Doktor. På mitt sted. I min tid. Olav Rutles minneforelesning 2004.

Doktor. På mitt sted. I min tid. Olav Rutles minneforelesning 2004.  Doktor. På mitt sted. I min tid. Olav Rutles minneforelesning 2004 AV ELISABETH SWENSEN, FLATDAL Det kom brev om at jeg var utvalgt til å holde Olav Rutles minneforelesning 2004 under Primærmedisinsk Uke. Med brevet fulgte en kort begrunnelse for valget av foreleser ( «Elisabeth Swensen har klart å kombinere virke i en utkant.kommune gjennom mange år med en rekke andre faglige og fagpolitiske aktiviteter ... »), diktet «Den draumen» av Olav H Hauge (se ramme) samt utdrag av statuttene for foreles.ningen: «Olav Rutles minneforelesning ble opprettet for å holde levende de verdier og ideer som Olav Rutle sto for». Hvordan løser man et slikt oppdrag? Den draumen? Min draum? Hvilke verdier og ideer er det som skal holdes levende? Olav Rutle, ein danna mann frå Fjærland Olav Rutle (1945-1996) var allmennlege på Jessheim og førsteamanuensis ved Institutt for allmennmedisin ved Uni.versitetet i Oslo. Han var født i Fjærland i Sogn. Far var snekker, mor hjemmearbeidende. Olav lånte penger av en onkel for å gå framhaldsskolen, før det bar til Voss på lands.gymnas. Han var stolt av bakgrunnen sin. (Da han giftet seg, inviterte han sin urbane elskede med på bryllupsreise-hjem til Fjærland for å hjelpe til i slåtten!) Det er ikke tilfeldig at nettopp Olav Rutle var den som tok mål av seg til å kartlegge det allmennmedisinske terrenget ut fra data innsamlet i G Det er den draumen I Olav H. Hauge ' Det er den draumen me ber på : at noko vedunderleg skal skje, at det må skje at tidi skal opna seg, i' at hjarta skal opna seg, r, at dører skal opna seg, at berget skal opna seg, at kjeldor skal springa . at draumen skal opna seg, at me ein morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. (fra Dropar i austavind 1966) og for praksis. Han ba om hjelp fra 400 kolleger som regis.trerte til sammen mer enn 45 ooo lege/pasientkontakter. Olav Rutles doktorarbeide er fortsatt standard referanse.verk for den observerte sykeligheten i norsk allmennpraksis. Olav Rutle var radikal og lojal, engasjert og generøs, tydelig og lavmælt. Med sin folkelige dannelse beriket og utfordret han akademiet. I en forfengelig verden der alt for mye energi går med til få navnet sitt på trykk (og helst øverst), tok Olav Rutle på seg verv og oppgaver som ikke nødvendigvis ga meritt eller berømmelse. Mange kolleger, kanskje særlig de yngre, vil først og fremst huske Olav for hans vilje til å dele det ingen til da hadde snakket høyt om i faget: angsten for å gjøre feil, nødvendigheten av å tvile, de personlige kostnadene i dette yrket som til syvende og sist handler om liv og død. Drømmen om å forandre verden Jeg ville vise tilhørerne -og nå Utpostens lesere -hva det innebærer for meg å være doktor i Olav Rutles ånd i 2004. Sentralt står stedets betydning, «å kjenne så det fer i ein kva det er å vere der ein høyrer til» som Tarjei Vesaas uttrykker det. Mitt fag utspiller seg i hjembygda Flatdal i Seljord kom.mune, og i verden. Fellesnevneren heter noe sånt som «an.svar for fellesskapet», en klar politisk dimensjon. I det ligger også ansvaret for den enkelte, men den enkelte kan verken forstås eller hjelpes uten referanse til og omsorg for felles. skapet. Gjennom WONCA (den faglige verdensorganisa. sjonen for allmennleger) har jeg fått se på nært hold hva kol.leger på bygdene rundt om i verden strever med og får til. Pravara Institute i India (se bilde) er en historie om å ta det politiske imperativet i medisinen -«gi mest til dem med størst behov» -på alvor. Det tvinger oss også til å se med skjerpet blikk på egne prioriteringer og det formatet vi, all.mennleger i Norge, har valgt oss arbeider i. Da jeg valgte all.mennmedisin den gangen på 70-tallet, var det ut fra en radi.kal grunnholdning om å forandre verden, gjøre den bedre. Jeg oppfattet allmennmedisin som «den virkelige medisi.nen», det muliges arena. Arbeidet med Olav Rutles minne.forelesning har styrket og revitalisert den erkjennelsen. Takk til Olav Rutle, takk til Tove (som var