LYRIKKSPALTEN

LYRIKKSPALTEN En Lyrisk stafett I denne lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet eller i livet ellers. Den som skriver får i oppdrag å utfordre en etterfølger. Slik kan mange kollegerfå anledning til å ytre seg i lyrikkspalten. Velkommen og lykke til! Tove Rutle -lagleder Da jeg var 16 År og gikk på reallinjen på gymnaset, ble jeg kjent med en lyriker. Jeg tror det begynte med at jeg var frekk i kjeften og mente noe om et dikt han hadde på trykk i Dagbladet. «Høyt klinger lys» hadde han skrevet om inn- trykket av en skarp vinterdag. Jeg hadde jo aldri hørt lyden av lys, og mente at slikt ikke fortjente å komme på trykk. Lyrikeren ble forbannet og tok meg med på tur, både bok. stavlig og billedlig talt. Han utfordret grundig naturviten.skapens verdensbilde, og fikk meg til å erkjenne at det kan.skje ikke er så mye vi vet på vår ensomme seilas et sted i kosmos. Det var lite av det han syntes var viktig, som var pensum på reallinjen. Han stilte de store spørsmålene, for.talte om de klassiske mytene, undret seg over gamle navn på torvmyrer, plukket blomster og kjente dem på navn, refe.rerte kulturdebatten, leste dikt og fortapte seg i stjernehim. melen. Jeg tok realartium og gjennomførte etterpå et stu. dium preget av naturvitenskap. Som allmennlege, har jeg siden vært glad for det humanis. tiske perspektivet lyrikeren ga meg på mange spaserturer langs støvete landeveier på midten av sekstitallet. Jeg leser langsomt, -og da er dikt overkommelige. Dagens dikt er av Wislawa Szymborska, polsk nobelprisvinner fra 1996. Den som blar gjennom diktsamlingen «Utsikt med et sandkorn», vil noen kanskje i likhet med meg finne noe å glede seg over. Her et inntrykk fra et legekontor: Sigurd Førre / PLAGG Du, vi, dere tar av frakker, kåper, jakker, bluser av ull, bomull, polyester og legger, henger, kaster skjørt, bukser, sokker, undertøy over stolrygger, skjermbrett-vinger; foreløpig, sier legen, ingenting alvorlig, kle på Dem igjen, ta det med ro, reis, ta i så fall, ved sengetid, etter maten, kom igjen om et halvår, et år, halvannet; og du som tenkte, og vi som var redde for, og dere som antok, og han som hadde mistanke om; på tide å knytte, å kneppe med ennå skjelvende hender skolisser, trykknapper, glidelåser, hekter, belter, knapper, slips, kraver, og trekke frem av ermer, håndvesker, lommer et sammenkrøllet prikket, stripet, blomstret, rutet skjerf med plutselig forlenget brukbarhet. Wislawa Szymborska ) Stafetten går videre til Stine Hynne i Skien, en engasjert, klok og hjertevarm kollega