Helsetjeneste til asylsøkere og nyankomne flyktninger

Helsetjeneste til asylsøkere og nyankomne flyktninger ' d Helsetjeneste til asylsøkere og nyankomne flyktninger Interkommunalt samarbeid i Vestfold AV REIDUN BRUNVATNE Bakgrunn Sosial-og helsedirektoratets veileder IS-1022 «Helsetjenes.tetilbud til flyktninger og asylsøker», trekker opp retnings.linjer for de helsetjenester som skal tilbys flyktninger og asylsøkere. Veilederen gir en kortfattet beskrivelse av de helsemessige problemer som er spesielle for flyktninger og asylsøkere. Den gir også konkrete råd om hvordan primær.helsetjenesten kan møte de utfordringer som disse helse.problemer innebærer. Asylsøkere og nyankomne flyktninger skal tilbys en soma.tisk og psykososial første gangs helseundersøkelse og ade.kvat behandling/intervensjon slik at de får: • tidlig hjelp med somatiske sykdommer, inklusive smitt.somme sykdommer • tidlig hjelp med psykososiale problemer • tidlig hjelp med funksjonshemning • en god start på sitt forhold til norsk helsevesen • helsemessig hjelp slik at de er best mulig rustet for å få utbytte av kommunene introduksjonsprogram Flyktninger og asylsøkere har rett på et primærlegetilbud, og enkelte voksne har rett på hepatitt B-vaksine og/eller ru.bellavaksine. I tillegg har alle barn rett på oppfølging fra lo.kal helsestasjon. Psykiske problemer Psykiske lidelser forekommer oftere hos asylsøkere og flyktninger enn ellers i befolkningen. Hos den enkelte asyl.søker og flyktning må helsetilstanden ses i sammenheng med forholdene som førte til flukten og hvilket geografisk område vedkommende kommer fra. Tortur fører ofte til psykiske problemer. Beregninger av andelen asylsøkere/flyktninger som har vært torturert vari.erer fra fem prosent til tredve prosent, avhengig av asylsø.kerens/flyktningens opprinnelsesland og hvilken definisjon av tortur man bruker. Reidun Brun vatne, født1938. Embetseksamen i Oslo 1969. Spesialist i allmennmedisin og barnepsykiatri. Har en bred bakgrunn fra blant annet 12 år i allmennpraksis i Stokke, 6 år som seksjons.overlege ved «Senter for internasjonal helse» i Oslo og 2 år som distriktsleder i Botswana for Norad. Jobber nå som primærlege for asylsøkere i Stokke, Nøtterøy og Tønsberg. En rekke nyere undersøkelser viser at psykiske lidelser i stor grad henger sammen med påkjenninger i eksil.situasjonen, som innebærer en rekke tap, sosialt og status.mess1g. Ventetiden i mottak, med passivitet og usikkerhet i forhold til søknad om opphold, utgjør en betydelig påkjenning som øker med varigheten av ventetiden. Mange flyktningfamilier har det vanskelig. På grunn av traumer og tap er det ofte de voksne ikke makter sin rolle som kompetente foreldre. Dette kan føre til rolleforskyv.ninger i familien og, i verste fall, omsorgssvikt. Smittsomme sykdommer Forekomsten av alvorlige smittsomme sykdommer hos asylsøkere/flyktninger gjenspeiler forekomsten i hjem.landet. Det er vesentlig at sykdom raskt identifiseres og behandles. Dette gjelder framfor alt tuberkulose. Det er derfor et betydelig smittevernarbeid som må utføres. Oppsporing og behandling av smittsomme sykdommer, vil også ha betydning for det samfunnet som asylsøkere/flykt.ninger skal oppholde seg i, og spare en god del ressurser både i forhold til kommunehelsetjenesten og i forhold til spesialisthelsetjenesten som kan forholde seg til en kjent smittestatus ved f.eks. innleggelser. UTPOSTEN NR .I • 2005 )--' HELSETJENESTE TIL ASYLSØKERE Bruk av tolk Ifølge lovverk og retningslinjer har flyktninger og asylsø.kere krav på at konsultasjon hos helsepersonell foregår på et språk de forstår. Det vil oftest medføre at det må brukes tolk. Det er behandlers ansvar å bestille tolk, og utenfor institu.sjon er det kommunens ansvar å betale for tolk. Det er kva.litetsmessig stor forskjell mellom en konsultasjon med pro.fesjonell tolk og en konsultasjon med en tilfeldig oversetter. Kommunikasjon og tidsbruk Når all samtale skal gjennomføres ved bruk av tolk, tar selve konsultasjonen dobbelt så ·lang tid. I arbeid med flyktninger og asylsøkere går det også med mye tid til å forklare en rekke enkle, og for dem, ukjente forhold slik som egenandels.kort/frikort, blå resept/hvit resept, rutiner for henvisning til spesialist og sykehus osv. Mange flyktninger er også frem.mede for vestlig medisin. Det kan være nødvendig med