gift med Olav og som har delt rundhåndet med meg i forbindelse med dette arbeidet), takk til de som ga meg oppdraget og til Utposten som har presset meg til å forsøke å skriftliggjøre det. UTPOSTEN NR .I • 2005 ri «Syn oss åkeren din» Utposten har bedt meg omarbeide minneforelesningen til artikkel. Det går ikke. Forelesningen var et forsøk på å for.midle noe om mitt legeliv, mine vegvalg og mine forbindel.seslinjer til Olav Rutle. Olav skravlet ikke i utide, og det ble nødvendig å rasjonere også på mine egne ord for å synlig 0 Olav Rutle, f. i Fjærland 1. mai 1945 0 A leve sin kunst Draumen: Å skape en praksis som tilsvarer våre faglige ambisjoner A/exand,-ia Stedskunst forutsetter kunnskap om stedets egenart: «Det som er intetsted, finnes ikke.» Christian Norberg-Schulz gjøre det jeg ville. Jeg har valgt ut noen bilder fra mitt liv som doktor -i Seljord og i verden -supplert med egne stikkord og brokker av lånt visdom. Presentasjonen i Utposten er en slags «digest version» av forelesningen. Jeg kan bare håpe at den -selv i dette formatet -gir assosiasjoner som klinger sammen til en allmennmedisinsk folkemelodi anno 2004. Eit sentralt omgrep er «folke.danning», den demokratisk.folkelege tradisjonen, vår norske gåve til den moderne verda. Omgrepet bryt ned førestellinga om eit danna sentrum og ein udanna periferi. Jostein Nerbøvik G Sallle sallle hut different • Infrastrukturen • Været • Vennene • Slekta • Forbruk • Eiendom • Dokumenter • Fortellinger • Presentasjon • Produksjon • Individet • Fell ess ka pet ø Mitt sted I: Flatdal i Telemark m 0 0 Stedskunst 1: Stedskunst 2: Eg er oppteken av at folk skal leve «Eg elskar å ta ting på sparket!» godt her og kjenne seg trygge, til Geir Venaas, ambulansesjåfør Seljord dømes ved at dei har ei velfunge.rande helseteneste. Lokalkunnskap er ein viktig del av det faglege beslutningsgrunnlaget mitt. Det at eg oftast kjenner miljøet rundt pasienten, i mange høve kjenner slektshistoria og hendingar av 1. betydning for famlien gjer at eg blir sikrare på kva eg har med å gjere når eg skal tolke eit symptom. Iblant skulle eg ynskje at eg ikkje lege Seljord visste det eg veit. .. » Mitt sted Il: Verden 0 WONCA G)Rural There is an urgent need to implement strategies to educate, recruit and support a sufficient num. ber of skilled Abra fra Zimbabwe, Ashok fra India, Derek fra Vanuatu, rural family Margareth fra New Zealand. Elisabeth fra Flatdal og doctors. Christian fra Bornholm.Fellesnevner: «Utkantleger». Et indisk eventyr: Her får fattige barn fra området gratis utd !nning til leger og annet helsepersonell. «Å skape en praksis som til-Ideologien er problembasert løsning integrert i det sam. svarer våre faglige amibasjoner ... » funnet de skal tjene. Grunnlegger er Ashoks bestefar. l Pravara Rural Institute of Medical Sciences Den som har dårlig .I • need based tid kan ikke være • high quality sivilisert. • integrated Dr. Ashok Patil Robert E, Lane UTPOSTEN NR .I • 2005 OLAV RUTLES MIN N EFORELESN IN G 2004 m «Når folk av samme profesjon kom.mer sammen, ender det gjerne med en sammensvergelse mot almuen og et vedtak om å heve prisene.» Adam Smith Farvel solidaritet? «Legen har i utgangspunktet ein oppdragsgivar: den enkelte pasient, ikk j e fellesskapet. » John Nessa Tidsskrift for Den norske Lægeforening 1995 LEGER OTØKT 0 ER I LISERING Legeyrkets OG KORRUP 0 legitimitet avhenger av at legene tar helsa i forsvar, også når det kalles politikk Noen meiner at den praktiserande medisinaren er ein utdøyande rase. For min del synest eg å sjå kontu. rane av ei ny stamme: Frå bygde. doktoren som er nær folk i kvar. dagen til den kritiske og engasjerte samfunnsmedisinske debattanten som aldri lar ålmenta kvile. Måtte dei få leva lenge i landet! Reida/Å[;;:;. NTNU fD different same but s..r e . elvis og sivle har det til felles ,) at snur me namna leira bak fram og berre ein hund naturlegvis eller nothin hut a hound dog Ingvar Nistad Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen 7 Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Ivar Skeie. Kontakt ham på ivskeie@online.no UTPOSTEN NR.1 • 2005