Når ungdom ruser seg - hva kan fastlegen gjøre?

Når ungdom ruser seg - hva kan fastlegen gjøre?  TEMA UNGDOMSMEDISIN Når ungdom ruser seg -hva kanfastlegen gjøre? AVIVARSKEIE Ungdom og rusmidler -dette setter følelser og engasjement i sving, både hos unge og voksne. Vi vet at det store flertall av ungdom kommer i kontakt med rus.midler i ungdomstida, for de flestes vedkommende dreier det seg om alkohol, men for et mindretall også om illegale rusmidler. Mange får noen helseproblemer knyttet til rusmidler, en del får større helseproblemer og en mindre del utvikler alvorlige rusproblemer, og for mange av disse starter denne utviklinga i de tidlige ungdomsår. Samtidig vet vi at de fleste som prøver alkohol, og også de fleste av dem som prøver hasj, ikke utvikler alvorlige og invalidiserende rusproblemer. Kanhelsevesenet ogfastlegen spille enaktiv rolle pådette åriførstehalvdel av1990-årene varomlagtreliter,harden feltet,oghvaerfastlegens muligheter tilågripeinnoverfor økttilnesten detdobbelte i2003.Tidligere drakk guttene demsom eriferd medeller allerede harutviklet alvorlige omlagdobbelt såmyesomjentene, nåerforskjellen 30-40 rusproblemer? prosent, denrelative økningen har altså vært størst blantjentene.Dengjennomsnittlige debutalderen harvært gan- Hvor mange, hvor mye og med hva? Vivetmyeomrusvaner blant norskungdom.Statens insti.skestabil, omlag14,5årforølog15årforvinogbrenne. vin. .I I tuttforrusmiddelforskning (SIRUS)harsiden1968foretatt I spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant I ungdomialderen 15-20år,ogfra1990erslikeundersøkel. 11 sergjorthvertårbådeiOsloogforhelelandet.Omfattendedata fra disse undersøkelsene publiseres jevnlig oger til.gjengelige pånettet'·2•Utfradisse undersøkelsene vetviatalkohol erdetstore rusmiddel blant deunge, i2003 oppga84prosentav15-16-åringene atde«noenganghaddedruk.ketalkohol» og76 haddedrukket iløpetavdesiste12måneder og51prosent iløpet avdesiste 30dager3 • sammenligning oppga 60prosent atdenoen gang haddeTilrøykttobakk. Vivetvidereatdetharværtendramatisk øk.ning iforbruket av alkohol idenne gruppa desiste årene.Mensdenårligemengdenreinalkohol blantungdom15-20 1 Astrid Skretting, Sirus, 2000: Ungdom og rusmidler, finnes på www.forebygging.no 2· Sirus: Rusmidler i Norge og www.sirus.no J Sirus-rapport nr 5, 2003 -Bruk av rusmidler blant norske 15-16 åringer (www.sirus.no) Nårdetgjelderdeillegale narkotiske stoffene, erdetcanna.bissom erklart mest utbredt blant unge, Deterentrend ibruken av illegale stoffer at forskjellen mellom Oslo ogresten av landet blir mindre. På lan lsbasis har andelen15-20-åringer som idesistetreåroppgiråhabruktcanna.bishhv.noengangogsisteseksmåneder, værtomlag15-17prosent og8-ro prosent, mens detilsvarende tall for bareOsloungdom erhhv.25-28prosent og7-12prosent. Nårdetgjelder detyngre narkotiske stoffene, som amfeta.min,kokain, heroin, ecstasy, LSDogGHB,var detenøk.ningfordefleste,bortsett fraheroin, iandrehalvdel av90.tallet,mens detdesisteårharværtetvisstfalletterentoppi1998-2000. Kokain avviker fradenne trenden, ogharvistøkning ogsådesiste år.Tallforhenholdsvis helelandet