Den distriktsmedisinske rakketten

Den distriktsmedisinske rakketten m «Den moderne distriktslegen -rolle, forventninger og makt» var tema for den tredje, årlige konferansen om Distriktsmedisin. Konferansen fikk leger fra hele landet, fra Direktoratet, fra universitetsmiljøet og fra Helse Nord til åta turen opp til Sommarøy, utenfor Tromsø, for å fort.sette diskusjonen om framtidens helsetjeneste i Distrikts-Norge. Utposten var også tilstede. Den distriktsmedisinske AV ANDERS SVENSSON I 2002 ble den første Sommarøykonferansen om Distrikts. medisin avholdt. Siden da har Distriktsmedisin blitt lansert som et begrep for legetjenesten i distrikts-Norge. To år har gått, et e-postnettverk er stablet på beina og Distriktsmed i- sin har sin egen webside -www.distriktsmedisin.no. Flere av deltakerne var med på den første konferansen og har siden deltatt i arbeidet med å finne en distriktsmedisinsk identitet og stemme. Stemningen på konferansen var preget av en viss utålmodighet og usikkerhet for fremtiden. «For to år siden skjøt vi opp en rakett, i fjor så vi den fly i rom.met og nå lurer jeg hvor den skal lande» (Helge Lund, kommunelege I i både Os og Røros kommune) I fjor var konferansen et kreativt verksted der deltakerne delte sine erfaringer og synspunkter. I år var programmet strammere med inviterte forelesere som besk rev den dis.triktsmedisinske virkeligheten og de utfordringer helse.tjenesten i distriktene står foran. Sentralisering og desentralisering -samtidig Første mann ut var Finn Henry Hansen. Han er strategi-og prosjektdirektør i Helse Nord og fortalte om sitt syn på sam.handling mellom helseforetakene og primærhelsetjenesten. «Det foregår parallelle sentralisering og desentraliserings.tendenser. Disse kommer til å få stor betydning for helsetje.nesten i distriktene i fremtiden.» Han mente at vi må tenke mer i tiltakskjede og pasientforløp og fokusere på fleksible organisatoriske nettverk. Dette er en utfordring, fremfor alt for distriktene der geografien og demografi stiller store krav til løsninger. «Noe vil skje i vår regi, noe vil skje i Erna Solberg sin regi.» Han poengterte at helseforetakene trenger en kollektiv aktør som de kan møte. Dette er for øv- rig ikke spesielt for distriktene, men gjelder primærhelse. tjenesten i hele landet. Distriktsmedisinsk senter -lys i gråsonen? «Der er risiko for at gråsonen blir en ødemark» grunnet øko.nomiske problemer. Samarbeid må gi gevinster for alle, mente Finn Henry Hansen. I denne gråsonen befinner Karsten Khe-let seg. Han planlegger et Distriktsmedisinsk senter på Finns.nes; hans planer og tanker om prosessen beskrives på s 29. Folkehelsearbeid-legen som inspirator Beate Lupton var tidligere kommunelege i Båtsfjord. I april drar hun tilbake «hjem» for å bli assisterende fylkeslege. I begynnelsen av mars i år fikk hun Doktorgraden for sitt helsefremmende prosjekt med disputas nettopp i Båtsfjord. Hun hevder at all forebygging må ta utgangspunkt i be.folkningen sine ønsker og på den måten sikre et aktivt, del.takende lokalsamfunn. Prosjektet kommer til å bli presen.tert i et senere nummer av Utposten. «Helten er død -leve klippen» Eivind Merok, som er ansatt som kommunelege i Hasvik en uke i måneden, fremla sitt forslag til løsning av rekrutte.ringskrisen i kommuner langt fra allfarvei og sykehus. UTPOSTEN NR.3 • 2004 REPORTASJE FRA SOMMARØY m Gjennom å knytte medisinstudenter til distriktsmedisin tid.lig i studiet og bruke valgfrie perioder til å arbeide i en dis.triktskommune, gjør man det attraktivt og mindre skrem.mende å arbeide i utkant-Norge. I løpet av studietiden er det også mulig å arbeide med prosjekt knyttet til distriktsmedi.sin. Under turnustjenesten skal opplæringen fokusere på fire viktige momenter: Opplæring i akuttmedisin, arbeid med lokalsamfunnspsykiatri, ekstra opplæring i trygdemedisin, og lokalsamfunnskunnskap. Disse momenter krever natur.lig nok en fast ansatt kommunelege med noenlunde kjenn.skap til de lokale forholdene. Eivind Merok