Pasientens syn på fastlegeordningen

Pasientens syn på fastlegeordningen m Pasientenes syn på fastlegeordningen -entusiasme med forbehold AV HANS-JOHAN BREIDABLIKK OG EIVIND MELAND Fastlegeordningen ble som kjent innført 1. juni 2001 og var en stor og omdiskutert reform i norsk primærhelsetjeneste. Reformen var utprøvd på forhånd i fire kommuner. Formålet var å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved å sikre at mennesker bosatt i Norge skulle kunne få en fast allmennlege å forholde seg til, og ordningen skulle gi be.folkningen en større trygghet gjennom bedre tilgjengelig.het til allmennlegetjenesten (I). Selv om deltagelse i ordningen i prinsippet var frivillig både fra lege og pasient, er i dag over 99% av befolkningen og all.mennlegene med i ordningen (2). Sandvik konkluderte fra spørreundersøkelser blant spesialister i allmennpraksis at ett år etter innføringa var oppslutningen om fastlegeordningen økende og stabiliteten høy, selv om den generelle tilfreds.heten var noe synkende (3). Carlsen beskriver en styrking av pasientens stilling i pasient-legeforholdet og svekkelse av legens portvaktfunksjon (4). ,i i 11 I sitt bidrag til Statusrapport om fastlegeordningen etter 2 år skriver legeforeningen at ut fra de foreløpige evalueringsre.sultater Dnlf er kjent med, er langt de fleste fastleger og publikum fornøyde med denne, og at utfordringen fremo.ver vil være å utvikle og tilpasse ordningen slik at den både aksepteres og anerkjennes av aktører og brukere (5). Helse- TABELL I Karakteristika ved materialet Hans-Johan Breidab/ik og Eivind Meland hans.breidablik@sula.kommune.no Kommunelegekontoret, 6030 Langevåg Eivind Meland, Seksjon for allmennmedisin Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Kaifarveien 31, 5018 Bergen Korrespondanse til: Hans-Johan Breidablik ministeren uttalte også i Dagens Medisin nr. 9-2003 glede over at fastlegeordningen var blitt så populær på kort tid. f en større spørreundersøkelse av pasienterfaringer før og etter innføringen av fastlegeordningen, fant Lian og Wils.gaard en økning i folks tilfredshet med kvaliteten på sam.handlingen mellom lege og pasient fra 2000 til 2002, mens .., tilfredsheten for tilgjengelighet mht. telefonkontakt og hjemmebesøk gikk ned (6). I små kommuner var det imid.lertid ikke noen slik generell økning i tilfredshet (7). I en rapport basert på et materiale fra Oslo, konkluderes det med at pasienter med langvarige og kroniske lidelser har merket lite forskjell i kontinuitet og tilgjengelighet etter at ordningen ble innført (8). I et pasientmateriale fra legevakt i Bergen var pasientene rimelig fornøyde med tilgjengelig.heten til fastlegene, men bare hver fierde hadde forsøkt å kontakte fastlegen før de oppsøkte legevakten (9). Legepraksiser Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig år Antall respondenter Andeler(%) listestørrelse i praksisen for leger (svarprosent) av materialet Hele materialet 995 (63) 100 Praksis 1 1070 8 75(71) 1070 Praksis 2 11 198 (67) 19,8 Praksis 3 Praksis 4 Praksis 5 Praksis 6 850 1170 1325 1000 10 3 5 100 (29) 10,0 174 (54) 17.4 155 (74) 15,5 104 (87) 10,4 1071 6 23 (74) Praksis 7 862 112 (55) 11,2 Praksis 8 6 5,3 Praksis 9 900 10 UTPOSTE NR.7 • 2004 FASTLEGEORDNINGE N Vi ønsker i denne artikkelen å legge fram synspunkter på og tilfredshet med fastlegeordningen slik brukerne og pasi.entene i mer perifere strøk av landet opplever det. Materialet er hentet fra en omfattende brukerundersøkelse ved ni ulike legepraksiser