ogOslogårframavfigur2og3påside18og19. UTPOSTEN NR.4 • 2004 . UNGDOM 0G RUS «Risikoungdom» Hva blir så konklusjonen på denne raske rus-epidemiolo.giske gjennomgangen? Alkohol er det store rusmiddelet blant unge, og har større utbredelse enn røyking. Av de ille.gale stoffene har cannabis klart størst utbredelse,mens det bare er en liten andel av ungdommen,fra en til tre-fire pro.sent,som har prøvd de tyngre illegale stoffene. Andelen som har brukt «piller» som rusmiddel -det dreier seg iall hovedsak om benzodiazepiner -er også svært lav'. Om dette er det to ting åsi: For det første er det en liten del av ungdommene som eksperimenterer med disse tyngre stoffene, til forskjell fra alkohol som de aller fleste prøver, og cannabis som betydelig flere eksperimenterer med. For det andre, og like viktig: De fåprosent av ung.dommene som prøver seg med disse stoffene,ut.gjør en høyrisikogruppe for utvikling av alvor- lig rusmiddelmisbruk. ( Hvem er «i risiko»? De unge som eksperimenterer med tunge narkotiske stoffer, er altså en høyrisiko.gruppe for åutvikle alvorlig rusmisbruk. Men er det slik at det er tilfeldig hvem det er som havner idenne risikosonen? Og hva er det som utgjør helserisikoen ved rusbruk blant unge? Her mener jeg det er fruktbart åskille mellom den akutte helserisikoen knyttet til ungdomsru.sing ,og risikoen for åutvikle alvorlige rusproblemer på lengre sikt. Mange av de akutte helseskadene som skyldes ungdomsrus, er ikke nødvendigvis knyttet til den type rusmisbruk som er forløper for ut. vikling av en kronisk ruskarriere. Dette er grundigere belyst ien annen artikkel idette nummeret avUtposten'· Den uerfarne al. koholdebutant eller den uta. gerende «festdrikker» som blir liggende ute og forfry. ser seg eller fryser ihjel, som aspirerikoma,som ramler utfor trapper og eller ivannet, som kjører ifylla eller er passa. sjer eller blir påkjørt,som ram. mes av «tilfeldig» alkohol. relatert vold osv. -dette er kjent 4 w w w. ru sd i r. no/fo k ta_om/na rkoti ka/stoffene/lege.m id .h tm 1 Arve Strand heim: Rus og rusrelaterte problem blant ungdom, Utposten 4/2004 UTPOSTEN NR.4 • 2004 IM og forekommer ikke så sjelden. Dette er skader og ulykker som oftest direkte eller indirekte skyldes alkoholrus,menogsåinoen grad bruk av andre rusmidler. Man skal ikke undervurdere den «vanlige ungdomsfylla» som helse.risiko, slike ulykker forekommer faktisk iomfang og er en av de aller største helserisikoer for betydeligungdom. Og den ramme. ikke bare dem med «belastet bakgrunn». Itillegg til arbeid for åredusere tilgjengelighet og totalt alkoholkonsum blant unge, FOTOMONTASJE: MORTEN HERNÆS, POC TANGEN ih TEMA UNGDOMSMEDISIN : 8 7 a igjen itre varmegrader påstranda, ingen veit hvordan stortforbrukav«piller»,særligbenzodiazepiner,somoftestdetville endt. Menistedet drotogodekamerater denmer legalt forskrevet. «Piller» deunge får tak ihjemmeeller mindre sanseløse 15-åringen gjennom byen,oghjem, være etfarligbidrag ien eskalerende ruskarriere. Detkan og bestekameraten banket forsiktig påsoveromsdøra til dreie segompillenasking,mentroliglikeofteatdevoksneforeldrene klokka