tid.krevende kommunikasjon for å komme fram til en felles for.ståelse, slik at compliance oppnås. Tidkrevende er det også at en nyankomne flyktninger ofte har mange og komplekse sykdomstilstander og gjerne vil ha hjelp med alt på en gang. Fastlegeordningen og flyktninger/asylsøkere Det er mulig å gi et godt tilbud innenfor fastlegeordningen, men det krever at legen er spesielt interessert og engasjert. Det er krevende å ha asylsøkere og nyankomne flyktninger i en vanlig fastlegeordning. Erfaring har vist, spesielt for asylsøkere, at det kan være vanskelig å skaffe legehjelp. Dette har flere årsaker. Asylsø. kerne har ikke personnummer, og det kan ta lang tid før de får et såkalt D-nummer, som gjør det mulig for dem å stå på en fastlegeliste. Selve fastlegeordningens struktur passer dårlig for asylsø.kere. Asylsøkerne har oftest ikke erfaring med å timebestil.ling og de kan, av språklige årsaker, ikke-ringe for å bestille time. De dukker derfor uanmeldt opp på legekontoret. Be.stilling av tolk medfører også arbeid for legens medarbei.der. Hvis ikke arbeidet er godt planlagt, er det en risiko for at konsultasjonen foregår på for knapp tid og uten profesjo.nell tolk. Det kan medføre overfladisk symptombehandling og sykmeldinger som får uheldige konsekvenser for flykt.ningen på lang sikt. I verste fall er både flyktning og lege frustrert etter konsultasjonen. Spesielt tilrettlagt helsetjeneste Erfaring fra mange kommuner viser at primærhelsetje.neste til asylsøkere og nybosatte flyktninger best ivaretas ved en egen helsetjeneste for gruppen. Et spesielt tilrettlagt helsetjenestetilbud, med fastlønnet personale, vil i de fleste kommuner være mest hensiktsmessig. Når bosatte flykt- UTPOSTEN NR.I • 2005 d ninger har vært i landet i noen tid, vil de fleste helsemessige begynnerproblemer være ryddet av veien. Da er tiden kom.met for -vellykket overføring til den ordinære fastlegeord.ningen. Selvsagt har flyktninger også på ethvert tidspunkt rett til å velge seg en fastlege framfor det spesielle tilbudet. Asylsøkere flytter mellom mottak eller blir bosatt. Videre- sending av helseopplysninger ved flytting er vesentlig. At helseopplysingene videresendes er gunstig for asylsøkeren, ressursbesparende for samfunnet og nødvendig når det gjel. der resultat av tuberkulosescreening og oppfølging. Fast.leger har vanligvis ikke rutiner som ivaretar dette. En til.rettelagt helsetjeneste vil se på videresending av helse.opplysninger som en meget viktig del av arbeidet. Det kan imidlertid være vanskelig for hver kommune på egen hånd å etablere' et slikt helsetjenestetilbud. Et inter.kommunalt samarbeid kan deifor være løsningen. V estfoldmode.llen I inneværende år vil noen kommuner sentrert rundt Tøns.berg gå sammen om en spesielt tilrettelagt helsetjeneste til asylsøkere og nyankomne bosatte flyktninger, inklusive fa.miliegjenforente. Utgangspunket var at Vestfold fylkesting i juni 2003 vedtok en femårs plan med tittel «Respekt og Samspill». Denne planen inneholdt en rekke prosjekter som fylket støttet med prosjektmidler. Et av prosjektene var å utrede muligheten for interkommunalt samarbeid om helsetjeneste til asylsøkere og flyktninger. En oppnevnt ar. HELSETJENESTE TIL ASYLSØKERE a beidsgruppe hadde sin utredning, kalt «Senter for migra. sjonshelse», ferdig i februar 2004. I utredningen foreslås det et samarbeid om flyktninghelsetjeneste for noen kommu. ner i Tønsbergregionen. I uttredningen foreslås det at det opprettes et team bestående av primærlege, helsesøster, psykolog og sekretær. Senteret skal fungere som en utvidet primærhelsetjeneste. ( Mye kartlegging og forebyggende arbeid av flyktninger i alle aldre kan utføres av helsesøster. Legen kan da konsen.trere seg om rene legeoppgaver. Flyktninger med psykoso.siale problemer kan få rask kartlegging og intervensjon av psykologen. Dermed vil bare personer med de mest alvor.lige psykiske plager bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Barn skal i tillegg følge det ordinære opplegg ved den kom.munale helsestasjon. Politisk behandling i kommunene Utredningen ble i 2004 politisk behandlet i berørte kommu.ner. Samarbeidet er nå vedtatt av flere av kommunene, slik at det i skrivende stund anses temmelig sikkert at det vil bli etablert et interkommunalt «Senter for migrasjonshelse». Det som nå er gjenstand for