i Møre og Romsdal høsten 2003. Innsamlingen av data ble gjennomført parallelt ved 9 ulike legepraksiser i fylket som studentoppgaver i samfunnsmed.isin for NTNU-studenter under utplassering i allmenn.praksis. Deltagelsen i prosjektet var basert på interesse fra studentenes side, og utvalget av praksiser er derfor i stor grad blitt tilfeldig. Flertallet av praksisene ligger utenfor de større byene i fylket. Undersøkelsen ble gjennomført innen.for et begrenset tidsrom og etter felles skriftlige instruksjo.ner vedrørende det praktiske opplegget. Spørreskjemaet ble utdelt fra studenter eller fast hjelpepersonell ved lege.kontorene på ordinære praksisdager og levert tilbake i kon.volutter på legekontoret. En mindre del ble returnert i fran.kerte svarkonvolutter senere. Mindre variasjoner i prosedyrer samt større variasjoner i antall respondenter og svarprosenter ved de ulike legeprak.sisene gjør at sammenligninger mellom enkeltpraksiser må tolkes med forsiktighet. De samlede resultatene er utgitt i en egen rapport (10). Noen karakteristika ved praksisene og materialet er samlet i tabell 1. Ni hundre og nittifem pasienter deltok i undersø.kelsen, tilsvarende 63 % av alle som besøkte praksisene de aktuelle dagene. Listelengdene tilsvarte i gjennomsnitt omkring 1000 pasienter, og bare en praksis hadde gjennom.snittlige lister på over 1200 pasienter. Praksisene preges gjennomsnittlig av god legestabilitet. Gjennomsnittsalde.ren blant pasientene var 45 år, med bare fire prosent i alders.gruppen 0-19 år og 11% over 70 år. Som forventet var kvin.ner var i flertall og utgjorde 6r%. Halvparten oppgav videregående skole som høyeste utdannelse, mens reste.rende fordelte seg likt mellom grunnskole og høyskole/uni.versitet. Atten prosent oppgav å bo i bystrøk, mens flertallet fordelte seg noenlunde jevnt mellom tettsted og landsbygd. Tre av fire opplevde egen helse som god/svært god, og bare fire prosent som direkte dårlig. Elleve prosent hadde opp.søkt legekontoret for akutt sykdom denne dagen. FIGUR I viser at flertallet angav fornøydhet med fastlegeordningen totalt sett, mens hver femte pasient var mer likegyldige og tilsammen I I, 5 prosent uttrykte generell misnøye. Antall svar 869 Tabell 2 samler meninger om mer konkrete sider ved fast.legeordningen som var tenkt å skulle kunne styrkes ved innføringen av ordningen. Det framgår at bare en mindre andel av pasientene på disse spørsmålene angav at tilgjenge.lighet, kontinuitet og forhold til sin egen lege var blitt bedret. Lavest var dette for tilgjengelighet ved øyeblikkelig hjelp konsultasjoner. På den andre siden var det adskillig færre som angav forværring, slik at majoriteten bestod av dem som opplevde situasjonen som uendret eller ikke hadde gjort seg opp noen mening. TABELL 2 Ulike syn på konkrete sider ved fastlegeordningen, andeler i prosenter (95% konfidensintervall) UTPOSTE N NR. 7 • 2004 FASTeLEGEeOeRDNINGEN m TABELL 3 Andre forhold vedrørende fastlegeordningen, andeler i prosenter (95% konfidensintervall) Har fått ønsket fastlege 1 Skiftet fastlege? Grunn for fastlegeskifte Anbefale egen fastlege til andre? Ja Nei Ingen spes. ønsker Legen har sluttet Ønsket annen lege Har flyttet selv Annen årsak Ja Nei Vet ikke Andeler i% 73 (70-76) 12 (10-14) 15 (12-17) 28 (24-30) 10 (8-12) 6 (5-8) 5 (4-6) 5 (3-6) 71 (68-74 7 (5-9) 22 (19-24) Fra tabell 3 ser vi at nesten 3 av 4 fikk den fastlegen de ønsket. Om lag hver femte hadde ingen spesielle ønsker. 