Unges helseproblemer - kan fastlegen bidra i forebyggingen?

Unges helseproblemer - kan fastlegen bidra i forebyggingen?  TEMA UNGDOMSMEeDISIN Unges helseproblemer -kan fastlegen bidra i forebyggingen? AV HANS JOHAN BREIDABLIKK Helseproblemer blant ungdom Det anføres at ungdoms opplevelse av helse har et mer vidt.rekkende innhold enn hos voksne, og omfatter følelser av velvære like mye som av sykdom. Unge opplever sin helse gjennom familie-og vennerelasjoner, skole og fritidsaktivi.teter (Gray & al, BMJ 2003). Ungdomstiden er i liten grad forbundet med alvorligere fysiske sykdommer, men psyko. [ somatiske og mentale plager rapporteres å være utbredte og økende (se fig]). Blant elever i videregående skoler i Førde var f.eks. den rapporterte prevalensen av angstplager tre pro.sent og depressive plager fem prosent, noe som samsvarer med forholdene hos voksne (Forfatterens eget materiale). Global selvopplevd helse hos voksne har vist seg å ha predik.tiv verdi for senere sykelighet, dødelighet og bruk av helse.tjenester. Denne parameteren har et karakteristisk utvik.lingsmønster der andelene med den mest optimistiske helseoppfatningen faller betydelig i løpet av tiden i ung.domsskolen spesielt rundt puberteten. Over en 17-årsperi.ode er det også et markert fall i andelene eldre ungdom/unge voksne (16-24 år) som opplever egen helse som svært god, spesielt gjelder dette for jenters vedkommende (fig. 2). Livsstils-og helserisikoatferd er sentrale helserelaterte fak.torer i forhold til ungdomsgruppen, da vanemønstrene som ( kan legge grunnlag for senere god eller dårlig helseutvik.ling trolig etableres under ungdomstiden. Typiske områder herunder er fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og rusmidler, seksualitet, medie-/ungdomskultur og risikosport. Mens hovedarenaene for påvirkning und-er barneårene er familie, barnehage/skole og venner, så får vennene etter hvert den mest sentrale plassen. Utviklingstrekk i ungdomskulturen Hans Johan Breidablikk 49 år og arbeider som kommunelege i Sula, spesialist i øre-nese-halssykdommer, allmennmedisin og under spesialisering i samfunnsmedisin. Div. publikasjoner mest om ungdom, helse og livsstil. ' Ungdommen ·\\. er den tiden du velger masken du skal bære resten av livet. AKSEL S,\NDEMOSE både generelt og lokalt kan derfor få stor innflytelse på den unges livsstilsvalg, og derigjennom senere helseforhold. Kunnskap om utvikling på gruppenivå blir derfor et viktig utgangspunkt for tilnærmingen i forhold til forebyggende helsearbeide (se fig. 3). Ungdomsmedisin -særomsorg eller del av primærhelsetjenesten? Det hevdes fra ulike hold at ungdom i liten grad oppsøker det ordinære helsevesenet med sine helseproblemer. Grun. ner for dette kan være opplevelse av ulike former for «skranker», som at de unge føler seg fremmede for voksen. kulturen i primærhelsetjenesten, at denne heller ikke er innrettet på å møte ungdom på deres premisser, at åpnings.tidene er lite passende eller at de ikke ønsker å be foreldre om penger for å oppsøke lege etc. Enkelte har gjort sam.menligninger med forholdene for minoritetsbefolkninger og hevder at der kreves særlig skolering og praksisform for å møte disse slik at de føler «kulturell trygghet» i møtet. (Gray & al. BMJ 2003). I forsøkene på å overkomme dette har en utviklet lavterskeltilbud som Helsestasjon for ung.dom med åpningstider på ettermiddagen, uten krav til ti.mebestilling og egenandeler. Ordningen er blitt utbredt, UTPOSTEN NR.4 • 2004 TEMA UNGDOMSMEeDISIN % 60.---------------. 50 40 30 FIG I. 8. klassegutter 20 Utvikling over tid for andeler 10.klasse gutter av unge som rapporterer ulike former 8.klasse jenter for selvrapporterte subjektive (psyko. 10.klasse jenter somatiske) helseplager i Norge 10 (fra HEM IL-kartlegginger). Der er klar økning over 0-+-----------------. ------------------- tid og mest for jenter. GRAF: PDC TANGEN 1983 1993 1997 % 70 ---r-----------------------------. 60 50 40 30 FIG. 2. Utvikling av egenvurdert helse Mennalle . 20 som svært god over en 17-årsperiode Menn16-24 år . i Norge. Vi ser at andelen viser en Kvinner alle - fallende tendens, men at dette er Kvinner16-24 år mest markert for de unge voksne. 