ettogsaatjunior»ikkevarheltbra»og girdeunge piller nårdehar «vondt isjela»,fordidette ernoktrengtehjelpogtilsyn. Dettesynsjegvarektekamerat.denmåtendevoksne selvdøyver «sjelelig smerte» på.Slikskap! føresendelungeinnietuheldigpillebruksmønster,utenat detertilsiktet fradenforskrivende legen. Dette dreier seg Nårdetgjelder fareforutvikling avkroniskerusproblemer mest om en «piller-som-løsning»-kultur. Dette bør leger med alkohol eller illegale narkotika,er det sannsynligvis være bevisste på, og det kan være en særskilt grunn til mindre tilfeldigheter ogmer underliggende disponerende åbegrense forskrivning avbenzodiazepiner. faktorer somgjørseggjeldende. Detergjerneslikatdeterstørre sannsynlighet foratdetgårdegvelilivet hvisduer Underliggende psykiatrisunnogfriskogkommer fraetraustoginkluderende miljø, Ofte er det også underliggende «individuell» psykiatrienn hvis duer fattig,redd ogforknytt ogkommer fraet hosdeungestoffmisbrukerne. Detkandreiesegomalvorligfølelseskaldt eller gjennomruset miljø. Dedisponerende personlighetspatologi,omtidligere overgrepserfaringer eller faktorene kan både være «individuelle», «samfunnsmes-omsorgssvikt,omADHD,omalvorlig depresjon,om schi. sige»,«biologiske» og«miljøbetinget». Jegtror deterlite zofreniutvikling forånevne noe. Eninteressert fastlegekan " fruktbart åsette slike bakgrunnsfaktorer opp mot hver-være en viktig aktør islike saker,men man børofte tenke j andre,bakgrunnen for«sammensatte ogkomplekse» pro-tverrfaglig ogsamarbeide medandre faginstanser,kanskjeblemer ernettopp sammensatte ogkomplekse. Detersam-særligbarne-ogungdomspsykiatrien ogbarnevernet. spilletmellom individuelle biologiske/genetiske disposisjo. nerogmiljømessige/samfunnsmessige påvirkninger tidligi Ærlighet varer lengst livet som gjør at en del ungdommer utvikler alvorlige, Alle,ogsåalleunge,harenfastlege,ogmange ungebruker kroniske rusproblemer,ofte som etledd ien sammensatt fastlegen. Ogfastlege-pasientrelasjonen erlangvarig. Dette psykososial problematikk. eretmegetgodtutgangspunkt,dersom «problemungdom- FIG. 2 Prosentandel av ung. 4 . Amfetamin . Heroin . LSD dom i alderen 15-20 år . Kokain . Ecstasy GHB i Norge som noen gang har bruktforskjellige narkotiske stoffer, 1986-2003.. 3 KILDE: UNGDOMSUNDERSØKELSENSIRUS 2003 WWWSIR.US.NO.GRAF:PD(TANGEN 0 1986 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 UTPOSTEN NR .4 • 2004 UNGDOM OG RUS IØ 8 -• Amfetamin -Heroin -LSD 6 4 3 2 0 men» hartillittilfastlegen. Detkanvære etproblematfast.legensvært ofte ogsåvilvære morsogfarsfastlege,ogdenungekandaværereddforatdiskresjonenikkeblirvaretatt.Dettestiller spesiellekravtillegen,oghunmåvære tydeligpådettepunktet. Ogmanmåtilnærme segproblemet påenikke-moralistiskmåte,slikdetbeskrivesienannenartikkelidettenummeret avUtposten 6. Noengangerkommer ungdommenselvtillegenfordihunfølerathunharetproblem,detgiretgodtutgangspunktforåkomme videre. Menkanskjeoftere erdetandre som tarkontakt pga.bekymring,detkanvære foreldre, skole,ung.domsarbeidere m.A. Etterhvertdukker detdakanskjeoppenungdomsomersentrum forproblemet, somblir «dratttil» legen, mer eller mindre