Dialog på dansk.

Dialog på dansk. il «Vi nærmer oss Danmark etter 191 års atskillelse!» Terje Vigen, generalsekretæren i Den norske lægeforening, oppsummerte etter ett døgns intens dialogkonferanse i Tromsø i slutten av februar, og han fikk rungende latter som tilsvar fra salen. Primær-og sekundærhelse. tjenesten i helseregion 5 støttet seg under konferansen til danske modeller og leger, nærmere bestemt ved Praksiskonsulentordningen og flere danske inn. ledere fra regionen. Det var forsamlingen fornøyd med, hvis man skal tolke den varme responsen. Dialog var oppnådd, om enn med dansk aksent! Terje Vigen Dette var intet sutre-møte eller et sted der innbyderne (Helse Nord RHF) ville presentere svarene på forhånd. Terje Vigen sa til og med at folket i nord er best i landet på sam- handling mellom nivåene! God respons fra salen på det også. Finn Henry Hansen, direktør i Helse Nord, minnet om at det er mange hverdager både før og etter en festtale. Kjen.ner man Helse Nords dialogferdigheter frem til dette mø.tet, så kan man si at foretaket har jobbet hardt med temaet på hverdagene før denne konferansen; tatt selv kritikk, gått i seg selv, brukt tid og penger. Hansen har blant annet ledet en gruppe som har sett på samhandling mellom nivåene med folk fra Helse Nord og Midt Norge. Finn Henry Han.sen var også krumtappen for å få til denne første dialog- konferansen. Deltagere på dialogkonferansen var fordelt med en tredje.del allmennleger fra by og land, en tredjedel sykehusleger og tredjedel i administrative stillinger fra de fem helsefore.takene, totalt ca 120. Mest aktive var mindretallet, den ressurssterke en tredjedel av allmennleger som kom fra kommuner lengst sør i Nord.land og hele veien opp til Nordkapp. Fra fiasko til suksess Mye av grunnen til suksessen nå i vinter var nok at det før.ste forsøket på en konferanse i høst ble en total fiasko og av-lyst. Enearrangør var da Helse Nord RHF, og det var kun tre til fire påmeldte fra primærhelsetjenesten. Klokelig lot man den nye arrangementskomiteen bestå av disse få ivrige allmennlegene og utvidet så litt slik at en allmennlege fra hvert helseforetak var med, i tillegg til sentrale foretaksan.satte. Slik ble programmet laget attraktivt og troverdig for begge parter. Selve møtedagene nå ble ledet av en allmennlege og en fra foretaksnivå. Det samme var tilfelle under de forskjellige temaene. Her innledet allmennleger med kasuistikker og fikk slik belyse allmennlegens erfaringer. Så tok spesialis.thelsetjenesten over og kommenterte feltet fra deres ståsted. (Denne modellen er forøvrig hentet fra Finnmark legefor.enings kurstradisjon). Temaene var modige, som «mine.felt», og de taleføre legene på konferansen kunne godt ha laget destruktive eksplosjoner rundt seg ved å «trampe rundt». Skyttergravstaktikk kunne også ha blitt benyttet. Men alle viste seg å kunne «konferansespråket»(en forut.setning for å bli hørt!?), og Helse Nord var altså betydelig mer ydmyke lyttende enn man tidligere har erfart. Første tema var rusomsorgen, videre praksiskonsulent.ordningen (PKO), Norsk Helsenett (tidligere Nordnorsk Helsenett som nå er nasjonalt fra 1. oktober 2004), Fritt sykehusvalg, forskning «på tvers», fedmebehandling og generelle forventninger til hverandre vedrørende sam.handling. La oss se nærmere på to av temaene. UTPOSTEN NR.3 • 2005 (\• Rot i rusomsorgen «Dette er en spesialisthelsetjeneste helt uten legespesialis.ter» , påpekte allmennlege Svein Steinert fra Tromsø. « Vi mangler noen å henvende oss til, noen som kan gi råd, hjelpe til å sortere pasientene osv.» Kasuistikkene til Kirke.neslegene Drude Bratlien og Jostein Tørstad viste hvor fortvilende uforståelig og tilfeldig samhandling med rus.omsorgen ofte er. Gode henvisninger kommer i retur, mo.tiverte pasienter man har satset mye på også innen spesialis.thelsetjenesten blir ikke reinnlagt. Fritt sykehusvalg gjelder I ikke,-eller? Epikriseplikten til tjenesten var det ingen som nevnte en gang. Hva skal egentlig til for at en virksomhet er en spesialisthelseteneste? -at den er underlagt et helse. foretaks administrering? Nordlandsklinikken i Hålogalandsykehuset HF ved kli.nikksjef Knut Østvik og allmennlege/ tilsynslege