10 For gruppen med dårlig egenvurdert helse er forholdene o -+--------------------------------- mer stabile over tid. KILDE: SSB, LEVEKÅRSUNDERSØKELSENE 1985 1995 1998 2002 GRAF: P0C TANGEN men problematikken som taes opp her synes ti lvis å va::re avgrenset mye mot samlivsproblematikk og mest søkt av jenter. Det synes heller ikke å være praksis med tilbakemel.dinger til fastlege fra disse. Den overveiende delen av ungdom omfattes før 18-årsalde.ren også av skolehelsetjenesten. Denne vil også hevde seg å være et lavterskeltilbud, til dels med de samme tilbud som Helsestasjonen for ungdom, men inntrykket er at en her tar opp et større spekter av problemer, og i større grad samar.beider og henviser til fastlegen for videre tiltak om nødven.dig. I en kartlegging fra Ålesund blant 6., 8. og ro. klas.singer oppgav 14 prosent av disse at de hadde kontaktet skolehelsetjenesten utenom rutinebesøkene, og jentene om lag dobbelt så hyppig som guttene (BreidablikNiik. Ung i Ålesund 2000). Fastlegeordningen omfatter i utgangspunktet alle grupper av befolkningen, og de unge har som andre også sin egen fastlege som også skal være deres viktigste bindeledd mot helsetjenesten for øvrig. Spørsmålet blir i hvilken grad de unge konsulterer fastlegen, og dermed i hvilken grad fast.legen har mulighet for å komme i posisjon til å bidra til det forebyggende helsearbeid for gruppen? I forfatterens egen 4-legepraksis utgjør aldersgruppen 10-20 år 13 prosent av pasientpopulasjonen, mens deres andel av de totale konsul- UTPOSTEN NR.4 • 2004 FASTLEGEN OG UNGES HELSEPROBLEMER il rasjonene er rundt 8 prosent, med noe overvekt av jenter (WinMed statistikkmodul). Likevel utgjør dette til sam.men et betydelig antall av møter med ungdom der også fo.rebyggende aspekter kan komme på banen. Legeforeningens president uttaler at fastlegen er i en unik posisjon som rådgiver for pasienter som vil endre livsstil,eog at folk har stor tiltro til disse rådene og at ordningen gjør det mulig å følge opp pasientene over tid (TDNLF 2004; 124-991). Samme budskap kommer fra professorene Bahr, Klepp og Kvinnsland i TDNLF 2004; 124: 840, og de nev.ner spesielt fysisk aktivitet, kostholdsveiledning og to.bakksforebyggende arbeide som sentrale forebyggings.områder. Men fastlegeordningen er fra mange hold kritisert for nettopp å legge vekt på kurativ legevirksomhet mer enn fore-byggings-og folkehelsearbeide. Den største aktivite.ten i forhold til forebygging er også konsentrert om sekun.dær og tertiær forebygging, mens forebygging blant unge % 50.---------------------. 45 40 35 30 -.............. ····················· ···•25 20 Brukt narkotika flere ganger 15-.. Hyppig alkoholrusing Dagligrøyker -----··---······· ··-·---··-·---··-··-···························-··········. 5 o.--------. ----.---------t 1997 2001 FTG 3· Resultater fra lokale kartlegginger blant elever i videregående skoler i Førde i 1997 og 2001. De lokale presseoppslagene i perio.den dreide seg hovedsakelig om narltotikaproblemer. (fo,f eget mat.} Trenderfargår, og røykevaner består! IH FASTLEGEN OG UNGES HELSEPROeBLEMER i hovedsak må skje som primærforebygging, og ofte i sam.arbeide med en rekke andre aktører i lokalsamfunnet. Det kan derfor være at fastlegene må ha både samfunns.medisinsk interesse, foruten evne og interesse for å ha med ungdom å gjøre, for at han/hun skal kunne bli en sentral aktør i det forebyggende arbeide for gruppen. Kunnskapen og orienteringen mot ungdomsmedisin og metoder for virksom primærforebygging er nok også varierende. En na.sjonal satsing for også å løfte denne delen av medisinen både økonomisk og akademisk, synes klart påkrevet for å bringe den mer på linje med andre fagområder i den primærmedi.sinske virksomheten. Til forskjell fra tradisjonell kurativ medisinsk virksomhet må forebygging blant ungdom som nevnt innledningsvis ofte ta utgangspunkt i et videre helsebegrep der sosialpsykologisk Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? og sosiologisk kunnskap er sentrale elementer ved siden av den tradisjonelt medisinske. I samfunnsvitenskapelige ana.lyser av den moderne ungdomskultur blir det lagt vekt på at ungdommens sosialisering i økende grad synes å foregå på arenaer som er isolert fra de voksnes verden. Det må i første rekke være oss voksnes ansvar å bryte denne isolasjonen. Et interessant perspektiv på helsefremmende arbeid er så.ledes bestrebelsene på å gjenopprette dialogen mellom gene.rasjonene, og å skape arenaer der slik dialog kan foregå . Men fastlegens ofte omfattende familie-og lokalkunnskap kan her være et godt utgangspunkt for også å møte og forstå den unge pasienten han har foran seg. Mange fastleger har også deltidsstillinger innenfor Skolehelsetjenesten. Potensi.alet for forebyggende ungdomsarbeide er derfor klart til stede innenfor fastlegeordningen. Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Ivar Skeie. Kontakt ham på ivskeie@online.no J)