motvillig. Hvagjørfastlegenda?Damåmantadeulike aktørene påalvor, somregelman snakke med de forskjellige partene. Ogman må snakke med den ungealene, slik Strandheim beskriver.Oftevilungesom «trekkes»tillegenbenekte ogbagatelli.sere. Jegtror detdaer viktigatlegenikke uten videre ermed pådet, men gir uttrykk for en bekymringfor denungesforhold tilrusmidler hvislegenmener atdetfaktiskergrunnlagforslikbekymring.Legenbørikkemoralisereeller skremme, men gisakliginformasjonogbegrunne sinbekymring.Islikesituasjoner-somellersilivet-kommerman somregellengsthvisman styreretter prinsippet «ær.lighetvarer lengst»! Ofte kommer man somlegekanskjeikke videre iførste omganghvisden unge ikke ønskerhjelp,mendeterviktigåsignalisereatmanerinteressertogempatiskengasjert, ogat «døra eråpen» hvisdeønskeråkomme tilbake. Ogikkesåsjelden kommer defaktisktil.bake,ogdakanskjepåegetinitiativ. Detteerkomplisertespørsmål,ogoftemåflerefaginstansersamarbeide med ogrundt pasienten. Men ofte måmanjobbe en stund i«tosomhet» medenslikpasient, førman i. Arve Strandheim: Samtale om rusproblem med ungdom, Utposten 4/2004 FIG. 3 Prosentandel av ung. dom i alderen 15-20 år i Oslo som noen gang har bruktforskjellige narkot.ske stoffer 1970-2003 (treårig glidende gjennomsnitt). KILDE:UNGDOMSUNDERSØKEtSEN SIRUS2003 WWW.SIRUS.NO.GRAf:POCTANGEN fårmotivert hovedpersonen slikatmankantrekke innan.dre.Ogiendeltilfelle kandetfaktiskskjeviktigeterapeu.tiskeframstegienslikallmennlege-pasient-relasjon,ogdeterviktigåtavare pådenne relasjonen. Hva gjør legen når ungdom spør etter «piller»? Når ungedirekte etterspør benzo eller annen vanedan.nende/rusgivende medikasjon, børlegen være ekstra lyd.hør. Deter da«noe»som gjøratspørsmålet kommer påbane. Harhunerfaringmedslikestofferfrafør? Evt.ihvil.kensammenheng?Erhunute etter rusog«dop»? Kom.mer hunfraen «ruskultur»? Erdethunselvsomskalhapillene? Harhunet «personlighetsavvik», erhunperson.lighetsmessig«ustabil»?Erhunuteetter åmanipulere le.gen? Dette erspørsmållegenbørstille seg.Mensamtidigmålegenogsåvære var foråfangeoppdenungepasientensegentligelidelse,evt.fangeoppdentruende depresjonenogsuicidaliteten, eller deteskalerende rusproblemet.Manmåikkegåidenfella atman bareavviserpasienten forikkeåbegå«feilforskrivning». Manmåmøte medempati, ogtil.budomreell hjelp. Menbenzodiazepiner vilsvært sjeldenværedenrettehjelp,ogdeterikkealltiddenbestehjelpågi«kunden detkunden vil ha»! Spesielt hvislegen «værer»«personlighetsforstyrrelse»,børbenzoforskrivningistørstmuliggradunngås. Konklusjon Iløpetavdesistetiårene harungdomsbrukavalkohol oillegalerusmidler øktkraftig,ogdemedfølgendesosialeog helsemessigeproblemene likeså. Allmennlegene møter iøkendegraddisseproblemene, ogdetvilvifortsetteågjøre.Deterviktigåutvikle kompetansepådette feltet, ogtverr.fagligsamarbeid. Ogskalvikomme noen vei,måvitenkerasjonelt medisinskogfagetisk,både imøtet med denenkelte pasient ogfamilie, ogpådet samfunnsmessigeplanet. Hardukommentarer, reaksjoner ellerspørsmål omartikkelen7Inspirerer dendegtilåskrive noe selv?Ansvarlig redaktør fordenne artikkelen harvært IvarSkeie. Kontakt hampåivskeie@online.no UTPOSTEN NR.4 • 2004