Andreas Holund forsøkte rydde opp i forvirringen. Nå kommer henvisninger til rusomsorgen både fra leger direkte og fra sosialtjenesten direkte. Antallet har økt med 30 prosent på landsbasis det siste året. Oftest er det behov for opplys.ninger fra begge etater. Dersom lege ikke har tid til å inn.hente opplysninger fra sosialkontoret, kan en samtykke.erklæring fra pasienten om at slike opplysninger kan inn- hentes av rusklinikken hindre retur av henvisning. Henvisningene skal være fyldige; med rusanamnese, sosial. anamnese, psykisk -og somatisk anamnese og aktuelle To engasjerte innledere fra Sør-Varanger, Drude Bratlien og Jostein Tørstad. Deres gamle kollega i Kirkenes til venstre, Tor Øystein Seierstad som nå er medisinsk rådgivende lege i Helse Finnmark. funn. En vurderingsenhet på lokalt helseforetaksnivå leser henvisningene og skiller så mellom de som har behov for spesialisthelsetjeneste og de som ikke har det. Her kan altså pasienter avvises, noe som er vanskelig å forstå for allmenn.leger som i liten grad har samme mulighet. Det er heller ikke sikkert at det sitter en legekollega i vurderingsenheten, og det er fare for kommunikasjonsvansker pga forskjellige «stammespråk» og yrkestradisjoner. De som blir funnet «å ha behov for spesialisthelsetjenester» blir så delt i en gruppe som kalles rettighetspasienter og en gruppe som kalles ikke-rettighetspasienter. Kriteriene for å bli en rettighetspasient er imidlertid så vide at det er vanskelig å forstå hvilke som havner utenfor. Det kan synes som om det står og faller på hvor lang henvisningen er. Det er viktig å be.lyse kompleksiteten i problemet for pasienten og kost / nytte for behandling. (Ikke vær redd for å beskrive selvfølgelighe.ter!) Både rettighetspasienter og ikke-rettighetspasienter blir så vurdert i en koordineringsenhet på regionsnivå slik at de kan få konkrete tiltak på rett nivå. Det er lett å forstå at dette sys.temet vil ha innkjøringsproblemer når kompetansepersoner mangler og gamle institusjoner skal endre på praksis. Likeverdighet i Praksis.konsulentordningen (PKO) I Helse Nord RHF er det bare UNN som har PKO, godt ledet av Unni Ringberg. Administrerende direktør i Helse UTPOSTEN NR .3 • 2005 Kursleder Finn Henry Hansen fra Helse Nord med to viktige primærleger i kurskomiteen: Ellen Pedersen fra Vesterålen og Mona Søndenåfra Sør-Varanger. Nord, Lars Vorland proklamerte imidlertid at innen ut.gangen av året skal alle de fem foretakene ha dette på plass. PKO er viktig for samhandling og viktig for mer effektiv sykehusdrift. Fra allmennlegehold ble det påpekt at vi ikke må gå i fella og ta over alt sykehusene ikke vil gjøre selv, ikke la oss styre for mye av helseforetakene. «Det er mange uløste problemstillinger innen allmennmedisinen vi først må få på plass, som utdanning av egne spesialister», trakk Svein Steinert frem. PKO ble på den andre siden holdt frem som nytt, meningsfylt arbeid som egner seg for distriktsleger, også yngre. De kan trenge nettverk utenfor kommunen, «to ben å stå på», spennende utfordringer.Yngre leger har gjerne sykehuslivet som fersk erfaring og kan se ting eldre ikke ser og omvendt. Kanskje kan det være fint med aldersmessig blanding. Sjef for kliniske avdelinger UNN, Trine Magnus, var opp.tatt av at allmennlegene måtte organisere seg slik at HF-ene har noen å forholde seg til fo.r samhandling og samarbeid. PKO kan være et slikt samarbeidsforum, men også «kom.munelege 1 -forum» eller samfunnsmedisingrupper er slike viktige grupper. Terje Vigen trakk frem likeverdighet som et nøkkelord i PKO -arbeidet og minnet om at kvali.tetsarbeid ikke løses ved skippertak. Hans oppfordring var «stå på og stå han av!» -uten å være redd for danskene! Dette var altså den første dialogkonferansen i Nord. Nå føl.ger tilsvarende for pleie og omsorgssektoren i helseregion 5, og så får vi håpe dette blir et årlig forum for utvikling av hele helsetjenesten som så gjennomgående er preget av delt ansvar for pasientene og behov for god dialog. Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv7 Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Helen Brandstorp. Kontakt henne på helenbra@hotmail.com den gode pr1mærmed1s1n UTPOSTEN N R.3 • 2005