Historier fra virkeligheten

Faste spalter KOMMENTAR hjerte-og karsykdommer og diabetes type 2. Kolset mener ledende ernæ.ringsforskeres og myndighetenes ernæringspolitikk med fokus på å få re.dusert inntaket av mettet fett har vært den viktigste årsaken til nedgangen i antall dødsfall av hjerte-og karsykdom. Uavhengige studier kan imid.lertid ikke bekrefte en slik påstand,· jf. den uavhengige forskeren Uffe Ravnskovs bok (4) og arbeider (5, 6; se også 7). Imidlertid foreligger enig.het i mange miljøer om at redusert inntak av transfettsyrer har vært en fak.tor (8) sammen med redusert inntak av margarin, mindre røyking, mer bruk av kosttilskudd og tran, økt inntak av frukt og grønnsaker, bedret akutthjelp for infarktpasienter og økt bruk av livreddende medisiner (9). Man kan ikke dokumentere en påstand ved å bruke majoriteten av for.skere på et felt som sannhetsvitne. Historien gir mange eksempler på at flertallet ofte har tatt feil, og per i dag indikerer forskning og fagkunn.skap i ernæringslære, evolusjonsbiologi, medisin og biokjemi at de anbe.falingene som ledende fagfolk og myndighetene har utformet, ikke er faglig holdbare. Hadde folk møtt denne forskningen uten forutfattede meninger om hva et sunt kostholder er, ville trolig oppfatningene vært endret for lenge siden. Men når det er snakk om konkurrerende para.digmer, blir ad hoc-hypoteser i utstrakt grad lansert for å bevare ens eget syn. En av verdens ledende ernæringsforskere, Walter C. Willett ved Harvard University, har påpekt det håpløse i at dokumentasjonen som på 1900-tallet ble ansett som tilstrekkelig til å etablere kjernen i dagens offisielle anbefalinger, i dag virker langt mindre overbevisende enn all den dokumentasjonen som i dag utfordrer disse anbefalingene. La meg avslutte med å kommentere at «Anbefalingene i alle år har vært at man bør ha et lavt sukkerforbruk (ti prosentav totalt energiinntak)». For det første er ti prosent i et evolusjonært perspektiv et høyt inntak (10). For det an.dre har ledende helseforskere lenge ment at sukker var harmløst eller til og med et nyttig næringsmiddel. Helt fram til midten av 1900-tallet mente f.eks. den senere profilerte helsedirektør Karl Evang at sukker var« «et greit næringsmiddel» som kunne sidestilles med korn som basismatvare, samt at det tilhørte en gruppe ««ensidige, billige næringsmidler som skal brukes i tillegg til sikringskosten for å gi mat nok». I en brosjyre utgitt i 1940 av Statens Kostholdsnemnd, hvor Evang var leder, skrev han blant annet: «At det er gunstig å nedsette sukkerforbruket, er blitt noe av et dogme» (10). Det er gledelig at alle fagfolk i dag er enige om at hans råd er utdatert. Litteratur I. Cordain L, Eaton SB , Mann N, Hill K. The paradoxical nature of hunter-gatherer diets: meat-based, yet non-atherogenic. European Journal of Clinical Nutrition 2002; 56: S42-S52. 2. Taubes G. What ifit's all been a big fat lie? The New York Times 2002; (July 7) 3. Westman EC, Mavropoulos J, Yancy WS, \'olek JS. A review oflow-carbohydrate ketogenic diets. Current Atherosclerosis Report 2003; 5: 476-483. 4. Ravnskov U. The cholesterol myths. Ex posing the fallacy that saturated fat and cholesterol cause heart disease. Washington, DC: New Trends Publishing, 2000. 5. Ravnskov U. Is atherosclerosis caused by high cholesterol? Quarterly Journal ofMedicine 2002; 95: 397-403. 6. Ravnskov U. High cholesterol may protect against infections and atherosclerosis. Quarterly Journal ofMedicine 2003; 96: 927-934. 7. Knopp RH, Retzlaff BM. Saturated fat prevents coronary artery disease? An American paradox. Am J Clin Nutr 2004; 80: 1102-1103. 8. Haug A, Muller H. Transfett, mettet fett og risiko for hjerte-og karsykdommer. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 3094-3094. 9. Poleszynski DV. Ny skivebom om fett. Mat & Helse 2004; 3(8): 96-97. I 0. Poleszynski DV, Mystcrud I. Sukker -en snikende fare. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004. UTPOSTEN NR .2 • 2005 Hz.·torierfi Vzrkelighetra en Vakttelefonen ringte klokka tre på natta. Ei ung kvinne hadde vondt i magen. Eg måtte korne. Det var berre å ringe ut båten. Eg kledde meg med Aeire lag ull og fjellstøvlar. Øya ho budde på var billaus og eg visste ikkje kor langt eg måtte gå. Kaldt er det uansett om natta midtvinters. Mora møtte meg på kaia, og vi vandra heim til dei. I senga låg ei slank jente. Sjukehistoria gav meg ingen tydeleg peikepinn om kva det kunne vere, men eg kjende ei stor oppfylning i magen hennar. Same kva dette var, måtte ho på sjukehus. Ho var i ganske fin form, så eg såg det ikkje som naudsynt å vekkje nokon med traktor. Vi vandra saman lei fem minutta til kaia, ho, mora, kjærasten og eg. Det var ei fin vinternatt med blankstille på sjøen. Under.vegs såg eg at magesmertene kom takvis, og mistanken om at det var fødsel på gang, vart styrkt. Om bord i båten stadfesta eg det. Eg måtte informere henne om at ho skulle bli mor, og mor hennar om at ho skulle bli bestemor. Riene kom ganske tett, og eg frykta det kunne bli fødsel om bord. Kva venta oss då? Prematur fødsel i fjerde-femte månad? Så my kje lenger kunne ho vel ikkje vere komen sidan ein ikkje kunne sjå på henne at ho var gravid. Eg angra på at eg ikkje hadde bestilt luft.ambulanse, for det var ein av dei dagane dei faktisk hadde kunna korne. Eg fann fram fødeskrinet og såg på fødesidene i legevakthandboka. Jordmorstetoskop er ikkje til mykje hjelp i ein bråkete sjuke.lugar i ambulansebåten. Jordmora på sjukehuset må ha trudd eg var heilt for.styrra, for eg var ganske oppkava då eg ringde. Det byrja å bli varmt innanfor alle laga med ull. Tjue minutt igjen til kai var det klart at det kom til å bli fødsel i båten. Eg bestilte jordmor til kaia. Maskinisten fekk i oppdrag å korne med ei gryte med varmt vatn. I ettertid har eg lurt på kva eg skulle med det vatnet som eg sjølvsagt ikkje fekk bruk for. Det er slik det blir gjort på film. Ti minutt frå kai kom ein gut som hylte og var raud og frisk i fargen. Eg var letta. Den nattmorgonen søv eg ikkje i båten på veg heim som eg elles plar 1 g1ere. ..-. Maria Hellevik, Bergen