beskriver denne lege som en klippe. «Helten er død -leve klippen». Men «klippen» må jo også komme noen steds i fra ... Det snakket Toralv Hasvold, professor i samfunnsmedisin ved ISM i Tromsø, om. Han presenterte resultat fra en un.dersøkelse i Tromsø som viser betydningen av lokal tilknyt.ning for å sikre god legedekning i Nord-Norge: For å få roo leger til å arbeide i Nord-Norge må man utdanne 133 leger med nordnorsk bakgrunn i Tromsø, utdanne 518 leger uten nordnorsk bakgrunn i Tromsø eller 1333 leger i Oslo! «Klip.pen» må med andre ord rekrutteres lokalt eller regionalt. «Han og hun skal bli der og bli det (distriktslege)» Distriktsmedisiner kan man bare bli gjennom å arbeide i dis.triktene hevdet Frode Forland, tidligere kommunelege i Tinn kommune, nå avdelingsdirektør i Sosial og helsedirek.toratet. «Han og hun skal bli der og bli det (distriktslege)» Forutsettingen er da selvsagt at hun i det hele tatt kommer. For i fremtiden må det nok bli en hun. Nina Hellberg, som er student i Tromsø, har gjort et arbeid om medisinstudenters fremtidsplaner. Kjønn og tilhørighet er de viktigste kriteriene ved valg av fremtidig karrierevei. Kvinnelige avgangstuden.ter i Tromsø ønsker ikke å arbeide i distriktene, fortalte hun. Når 70 prosent av medisinstudentene er kvinner står kom.muner i distrikts-Norge innfor en enorm utfordring. Hvor.dan få kvinner å arbeide i distriktene? Hvordan få kvinner til å bli «klippen» som kan sikre god helsetjeneste i distriktene? Kriterier for god distriktsmedisin -kommunal gulrot Hvilke krav kan man stille til leger i distriktene. Hvilke forventinger kan man ha til denne klippen, -hun som skal bli der og bli det. .. Frode Forland presenterte en kravspesifikasjon for den .mo.derne distriktslegen. (se s. 33). En slik spesifikasjon kan opp.leves som et ytterligere krav og nye forventninger til allerede utkjørte leger i distriktene, men kan også brukes for å sette fokus på legenes betydning for helsetjenesten i distriktene. «Man tenker når man snakker» «Man tenker før man snakker» sa Tore Dahl, distriktsmedi.siner fra Brønnøy. «Og for å vite hva man tenker, må man snakke sammen. Derfor må man treffes.» Det mangler mø.teplasser for leger som arbeider i små kommuner i distrikts.Norge. Fylkesgrensene har i praksis blitt endret gjennom helseforetaksreformen, noe som gjør at Fylkeslegens natur.lige rolle som nettverksdanner er blitt svekket. Det mangler en drivende kraft for å knytte kommuneleger og fastleger i småkommuner sammen og skape aktive, givende nettverk. Nasjonalt senter med regionale koordinatorer -løsningen? Når vi kom til konferansen var et Nasjonalt senter for Dis.triktsmedisin en mulighet. Siste dagen på konferansen viste det seg at senteret blir virkelighet. Nasjonalt senter for Dis.triktsmedisin etableres i Tromsø i sommer, med Toralf Hasvold som leder og Elisabeth Swensen som nasjonalko.ordinator. Fem regionale koordinatorer skal sikre lands.dekkende deltakelse og innflytelse. Senteret skal møte utfordringene som distriktene står inn.for: sentralisering, problemer med rekruttering og stabilise.ring og faglig isolasjon. Helsetjenesteforskning blir en vik.tig del av oppgavene. Nettverksarbeidet som allerede er begynt skal videreføres og utvikles. Kontakter med studen.ter er viktig for å sikre rekruttering, både til allmennprak.sis og distriktsmedisin. Senteret skal også være en aktiv ak.tør i samhandling med sykehusforetakene, samt å utvikle internasjonale kontakter. Vellykket landing Raketten landet. I et Nasjonalt senter for Distriktsmedisin. I Tromsø. Fra Tromsø må det nå sendes opp nye raketter, som skal lande ute i riket, og skape nettverk, ordne møte.plasser, skape klipper, sikre kvalitet og bedre samhandling med sykehusene. Nasjonalt senter for Distriktsmedisin kan skape energien som skal til for å snu den negative utvik.lingen. Men for at det skal skje må man lykkes med å skape landsomfattende deltakelse og engasjement. Atimærmedisin arnrne ule er ikke den s UTPOSTEN NR.3 • 2004