27 prosent ar skiftet fastlege i de 2 rh årene siden ordningen ble innført, mens andelen som selv på eget initiativ har skif.tet til en annen lege val lavt med bare 6%. Bortimot 30% var imidlertid usikre på om de ville anbefale fastlegen sin til andre eller ville ikke dette. Der var ikke forskjell mellom kjønnene når det gjaldt for.nøydhet med fastlegeordningen totalt sett. Det var en ten.dens til økende fornøydhet med økende alder. Pasienter med bare grunnskoleutdannelse uttrykte noe høgere til.fredshet med ordningen sammenliknet med respondenter med videregående skole. Videre anlyser viste at imidlertid at selve praksisstedet forklarte det meste av variasjonen i fornøydhet med fastlegeordningen. Pasienter tilhørende bypraksis var mer fornøyde med ordningen enn tettstedsbe.folkningen. Økende listelengde samvarierte negativt med fornøydhet, og noe overraskende galt det samme ved gjen.nomsnittlig legestabilitet over 9 år i praksisen. Samlet må en kunne si at selv om majoriteten også i vårt dis.triktsmateriale generelt sett uttrykker fornøydhet med fast.legeordningen, så er ikke denne overveldende og kanskje like mye utrykk for i hvilken grad de er fornøyde med sitt lokale legekontor. På spørsmål om tilgjengelighet, kontinu.itet og forhold til egen lege svarer Aertallet at det er uendret eller har ikke noen mening om dette. Likevel er det få som angir direkte forverring. Selv om bare 6 % har skiftet fast.lege på eget initiativ hittil, så er nesten hver tredje usikker på om de vil anbefale fastlegen sin til andre. Våre resultater kan slik peke i samme retning som hos Lian (7). En spesiell takk til studentene Vikan T, Vagnildhaug OM, Westin A, Jørgensen AK, Svendsrud R, Aam S, Bolsøy KS, Frønningen H, Lereim SK, Berntsen C, Hestad K og Yste.nes ER for deres medvirkning i den praktiske utførelsen av prosjektet og systematisering av data. Morten Engstrøm ved Fylkeslegens kontor i Møre og Romsdal takkes for assistanse med utformingen av spørreskjemaet. Denne stu.dien er gjort mulig takket være stipend fra Norges forsk.ningsråd, Småskalaforskning om FLO-ordningen. Litteratur I. FOR 2000-04-14 nr 328: Forskrift om fastlegeordning i kom.munene. 2. esje SB. Tallstatus for fastlegeordningen. Tidskr Nor Lægeforen 14/2-2003. 3. Sandvik H. Fastlegeordningen -forventninger og erfaringer. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1319-21. 4. Carlsen B, Norheim OF. lntroduction of the patient-list sys.tem in general practice. Changes in Norwegian physicians' perception oftheir gatekeeper role. Scand J Prim Health Care 2003; 21: 209-13. 5. Vigen T, Befring AK. Fastlegeordningen etter 2 år -bidrag til statusrapport. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 12. 6. Lian OS, Wilsgaard T. Pasienterfaringar i primærhelsetje.nesten før og etter Fastlegeordningen. Tidsskr Nor Læge.foren 2004; 124: 655-8. 7. Lian OS. Pasienterfaringer i primærhelsetjenesten før og etter fastlegereformen. !SM skriftserie nr. 70. Tromsø: Univ i Tromsø 2003. 8. Dahle R, Skilbrei M-L. Fastlegeordninga og pasienter med stort legebehov. Rapport 3/03. Oslo: Norsk institutt for forsk.ning om oppvekst, velferd og aldring, 2003. 9. Steen K, Hunskår S. Fastlegeordningen og legevakt i Bergen. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 365-66. 10. Breidablik H-J. Felles brukerundersøkelse ved 9 legekonto.rer i Møre og Romsdal høst 2003. Helsetilsynet i Møre og Romsdal; Rapport. Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Helen Brandstorp. Kontakt henne på helenbra@hotmail.com UTPOSTEN NR.7 • 2004