På den andre siden av lesesalsmuren

På den andre siden av lesesalmuren _} På den andre siden av AV LINA KLARA HOEL FELDE Er legekunst kun en floskel å slå om seg med ved store an.ledni-nger på de bonede gulver? Noe svulstig som trekkes opp av hatten for å krydri:: talen på de store dagene? Jeg hørte det sist brukt i talen til de nyutklekkede kandidatene fra Syddansk Universitet i Odense i januar -når taleren al.likevel var i sving med Hippokrates og de store greske gut.tene, så kunne de nye kandidatene i samme utpust få to ord om legekunst med på turnusveien. Begrepet legekunst pumpes opp til en lettere oppblåst affære ved store begiven.heter i de store saler. Men når den oppblåste ballongen punkteres, så blir essensen tilbake -og den burde være bru.kelig: I de gamle greske og latinske kulturer var begrepet kunst et uttrykk brukt om enhver form for menneskelig kunnskap og ferdighet som lå til grunn for et skapt pro.dukt, og ethvert skapende arbeid var således et uttrykk for kunst. De latinske betegnelser ars og ingenium kan brukes for å karakterisere legekunst -ars om den tillærte kunn.skap og ingenium om det medfødte talent som ikke kan læ.res (men som kan stimuleres, vel?). Vettuge ord. Umulig å måle i tall og rubrikker. Går det an å påvirke stud.med.'s læring, slik at stud.med. utdannes til legekunstner? Og slik at stud.med. ved neste leilighet kommer i familieselskapet og forkynner: «Jeg stu.derer legekunst»? Går det an, gjennom studiet, å stimulere til en utvikling av de talenter som former stud.med. til kunstner og ikke robot? Går det an å stimulere de uuttalte og ubeskrivelige talenter som er noe annet og mer enn tileg.nelse av boklig viten? Er det i det hele tatt utviklingen av slike uuttalte og ubeskrivelige talenter som gjør at stud.med. kan utøve legekunst den dag stud.med. har eksa.mensbeviset i lommen? Er legekunsten i så tilfelle det uut.talte og ubeskrivelige? UTPOSTEN NR.8 • 2004 lina Klara Hoel Feide Medisinstudent Syddansk Universitet Odense og redaktør i helsestudentenes tidsskrift, Sund og Hed på Fyn. Nå når vi likevel var i Odense blant studentene .. . Jeg invi.terer med på en reise til Odense for å se på noe, overveie noe og synse om noe som kanskje kan være en vei til flere lege. kunstnere. I denne lille byen på Fyn, som dog er mer enn H.C. Ander.sen, er det innført en ny form for embedseksamen etter OSCE-modellen. OSCE (Objective Structured Clinical Examination) er en prøveform designet til ferdighetstesting for anvendt viten. Veldokumentert. Et redskap med på for.hånd bestemte standarder, pålitelig tester kliniske ferdighe.ter. Verktøyet OSCE er kanskje en kjeledegge? Nja. Selv om vi er i eventyr-Odense, er det mer enn keiserens nye klær. Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet ved Syddansk Uni. versitet i Odense har altså hoppet på OSCE-karusellen og utarbeidet en modifisert form for OSCE som prøveform ved embedseksamen. Vekk med måling av hva kandidaten kan reprodusere fra side ditt eller datt i den tykke boken i den oppkonstruerte samtalen med overlegen (eksaminator)! Prosenttall og detaljer er nice to know, jo jo, men ikke nok. (Det er kunstneren pasienten trenger?) Nå skal det måles hva kandidaten kan av ferdigheter og anvendt viten. OSCE.eksamen er en intensiv forestilling-de medisinske kandida.tene flytter seg fra stand til stand hvor de blir testet i anvendt viten og observert i ferdigheter, inklusiv kommunikative evner, overfor simulerte pasienter (skuespillere). Nivå: Tur.nuslegenivå. Hvilke ferdigheter skal turnuslegen besitte? På grunnlag av turnuslegens arbeidsoppgaver konstrueres det til eksamensituasjoner som illustrerer det man er på jakt etter å observere, og disse situasjoner eksamineres kandida.ten i. Den beste forberedelse til OSCE -og det senere lege! i v -er å få nesen ut av boken på lesesalen og møte pasienter «på den andre siden av muren», uttrykte studielederen for me.disinstudiet i Odense i fakultetsbladet. Gresset pleier ikke å være grønnere på den andre siden av gjerdet, men her er gresset i;rgrønt på den andre siden av gjerdet, i hvert fall på den andre siden av lesesalsgjerdet. .. Stud.med. trenger nemlig øvelse i å anvende sin viten og kommunisere med fru pasient X samtidig, og det skjer ved å stikke nesen inn på pasientstuen, ikke kun på lesesalen. Det er en kunst å få den boklige lesesalsviten til å henge sammen med kontak.ten med fru pasient X. Stud.med. blir neppe kunstner av alene å sitte bakdelen Aat på lesesalen, men kan muligvis nærme seg kunsten ved å møte mange fru X'er «på den andre siden av lesesalsmuren». Et oppstilt eksempel: Student Y skal til OSCE-eksamen. Student Y er som studenter flest-fokusert på eksamen. Så student Y tenker at å møte flest mulige pasienter i real life gir uttelling den dagen Y er kandidat til OSCE-eksamen .for til OSCE-eksamen kommer Y til å være en slags mari.onettefigur som danser «på scenen» hvor autoritetene ob.serverer hvordan Y mestrer kunsten å være lege overfor fru pasient X. Etter eksamen -når student Y er blitt tur.nuslege Y, ass.lege Y, overlege Y, almennpraktiker Y eller hvilken som helt lege Y -er doktor Y formodentlig happy for de mange pasientmøtene. Med andre ord: Læringen i krysset lesesal-pasientstue gavner trolig doktor Y s lege.giernmg. Blir student Y gjennom forberedelsen til sin ferdighetso.rienterte eksamen bedre forberedt til et legeliv som lege.kunstner? Tja. Dokumentasjon viser at evalueringspro.sedyrer påvirker studentens læring. Et problembasert curriculum og testing som fokuserer på anvendt viten, oppnåelse av praktiske ferdigheter og kommunikative evner burde kunne stimulere til innlæring av tillært viten (ars) i kombinasjon med utvikling av medfødte talenter I i I i (ingenium) for ferdigheter og kontakt til pasienten. Gir det flere kunstnere i hvit legefrakk? Kanskje. Kanskje ut. I i I'', . vikler flere sine ubeskrivelige og uuttalte talenter som d nettopp gjør dem til legekunstnere? Spørsmål til over. l veielse. OSCE Objective Structured Clinical Examination Petformancetestingfor anvendt viten LESESALSMUREN ( Blir medisinstudentene kunstnere i hvit legefrakk av å terpe detayir og prosenttall på lesesalen? Neppe. Det oppnås neppe l(unst av alene å sitte bakdelen flat på lesesalen. I dette tilfelle er gresset grønt «på den andre siden av gjerdet» -faktisk irr.grønt -for pasientene i real life er «på den andre siden av lesesalsmuren ». Spørsmålet er så: Gir et problembasert curriculum og stimulering til ferdighetstrening og bruk av anvendt viten på medisinstudiet flere legekunstnere? Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen 7 Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Gunhild Feide. Kontakt henne på gunhild.felde@sensewave.com Utviklet for 30 år siden primært tit å teste ferdigheter på en strukturert måte 'I UTPOSTEN TR.8 • 2004