Rus og rusrelaterte problem blant ungdom

Rus og rusrelaterte problem blant ungdom  TEMA UNGDOMSMEDISIN f!J = Rus og rusrelaterte problem blant ungdom AV ARVE STRANDHEIM Det har vore my kje skriving i pressa og interesse kring ung-Truleg er det my kje sant i dette, men kjeldematerialet er dom og rusproblem dei siste åra. Tiltak, særleg preventive, ujamt, og vi kjenner svære variasjonar over tid i alkohol. vert prøvd ut i så og seie kvar einaste kommune i landet. forbruk i populasjonen. Om ein vil granske rasjonalet bak dette fenomenet, er det Vi veit også at ein stor del av populasjonen i dei to siste første spørsmålet eg vil stilla: Er dette noko å bråke med? hundreåra var nyktre, dei høyrde til fråhaldslag, ulike folkekristne rørsler og nok re var fattige. Det nye dei siste tre tiåra er at heile populasjonen vert eksponert for alkohol, svært få miljø held nokon mot. kultur ved lag. Debutalderen når det gjeld alkohol har falle med nesten to år dei siste ro åra. 17 prosent av våre ungdomar har vore fulle før r 3-års alder (EsPAD 1999). I Storbritannia og Dan.mark har nesten 40 prosent av 13-åringane vore fulle. Volu.met alkohol som vert nytt ved kvart høve har auka, slik at fyll eller bindge-drinking har vorte ungdomen sitt drikke.mønster. Frekvensen har også auka, slik at drikking kvar helg ikkje er uvanleg ned i ungdomsskolealder, og drikking på vekedagar skjer oftare enn før. I tillegg har vi ein heilt ny situasjon kor ille.gale rusmiddel kan skaffast over heile landet og i mange ulike miljø. Det er som ein kurio.sitet å rekne at nokon startar med illegale rusmiddel utan å ha vore innom alkohol og røyking. Denne utviklinga er svært tydeleg i heile Nordvest-Europa. Som eir døme kan ein nemne at i eng.elsktalande byar i Europa er fem prosent av ungdoms.befolkninga «polysubstance users», i Newcastle utgjer dette 500 ungdomar under ni år (Paul McArdle 2004). Dokumentasjonen på ein sikker endring av rusmiddelbruk generelt i populasjonen, og spesielt i ungdomspopulasjonen er stor. UTPOSTEN NR.4 • 2004 FOTOMONTASJE: PDC TANGEN For dei fleste ungdomar er dette tilfelle, dei fleste vil ha nor.malisert sitt tilhøve til alkohol og sterkt avgrensa illegal rus.bruk ved 24 års alder. Likevel har dokumentasjonen for at tidleg alkoholdebut/rusmiddeldebut er helsefarleg, auka svært my kje, særleg etter 1990. Sambandet med: • seinare alkoholproblem, • illegal rusmiddelbruk, • vald og kriminalitet (også som offer), • skadar; særleg bror og ansiktsskadar, • overdosar, • suicid, • somatiske lidingar. WHO estimerte i 2001 at ett av fire dødsfall i Europa i al.dersgruppa 15-29 år er alkoholrelaterte. Hos gutar i denne aldersgruppa i Storbritannia, er sjølvmord og stoffrelaterte dødsfall (ofte overdosar) den leiande dødsårsaken. Jenter har nesten same mønster, der dominerer sjølvmord fram for cancer og stoffrelaterte dødsfall. Konklusjonen etter å ha gått gjennom litteraturen om em.net kan ikkje bli anna enn at dei endringane vi ser i rusat.ferd hos unge, representerer ein stor risikoauke. Dersom ut.viklinga i Noreg følgjar Danmark/Storbritannia, vil rus.atferd vera den risikofaktor som i størst grad verkar inn på liv og helse til ungdom. Maktelause eller tiltak? Rusførebyggande arbeid retta mot unge har vi drive med i mange tiår, likevel aukar problema årvisst. Er den preven.tive strategien heilt mislukka? Eir hovudproblem innan rusførebygging er at vi har hatt lite kunnskap om kva som er effektivt. Alle idear har fått blomstre, og knapt nokon har undersøkt effekten av tiltaka sine. I 2003 kom det ein Cochrane-rapport om rusførebyg.ging (Foxcroft 2003), som viser at dei aller fleste tiltaka pu.blisert i elektroniske media, var for dårleg og for kortvarig følgt opp. Den store massen av tiltak hadde ingen sikker effekt, nokre var skadelege og nokre få hadde god effekt som vara over kortare eller lengre tid. Alle effektive tiltak er familiebaserte; skal du få eieffekt ry må du få mor og far i tale. I den best dokumenterte inter.vensjonen; Strenghtening Families Program frå Iowa, au.kar skilnaden mellom gruppene med avstand til interven.sjonen. Dei har no publisert resultata etter seks år oppfølging, og NNT (num ber needed to treat) var ni i siste studia, noko som er imponerande i ein populasjonsinter.vensjon. Element frå dette tiltaket vert no prøvd i Region.prosjektet til Sosial og Helsedirektoratet. I behandlingssystemet som elles tek seg av barn og unge sine helseproblem, har disse pasientane vore lite populære. Det har vorte gjort lite systematisk utviklingsarbeid på unge med rusrelaterte problem. Når ein ser dette opp mot den store morbiditeten og mortaliteten, verker det underleg. Nokre forsøk er gjort med behandling av mindreårige i ru.somsorga, mellom anna på dei britiske øyer, med svært dår.lege resultat. I Noreg kan psykiatrisk ungdomsteam be.handle unge ned til 15 år, men underteikna er ikkje kjent med nokon systematisering av resultata på dei yngste. Slik eg ser det, og slik helsestyresmaktane i Storbritannia vurde.rer det, bør unge med rusrelaterte problem behandlast i den del av helsetenesta som elles tek seg av unge sine helse.problem; primærhelsetenesta, barneavdelingar og barne og ungdomspsykiatrien. Argumenta for det er mange; rusproblem er ein del av eir samansett symptombilete, vi har arbeidsreiskap og kontakt.nett som er relevante, situasjonen end rar seg fort over tid og rusomsorga er ikkje bygd ut for og vant til å handtere ei slik mengde ungdom. Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen 7 Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Ivar Skeie og Jannike Reymert. Kontakt ivskeie@online.no UTPOSTEN NR .4 • 2004