politisk behandling er hvorvidt kommunene også skal samarbeide om implementering av introduksjonsloven. Lov om introduksjonsordning for ny.ankomne innvandrere trådte i kraft I. september 2004. Den innebærer at alle nye voksne bosatte flyktninger skal tilbys et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram i form av språkopplæring og arbeidsintegrering. Flyktningene på sin side har rett og plikt til å delta i programmet. En samlokali.sering av de to funksjonene, migrasjonshelse og integra.sjonsprogram, er en aktuell mulighet. Fordeler med interkommunalt samarbeide Ved et interkommunalt samarbeid vil helsetjenesten bli så stor at de ansatte utgjør et lite team, som kan gi hverandre gjensidig psykologisk støtte. At arbeidet med flyktninger er krevende vet både helsepersonell og flyktningkonsulenter som arbeider alene. Det er ofte tungt å ta del i de mange tra.gedier som flyktningene lever med, hvis man ikke har kolle.gaer å snakke med. Som ansatt er de sårbare i krysspresset mellom flyktningene og det øvrige samfunn. Mange som ar.beider alene i en slik setting gir opp, og verdifull erfaring går tapt. Kollegial støtte kan være det som skal til for å holde ut. Bruk av tolk vil rasjonaliseres og brukes mer kostnadsef.fektivt ved at arbeidsdagen planlegges slik at man fortlø.pende har flere flyktninger tilhørende samme språkgruppe. En interkommunal helsetjeneste vil være stor nok til å ha tilgjengelighet på dagtid. Dermed vil belastningen på lege. vakten bli mindre. At helsetjenestens personell samarbeider nært sammen med asylsøkermottakets personell og med kommunens flyktningkonsulenter er hensiktsmessig. I dette samarbei.det må man ta hensyn til helsepersonellets taushetsplikt, men ikke la denne bli et hinder for nyttig samarbeid. På spørsmål om flyktningen ønsker at legen/helsesøster skal informere flyktningkonsulent eller mottaksansatte om konkrete helseproblemer svarer de fleste ja. Hvor kan interkommunalt samarbeid være hensiktsmessig? Interkommunalt samarbeid vil være hensiktsmessig der kommuner ligger tett og der det er god tilgang på offentlig kommunikasjon inn mot et naturlig sentrum. Mange kom.muner samarbeider allerede om norsksopplæring, tjenester fra Aetat og det nye introduksjonsprogrammet. Da vil sam.arbeid om helsetjenestetilbud også være en mulighet. Relevante offentlige dokumenter -Sosial-og helsedirektoratet: Helsetjenestetilbud til Ayktninger og asyl.søkere. 2003 -Sosial-og helsedirektoratet: Praktisering av ny bestemmelse om avver. geplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse. 2004 -Lov om helsetjenesten i kommunene. 1982 -Lov om pasientrettigheter 1999 -Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, 2003. forskrift til loven påpekes helsetjenestehelsetjenestens rolle i gjennom.føring av introduksjonsprogrammet. -Lov om helsetjenesten i kommunene. 1982 -Lov om vern mot smittsomme sykdommer. 1995 med Forskrift om «Første gangs undersøkelse» IK-2595 og Forskrift om tuberkulosekon.troll 1-1 077 B 2002 -Lov om barneverntjenester. 1992 og Lov om endringer i Lov om barne.verntjenester 1997 -Lov om introduksjon for nyankomne innvandrere m.v. 2003. I forskrift til loven påpekes helsetjenestehelsetjenestens rolle i gjennomføring av introduksjonsprogrammet. -Statens helsetilsyn: 1-23/99 Retningslinjer for tannhelsetjenester til inn.vandrere og asylsøkere i statlig mottak. Ansvar, tjenestens faglige inn.hold og betalingsordninger -Sosial-og helsedepartementet: Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av fulkeLrygden. 2000 -Sosial-og helsedepartementet: 1-27/2000: Rundskriv om endring i «Blåreseptforskriften» og Retningslinjer for immunisering mot hepa.titt A og B som refunderes av folketrygden -IK 27/93 Tilbud om hiv-test til asylsøkere og innvandrere -IK 15/93 Helseundersøkelse og vaksinasjon av barn fra land utenfor Vest-Europa -I K-36/93 Tilbud til voksne kvinner om immunitetstesting og vaksina. sjon mot Røde hunder (Rubella) -Nasjonalt folkehelseinstitutt: Smittevern 5: Smittevernhåndbok for _ kommunehelsetjenesten -Nasjonalt folkehelseinstitutt: Forebygging og kontroll av tuberkulose -Nasjonalt folkehelseinstitutt: MRSA ( Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen7 Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Gunhild Feide. Kontakt henne på gunhild.felde@sensewave.no UTPOSTEN NR.I • 2005