondheim) tlf: 73 55 01 58 • RELIS Nord-Norge Regionsykehuset i Tromsø) tlf: 77 64 58 92 Antikoagulantia og amming RELIS har flere ganger fått spørsmål om bruk av anti.koagulantia til kvinner som ammer, og vi gjengir her våre anbefalinger basert på eksisterende dokumentasjon. I Det kan være flere grunner til at kvinner som ammer har behov for be.handling med antikoagulantia. Mor kan ha underliggende sykdommer (Leiden-mutasjon, iskemiske sykdommer etc.) som indikasjon for be.handling både i svangerskapet, og etter at barnet er født. Andre ganger kan det være aktuelt å starte slik behandling i forbindelse ved forløsning ved keisersnitt og fortsette behandlingen i en periode etterpå. Vanlig ufraksjonert heparin og vitamin K-antagonisten warfarin (Mare.van®) anses som trygge å bruke ved amming. Heparins høye molekylvekt (40000 dalton) hindrer overgang av heparin til morsmelk, og det er liten sannsynlighet for absorbsjon av intakt molekyl fra barnets mage-tarm.kanal. Overgang av warfarin til morsmelk er minimal på grunn av høy.gradig binding til plasmaproteiner. Utstrakt bruk har ikke gitt holde.punkter for at barnets koagulasjon påvirkes, og dette legemidlet kan også brukes av ammende kvinner (1,2). Når det gjelder de nyere, lavmolekylære heparinene har det hersket større usikkerhet om hvorvidt disse midlene kan brukes ved amming. Imidler.tid foreligger en god del dokumentasjon og erfaring også med disse mid.lene. Dokumentasjonen synes å være best for dalteparin (Fragmin®) og enoksaparin (Klexane®), selv om produsentene, også for disse to prepara.tene, angir i Felleskatalogen at risiko ved bruk under amming ikke er klarlagt. UTPOSTEN NR.2 • 2004 RE LI S m Dalteparin og enoksaparin er lavmolekylære fraksjoner av heparin med molekylvekt på 2000-9000 dalton. Som tidli.gere omtalt for heparin, er også disse molekylene for store til å kunne gå over i morsmelken i klinisk relevante kon.sentrasjoner. Videre inaktiveres de i mage-tarmkanalen et.ter peroral administrasjon, og de vil derfor ikke absorberes systemisk hos barnet selv om de skulle gå over i morsmel.ken (2,3). De lavmolekylære heparinene utøver en anti.trombotisk effekt som korrelerer med deres anti-Xa-aktivi.tet. Det er utført flere studier som ikke har kunnet påvise anti-Xa-aktivitet av betydning i morsmelk (4,5). Konklusjon Vanlig heparin og warfarin anses som trygge antikoagulan.tia å bruke til kvinner som ammer. For de lavmolekylære heparinene gjelder at disse i svært li.ten grad går over i morsmelk, og dessuten ikke vil absorbe.res fra barnets tarm. De kan derfor også benyttes av am.mende mødre. Det anbefales likevel på generelt grunnlag at barnet følges nøye med tanke på unormale blødninger Hanne Stenbeig-Nilsen, seniorrådgiver, cand. pharm, Øyvind Melien, assistentlege, Tone Westergren, seksjonsleder, cand. pharm. RELJS Sør, Rikshospitalet Referanser: I. Nordeng Het al. Amming og legemidler. orsk legemiddel.håndbok. www.legemiddelhandboka.no, søk 19 . februar 2004. 2. Hale TW, Berens P. Clinical Therapy in Breastfeeding Pati.cnts 2002; 2nd ed.: 35-8. 3. Clinical Pharmacology database. http://www.cp.gsm.com, søk 19. februar 2004. 4. RELIS database 2003; sp.nr.2119, RELIS Sør. www.relis.no/database . 5. RELIS database 2000; sp.nr. 1327, RELIS Vest. ww w.relis.no/database. UTPOSTEN NR.2 • 2004