Lyrikkspalten

Lyrikkspalten LYRTKKSPALTEN En Lyrisk stafett i denne Lyriske stafetten vit vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet etler i Livet ellers. Den som skriver får i oppdrag å utfordre en etteiføLger. Slik kan mange kolleger få anledning til å ytre seg i lyrikkspalten. Velkommen og lykke til! Tove Rutle -lagleder Lyrikk har alltid fascinert meg. En periode samlet jeg lyrikkbøker inntil jeg måtte innrømme for meg selv at det meste skjønte jeg ikke noe av -det gav ingen gjenklang. Kanskje derfor er jeg så glad i Andre Bjerke. Moroversene hans deklameres med stor innlevelse og entusiasme for hu.sets yngste. Men ett av hans «voksenvers» er kanskje det som har betydd mest for meg. Som lege, som kollega, som mor og som ektefelle har pliktenkjentes sterk-til tider nes.ten selvutslettende. Og da er diktet «Du skal være tro» for.løsende. Du skal være tro Du skal være tro. Ikke mot noe menneske som i gold grådighet henger ved dine hender. Ikke mot noe ideal som svulmer i store bokstaver uten å røre ved ditt hjerte. Ikke mot noe bud som gjør deg til utlending i ditt eget legeme. Tkke mot noen drøm som du ikke selv har drømt. .. Når var du tro? Var du tro når du knelte i skyggen av andres avgudsbilder? Var du tro når din handling overdøvet lyden av ditt eget hjerteslag? Var du tro når du ikke bedrog den du ikke elsket? Var du tro når din feighet forkledde seg og kalte seg samvittighet? Nei. Men når det som rørte ved deg gav tone. Når din egen puls gav rytme til handling. Når du var ett med det som sitret i deg da var du tro! Stafettpinnen leveres videre til Torgeir Fjermestad Trondheim, en engasjert kollega med sans for det sam.funnsmedisinske perspektivet. Med hilsen Tove Røsstad Trondheim UTPOSTEN NR.7 • 2004